Tariffrevisjonen Arbeidstidsordninger

Transkript

1 Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også at medlemmene, gjennom et godt engasjement, tar del i de viktige diskusjonene om hvilke krav som skal tas opp under de forestående forhandlingene. Lønn og minstelønn For forbundet vil krav om økt kjøpekraft og økt minstelønn stå høyt på kravlisten. Vi ønsker å ha en lønn å leve av! for alle. Arbeidstidsordninger Våre medlemmer arbeider etter mange ulike skift- og rotasjonsordninger. Arbeid på ulike tider av døgnet skaper noen helsemessige utfordringer, som betyr at vi må ta dette på alvor. Innleieproblematikken De aller fleste som er innleid ønsker fast og sikker jobb i veletablerte selskaper. De innleide vil ha forutsigbare lønns og arbeidsbetingelser slik at de kan forsørge seg og sin familie.

2 Tariffrevisjonen 2012: Ta del i debatten Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også at medlemmene, gjennom et godt engasjement, tar del i de viktige diskusjonene om hvilke krav som skal tas opp under de forestående forhandlingene. Industri Energi ønsker gjennom dette heftet og presentere noen aktuelle utfordringer som kan være viktig å ta med seg inn i oppgjøret, uten å legge noen bestemte føringer eller avgrensninger i den lokale debatten. For forbundet er det viktig at engasjementet blir stort og at forslagene blir mange. Utfordringen til slutt blir å prioritere det som skal fremmes som krav slik at vi best mulig ivaretar medlemmenes og de tillitsvalgtes ønsker. Forhandlinger er å gi og ta for å få til et best mulig resultat. Ser vi tilbake til Tariffrevisjonen i 2010, og justeringsforhandlingene i 2011, ble det her fremforhandlet mange gode resultater. Dette kan være viktig å bygge videre på under oppgjøret i Vi oppfordrer: - alle styrer og tillitsvalgte om å legge til rette for at flest mulig medlemmer kan ta 2 Tariffrevisjonen 2012

3 Behovet for forutsigbare skiftplaner og/eller disponibelplaner som gjør at fritid med familie og venner kan planlegges, er en sak som bør debatteres fremover. Shutterstock god rekruttering til bedriftene/bransjene samt en lønn som betyr at man faktisk kan benytte seg av AFP- ordningen ved oppnådd alder. Minstelønnen danner ofte også grunnlaget for øvrige tillegg i de enkelte overenskomstene og særavtalene. Det er viktig at vi har en langsiktig politikk i forbundet for de som har de laveste lønningene. Samtidig er det viktig at vi også har en langsiktig politikk på innretningen av lavlønnstilleggene. del i tariffdebatten. Det er styrene selv som bestemmer hvordan diskusjonen føres - på medlemsmøter, konferanser, som pauseprat eller per e-post. - deg som medlem til aktivt å delta i diskusjonene på den enkelte arbeidsplass slik at klubbene og avdelingene har et bredt utgangspunkt og en god forankring når de oversender sine krav til forbundet. Fristen for innsendelse av krav til neste års tariffoppgjør opplyses i eget brev til de tillitsvalgte. Lønn og minstelønn For forbundet vil krav om økt kjøpekraft og økt minstelønn stå høyt på kravlisten. Dette henger sammen med å ha en lønn å leve av, sikre en Ved et samordnet oppgjør er det ofte slik at et lavlønnstillegg gis til overenskomstområder som har en gjennomsnittslønn prosentvis under industriens gjennomsnitt. For forbundet innebærer det at medlemmer i enkeltbedrifter i ulike bransjeområder, som er omfattet av en fellesoverensomst som dekker mange bransjer, blir ekskludert fra et slikt tillegg. Ved et forbundsvist oppgjør vil vi kunne håndtere et lavlønnstillegg selv. Det er ingen motsetninger mellom krav om økt minstelønn og krav om generell lønnsøkning for alle som er omfattet av sentrale eller lokale lønnsmatriser. Store grupper av våre medlemmer er omfattet av individuell avlønning. Retningslinjene for disse må sikre en skikkelig lønnsutvikling og i størst mulig grad legge opp til lønnsøkning basert på objektive kriterier. Likeså er det viktig at vi skal ha vår del av verdiskapningen gjennom et generelt krav til lønnsøkning. Arbeidstidsordninger Industri Energi er skif tarbeiderforbundet fremfor noen og våre medlemmer arbeider etter mange ulike skift- og rotasjonsordninger. Arbeid på ulike tider av døgnet skaper noen helsemessige utfordringer, som betyr at vi må ta dette på alvor. Det finnes bestemmelser i de ulike overenskomstene som regulerer skift- og turnusordninger. Herunder også hvilke tillegg man skal ha. Mange arbeidstidsordninger er godt regulert, i tillegg finnes det ordninger som er ønskelig lokalt, men som i enkelte tilfeller går ut over lovens rammer. For oss er det en utfordring og ivareta ønsker om ulike arbeidstidsordninger samtidig som vi skal forvalte lovverket som regulerer dette. De helsemessige aspektene ved slike arbeidstidsordninger må ikke glemmes. Utfordringen er at dette ofte er langsiktige påvirkninger og spørsmålet kan være om vi også skal fokusere på andre elementer enn bare økning av skifttilleggene. Dette kan være en lang prosess som det er viktig å starte en debatt på. Rotasjoner og disponibeldager offshore Forbundet opplever of te diskusjoner om skiftplaner / disponibel planer offshore. Mye av årsaken til denne diskusjonen er at det over lengre tid har utviklet seg store og urimelige forskjeller i de ulike tariffavtalene. For våre medlemmer er det viktig å ha en forutsigbar rotasjon som gjør at fritiden kan planlegges. I våre tariffavtaler finner vi i dag bl.a disponibelplaner fra 5 uker disponibel etterfulgt av 3 uker fri til de beste ordninger basert på 2/4 rotasjon. Det finnes også enkelte selskaper som opererer med uspesifiserte turer og omtrent ingen faste rotasjonsordninger, ofte skyldes dette store svingninger i arbeidsmengden. Dette gjør seg spesielt gjeldende blant leverandørene innen brønnservice og konstruksjon/vedlikehold. Tariffrevisjonen

4 Innleieproblematikken: Den norske arbei Industri Energi ser det nå som svært viktig at innleieproblematikken blir diskutert opp mot gjeldende bestemmelser i våre tariffavtaler. De aller fleste som er innleid ønsker fast og sikker jobb i veletablerte selskaper. De innleide vil ha forutsigbare lønns og arbeidsbetingelser slik at de kan forsørge seg og sin familie. Dette skjer samtidig som mange selskaper ønsker stor grad av innleie. Selskapene vil ha innleide som en buffer ved sesong, marked og kontrakts svingninger. Det vil si at interessene er motstridende. Det er en utfordring å organisere innleid personell og etablere klubber og arbeidstakermedvirkning i innleieselskapene. Vi må kjempe mot en svekkelse av den norske arbeidslivsmodellen. Innleieproblematikken representerer i dag en solid maktforskyvning mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, i arbeidsgivers favør. Dette er en utfordring Industri Energi må møte innen alle over våre overenskomstsområder, og vi er i gang. Et av verktøyene vi har er en midlertidig prinsippavtale for bemanningsbyråene som er en avtale mellom LO og NHO. Forbundet har økt kapasiteten på området og har en aktivitet mot nettopp 4 Tariffrevisjonen 2012

5 Sosial Dumping Industri Energi er et forbund for arbeidere i Norge, ikke bare for norske arbeidere. Det vil si at arbeidet mot sosial dumping har høy prioritet. Våre verktøy er lovverket, tariffavtalene og organisering. Videre jobbes det opp mot sentrale myndigheter for å få flere verktøy i kampen mot sosial dumping. På noen av våre overenskomster kan vi, med den negative utviklingen i forhold til sosial dumping, bli nødt til å vurdere allmenngjøring av bestemmelser innenfor enkelte overenskomster. Altså at disse bestemmelsene med lov gjelder for alle bedrifter og ansatte i gjeldende bransjer. På bakgrunn av dette bør også tariffavtalene ses på og forberedes for dette. dslivsmodellen bemanningsbyråene. Vår målsetning er å organisere medlemmer og kreve tariffavtaler. Vi ser i dag at to personer med samme kompetanse kan ha forskjellig lønn bare fordi den ene jobber i et vikarbyrå, dette kan aldri Industri Energi akseptere som det normale. Vi ønsker samhold på arbeidsplassen og vi må finne verktøy som hindrer forskjellsbehandling. En vikar skal ha samme lønns og arbeidsvilkår som ansatte i bedriften de er innleid til. Innleie skal KUN skje etter arbeidsmiljølovens bestemmelser. Vi må kjempe mot en svekkelse av den norske arbeidslivsmodellen. Tariffrevisjonen

6 Tariffrevisjonen 2012: Oppgjørsform Forbundsstyret i Industri Energi har gått inn for et forbundsvist oppgjør i I et slikt oppgjør er det forbundene som forhandler og frontfagsmodellen som legges til grunn. Dette betyr i praksis at det er Fellesforbundet som starter forhandlingene og som legger de økonomiske retningslinjene for oppgjøret. Deretter skal de enkelte forbund forhandle hver overenskomst på et fritt grunnlag. En står i prinsippet fritt til å endre alle bestemmelsene i overenskomsten. Dette i motsetning til et samordnet oppgjør hvor LO forhandler for alle under ett. Samordnede oppgjør benyttes ved store reformkrav som er felles for alle LO- forbund. I forbundsvise oppgjør er det forbedringer av bestemmelser i overenskomstene som tillegges størst vekt. Ny AFP og livsfasepolitikk Fra 2011 fikk vi en ny AFP- ordning sammen med en ny pensjonsreform. Nå kan i prinsippet alle ta tidligpensjon såfremt den enkelte har opptjent gode nok pensjonsrettigheter, dette samtidig som myndighetene oppfordrer til å stå lenger i arbeid. Foto: Shutterstock IA- arbeidet For å bevare vår gode sykelønnsordning er det viktig å ta tak i de utfordringene vi har vedrørende sykefravær. IA-arbeidet i den enkelte bedrift vil i denne sammenheng være svært viktig. For å fremheve viktigheten av dette arbeidet bør man diskutere om enkelt elementer i IA- arbeidet skal tas inn som bestemmelser i overenskomstene. I denne sammenheng er det også fare for at gode og fornuftige seniortiltak i enkelte bedrifter nå vil falle bort. Ønsker man at de ansatte skal stå lenger i arbeid, noe som sikkert kan være fornuftig, bør man også diskutere hvordan dette best mulig kan tilrettelegges. Skal man diskutere livsfasepolitikk må vi også se på helheten i et ansettelsesforhold, fra rekruttering av nye arbeidstakere til avslutning av yrkeskarrieren. Her er det mange elementer som kan diskuteres, som rekrutteringspolitikk, systematisk opplæring av medarbeiderne, fagopplæring, lærlingeplasser, karriereplanlegging, tilrettelegging av arbeid, behov for deltid/ kortere arbeidstid og seniortiltak. I ulike livsfaser har vi forskjellige behov i et arbeidsforhold. Det er viktig at vi som forbund har en langsiktig politikk på dette og starter diskusjonen om hvordan dette eventuelt skal nedfelles i tariffavtalene. UTGIVER: INDUSTRI ENEREGI TEKST: OLE-KRISTIAN PAULSEN ANSVARLIG REDAKTØR: MARTIN STEEN REDAKTØR/ART DIRECTOR: JEAN JAHREN 6 Tariffrevisjonen 2012