Tariffoppgjøret 2018 Produksjon: LO Media Foto: Colourbox.com

Transkript

1 Tariffoppgjøret

2

3 Kjør tariffdebatt! Så snart et tariffoppgjør er over, begynner forberedelsene til det neste. Nå er vi i gang igjen. Hovedoppgjøret 2018 står for døren, så det er bare å brette opp ermene. I februar 2018 vil LO og forbundene ta stilling til om hvert forbund skal forhandle hver for seg, eller om det skal forhandles større reformer der vi trenger hele LO-fellesskapet samlet bak kravene (forbundsvist eller samlet). Vi kan se tilbake på to relativt magre år, særlig 2016 som rett og slett ga reallønnsnedgang for mange. De dårlige tidene, arbeidsledigheten og inflasjonen var årsaken. Vi tror det blir bedre for 2017-oppgjøret, men fasiten får vi først i februar Det er først da vi kjenner den totale lønnsutviklingen for Da kommer rapporten fra Teknisk beregningsutvalg hvor lønnsutvikling og prisutviklingen sees i sammenheng. I forberedelsene av 2018-oppgjøret benytter vi samme metode og digitale løsninger som sist. De yrkesaktive medlemmene får tilsendt en spørreundersøkelse med mulighet til å prioritere krav til tariffoppgjøret. Alle tillitsvalgte blir oppfordret til å ta debatten i sine klubber. Etterhvert som tariffdebatten går, vil bransjegrupper og bransjeråd engasjere seg. Forslag til tariffkrav blir fremlagt på HKs tariffkonferanse til høsten. Endelige krav vedtas våren Av de viktigste tariffsakene vil jeg nevne arbeidstid, fordi vernebestemmelsene i arbeidsmiljøloven er endret og tariffavtalene må styrkes som bolverk mot mer belastende arbeidstid. AFP-ordningen er under evaluering i 2017 og må forbedres i tariffoppgjøret i Vi står overfor en digitalt drevet omstilling av arbeidslivet som krever bedre kompetansetiltak. Andre viktige krav er tjenestepensjon, lønn, bedre tillegg for kveld, natt og helg og mange flere, men de får komme i debatten. Vær stolt, synlig og kampklar delta i tariffdebatten! Trine Lise Sundnes, forbundsleder i HK i Norge

4 Hva er viktigst i tariffoppgjøret 2018? Teknologi, automatisering og robotisering påvirker arbeidsmiljøet og jobbmuligheter i alle bransjer. Teknologirelatert stress, ubalanse mellom arbeid og fritid, teknologiproblemer, overvåking, målemetoder og organisasjonsendringer krever bedre verktøy i tariffavtalene. Kompetanse vil være svaret på mange spørsmål knyttet til teknologiske endringer i arbeidslivet. Nå ligger forholdene til rette for at flere typer endringer skjer hurtigere enn før. Også dem som har en trygg jobb bør vurdere å fornye sin kompetanse. Er tiden inne for krav om nye kollektive ordninger om kompetanse? Hva bør prioriteres i tariffoppgjøret neste gang? Utdanning og kompetanse i norsk arbeidsliv Norge har den mest produktive arbeidsstokken i verden og scorer svært høyt på kompetanseheving i arbeidslivet. Nordmenn i arbeidslivet ligger over OE- CD-gjennomsnittet i lesing, tallforståelse og problemløsning i informasjon- og kommunikasjonsteknologi (IKT). En grunn til at utdanning og kompetanse har en sentral plass i norsk arbeidsliv, er at det gjennom godt samarbeid mellom myndigheter, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene er etablert et rammeverk for fastsettelse av lønn. Det norske arbeidsliv kjennetegnes av et høyt lønnsnivå med en minstelønnsgaranti, som kan legitimeres gjennom høy effektivitet og produktivitet, både hos de med lav formell kompetanse og for virksomhetene totalt sett. I dette ligger også at arbeidsgiverne motiveres til å sikre at ansatte har høy kompetanse. Kompetansenivået må opprettholdes Det er gjennom partssamarbeidet fremforhandlet rettigheter knyttet til kompetanseheving for ansatte gjennom tariffavtalene. Dersom kompetansenivået ikke opprettholdes, vil dette true det høye norske lønnsnivået, framtidig produktivitet, konkurranseevne og vår omfattende velferdsstat. Utdanning og kompetanse er dermed en viktig del av den norske arbeidslivsmodellen, med høy oppslutning om tariffavtalenes rolle og universelle velferdsordninger. Partene i arbeidslivet har historisk sett mye å være stolte av når det gjelder skolering og utdanning av arbeidstakerne i samarbeid med myndighetene. Av hensyn til behovet for å sikre fortsatt økonomisk vekst som følge av teknologiutviklingen og globaliseringen, trengs en fornyet felles satsning på utvikling av nye systemer som gjør kontinuerlig kompetansebygging mulig. Kompetanse i fremtiden HK tror at nye arbeidsoppgaver vil oppstå både for å betjene, utvikle og vedlikeholde teknologien. HK kan gjennom 4

5 høy organisasjonsgrad, og forhandlinger med arbeidsgiverorganisasjonene og myndighetene sørge for at medlemmene får tilstrekkelig kompetanseheving til å møte de fremtidige arbeidsoppgavene. Det er ikke sikkert at bedre ordninger vedrørende etterog videreutdanning igjennom avtalene lar seg forhandle fram, hvis vi i tillegg fremmer krav om kortere arbeidstid, høyere tillegg og bedre sosiale ordninger. Her må det prioriteres. Tariffdebatten 2017 handler om å diskutere prioriteringer. Utviklingstrekk i arbeidslivet Når prioriteringer skal diskuteres, er det naturlig å se på utviklingstrekkene i arbeidslivet. De siste 20 årene har vi sett en revolusjonerende utvikling innenfor IKT. Med IKT snakker vi om kunnskaps- og informasjonssamfunnet. Selv om ingen vet hva fremtiden bringer, er det grunn til å forvente at den teknologiske utviklingen vil fortsette. Hvordan kan Norge opprettholde de små lønnsforskjellene og høy oppslutning om fagforeningene som gjør koordinering av lønnsdannelsen og høy produktivitet mulig? Koordinering av lønnsdannelsen kalles ofte frontfagsmodellen. Det innebærer at fagforeningene i konkurranseutsatt industri forhandler først og dermed setter nivået for lønnsoppgjøret for de andre arbeidstakergruppene. En viktig del av løsningen ligger i at arbeidskraften har den kompetansen arbeidslivet etterspør. Det er kun igjennom utdanningspolitikken, og en god vurdering av hva morgendagens arbeidsliv krever av kompetanse, at vi kan opprettholde balansen i arbeidslivet og dermed den norske modellen. Arbeidsmarkedet vil fortsette å endre seg, drevet av digitalisering, automatisering og innovasjon, hvor alle deler av næringslivet blir påvirket. Dette påvirker både hvilken arbeidskraft som etterspørres og hvem som etterspør arbeidskraften. Endringene i HKs bransjer I de siste par årene har det vært en spesielt stor økning i netthandelen. I konkurransen med norsk og utenlandsk netthandel har fysiske butikker store omstillingsbehov. Kundene vil etterspørre personlig veiledning og service, og ansatte med mer teknologi- og salgskompetanse blir etterspurt. Forlagsbransjen, mediebransjen, samferdsel, lager og logistikk, luftfart og reiseliv, finansnæringen er noen av HKs bransjer som står ovenfor store endringer som følge av automatisering og digitale løsninger. HKs medlemmer opplever et betydelig forventningspress for å arbeide utenfor betalt arbeidstid. Skillet mellom jobb og fritid står i fare for å bli visket ut. Bør arbeidstakere i omstillinger som opplever endrete kompetansekrav, tilbys kompetanseheving for å kunne forbli i arbeidsstyrken gjennom omstillingene? Bør det legges mer vekt på opplæring og medvirkning for å motvirke teknologistress på arbeidsplassene? Det er viktig at du deltar i tariffdebatten for å sette kompetanse på dagsorden. 5

6 Tariffdebatten Økonomisk analyse Den økonomiske utviklingen I kjølvannet av oljenedturen er arbeidsledigheten fortsatt på et høyt nivå. Flere står utenfor arbeidsmarkedet. Det er særlig unge og innvandrere som har vanskeligheter med å skaffe seg jobb. Arbeidsledigheten har riktignok gått ned den siste tiden, men i sakte tempo. I etterkant av en periode med lav økonomisk aktivitet tar det tid før arbeidsmarkedet bedres. At norsk økonomi er i en omstilling vekk fra en lønnsom oljesektor gjør at det kan ta lengre tid enn hva som er vanlig før sysselsettingen øker. Personer med lav utdannelse står dårlig rustet i møtet med et tøft arbeidsmarked. Det er disse som mister jobben først i nedgangstider. Arbeidsledigheten er betydelig høyere blant personer med grunnskoleutdannelse enn blant personer med utdannelse på høyskole- og universitetsnivå. På lang sikt kan dette bilde forsterke seg ytterligere. Arbeidsoppgaver som krever lav formell kompetanse erstattes i stor grad av ny teknologi. Selv om befolkningen i Norge er høyt utdannet, har samfunnet en utfordring i å favne bredt og inkludere alle grupper. Frafallet fra videregående skole er høyt. Økt migrasjon og internasjonalisering fører til at flere skal kanaliseres inn i arbeidsmarkedet. Mange har lav formell kompetanse og behov for ekstra tiltak. Fagbevegelsens mål om et trygt og godt arbeidsliv for alle, krever en ekstra innsats 6 rettet mot de gruppene som står utenfor arbeidslivet. Det må satses på kompetanseheving på arbeidsplassene så alle arbeidstakerne får mulighet til å ta i bruk teknologien og å ta del i verdiskapingen som følger av økt teknologisk utvikling. Norske arbeidstakere har tatt ansvar for å bevare arbeidsplassene gjennom lønnsmoderasjon. Lønnsoppgjørene de siste årene har vært på historisk lave nivåer. Dette gir bedrede konkurranseforhold for industrien og har hindret arbeidsledigheten i å øke ytterligere som følge av oljenedturen. Gjennom lavlønnstillegg og økte garantilønnssatser har tariffoppgjørene økt lønna mer for de gruppene som tjener minst. Det innebærer at andre grupper har

7 moderert lønna kraftig. Samtidig ser vi en utvikling der færre organiserer seg og deltar i tarifforhandlinger. Skattesystemet er lagt om de siste årene, slik at næringslivet og arbeidstakere med høyt lønnsnivå har fått de største skattelettene. Det har bidratt til at man heller ikke i Norge har klart å hindre økte økonomiske forskjeller. Økte økonomiske forskjeller er en trussel mot økonomisk vekst. Lønn Reallønnsveksten i Norge var historisk høy i det første tiåret på 2000-tallet. Det skyldes blant annet god inntjening i industrien og lav arbeidsledighet. Men det skyldes også at vi har et forhandlingssystem som sikrer at verdiskapingen deles mellom bedriftseiere og arbeidstakere. Nå er situasjonen annerledes. Oljeprisen er lavere, og ledighetsnivået er høyere enn tidligere. Mange har mistet jobben i oljenæringen. Lønnsveksten har gått ned fra rundt 4 prosent i årene til bare 1,7 prosent i Det var den laveste nominelle lønnsveksten på 20 år. (Tallene for den totale lønnsutviklingen for 2017 har vi først i februar 2018). Så lenge de økonomiske forholdene krever det, vil de sentrale lønnsoppgjørene gi et økonomisk resultat som innebærer liten eller lav lønnsvekst. Når det er lite å fordele, er det desto viktigere å ivareta lavtlønte i de sentrale oppgjørene. Det er de som stiller svakest i lokale lønnsforhandlinger. Samtidig er det verdt å påpeke at fleksibiliteten i lønnsdannelsen går begge veier. Når overskuddene igjen øker i industrien, og arbeidsledigheten blir mindre, skal vi som arbeidstakere få del i den økonomiske oppturen. Utsatt lønn - pensjon Pensjonsreformen har virket etter sin hensikt i den forstand at den bidrar til folketrygdens bærekraft og til utjevning mellom høyt- og lavtlønte, og mellom kvinner og menn. Ytelsene fra folketrygden reduseres for alle, men noen er ekstra sårbare. Særlig lavtlønte, deltidsansatte og andre med korte yrkeskarrierer. Disse lever gjennomsnittlig kortere liv og bør derfor få mer. Avtalefestet pensjon (AFP) er til god hjelp for de som får det. I 2014 engasjerte HK FAFO til å regne på pensjonene til ansatte i varehandelen. Det viste at AFP er helt nødvendig for å få 2/3 av tidligere lønn i pensjon. Derfor må AFP-ordningen i privat sektor videreføres. Det må være en tariffestet ordning og hullene i ordningen må tettes. Det tredje elementet i pensjonssystemet er tjenestepensjonene. For høytlønte og ansatte med god forhandlingsmakt i privat sektor gir tjenestepensjonene et viktig supplement til pensjonen. De svakeste gruppene i arbeidslivet, som midlertidige, deltidsansatte og lavtlønte, har for dårlig tjenestepensjon. Skjevhetene følger av loven ved å tillate unntak av pensjonssparing for små beløp og små stillinger. Her må lovverket endres. I tillegg har LO krevd at tjenestepensjoner tariffestes for å kunne bygge dem opp solidarisk og over tid, slik vi gjennom mange tiår har gjort med lønn. 7

8 Produksjon: LO Media Foto: Colourbox.com 2017 HK i Norge Adresse: Torggata 12, 0181 Oslo Telefon: , E-post: post@hkinorge.no hkinfo.no 32