Norsk næringsliv foran mellomoppgjøret 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk næringsliv foran mellomoppgjøret 2015"

Transkript

1 Norsk næringsliv foran mellomoppgjøret februar Økonomiske utsikter 2 2. Arbeidsmarkedet 4 3. Produktivitet, valuta og bytteforhold 5 4. Konkurranseevne og lønnsutvikling 5 5. Gjennomføring av lønnsoppgjøret i

2 1. Økonomiske utsikter Blandet bilde internasjonalt Det økonomiske oppsvinget lar vente på seg. Ifølge OECD 1 går verdensøkonomien på "lavgir". Veksten i OECD-området anslås til 2,3 prosent i 2015 og 1,1 prosent i Eurosonen. Dette er historisk lave tall, og det er risiko for at veksten blir enda svakere. Utsiktene til vekst internasjonalt er blandet, med store forskjeller landene imellom. Etter flere negative år snudde veksten i Eurosonen i Tyskland har bidratt til å løfte Eurosonen i årene etter finanskrisen, men i 2015 ventes veksten i både Tyskland og Eurosonen å bli på vel 1 prosent. I andre for oss viktige land som USA, Storbritannia og Sverige er utsiktene for 2015 bedre enn i Eurosonen. I USA er økonomien ventet å øke med vel 3 prosent i 2015, i Storbritannia med 2,7 prosent og i Sverige med 2,8 prosent. Ettersom veksten er ventet å ta seg noe opp, er det knyttet forventninger til at også lønnsveksten øker noe. Lønnsvekst per ansatt er anslått til 2,5 prosent i 2015 i OECD-området 2 og til 1,9 prosent i Eurosonen. Prisveksten internasjonalt har vært avtakende som følge av både lav kapasitetsutnyttelse og fallende priser på energi og mat. Særlig i Eurosonen har prisveksten vært svak og langt under inflasjonsmålet, og mange er bekymret for deflasjon. Med nær null i rente er det også færre virkemidler igjen til å stimulere til økt etterspørsel med tilhørende prisvekst i OECD anslår at inflasjonen i Eurosonen vil ta seg opp til 1 prosent i Også i Sverige har inflasjonen vært fraværende. Som respons er styringsrenten satt til under null. Usikkerheten til utviklingen i verdensøkonomien fremover, er betydelig. Finansmarkedene har vist seg skjøre de senere årene, og uventede hendelser fører raskt til store svingninger. Den geopolitiske situasjonen i Russland og Ukraina er fortsatt spent. Også den uavklarte situasjonen for Hellas kan skape ny uro. Et vesentlig usikkerhetsmoment er knyttet til utviklingen i Eurosonen og manglende inflasjonsforventninger. På den andre siden kan lavere oljepris isolert sett bidra til noe høyere vekst internasjonalt. Økt usikkerhet og svak vekst i norsk økonomi i 2015 Etter flere år med en oljepris på over 100 dollar per fat, falt oljeprisen betydelig ut over høsten Etter å ha vært nede under 50, var prisen på Brent Blend 60 dollar per fat 20. februar. Dette gir økt usikkerhet om utviklingen i norsk økonomi. Prisfallet henger sammen med både svake internasjonale konjunkturer og et økende tilbud av olje fra mange kilder. Ifølge terminprisene ventes oljeprisen å øke til i underkant av 70 dollar per fat ved utgangen av Lavere etterspørsel fra petroleumsvirksomheten gir negative virkninger til leverandørindustrien og til veksten i norsk økonomi. Anslagene på 1 Economic Outlook, november Tyskland 3,6 prosent, USA 2,6, Storbritannia 3, Nederland 0,6, Sverige 3,2, Finland 1,1, og Danmark 1,8. 3 Foreløpig rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. 2

3 petroleumsinvesteringene for 2015 er justert ned i løpet av høsten som følge av fallet i oljeprisen. Statistisk sentralbyrå, SSB, anslår en nedgang i investeringene i utvinning og rørtransport på 12,8 prosent. SSB skriver også at dette vil gi redusert sysselsetting, økt arbeidsløshet og lavere reallønn i Norge. Norsk olje og gass 4 har et anslag på 11 prosent nedgang i investeringene. Målt i faste 2014-kroner tallfestes nedgangen til 24 milliarder i 2015 slik at investeringsnivået blir på 197 milliarder. Norges Banks anslår en nedgang på 15 prosent i investeringene i De har da hensyntatt svarene fra deres regionale nettverk der mange svarer at en oljepris lavere enn 80 dollar vil få store negative konsekvenser. I tillegg faller markedet for drift og vedlikehold. I 2015 vil lavere vekst i privat konsum også være en medvirkende årsak til svakere vekst. Konsumveksten anslås til 1,4 prosent, mens snittveksten de siste fem årene har vært 2,7 prosent. Mer pessimistiske husholdninger vil, ifølge SSB, også i en periode kunne trekke ned veksten i økonomien gjennom mindre etterspørsel i boligmarkedet og svakere boligprisutvikling. Lavere styringsrente kan påvirke boligprisene i motsatt retning. Investeringsaktiviteten i norsk fastlandsøkonomi 5 vil fortsatt være svak. For Fastlands-Norge samlet anslår SSB en vekst på 1,2 prosent i 2015, mens næringsinvesteringene anslås å øke med 1,4 prosent. SSB har negativt anslag for boliginvesteringene i Investeringer innen kraftforsyning har de siste årene økt. Etter 2010 har investeringsaktiviteten i tradisjonell eksportindustri vært relativ flat på et lavt nivå. Ifølge NHOs økonomibarometer fra november 2014 er det fortsatt et flertall som svarer at de vil redusere investeringene. Den høye lønnskostnadsandelen indikerer svakere lønnsomhet i industrien, og kan være en medvirkende årsak til svak investeringsutvikling. Uten slik fornying, vil verdiskaping og antall arbeidsplasser i industrien gå ned. Vekst blant våre handelspartnere vil, selv om veksten er svak, kunne gi drahjelp for eksportnæringene. Eksporten av tradisjonelle varer vokste moderat i Kjemiske råvarer, maskiner og utstyr, fisk og fiskeprodukter er store varegrupper som har gitt bidrag til denne veksten. Om lag en tidel av fiskeeksporten gikk tidligere til Russland, men sanksjonene fra Russland synes ifølge SSB ikke å ha ført til redusert vekst i fiskeeksporten. Eksporten av tradisjonelle varer er av SSB anslått å øke med vel 3 prosent i Svakere valuta virker også positivt for eksport- og importkonkurrerende virksomheter. I sum venter SSB svak vekst i norsk økonomi i Samtidig er usikkerheten knyttet til oljeprisens bevegelse stor. Veksten i BNP Fastlands-Norge anslås til 1 prosent i 2015, mens de venter nedgang i verdiskapingen i industri og bergverk. 4 Konjunkturrapport 2014, Tid for konsolidering. 5 Næringsinvestering, boliginvestering og investering i offentlig forvaltning. 3

4 2. Arbeidsmarkedet Svakere arbeidsmarked, uendret sysselsetting og økt ledighet i 2015 Veksten i sysselsettingen var jevn gjennom 2013 og har fortsatt gjennom Det har vært betydelige forskjeller mellom næringene de siste årene. Lenge var det en sterk sysselsettingsvekst innen tjenester 6 tilknyttet utvinning av råolje og naturgass, men det siste året har sysselsettingen her stoppet opp og gått noe ned. Industrisysselsettingen samlet har i 2014 økt på linje med gjennomsnittlig sysselsettingsvekst, men det er store forskjeller mellom industrinæringene. Tidligere har industri som primært leverer til petroleumsindustrien, som verfts- og transportmiddelindustri samt reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr, hatt høy sysselsettingsvekst. Ut over året har sysselsettingen i disse næringene samlet flatet ut. De petroleumsrettete bedriftene melder om betydelig nedgang i sysselsettingsbehovet fremover 7. SSBs arbeidskraftundersøkelse bekrefter en tydelig svekkelse i arbeidsmarkedet. I fjerde kvartal i 2014 var arbeidsledigheten personer eller 3,5 prosent. Det er en oppgang på om lag personer sammenlignet med samme periode året før. Det er personer med yrkesbakgrunn fra ingeniør- og ikt-fag som har hatt størst økning i ledigheten 8. Selv om dette er en liten del av arbeidsmarkedet, vil det bidra til mindre lønnspresset i økonomien. Antall sysselsatte har økt, likevel har andelen sysselsatte av befolkningen i arbeidsfør alder vært fallende. Årsaken er lavere sysselsettingsvekst enn befolkningsvekst. For å oppnå samme sysselsettingsandel som i 2008 må om lag flere være i arbeid. Arbeidsmarkedet blir svakere i 2015 og sysselsettingsveksten vil nesten stoppe opp. SSB anslår om lag uendret sysselsetting 9 de neste årene. Siden arbeidstilbudet øker mer enn sysselsettingen, vil arbeidsledigheten øke til om lag 4 prosent. Effekten av lavere vekst i petroleumsnæringen kan innebære at ledigheten i deler av landet med høy andel oljerelatert virksomhet øker mye. Også Norges Bank venter økt ledighet fremover i samsvar med tilbakemeldingene fra deres regionale nettverk. Blant bedriftene i Næringslivets økonomibarometer 10 svarer flere at de fremover vil permittere eller si opp ansatte. Svarandelen er høyrere blant de petroleumsintensive bedriftene. Endringen i regelverket for permitteringer 11 kan medføre at bedrifter velger oppsigelser fremfor permittering. 6 Næringsinndelingen følger her nasjonalregnskapets definisjoner. 7 Næringslivets økonomibarometer 4. kvartal Ledige og personer på arbeidsmarkedstiltak registrert i Nav. 9 Økonomiske analyser, 6/ kvartal Lengden for arbeidsgivers finansieringsansvar ble økt til 20 dager og arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntrer etter 26 uker. 4

5 3. Produktivitet, valuta og bytteforhold Avdempingen av produktivitetsveksten de siste årene gir grunn til bekymring. Produktivitetsveksten i industrien økte med 2,3 prosent i Tiåret sett under ett har den årlige produktivitetsveksten vært på 1,6 prosent, hvilket er 1,4 prosentpoeng lavere enn blant handelspartnerne. Økt produktivitet er den viktigste kilden til bærekraftige bedrifter. Svakere produktivitetsvekst begrenser muligheten for lønnsvekst med tilhørende velstandsutvikling. Relativ svak utvikling i produktiviteten har blitt veiet opp av et for nordmenn svært gunstig bytteforhold. Bytteforholdet uttrykker forholdet mellom eksport- og importpriser, og påvirkes nå negativt av fallet i oljeprisen og svekkelsen av valutakursen. Etter mange år med sterk norsk krone, snudde utviklingen i Gjennom 2014 har konkurransekursindeksen 12 svekket seg markant. Usikkerheten om den videre utviklingen er stor. Bytteforholdet overfor utlandet forverret seg i Nedgangen i prisene på olje og gass og en sterkere prisvekst på import enn eksport, var medvirkende årsaker. Bytteforholdet ble forverret gjennom året og videre inn i Bytteforholdet for tradisjonelle varer har også gått litt tilbake de siste årene. SSB anslår negativ utvikling i bytteforholdet for tradisjonelle varer også i Prisutviklingen på industriens verdiskaping har imidlertid vært positiv i Konkurranseevne og lønnsutvikling En tilstrekkelig størrelse på konkurranseutsattsektor er nødvendig for en balansert økonomisk utvikling. Konkurranseevnen må støtte opp under dette slik at bedrifter finner det attraktivt å drive virksomhet i Norge. Høyt lønnskostnadsnivå Konkurranseevnen målt ved nivået på de relative timelønnskostnadene for alle ansatte i industrien i felles valuta er redusert fra 155 prosent i 2013 til 147 prosent i 2014 målt mot handelspartnerne i EU. Denne reduksjonen skyldes en svekket krone. De siste ti årene har de relative timelønnskostnadene i industrien økt gjennomsnittlig med 1,6 prosent årlig i forhold til handelspartnerne 14. Av dette kan 1,4 prosentpoeng tilskrives høyere lønnskostnadsvekst i Norge. Selv om de relative timelønnskostnadene er redusert de to siste årene, er kostnadssituasjonen fortsatt krevende. Risikoen for en nedbygging av konkurranseutsatt sektor er klart til stede, og sårbarheten er stor. 12 Indeks som viser verdien av norske kroner målt mot et veid gjennomsnitt av valutaene til 25 av Norges viktigste handelspartnere. 13 Prisene på i industriens bruttoprodukt økt med 3,5 prosent i Består av de 25 landene som i omfang er viktigste konkurrenter i forhold til import og eksport av industrivarer, se boks 3.2, NOU 2011: 5. 5

6 Svakere lønnsomhet i industrien Når fordelingen av verdiskapingen mellom eier og arbeidstakerne er stabil indikerer det at også lønnsevnen og konkurransekraften er stabil. Med andre ord et sunnhetstegn for fortsatt vekst. De senere årene har vi sett en utvikling hvor kostnadene til lønn har økt, noe som betyr at det blir mindre igjen til eierne. Lav avkastning på kapitalen som ligger i bedriften kan medføre at eierne ikke lenger vil investere og videreutvikle bedriften i Norge. Lønnskostnadene som andel av verdiskapingen 15 i industrien, er beregnet til rundt 81 prosent i Dette er noe høyere enn snittet for både siste ti og tjue år. Driftsresultatsandelen ligger dermed tilsvarende lavere. Lønnsveksten i 2014 På bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, ble frontfagets økonomiske ramme angitt til samlet å gi en årslønnsvekst på 3,3 prosent for industriarbeidere i Lønnsveksten samlet for arbeidere og funksjonærer i industrien i NHO-området ble anslått til å bli 0,6 prosentpoeng lavere i 2014 enn i 2013 da lønnsveksten var på 3,9 prosent. Ifølge foreløpig rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, TBU, anslås årslønnsveksten i 2014 til 3 prosent for industriarbeidere. Av dette bidro overhenget fra året før med 1,2 prosentpoeng, tarifftilleggene med 0,7 prosentpoeng og de lokale tilleggene vel 1 prosentpoeng. Endringer i uregelmessige tillegg trekker lønnsveksten noe ned. For industrifunksjonærer anslår TBU årslønnsveksten til 3 ¼ prosent, hvorav 1,4 prosentpoeng var overheng fra året før. Også for NHO-bedrifter i industrien samlet er årslønnsveksten anslått til 3 ¼ prosent i Overhenget 16 fra 2014 til 2015 er anslått til vel 1 prosent for industriarbeidere og 1 ¼ prosent for industrifunksjonærene. Ikke lenger rom for forbedret kjøpekraft Konsumprisene steg med 2 prosent i For en lønnstaker med gjennomsnittlig årslønn ga dette en reallønnsvekst på 1,1 prosent. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, TBU, har anslått konsumprisveksten til om lag 2 ¼ prosent for Reallønnsveksten for en lønnstaker med gjennomsnittlig årslønn har vært på 2,1 prosent i snitt i årene fra og med Dette gir en samlet reallønnsvekst på 25 prosent i denne perioden. Den svært gode reallønnsveksten har vært drevet av betydelige bytteforholdsgevinster som i et langsiktig perspektiv er unormale. 15 Målt ved netto faktorinntekt. 16 Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste blir dersom det ikke gis nye lønnstillegg eller foregår strukturendringer det andre året. 6

7 5. Gjennomføring av lønnsoppgjøret i 2015 Lønnsoppgjøret i 2015 må derfor bli ytterst moderat og bidra til at omstillingsevnen og konkurransekraften i norsk næringsliv styrkes. Det innebærer også at profilen på den sentrale delen av lønnsoppgjøret må hensynta at det er mange bedrifter med lav lønnsevne, og som betaler lavere lønn enn gjennomsnittet, som det er viktig å ivareta for å sikre et mangfoldig og geografisk spredt næringsliv. Lønnsoppgjøret 2015 er et såkalt mellomoppgjør. Det betyr at NHO forhandler med LO og YS om eventuelt lønnstillegg med virkning fra 1. april Forhandlingene skjer med hjemmel i den enkelte overenskomst, den såkalte 2. årsklausulen. Det er streikeadgang også i mellomoppgjør. Forhandlingshjemmelen åpner kun for rett til å forhandle om eventuelt lønnstillegg. Det er ikke grunnlag for å forhandle om andre forhold. NHO mener lønnsdifferensiering etter den enkelte bedrifts økonomiske situasjon skal ivaretas gjennom lokale forhandlinger. Det må utvises stor forsiktighet med særskilte lavlønnstillegg i det sentrale oppgjøret. For å sikre at store grupper som ikke har lokal forhandlingsrett får en lønnsutvikling som følger samfunnet for øvrig, er NHO innstilt på å forhandle om særskilt tillegg for disse overenskomstområdene. NHO understreker viktigheten av frontfagsmodellen, og forutsetter at øvrige områder tilpasser lønnsveksten til den rammen som fastsettes i frontfaget mellom NHO og LO. Lokale forhandlinger For overenskomster som hjemler rett til lokale forhandlinger, skal slike forhandlinger gjennomføres med grunnlag i de fire kriterier; bedriftens økonomi, produktivitet, konkurranseevne og framtidsutsikter. De lokale parter har et felles ansvar for at resultatet av de lokale forhandlingene bidrar til å sikre og utvikle bedriftens konkurranseevne. Det bør legges vekt på tiltak som kan bidra til at den totale produktiviteten forbedres. De lokale forhandlingene skal ikke påbegynnes før resultatet av forhandlingene om revisjon av den sentrale tariffavtalen bedriften er bundet av er vedtatt. Ledere og funksjonærer Lønnsutviklingen for ledere må, på samme måte som for øvrige grupper, skje med utgangspunkt i de fire kriterier. Innenfor rammen av kriteriene må virksomhetene prioritere slik at de er konkurransedyktige også overfor grupper av medarbeidere hvor etterspørsel eller spesialkompetanse er mer fremtredende enn hos øvrige grupper. NHO vil imidlertid understreke signaleffekten av at ledere og funksjonærer faktisk får en lønnsutvikling i tråd med bedriftenes øvrige ansatte. Det er også grunn til å minne om at lederlønninger ofte er et tema som på ulike måter gjøres kjent til de tider da lønnsoppgjørene starter. Oslo, 25. februar

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2018

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2018 Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2018 Foreløpig rapport fra TBU 26. februar 2018 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2017 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2019

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2019 Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2019 Foreløpig rapport fra T 18. februar 2019 Innholdet i T-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2018 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag for

Detaljer

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 18. februar 2013

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 18. februar 2013 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2013 Foreløpig rapport fra TBU, 18. februar 2013 Innholdet i TBU-rapportene Hovedpunkter i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2012 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

Grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 20. februar 2017

Grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 20. februar 2017 Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2017 Foreløpig rapport fra TBU, 20. februar 2017 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2016. Nytt datagrunnlag (a-ordningen)

Detaljer

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2011

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2011 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2011 Foreløpig rapport fra TBU, 21. februar 2011 Innholdet i TBU-rapportene Hovedpunkter i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2010 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

Grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 17. februar 2014

Grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 17. februar 2014 Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014 Foreløpig rapport fra TBU, 17. februar 2014 Innholdet i TBU-rapportene Hovedpunkter i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2013 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

Norsk næringsliv foran mellomoppgjøret 2017

Norsk næringsliv foran mellomoppgjøret 2017 Norsk næringsliv foran mellomoppgjøret 2017 Oslo, 1. mars 2017 1. Økonomiske utsikter 2 2. Arbeidsmarkedet 4 3. Valutakurs, produktivitet og bytteforhold 6 4. Konkurranseevne og lønnsutvikling 6 5. Gjennomføring

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i forkant av lønnsoppgjøret 2018

Den økonomiske situasjonen i forkant av lønnsoppgjøret 2018 Den økonomiske situasjonen i forkant av lønnsoppgjøret 8 Finansminister Siv Jensen 7. februar 8 Konjunkturnedgangen er over Sysselsatte ifølge Nasjonalregnskapet. Endring fra samme kvartal året før 3 3

Detaljer

Norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 2014

Norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 2014 Norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 2014 27. februar 2014 1. Hovedtrekk 2 2. Utsikter for norsk økonomi 3 3. Arbeidsmarkedet 5 4. Bytteforhold og produktivitet 6 5. Konkurranseevne og lønnsutvikling

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Forskrift om pengepolitikken (1)

Forskrift om pengepolitikken (1) Forskrift om pengepolitikken (1) Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen.

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN KRISTIANSAND 31. AUGUST 2016

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN KRISTIANSAND 31. AUGUST 2016 NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN KRISTIANSAND. AUGUST En liten åpen økonomi Eksportandeler 8 Andre råvarer Skipsfart Oljeleverand ører Skipsfart Trelast Olje og gass Annen

Detaljer

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016 ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER. DESEMBER Vekstanslagene ute er lite endret BNP globalt og handelspartnere. Årsvekst. Prosent ),,,,, Globalt Handelspartnere Anslag PPR / Anslag

Detaljer

Utvalg om lønnsdannelsen

Utvalg om lønnsdannelsen Lønnsdannelse og konkurranseevne Steinar Holden Akademikerne 28. August 2013 1 2 Utvalg om lønnsdannelsen Hvorfor nytt utvalg om lønnsdannelsen? Noen utfordringer kostnadsnivå, petroleumssektor, arbeidsinnvandring

Detaljer

NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs

NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs CME 7. november 214 Torill Lødemel Foto: Øyivind Haug Medlemsutviklingen i NHO Antall bedrifter (tv) og årsverk (th) 3 6 25 5 2 4 15 3 1 2 5 1 Medlemsbedrifter

Detaljer

Norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 2013

Norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 2013 Norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 2013 28. februar 2012 Norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 2013 2 1. Hovedutfordringene 2 2. Den generelle økonomiske situasjon 2 3. Utviklingen i arbeidsmarkedet

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Stavanger, 8. november 17 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter

Detaljer

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016 NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 6. DESEMBER 6 Svak utvikling ute BNP. Sesongjustert volumindeks. Sverige USA Storbritannia Euroområdet Fastlands-Norge 9 6 8 6 Kilder:

Detaljer

Det økonomiske bakgrunnsbildet mellomoppgjøret 2015

Det økonomiske bakgrunnsbildet mellomoppgjøret 2015 Det økonomiske bakgrunnsbildet mellomoppgjøret 2015 Kilde: Finansavisen 2 Den kollektive fornuft Stein Aabø i Dagbladet "Når krisen truer, virker den norske modellen på et rørende vis. Det kan nesten se

Detaljer

DET TEKNISKE BEREGNINGSUTVALGET FOR INNTEKTSOPPGJØRENE

DET TEKNISKE BEREGNINGSUTVALGET FOR INNTEKTSOPPGJØRENE Arbeids- og administrasjonsdepartementet 20.02.2004 DET TEKNISKE BEREGNINGSUTVALGET FOR INNTEKTSOPPGJØRENE HOVEDPUNKTER FRA FORELØPIG UTGAVE AV RAPPORT NR 1 2004: OM GRUNNLAGET FOR INNTEKTSOPPGJØRENE 2004

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Kristiansand, 27. september 217 Tema Målet for pengepolitikken Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Målet for pengepolitikken

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015 Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2014 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Trondheim 3. november 217 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Leknes 11. oktober 217 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter

Detaljer

PROGNOSER 2014 Tariffkonferansen 2014

PROGNOSER 2014 Tariffkonferansen 2014 PROGNOSER 2014 Tariffkonferansen 2014 Ass. generalsekretær Ole Jakob Knudsen Internasjonal økonomi Veksten i verdensøkonomien tok seg opp siste halvdel av 2013, men veksten er fortsatt lav i mange markeder.

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

KONJUNKTURRAPPORT Pressekonferanse 31. januar

KONJUNKTURRAPPORT Pressekonferanse 31. januar KONJUNKTURRAPPORT 2018 Pressekonferanse 31. januar Representativ undersøkelse Vi har 2 800 medlemmer med 125 000 ansatte Konserner, ulike AS-er og avdelingskontorer gjør bildet komplekst Fått svar fra

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN, 24. NOVEMBER 2015

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN, 24. NOVEMBER 2015 ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN,. NOVEMBER 5 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Avtakende vekst Ettervirkninger av finanskrisen Fallet i oljeprisen Fra særstilling

Detaljer

De økonomiske utsiktene og pengepolitikken

De økonomiske utsiktene og pengepolitikken De økonomiske utsiktene og pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Oslo, 9. november Bytteforhold til utlandet Varer. Indeks,. kv. 99 =,, I alt,, Tradisjonelle varer, 99 997 999, Kilder: Statistisk

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Visesentralbanksjef Jarle Bergo Sparebanken Sogn og Fjordane, Førde,. oktober Land med inflasjonsmål Australia Canada Island Mexico New Zealand Norge Polen OECD-land

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Region Sør. mai SG 5, Region Sør, Kristiansand Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Lønnsoppgjørene i energibransjen Tariffkonferanse Delta 9. mars Ståle Borgersen, direktør, Energi Norge

Lønnsoppgjørene i energibransjen Tariffkonferanse Delta 9. mars Ståle Borgersen, direktør, Energi Norge Lønnsoppgjørene i energibransjen Tariffkonferanse Delta 9. mars 2010 Ståle Borgersen, direktør, Energi Norge Lønnsoppgjørene i bransjen 9 8 7 6 5 4 3 2 NITO Tekna Delta/Negotia EL&IT 1 0 2006 2007 2008

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Tall og bakgrunn for årets inntektsoppgjør

Tall og bakgrunn for årets inntektsoppgjør Tall og bakgrunn for årets inntektsoppgjør Parats tariffkonferanse Scandic Oslo Airport, 1. mars 2016 Helle Stensbak, sjeføkonom YS Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN ARCTIC SECURITIES 19. JUNI

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN ARCTIC SECURITIES 19. JUNI DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN ARCTIC SECURITIES 9. JUNI BNP handelspartnerne Sesongjustert volumindeks.. kv. 8 = 8 Storbritannia Euroområdet Sverige USA 8 9 7 Storbritannia Euroområdet

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Region Nord. mai SG 5, Region Nord, Bodø Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN 22. september 217 Tema Målet for pengepolitikken Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Målet for pengepolitikken

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Hamar, 29. september 217 Tema Målet for pengepolitikken Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Målet for pengepolitikken

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Sogndal,. mars 17 Oljeprisfallet bremser veksten BNP Fastlands-Norge. Volum. Årsvekst. Prosent 4 3 1 11 1 13 14 15 16 Kilder: Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Europakommisjonens vinterprognoser 2015

Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Om konjunkturene og pengepolitikken

Om konjunkturene og pengepolitikken Om konjunkturene og pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Fosen,. mai s styringsrente Renten på bankenes innskudd i (foliorenten). Prosent 999 Kilde: Sysselsetting, lønnskostnader og BNP Fastlands-Norge.

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN HAMMERFEST 23. JUNI

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN HAMMERFEST 23. JUNI DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN HAMMERFEST. JUNI BNP handelspartnerne Sesongjustert volumindeks.. kv. 8 = 8 Storbritannia Euroområdet Sverige USA 8 9 7 Storbritannia Euroområdet Sverige

Detaljer

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN NTNU, 29. SEPTEMBER 2015

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN NTNU, 29. SEPTEMBER 2015 OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN NTNU, 9. SEPTEMBER 15 BNP per innbygger relativt til OECD Indeks. OECD = 1. Løpende priser. Kjøpekraftkorrigert 15 Norge Fastlands-Norge 15 1 1 5 197

Detaljer

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større. HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 22.11.2009 Pengepolitikk Innledning Oppgaven forklarer ord og begreper brukt

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Bergen, 3. november 217 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi Boligmarkedet Pengepolitikken 2 Tema Utsikter for internasjonal

Detaljer

Norsk økonomi fram til 2019

Norsk økonomi fram til 2019 CME-SSB 15. juni 2016 Torbjørn Eika Norsk økonomi fram til 2019 og asyltilstrømmingen SSBs juni-prognose 1 Konjunkturtendensene juni 2016 Referansebanen i Trym Riksens beregninger er SSBs prognoser publisert

Detaljer

Utvalg om lønnsdannelsen

Utvalg om lønnsdannelsen Utvalg om lønnsdannelsen Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi Steinar Holden 3. desember 13 Mandatet Utvalget skal vurdere erfaringene med lønnsdannelsen gjennom de 1 årene som er gått siden

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen

Detaljer

De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret

De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret Dir. Carla Botten-Verboven, Norsk Industri Sammenligning av nivået på lønnskostnadene per timeverk Gjennomsnittlige lønnskostnader per time i industrien 55 % høyere

Detaljer

ØKONOMISKE FREMTIDSUTSIKTER FOR NORSK INDUSTRI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

ØKONOMISKE FREMTIDSUTSIKTER FOR NORSK INDUSTRI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN ØKONOMISKE FREMTIDSUTSIKTER FOR NORSK INDUSTRI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN 4. april 217 Agenda Oljeprisfallet har bremset veksten Konjunkturene snur hjemme og ute? Hvor langt er omstillingen kommet?

Detaljer

Hovedstyremøte. 30. juni Anslag for BNP-vekst i 2005 hos Norges handelspartnere. Prosent. USA Japan Euroomr. Sverige HP 25 IR 1/05 IR 2/05

Hovedstyremøte. 30. juni Anslag for BNP-vekst i 2005 hos Norges handelspartnere. Prosent. USA Japan Euroomr. Sverige HP 25 IR 1/05 IR 2/05 Hovedstyremøte. juni Anslag for BNP-vekst i hos Norges handelspartnere. Prosent IR / IR / USA Japan Euroomr. Sverige HP Kilde: KPI/HICP-kjerne i USA, euroområdet, Japan og Kina ) Prosentvis vekst fra samme

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Jæren, 1. mai 217 1. Bakgrunn: omstilling og oljenedtur 2. Nåsituasjonen ute 3. Konjunkturene snur her hjemme 1. Bakgrunn: omstilling og oljenedtur

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 2 2016 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Ifølge kontaktene

Detaljer

Utvalg om lønnsdannelsen

Utvalg om lønnsdannelsen Utvalg om lønnsdannelsen Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi Steinar Holden Frontfagsforhandlingene, 13. mars 214 Mandatet Utvalget skal vurdere erfaringene med lønnsdannelsen gjennom de 12

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Lønnsdannelsen i Norge i varierende konjunkturer

Lønnsdannelsen i Norge i varierende konjunkturer Viseadm. direktør Anne-Kari Bratten Lønnsdannelsen i Norge i varierende konjunkturer Lønnsdag 2009 Den norske modellen og trepartssamarbeidet Trepartssamarbeidet I Norge institusjonalisert gjennom bl.a.

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden november

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden november Nr. 4 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 1.-25. november NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Det meldes

Detaljer

Hovedstyremøte 17. desember 2003

Hovedstyremøte 17. desember 2003 Hovedstyremøte 7. desember 3 Hovedstyremøte 7. desember 3 Tolvmånedersveksten i KPI-JAE ble i Inflasjonsrapport 3/3 anslått å øke til rundt ¼ prosent neste sommer og stabiliseres på målet fra høsten 5

Detaljer

Veidekkes Konjunkturrapport

Veidekkes Konjunkturrapport Veidekkes Konjunkturrapport 20. september 2010 Rolf Albriktsen Direktør Strategi og Marked www.veidekke.no Disposisjon Viktige observasjoner Internasjonal økonomi Norge Norsk økonomi Bygg og anlegg Sverige

Detaljer

Den pengepolitiske respons på konjunkturutsiktene

Den pengepolitiske respons på konjunkturutsiktene Den pengepolitiske respons på konjunkturutsiktene Sentralbanksjef Svein Gjedrem Hamar 1. mai 3 Pengepolitikken Det operative målet som Regjeringen har fastlagt for pengepolitikken, er en inflasjon som

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11. Nr. 1 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11. februar NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Samlet

Detaljer

NORGES BANK MEMO. Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014

NORGES BANK MEMO. Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014 NORGES BANK MEMO Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014 Norges Bank Memo Nr. 3 2014 Norges Bank Adresse: Bankplassen 2 Post: Postboks 1179 Sentrum, 0107 Oslo Telefon: 22316000 Telefaks:

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i november 2009

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i november 2009 Nr. 4 2009 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i november 2009 Nasjonal oppsummering Etterspørsel, produksjon og markedsutsikter I denne runden rapporterte

Detaljer

Grunnlag for mellomoppgjøret 2017

Grunnlag for mellomoppgjøret 2017 Grunnlag for mellomoppgjøret 2017 NTLs prinsipp- og handlingsprogram 2015-2018 En lønn å leve av Lik lønn for likt eller likeverdig arbeid Likelønn Lønn skal utjevne forskjeller, ikke forsterke Tariffesting

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Nr

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Nr Nr. 3 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av august og første halvdel av september 2011 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON

Detaljer

UHOs krav nr. 1 mellomoppgjøret 2003 statlig tariffområde

UHOs krav nr. 1 mellomoppgjøret 2003 statlig tariffområde UHOs krav nr. 1 mellomoppgjøret 2003 statlig tariffområde 24. april kl. 15.00 UHO viser til Hovedtariffavtalen 2002-2004 pkt. 1.4.3 og krever opptatt forhandlinger om reguleringer for 2. avtaleår pr. 1.

Detaljer

Frokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud

Frokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud 1 Frokostmøte i Husbanken 19.10.2016 Konjunkturer og boligmarkedet Anders Kjelsrud Oversikt Kort om dagens konjunktursituasjon og modellbaserte prognoser Boligmarkedet Litt om prisutviklingen Har vi en

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD, 12. MAI 2015

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD, 12. MAI 2015 UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD,. MAI 5 Pengepolitikkens rolle i en omstilling Fleksibel inflasjonsstyring Lav og stabil inflasjon,5% Stabil utvikling i produksjon

Detaljer

Nr Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2011

Nr Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2011 Nr. 2 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2011 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi

Utsiktene for norsk økonomi Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd. april 7 Inflasjon Glidende års gjennomsnitt og variasjon i KPI. Prosent KPI Inflasjonsmål 9 9 99 99 Kilder: Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001

Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001 Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 21 Disposisjon Utsiktene for norsk økonomi Innretningen av den økonomiske politikken Sentrale

Detaljer

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 2015

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 2015 OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 15 Oljen og norsk økonomi Oljens betydning for norsk økonomi Fallet i oljeprisen Pengepolitikkens rolle i en omstilling

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter. Kari Due-Andresen August 2016

Makroøkonomiske utsikter. Kari Due-Andresen August 2016 Makroøkonomiske utsikter Kari Due-Andresen August 2016 Kina: BNP Industriproduksjon 10,0 12,5 15,0 Prosent, 1011 17 18 19 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kilde: Macrobond BNP år/år 0,0

Detaljer

Gjennomføringen av pengepolitikken

Gjennomføringen av pengepolitikken Gjennomføringen av pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Norges Banks konferanse om pengepolitikken. mars Foliorenten og importvektet valutakurs (I-) 8 8 Foliorenten (venstre akse) I- (høyre akse)

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015 Økonomiske perspektiver Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 215 Figur 1 BNP per innbygger i 1971. Kjøpekraftskorrigert. Indeks. USA=1 Sveits USA Sverige Danmark

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Bergens næringsråd 1. november 18 Prosent Rentebeslutningene i høst 7 6 5 Styringsrente Anslag Hovedstyret vedtok å heve renten med,5 prosentenheter

Detaljer

Pengepolitikk og konjunkturer

Pengepolitikk og konjunkturer Pengepolitikk og konjunkturer Visesentralbanksjef Jarle Bergo Kunnskapsparken Bodø. september Pengepolitikken Det operative målet som Regjeringen har fastlagt for pengepolitikken, er en inflasjon som over

Detaljer

Markedsrapport 3. kvartal 2016

Markedsrapport 3. kvartal 2016 Markedsrapport 3. kvartal 2016 Oppsummering 3. kvartal Kvartalet startet bra og juli ble en god måned i aksjemarkedene. Etter at britene besluttet å tre ut av EU i slutten av juni, falt aksjemarkedene

Detaljer

Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer

Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer Sentralbanksjef Svein Gjedrem Foredrag på Norsk Landbrukssamvirkes temakonferanse Trondheim 11. januar Retningslinjer for den økonomiske

Detaljer

Renteutviklingen. Sentralbanksjef Svein Gjedrem. Kartellkonferanse LO Stat 28. november 2007

Renteutviklingen. Sentralbanksjef Svein Gjedrem. Kartellkonferanse LO Stat 28. november 2007 Renteutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Kartellkonferanse LO Stat. november Konsumpriser og bruttonasjonalprodukt Årlig vekst i prosent. -års glidende gjennomsnitt (sentrert) Konsumprisvekst BNP-vekst

Detaljer

UTVIKLINGEN I BOLIGMARKEDET OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

UTVIKLINGEN I BOLIGMARKEDET OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UTVIKLINGEN I BOLIGMARKEDET OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Oslo, 7. november 217 Tema Utsikter for norsk økonomi Boligmarkedet Pengepolitikken 2 Tema Utsikter for norsk økonomi Boligmarkedet

Detaljer

Forhandlingsøkonomi, lønnsdannelse og det inntektspolitiske samarbeidet i Norge

Forhandlingsøkonomi, lønnsdannelse og det inntektspolitiske samarbeidet i Norge Forhandlingsøkonomi, lønnsdannelse og det inntektspolitiske samarbeidet i Norge Sandefjord, 12. juni 2014 Spesialrådgiver Karsten Kragh Langfeldt Stammespråket Ramma Årslønnsvekst Disponibel ramme Lønnsoverheng

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 2015

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 2015 ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 13. oktober - 7.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 13. oktober - 7. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 4 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. oktober - 7. november OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktene

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 3 2015 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27. AUGUST OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Aktuelle pengepolitiske spørsmål

Aktuelle pengepolitiske spørsmål Aktuelle pengepolitiske spørsmål Sentralbanksjef Svein Gjedrem Tromsø. september SG Tromsø.9. Hva er pengepolitikk Pengepolitikken utøves av Norges Bank etter retningslinjer (forskrift) fastsatt av Regjeringen.

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Gardermoen, 23. mai 217 Agenda Internasjonal økonomi Lysere utsikter på kort sikt Men økt usikkerhet Oljemarkedet 5$ nytt prisleie?

Detaljer

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Boligkonferansen 19. mars 2015 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse Roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no BNP-vekst 2014 (IMF) Investeringer

Detaljer