Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder

Transkript

1 Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Oslo, april 2003 Da er vi igjen i gang med forberedelsene til det som blir omtalt som vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret. Alle HKs overenskomster skal fornyes og forhandles i løpet av våren Forbundet er avhengig av at så mange som mulig engasjerer seg for at synspunkter og oppfatninger blir kjent for de som skal gjennomføre forhandlingene. Slik kan forhandlingsutvalgene gis et godt utgangspunkt for å oppnå et resultat som medlemmene kan slutte seg til gjennom uravstemning. Fagbevegelsens grunnleggende oppgave er å sikre og utvikle medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår på en bedre måte enn om den enkelte skulle stå for dette selv. Forhandlingene dreier seg ikke bare om lønn, men også om demokratiske rettigheter på jobben og sosiale goder. De krav vi ikke fikk gjennomslag for i 2002, er kanskje ikke de krav som skal prioriteres ved oppgjøret i 2004? Kanskje nye og andre krav og reformer skal på dagsorden? Som medlemmer og tillitsvalgte har dere mulighet for å komme med forslag til hvilke saker vi som forbund skal ha med i forhandlingene våren Det er mange hensyn å ta når det kommer til fordelingen av kroner og goder, derfor er prioriteringene viktig. Vi vet av erfaring at det ikke er nok til alle gode formål i ett tariffoppgjør. Dette heftet inneholder aktuelle temaer til debatt, og er inndelt i fem områder: økonomiske utviklingstrekk, HKs tariffpolitiske mål, reformer, forslag til endringer i overenskomstene og andre tema../. Svarskjema for utfylling og innsending er vedlagt heftet. Vi oppfordrer til å lese hele heftet før dere begynner å besvare. Ting henger sammen. Ha en god debatt og lykke til! Vennlig hilsen HANDEL OG KONTOR I NORGE Sture Arntzen Forbundsleder 1

2 1. ØKONOMISKE UTVIKLINGSTREKK Lønns- og prisvekst I følge opplysninger fra Det tekniske beregningsutvalget for inntekstoppgjørene har det vært en sterk vekst i kjøpekraften for alle grupper i Disponibel reallønn etter skatt - det vi vanligvis kaller kjøpekraften har økt med om lag 5 prosent i gjennomsnitt for lønnstakerne. Den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 2001 til 2002 for alle grupper under ett er anslått til vel 5 ½ prosent mot 4,8 prosent året før. Konsumprisindeksen steg 1,3 % fra 2001 til 2002 mot 3,0 prosent i perioden før. Lønnsutviklingen for kvinner og menn I de senere årene har det vært liten tilnærming i lønnsnivået mellom kvinner og menn. I industrien ligger kvinners lønn pr på 88,2 % av menns lønn. I varehandelen ligger kvinners lønn på 82,1 % av menns lønn Industriens konkurranseevne Den kostnadsmessige konkurranseevnen i norsk industri er kraftig forverret de to siste årene. Alle virksomheter som er utsatt for konkurranse fra utlandet har fått sin situasjon dramatisk forverret. Den sterke kronekursen, sammen med høy rente, er den viktigste årsaken til at norske bedrifters konkurranseevne ble svekket med hele 10 prosent i Samtidig har vi over flere år hatt en noe høyere lønnsvekst enn hos våre handelspartnere. Konkurser og nedleggelse, innskrenking og utflagging er hverdagen for mange. Sysselsettingssituasjonen Arbeidsledigheten har økt med 60 prosent siden høsten Antallet langtidsledige og ledigheten blant unge og minoriteter øker. For første gang på mange år er det nå nedgang i antall sysselsatte. Det skjer en omfattende nedbygging av industri og konkurranseutsatt næringsliv. I følge tall fra Aetat var det registrert helt arbeidsløse ved utgangen av februar 2003, mens var midlertidig aktivisert gjennom ulike arbeidsmarkedstiltak. I tillegg er over arbeidstakere helt permittert. Aetat regner med at tallet på ledige kommer til å stige til over i løpet av året. Partenes ansvar LOs viktige rolle i politikk og lønnsdannelse har sammenheng med en sterk tradisjon for samarbeid for felles sak. Det er denne tradisjonen som har gitt oss en sterk rolle i utviklingen av det norske samfunnet og i kampen for den fulle sysselsetting. Men et samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene forutsetter at alle grupper tar ansvar for å sikre et konkurransedyktig næringsliv og full sysselsetting. Dette blir vanskelig når vi ser holdninger blant mange bedriftsledere og eiere som først og fremst går ut på å prioritere seg selv. Samtidig har vi en regjering som prioriterer skattelette til de som har mest fra før framfor velferd for folk flest. Hvilken betydning mener dere de økonomiske utviklingstrekkene har for hvilke krav vi skal stille? 2

3 2. HKS TARIFFPOLITISKE MÅL Landsmøtet i 2000 vedtok gjennom dokumentet Faglige og politiske mål for perioden de tariffpolitiske målsettinger som er styrende for forbundets arbeid. Disse målene skal være rettesnor for hele vår organisasjon, og vi gjengir derfor noen av hovedpunktene her. (Noen av målsettingene er helt eller delvis innfridd i enkelte overenskomster). En sikker og god lønnsutvikling: Få stillingsvurderte lønnssystemer inn i flest mulig overenskomster Realkompetanse skal gi lønnsmessig uttelling tilsvarende formell kompetanse Øke gjennomsnittslønna for lavlønnsgrupper opp mot tilsvarende industriarbeiderlønn Få avtalebestemmelser om lokal forhandlingsrett med kampmidler Sikre, etablere og videreutvikle garantilønnsordninger Særskilte tillegg for alle med fagbrev Et arbeidsliv med like muligheter for kvinner og menn: Likestillingsavtaler i de bedrifter vi har tariffavtale med Bestemmelser om ansettelsesråd i overenskomstene Fødsels- og adopsjonspenger skal beregnes ut fra permisjonstakers arbeidstid og lønn Tariffestet rett for far til to ukers lønnet permisjon i forbindelse med fødsel og adopsjon Handel og Kontors medlemmer skal ha større muligheter i fremtidens arbeidsliv: Tariffestet rett til å bruke 10 prosent av arbeidstida til utdanning uten lønnstap Etablere utdanningsfond på overenskomstnivå Etablere et system for dokumentasjon av realkompetanse som gir grunnlag for videreutdanning HKs medlemmer skal ha arbeidstider og arbeidsvilkår som gir rom for et sosialt liv: Forsvare normalarbeidsdagen (kl kl. 1700) Arbeide for reduksjon av arbeidstiden Arbeide for å fjerne 12-timersgrensen for ubekvemstillegg Styrke UB-bestemmelsene De fleste krav har økonomiske konsekvenser, og det blir viktig i arbeidet framover at dere ute på arbeidsplassene gir signaler om hva som er viktigst nå, og hva som det eventuelt kan jobbes med på sikt. Hva er viktigst ved tariffrevisjonen 2004? Sett opp prioritert liste! 3

4 3. REFORMER Tjenestepensjoner Et hovedkrav for LO og forbundene ved tariffoppgjøret i 2002 var større rettferdighet også på pensjonsområdet. Svært mange av LOs medlemmer i privat sektor har bare Folketrygden å leve av etter at de har avsluttet et yrkesaktivt liv. LO og forbundene kan ikke akseptere så store forskjeller i medlemmenes levekår. Under oppgjøret i 2002 understreket partene i privat sektor viktigheten av at tjenestepensjonsordninger drøftes på den enkelte bedrift med det formål å etablere ordninger for flest mulig. Partene oppfordret til at det etableres slike ordninger. I tariffavtalene med NHO ble det enten vist til (gjengitt) eller tatt inn tilsvarende bestemmelser som i bilag til Verkstedoverenskomsten mellom TBL og Fellesforbundet. I tariffavtalene med HSH og SamFo ble det tatt inn samme oppfordring om at partene på den enkelte bedrift skal drøfte alle sider vedrørende tjenestepensjon. HSH og SamFo anbefalte sine medlemsvirksomheter til å løse spørsmålet om tilleggspensjon for ansatte i og for den enkelte bedrift. Pensjon var en hovedsak for LO og forbundene i 2002, og vil ganske sikkert også være det i Siktemålet i privat sektor er å sikre tjenestepensjon for alle medlemmer og å gjøre disse best mulig gjennom avtalefesting. Hakon-dommen Hvor viktig det er at pensjonsordninger er avtalefestet, fikk vi synliggjort gjennom dommen i Hakon-saken. De 38 HK-medlemmene i Hakon-gruppen mistet sine pensjonsordninger etter at saken deres til slutt ble endelig avgjort i en dom i Høyesterett. Bedriften hadde hatt pensjonsordning i over 20 år, og den var nevnt i flere arbeidskontrakter. Men fordi den ikke var nedfelt i en avtale mellom partene, ble ordningen fjernet i forbindelse med en fusjon i Saken har vært omtalt i HK-Nytt flere ganger. Erfaringen og lærdommen med Hakonsaken er svært nyttig, både når det gjelder eksisterende bedriftsinterne pensjonsordninger og i forbindelse med etablering av nye tjenestepensjonsordninger. Det vises for øvrig til LO-advokat Rune Liums kommentar til dommen, inntatt i HK-Nytt 1/2003 (side 14). Hvilken erfaring har dere med tjenestepensjon? Mener dere det er nødvendig med et forsterket og samordnet krav om etablering av pensjonsordninger? Skal dette i tilfelle være et prioritert krav ved tariffoppgjøret 2004? Er det andre reformer dere mener LO / Handel og Kontor bør fremme krav om ved tariffoppgjøret 2004? 4

5 4. FORSLAG TIL ENDRINGER I OVERENSKOMSTENE Dere kjenner best hvor skoen trykker. Det er derfor viktig at dere bruker tid på en konstruktiv gjennomgang av egen overenskomst for å se på behovet for nye, eventuelt endrede bestemmelser. Husk å prioritere kravene! Med utgangspunkt i Faglige og politiske mål, samt en kritisk gjennomgang av overenskomsten, ber vi dere fremme forslag til konkrete endringer i overenskomsten som dere ønsker fremsatt som krav ved den kommende revisjon. 5. ANDRE TEMA HVA MED GRATISPASSASJERENE? Mange organiserer seg ikke fordi de får godene likevel. Gratispassasjerene er i det daglige et voksende irritasjonsmoment ikke minst for de tillitsvalgte som bruker tid og ressurser for at medlemmene skal få best mulig vilkår, men også blant det vanlige medlem. I diskusjonene rundt dette har det vært reist mange forslag. LO-lederen har stilt spørsmål om alle gratispassasjerene skal ha de samme rettigheter som de organiserte. Skal tariffavtalen og de avtalene de fagorganiserte forhandler fram lokalt bare gjelde for medlemmer? I forbindelse med tariffoppgjøret i 2002 reiste Norsk Transportarbeiderforbund forslag om et ekstra tillegg, forbeholdt de organiserte, tilsvarende det man betalte i kontingent (det såkalte LO-tillegget ). Et gammelt krav fra LO har vært at kontingenten i sin helhet skal kunne trekkes fra på skatten. Forslag om at de uorganiserte skal betale en tariffavgift har også vært reist mange ganger. Hva mener dere om dette? Er medlemmene villige til å streike for LO-tillegget? Hva er realistisk å få til? 5