Norsk næringsliv foran mellomoppgjøret 2015
|
|
- Anita Rønning
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Norsk næringsliv foran mellomoppgjøret februar Økonomiske utsikter 2 2. Arbeidsmarkedet 4 3. Produktivitet, valuta og bytteforhold 5 4. Konkurranseevne og lønnsutvikling 5 5. Gjennomføring av lønnsoppgjøret i
2 1. Økonomiske utsikter Blandet bilde internasjonalt Det økonomiske oppsvinget lar vente på seg. Ifølge OECD 1 går verdensøkonomien på "lavgir". Veksten i OECD-området anslås til 2,3 prosent i 2015 og 1,1 prosent i Eurosonen. Dette er historisk lave tall, og det er risiko for at veksten blir enda svakere. Utsiktene til vekst internasjonalt er blandet, med store forskjeller landene imellom. Etter flere negative år snudde veksten i Eurosonen i Tyskland har bidratt til å løfte Eurosonen i årene etter finanskrisen, men i 2015 ventes veksten i både Tyskland og Eurosonen å bli på vel 1 prosent. I andre for oss viktige land som USA, Storbritannia og Sverige er utsiktene for 2015 bedre enn i Eurosonen. I USA er økonomien ventet å øke med vel 3 prosent i 2015, i Storbritannia med 2,7 prosent og i Sverige med 2,8 prosent. Ettersom veksten er ventet å ta seg noe opp, er det knyttet forventninger til at også lønnsveksten øker noe. Lønnsvekst per ansatt er anslått til 2,5 prosent i 2015 i OECD-området 2 og til 1,9 prosent i Eurosonen. Prisveksten internasjonalt har vært avtakende som følge av både lav kapasitetsutnyttelse og fallende priser på energi og mat. Særlig i Eurosonen har prisveksten vært svak og langt under inflasjonsmålet, og mange er bekymret for deflasjon. Med nær null i rente er det også færre virkemidler igjen til å stimulere til økt etterspørsel med tilhørende prisvekst i OECD anslår at inflasjonen i Eurosonen vil ta seg opp til 1 prosent i Også i Sverige har inflasjonen vært fraværende. Som respons er styringsrenten satt til under null. Usikkerheten til utviklingen i verdensøkonomien fremover, er betydelig. Finansmarkedene har vist seg skjøre de senere årene, og uventede hendelser fører raskt til store svingninger. Den geopolitiske situasjonen i Russland og Ukraina er fortsatt spent. Også den uavklarte situasjonen for Hellas kan skape ny uro. Et vesentlig usikkerhetsmoment er knyttet til utviklingen i Eurosonen og manglende inflasjonsforventninger. På den andre siden kan lavere oljepris isolert sett bidra til noe høyere vekst internasjonalt. Økt usikkerhet og svak vekst i norsk økonomi i 2015 Etter flere år med en oljepris på over 100 dollar per fat, falt oljeprisen betydelig ut over høsten Etter å ha vært nede under 50, var prisen på Brent Blend 60 dollar per fat 20. februar. Dette gir økt usikkerhet om utviklingen i norsk økonomi. Prisfallet henger sammen med både svake internasjonale konjunkturer og et økende tilbud av olje fra mange kilder. Ifølge terminprisene ventes oljeprisen å øke til i underkant av 70 dollar per fat ved utgangen av Lavere etterspørsel fra petroleumsvirksomheten gir negative virkninger til leverandørindustrien og til veksten i norsk økonomi. Anslagene på 1 Economic Outlook, november Tyskland 3,6 prosent, USA 2,6, Storbritannia 3, Nederland 0,6, Sverige 3,2, Finland 1,1, og Danmark 1,8. 3 Foreløpig rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. 2
3 petroleumsinvesteringene for 2015 er justert ned i løpet av høsten som følge av fallet i oljeprisen. Statistisk sentralbyrå, SSB, anslår en nedgang i investeringene i utvinning og rørtransport på 12,8 prosent. SSB skriver også at dette vil gi redusert sysselsetting, økt arbeidsløshet og lavere reallønn i Norge. Norsk olje og gass 4 har et anslag på 11 prosent nedgang i investeringene. Målt i faste 2014-kroner tallfestes nedgangen til 24 milliarder i 2015 slik at investeringsnivået blir på 197 milliarder. Norges Banks anslår en nedgang på 15 prosent i investeringene i De har da hensyntatt svarene fra deres regionale nettverk der mange svarer at en oljepris lavere enn 80 dollar vil få store negative konsekvenser. I tillegg faller markedet for drift og vedlikehold. I 2015 vil lavere vekst i privat konsum også være en medvirkende årsak til svakere vekst. Konsumveksten anslås til 1,4 prosent, mens snittveksten de siste fem årene har vært 2,7 prosent. Mer pessimistiske husholdninger vil, ifølge SSB, også i en periode kunne trekke ned veksten i økonomien gjennom mindre etterspørsel i boligmarkedet og svakere boligprisutvikling. Lavere styringsrente kan påvirke boligprisene i motsatt retning. Investeringsaktiviteten i norsk fastlandsøkonomi 5 vil fortsatt være svak. For Fastlands-Norge samlet anslår SSB en vekst på 1,2 prosent i 2015, mens næringsinvesteringene anslås å øke med 1,4 prosent. SSB har negativt anslag for boliginvesteringene i Investeringer innen kraftforsyning har de siste årene økt. Etter 2010 har investeringsaktiviteten i tradisjonell eksportindustri vært relativ flat på et lavt nivå. Ifølge NHOs økonomibarometer fra november 2014 er det fortsatt et flertall som svarer at de vil redusere investeringene. Den høye lønnskostnadsandelen indikerer svakere lønnsomhet i industrien, og kan være en medvirkende årsak til svak investeringsutvikling. Uten slik fornying, vil verdiskaping og antall arbeidsplasser i industrien gå ned. Vekst blant våre handelspartnere vil, selv om veksten er svak, kunne gi drahjelp for eksportnæringene. Eksporten av tradisjonelle varer vokste moderat i Kjemiske råvarer, maskiner og utstyr, fisk og fiskeprodukter er store varegrupper som har gitt bidrag til denne veksten. Om lag en tidel av fiskeeksporten gikk tidligere til Russland, men sanksjonene fra Russland synes ifølge SSB ikke å ha ført til redusert vekst i fiskeeksporten. Eksporten av tradisjonelle varer er av SSB anslått å øke med vel 3 prosent i Svakere valuta virker også positivt for eksport- og importkonkurrerende virksomheter. I sum venter SSB svak vekst i norsk økonomi i Samtidig er usikkerheten knyttet til oljeprisens bevegelse stor. Veksten i BNP Fastlands-Norge anslås til 1 prosent i 2015, mens de venter nedgang i verdiskapingen i industri og bergverk. 4 Konjunkturrapport 2014, Tid for konsolidering. 5 Næringsinvestering, boliginvestering og investering i offentlig forvaltning. 3
4 2. Arbeidsmarkedet Svakere arbeidsmarked, uendret sysselsetting og økt ledighet i 2015 Veksten i sysselsettingen var jevn gjennom 2013 og har fortsatt gjennom Det har vært betydelige forskjeller mellom næringene de siste årene. Lenge var det en sterk sysselsettingsvekst innen tjenester 6 tilknyttet utvinning av råolje og naturgass, men det siste året har sysselsettingen her stoppet opp og gått noe ned. Industrisysselsettingen samlet har i 2014 økt på linje med gjennomsnittlig sysselsettingsvekst, men det er store forskjeller mellom industrinæringene. Tidligere har industri som primært leverer til petroleumsindustrien, som verfts- og transportmiddelindustri samt reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr, hatt høy sysselsettingsvekst. Ut over året har sysselsettingen i disse næringene samlet flatet ut. De petroleumsrettete bedriftene melder om betydelig nedgang i sysselsettingsbehovet fremover 7. SSBs arbeidskraftundersøkelse bekrefter en tydelig svekkelse i arbeidsmarkedet. I fjerde kvartal i 2014 var arbeidsledigheten personer eller 3,5 prosent. Det er en oppgang på om lag personer sammenlignet med samme periode året før. Det er personer med yrkesbakgrunn fra ingeniør- og ikt-fag som har hatt størst økning i ledigheten 8. Selv om dette er en liten del av arbeidsmarkedet, vil det bidra til mindre lønnspresset i økonomien. Antall sysselsatte har økt, likevel har andelen sysselsatte av befolkningen i arbeidsfør alder vært fallende. Årsaken er lavere sysselsettingsvekst enn befolkningsvekst. For å oppnå samme sysselsettingsandel som i 2008 må om lag flere være i arbeid. Arbeidsmarkedet blir svakere i 2015 og sysselsettingsveksten vil nesten stoppe opp. SSB anslår om lag uendret sysselsetting 9 de neste årene. Siden arbeidstilbudet øker mer enn sysselsettingen, vil arbeidsledigheten øke til om lag 4 prosent. Effekten av lavere vekst i petroleumsnæringen kan innebære at ledigheten i deler av landet med høy andel oljerelatert virksomhet øker mye. Også Norges Bank venter økt ledighet fremover i samsvar med tilbakemeldingene fra deres regionale nettverk. Blant bedriftene i Næringslivets økonomibarometer 10 svarer flere at de fremover vil permittere eller si opp ansatte. Svarandelen er høyrere blant de petroleumsintensive bedriftene. Endringen i regelverket for permitteringer 11 kan medføre at bedrifter velger oppsigelser fremfor permittering. 6 Næringsinndelingen følger her nasjonalregnskapets definisjoner. 7 Næringslivets økonomibarometer 4. kvartal Ledige og personer på arbeidsmarkedstiltak registrert i Nav. 9 Økonomiske analyser, 6/ kvartal Lengden for arbeidsgivers finansieringsansvar ble økt til 20 dager og arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntrer etter 26 uker. 4
5 3. Produktivitet, valuta og bytteforhold Avdempingen av produktivitetsveksten de siste årene gir grunn til bekymring. Produktivitetsveksten i industrien økte med 2,3 prosent i Tiåret sett under ett har den årlige produktivitetsveksten vært på 1,6 prosent, hvilket er 1,4 prosentpoeng lavere enn blant handelspartnerne. Økt produktivitet er den viktigste kilden til bærekraftige bedrifter. Svakere produktivitetsvekst begrenser muligheten for lønnsvekst med tilhørende velstandsutvikling. Relativ svak utvikling i produktiviteten har blitt veiet opp av et for nordmenn svært gunstig bytteforhold. Bytteforholdet uttrykker forholdet mellom eksport- og importpriser, og påvirkes nå negativt av fallet i oljeprisen og svekkelsen av valutakursen. Etter mange år med sterk norsk krone, snudde utviklingen i Gjennom 2014 har konkurransekursindeksen 12 svekket seg markant. Usikkerheten om den videre utviklingen er stor. Bytteforholdet overfor utlandet forverret seg i Nedgangen i prisene på olje og gass og en sterkere prisvekst på import enn eksport, var medvirkende årsaker. Bytteforholdet ble forverret gjennom året og videre inn i Bytteforholdet for tradisjonelle varer har også gått litt tilbake de siste årene. SSB anslår negativ utvikling i bytteforholdet for tradisjonelle varer også i Prisutviklingen på industriens verdiskaping har imidlertid vært positiv i Konkurranseevne og lønnsutvikling En tilstrekkelig størrelse på konkurranseutsattsektor er nødvendig for en balansert økonomisk utvikling. Konkurranseevnen må støtte opp under dette slik at bedrifter finner det attraktivt å drive virksomhet i Norge. Høyt lønnskostnadsnivå Konkurranseevnen målt ved nivået på de relative timelønnskostnadene for alle ansatte i industrien i felles valuta er redusert fra 155 prosent i 2013 til 147 prosent i 2014 målt mot handelspartnerne i EU. Denne reduksjonen skyldes en svekket krone. De siste ti årene har de relative timelønnskostnadene i industrien økt gjennomsnittlig med 1,6 prosent årlig i forhold til handelspartnerne 14. Av dette kan 1,4 prosentpoeng tilskrives høyere lønnskostnadsvekst i Norge. Selv om de relative timelønnskostnadene er redusert de to siste årene, er kostnadssituasjonen fortsatt krevende. Risikoen for en nedbygging av konkurranseutsatt sektor er klart til stede, og sårbarheten er stor. 12 Indeks som viser verdien av norske kroner målt mot et veid gjennomsnitt av valutaene til 25 av Norges viktigste handelspartnere. 13 Prisene på i industriens bruttoprodukt økt med 3,5 prosent i Består av de 25 landene som i omfang er viktigste konkurrenter i forhold til import og eksport av industrivarer, se boks 3.2, NOU 2011: 5. 5
6 Svakere lønnsomhet i industrien Når fordelingen av verdiskapingen mellom eier og arbeidstakerne er stabil indikerer det at også lønnsevnen og konkurransekraften er stabil. Med andre ord et sunnhetstegn for fortsatt vekst. De senere årene har vi sett en utvikling hvor kostnadene til lønn har økt, noe som betyr at det blir mindre igjen til eierne. Lav avkastning på kapitalen som ligger i bedriften kan medføre at eierne ikke lenger vil investere og videreutvikle bedriften i Norge. Lønnskostnadene som andel av verdiskapingen 15 i industrien, er beregnet til rundt 81 prosent i Dette er noe høyere enn snittet for både siste ti og tjue år. Driftsresultatsandelen ligger dermed tilsvarende lavere. Lønnsveksten i 2014 På bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, ble frontfagets økonomiske ramme angitt til samlet å gi en årslønnsvekst på 3,3 prosent for industriarbeidere i Lønnsveksten samlet for arbeidere og funksjonærer i industrien i NHO-området ble anslått til å bli 0,6 prosentpoeng lavere i 2014 enn i 2013 da lønnsveksten var på 3,9 prosent. Ifølge foreløpig rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, TBU, anslås årslønnsveksten i 2014 til 3 prosent for industriarbeidere. Av dette bidro overhenget fra året før med 1,2 prosentpoeng, tarifftilleggene med 0,7 prosentpoeng og de lokale tilleggene vel 1 prosentpoeng. Endringer i uregelmessige tillegg trekker lønnsveksten noe ned. For industrifunksjonærer anslår TBU årslønnsveksten til 3 ¼ prosent, hvorav 1,4 prosentpoeng var overheng fra året før. Også for NHO-bedrifter i industrien samlet er årslønnsveksten anslått til 3 ¼ prosent i Overhenget 16 fra 2014 til 2015 er anslått til vel 1 prosent for industriarbeidere og 1 ¼ prosent for industrifunksjonærene. Ikke lenger rom for forbedret kjøpekraft Konsumprisene steg med 2 prosent i For en lønnstaker med gjennomsnittlig årslønn ga dette en reallønnsvekst på 1,1 prosent. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, TBU, har anslått konsumprisveksten til om lag 2 ¼ prosent for Reallønnsveksten for en lønnstaker med gjennomsnittlig årslønn har vært på 2,1 prosent i snitt i årene fra og med Dette gir en samlet reallønnsvekst på 25 prosent i denne perioden. Den svært gode reallønnsveksten har vært drevet av betydelige bytteforholdsgevinster som i et langsiktig perspektiv er unormale. 15 Målt ved netto faktorinntekt. 16 Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste blir dersom det ikke gis nye lønnstillegg eller foregår strukturendringer det andre året. 6
7 5. Gjennomføring av lønnsoppgjøret i 2015 Lønnsoppgjøret i 2015 må derfor bli ytterst moderat og bidra til at omstillingsevnen og konkurransekraften i norsk næringsliv styrkes. Det innebærer også at profilen på den sentrale delen av lønnsoppgjøret må hensynta at det er mange bedrifter med lav lønnsevne, og som betaler lavere lønn enn gjennomsnittet, som det er viktig å ivareta for å sikre et mangfoldig og geografisk spredt næringsliv. Lønnsoppgjøret 2015 er et såkalt mellomoppgjør. Det betyr at NHO forhandler med LO og YS om eventuelt lønnstillegg med virkning fra 1. april Forhandlingene skjer med hjemmel i den enkelte overenskomst, den såkalte 2. årsklausulen. Det er streikeadgang også i mellomoppgjør. Forhandlingshjemmelen åpner kun for rett til å forhandle om eventuelt lønnstillegg. Det er ikke grunnlag for å forhandle om andre forhold. NHO mener lønnsdifferensiering etter den enkelte bedrifts økonomiske situasjon skal ivaretas gjennom lokale forhandlinger. Det må utvises stor forsiktighet med særskilte lavlønnstillegg i det sentrale oppgjøret. For å sikre at store grupper som ikke har lokal forhandlingsrett får en lønnsutvikling som følger samfunnet for øvrig, er NHO innstilt på å forhandle om særskilt tillegg for disse overenskomstområdene. NHO understreker viktigheten av frontfagsmodellen, og forutsetter at øvrige områder tilpasser lønnsveksten til den rammen som fastsettes i frontfaget mellom NHO og LO. Lokale forhandlinger For overenskomster som hjemler rett til lokale forhandlinger, skal slike forhandlinger gjennomføres med grunnlag i de fire kriterier; bedriftens økonomi, produktivitet, konkurranseevne og framtidsutsikter. De lokale parter har et felles ansvar for at resultatet av de lokale forhandlingene bidrar til å sikre og utvikle bedriftens konkurranseevne. Det bør legges vekt på tiltak som kan bidra til at den totale produktiviteten forbedres. De lokale forhandlingene skal ikke påbegynnes før resultatet av forhandlingene om revisjon av den sentrale tariffavtalen bedriften er bundet av er vedtatt. Ledere og funksjonærer Lønnsutviklingen for ledere må, på samme måte som for øvrige grupper, skje med utgangspunkt i de fire kriterier. Innenfor rammen av kriteriene må virksomhetene prioritere slik at de er konkurransedyktige også overfor grupper av medarbeidere hvor etterspørsel eller spesialkompetanse er mer fremtredende enn hos øvrige grupper. NHO vil imidlertid understreke signaleffekten av at ledere og funksjonærer faktisk får en lønnsutvikling i tråd med bedriftenes øvrige ansatte. Det er også grunn til å minne om at lederlønninger ofte er et tema som på ulike måter gjøres kjent til de tider da lønnsoppgjørene starter. Oslo, 25. februar
Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2018
Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2018 Foreløpig rapport fra TBU 26. februar 2018 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2017 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag
DetaljerGrunnlaget for inntektsoppgjørene 2019
Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2019 Foreløpig rapport fra T 18. februar 2019 Innholdet i T-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2018 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag for
DetaljerOm grunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 18. februar 2013
Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2013 Foreløpig rapport fra TBU, 18. februar 2013 Innholdet i TBU-rapportene Hovedpunkter i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2012 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag
DetaljerGrunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 20. februar 2017
Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2017 Foreløpig rapport fra TBU, 20. februar 2017 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2016. Nytt datagrunnlag (a-ordningen)
DetaljerOm grunnlaget for inntektsoppgjørene 2011
Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2011 Foreløpig rapport fra TBU, 21. februar 2011 Innholdet i TBU-rapportene Hovedpunkter i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2010 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag
DetaljerGrunnlaget for inntektsoppgjørene Foreløpig rapport fra TBU, 17. februar 2014
Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014 Foreløpig rapport fra TBU, 17. februar 2014 Innholdet i TBU-rapportene Hovedpunkter i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2013 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag
DetaljerNorsk næringsliv foran mellomoppgjøret 2017
Norsk næringsliv foran mellomoppgjøret 2017 Oslo, 1. mars 2017 1. Økonomiske utsikter 2 2. Arbeidsmarkedet 4 3. Valutakurs, produktivitet og bytteforhold 6 4. Konkurranseevne og lønnsutvikling 6 5. Gjennomføring
DetaljerCME SSB 12. juni. Torbjørn Eika
CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men
DetaljerDen økonomiske situasjonen i forkant av lønnsoppgjøret 2018
Den økonomiske situasjonen i forkant av lønnsoppgjøret 8 Finansminister Siv Jensen 7. februar 8 Konjunkturnedgangen er over Sysselsatte ifølge Nasjonalregnskapet. Endring fra samme kvartal året før 3 3
DetaljerNorsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 2014
Norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 2014 27. februar 2014 1. Hovedtrekk 2 2. Utsikter for norsk økonomi 3 3. Arbeidsmarkedet 5 4. Bytteforhold og produktivitet 6 5. Konkurranseevne og lønnsutvikling
DetaljerTariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael
Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk
DetaljerForskrift om pengepolitikken (1)
Forskrift om pengepolitikken (1) Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen.
DetaljerNorsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.
Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i
DetaljerNORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN KRISTIANSAND 31. AUGUST 2016
NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN KRISTIANSAND. AUGUST En liten åpen økonomi Eksportandeler 8 Andre råvarer Skipsfart Oljeleverand ører Skipsfart Trelast Olje og gass Annen
DetaljerØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016
ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER. DESEMBER Vekstanslagene ute er lite endret BNP globalt og handelspartnere. Årsvekst. Prosent ),,,,, Globalt Handelspartnere Anslag PPR / Anslag
DetaljerUtvalg om lønnsdannelsen
Lønnsdannelse og konkurranseevne Steinar Holden Akademikerne 28. August 2013 1 2 Utvalg om lønnsdannelsen Hvorfor nytt utvalg om lønnsdannelsen? Noen utfordringer kostnadsnivå, petroleumssektor, arbeidsinnvandring
DetaljerNHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs
NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs CME 7. november 214 Torill Lødemel Foto: Øyivind Haug Medlemsutviklingen i NHO Antall bedrifter (tv) og årsverk (th) 3 6 25 5 2 4 15 3 1 2 5 1 Medlemsbedrifter
DetaljerNorsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 2013
Norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 2013 28. februar 2012 Norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 2013 2 1. Hovedutfordringene 2 2. Den generelle økonomiske situasjon 2 3. Utviklingen i arbeidsmarkedet
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Stavanger, 8. november 17 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter
DetaljerNORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016
NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 6. DESEMBER 6 Svak utvikling ute BNP. Sesongjustert volumindeks. Sverige USA Storbritannia Euroområdet Fastlands-Norge 9 6 8 6 Kilder:
DetaljerDet økonomiske bakgrunnsbildet mellomoppgjøret 2015
Det økonomiske bakgrunnsbildet mellomoppgjøret 2015 Kilde: Finansavisen 2 Den kollektive fornuft Stein Aabø i Dagbladet "Når krisen truer, virker den norske modellen på et rørende vis. Det kan nesten se
DetaljerDET TEKNISKE BEREGNINGSUTVALGET FOR INNTEKTSOPPGJØRENE
Arbeids- og administrasjonsdepartementet 20.02.2004 DET TEKNISKE BEREGNINGSUTVALGET FOR INNTEKTSOPPGJØRENE HOVEDPUNKTER FRA FORELØPIG UTGAVE AV RAPPORT NR 1 2004: OM GRUNNLAGET FOR INNTEKTSOPPGJØRENE 2004
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Kristiansand, 27. september 217 Tema Målet for pengepolitikken Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Målet for pengepolitikken
DetaljerNytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen
RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med
DetaljerOm grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015. Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015
Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2015 Foreløpig rapport fra TBU, 16. februar 2015 Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen i 2014 Prisutviklingen inkl. KPI-anslag
DetaljerInntektspolitisk uttalelse 2008
Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Trondheim 3. november 217 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Leknes 11. oktober 217 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter
DetaljerPROGNOSER 2014 Tariffkonferansen 2014
PROGNOSER 2014 Tariffkonferansen 2014 Ass. generalsekretær Ole Jakob Knudsen Internasjonal økonomi Veksten i verdensøkonomien tok seg opp siste halvdel av 2013, men veksten er fortsatt lav i mange markeder.
DetaljerSituasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken
Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen
DetaljerKONJUNKTURRAPPORT Pressekonferanse 31. januar
KONJUNKTURRAPPORT 2018 Pressekonferanse 31. januar Representativ undersøkelse Vi har 2 800 medlemmer med 125 000 ansatte Konserner, ulike AS-er og avdelingskontorer gjør bildet komplekst Fått svar fra
DetaljerPengepolitikken og konjunkturutviklingen
Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale
DetaljerØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN, 24. NOVEMBER 2015
ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN,. NOVEMBER 5 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Avtakende vekst Ettervirkninger av finanskrisen Fallet i oljeprisen Fra særstilling
DetaljerDe økonomiske utsiktene og pengepolitikken
De økonomiske utsiktene og pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Oslo, 9. november Bytteforhold til utlandet Varer. Indeks,. kv. 99 =,, I alt,, Tradisjonelle varer, 99 997 999, Kilder: Statistisk
DetaljerPengepolitikken og konjunkturutviklingen
Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Visesentralbanksjef Jarle Bergo Sparebanken Sogn og Fjordane, Førde,. oktober Land med inflasjonsmål Australia Canada Island Mexico New Zealand Norge Polen OECD-land
DetaljerPengepolitikken og konjunkturutviklingen
Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Region Sør. mai SG 5, Region Sør, Kristiansand Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og
DetaljerEksporten viktig for alle
Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;
DetaljerLønnsoppgjørene i energibransjen Tariffkonferanse Delta 9. mars Ståle Borgersen, direktør, Energi Norge
Lønnsoppgjørene i energibransjen Tariffkonferanse Delta 9. mars 2010 Ståle Borgersen, direktør, Energi Norge Lønnsoppgjørene i bransjen 9 8 7 6 5 4 3 2 NITO Tekna Delta/Negotia EL&IT 1 0 2006 2007 2008
DetaljerRegionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.
Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten
DetaljerTall og bakgrunn for årets inntektsoppgjør
Tall og bakgrunn for årets inntektsoppgjør Parats tariffkonferanse Scandic Oslo Airport, 1. mars 2016 Helle Stensbak, sjeføkonom YS Innholdet i TBU-rapportene Hovedtema i den foreløpige rapporten Lønnsutviklingen
DetaljerDE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN ARCTIC SECURITIES 19. JUNI
DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN ARCTIC SECURITIES 9. JUNI BNP handelspartnerne Sesongjustert volumindeks.. kv. 8 = 8 Storbritannia Euroområdet Sverige USA 8 9 7 Storbritannia Euroområdet
DetaljerPengepolitikken og konjunkturutviklingen
Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Region Nord. mai SG 5, Region Nord, Bodø Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN 22. september 217 Tema Målet for pengepolitikken Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Målet for pengepolitikken
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Hamar, 29. september 217 Tema Målet for pengepolitikken Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Målet for pengepolitikken
DetaljerDE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Sogndal,. mars 17 Oljeprisfallet bremser veksten BNP Fastlands-Norge. Volum. Årsvekst. Prosent 4 3 1 11 1 13 14 15 16 Kilder: Statistisk sentralbyrå
DetaljerEuropakommisjonens vinterprognoser 2015
Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske
DetaljerREGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.
REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER
DetaljerOm konjunkturene og pengepolitikken
Om konjunkturene og pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Fosen,. mai s styringsrente Renten på bankenes innskudd i (foliorenten). Prosent 999 Kilde: Sysselsetting, lønnskostnader og BNP Fastlands-Norge.
DetaljerDE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN HAMMERFEST 23. JUNI
DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN HAMMERFEST. JUNI BNP handelspartnerne Sesongjustert volumindeks.. kv. 8 = 8 Storbritannia Euroområdet Sverige USA 8 9 7 Storbritannia Euroområdet Sverige
DetaljerOLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN NTNU, 29. SEPTEMBER 2015
OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN NTNU, 9. SEPTEMBER 15 BNP per innbygger relativt til OECD Indeks. OECD = 1. Løpende priser. Kjøpekraftkorrigert 15 Norge Fastlands-Norge 15 1 1 5 197
DetaljerOppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.
HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 22.11.2009 Pengepolitikk Innledning Oppgaven forklarer ord og begreper brukt
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Bergen, 3. november 217 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi Boligmarkedet Pengepolitikken 2 Tema Utsikter for internasjonal
DetaljerNorsk økonomi fram til 2019
CME-SSB 15. juni 2016 Torbjørn Eika Norsk økonomi fram til 2019 og asyltilstrømmingen SSBs juni-prognose 1 Konjunkturtendensene juni 2016 Referansebanen i Trym Riksens beregninger er SSBs prognoser publisert
DetaljerUtvalg om lønnsdannelsen
Utvalg om lønnsdannelsen Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi Steinar Holden 3. desember 13 Mandatet Utvalget skal vurdere erfaringene med lønnsdannelsen gjennom de 1 årene som er gått siden
DetaljerØkonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015
Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-
DetaljerNorsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig
Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen
DetaljerDe viktigste tallene fra lønnsoppgjøret
De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret Dir. Carla Botten-Verboven, Norsk Industri Sammenligning av nivået på lønnskostnadene per timeverk Gjennomsnittlige lønnskostnader per time i industrien 55 % høyere
DetaljerØKONOMISKE FREMTIDSUTSIKTER FOR NORSK INDUSTRI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
ØKONOMISKE FREMTIDSUTSIKTER FOR NORSK INDUSTRI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN 4. april 217 Agenda Oljeprisfallet har bremset veksten Konjunkturene snur hjemme og ute? Hvor langt er omstillingen kommet?
DetaljerHovedstyremøte. 30. juni Anslag for BNP-vekst i 2005 hos Norges handelspartnere. Prosent. USA Japan Euroomr. Sverige HP 25 IR 1/05 IR 2/05
Hovedstyremøte. juni Anslag for BNP-vekst i hos Norges handelspartnere. Prosent IR / IR / USA Japan Euroomr. Sverige HP Kilde: KPI/HICP-kjerne i USA, euroområdet, Japan og Kina ) Prosentvis vekst fra samme
DetaljerNorge på vei ut av finanskrisen
1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene
DetaljerDE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Jæren, 1. mai 217 1. Bakgrunn: omstilling og oljenedtur 2. Nåsituasjonen ute 3. Konjunkturene snur her hjemme 1. Bakgrunn: omstilling og oljenedtur
DetaljerREGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20.
REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 2 2016 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 25. APRIL - 20. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Ifølge kontaktene
DetaljerUtvalg om lønnsdannelsen
Utvalg om lønnsdannelsen Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi Steinar Holden Frontfagsforhandlingene, 13. mars 214 Mandatet Utvalget skal vurdere erfaringene med lønnsdannelsen gjennom de 12
DetaljerNasjonalbudsjettet 2007
1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?
DetaljerLønnsdannelsen i Norge i varierende konjunkturer
Viseadm. direktør Anne-Kari Bratten Lønnsdannelsen i Norge i varierende konjunkturer Lønnsdag 2009 Den norske modellen og trepartssamarbeidet Trepartssamarbeidet I Norge institusjonalisert gjennom bl.a.
DetaljerNr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden november
Nr. 4 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 1.-25. november NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Det meldes
DetaljerHovedstyremøte 17. desember 2003
Hovedstyremøte 7. desember 3 Hovedstyremøte 7. desember 3 Tolvmånedersveksten i KPI-JAE ble i Inflasjonsrapport 3/3 anslått å øke til rundt ¼ prosent neste sommer og stabiliseres på målet fra høsten 5
DetaljerVeidekkes Konjunkturrapport
Veidekkes Konjunkturrapport 20. september 2010 Rolf Albriktsen Direktør Strategi og Marked www.veidekke.no Disposisjon Viktige observasjoner Internasjonal økonomi Norge Norsk økonomi Bygg og anlegg Sverige
DetaljerDen pengepolitiske respons på konjunkturutsiktene
Den pengepolitiske respons på konjunkturutsiktene Sentralbanksjef Svein Gjedrem Hamar 1. mai 3 Pengepolitikken Det operative målet som Regjeringen har fastlagt for pengepolitikken, er en inflasjon som
DetaljerNr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11.
Nr. 1 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11. februar NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Samlet
DetaljerNORGES BANK MEMO. Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014
NORGES BANK MEMO Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014 Norges Bank Memo Nr. 3 2014 Norges Bank Adresse: Bankplassen 2 Post: Postboks 1179 Sentrum, 0107 Oslo Telefon: 22316000 Telefaks:
DetaljerNr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i november 2009
Nr. 4 2009 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i november 2009 Nasjonal oppsummering Etterspørsel, produksjon og markedsutsikter I denne runden rapporterte
DetaljerGrunnlag for mellomoppgjøret 2017
Grunnlag for mellomoppgjøret 2017 NTLs prinsipp- og handlingsprogram 2015-2018 En lønn å leve av Lik lønn for likt eller likeverdig arbeid Likelønn Lønn skal utjevne forskjeller, ikke forsterke Tariffesting
DetaljerRegionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Nr
Nr. 3 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av august og første halvdel av september 2011 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON
DetaljerUHOs krav nr. 1 mellomoppgjøret 2003 statlig tariffområde
UHOs krav nr. 1 mellomoppgjøret 2003 statlig tariffområde 24. april kl. 15.00 UHO viser til Hovedtariffavtalen 2002-2004 pkt. 1.4.3 og krever opptatt forhandlinger om reguleringer for 2. avtaleår pr. 1.
DetaljerFrokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud
1 Frokostmøte i Husbanken 19.10.2016 Konjunkturer og boligmarkedet Anders Kjelsrud Oversikt Kort om dagens konjunktursituasjon og modellbaserte prognoser Boligmarkedet Litt om prisutviklingen Har vi en
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD, 12. MAI 2015
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD,. MAI 5 Pengepolitikkens rolle i en omstilling Fleksibel inflasjonsstyring Lav og stabil inflasjon,5% Stabil utvikling i produksjon
DetaljerNr Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2011
Nr. 2 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2011 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER
DetaljerUtviklingen på arbeidsmarkedet
Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten
DetaljerUtsiktene for norsk økonomi
Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd. april 7 Inflasjon Glidende års gjennomsnitt og variasjon i KPI. Prosent KPI Inflasjonsmål 9 9 99 99 Kilder: Statistisk sentralbyrå
DetaljerNorsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001
Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 21 Disposisjon Utsiktene for norsk økonomi Innretningen av den økonomiske politikken Sentrale
DetaljerOLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 2015
OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UNIVERSITETET I BERGEN, 17. NOVEMBER 15 Oljen og norsk økonomi Oljens betydning for norsk økonomi Fallet i oljeprisen Pengepolitikkens rolle i en omstilling
DetaljerMakroøkonomiske utsikter. Kari Due-Andresen August 2016
Makroøkonomiske utsikter Kari Due-Andresen August 2016 Kina: BNP Industriproduksjon 10,0 12,5 15,0 Prosent, 1011 17 18 19 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kilde: Macrobond BNP år/år 0,0
DetaljerGjennomføringen av pengepolitikken
Gjennomføringen av pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Norges Banks konferanse om pengepolitikken. mars Foliorenten og importvektet valutakurs (I-) 8 8 Foliorenten (venstre akse) I- (høyre akse)
DetaljerØkonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015
Økonomiske perspektiver Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 215 Figur 1 BNP per innbygger i 1971. Kjøpekraftskorrigert. Indeks. USA=1 Sveits USA Sverige Danmark
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Bergens næringsråd 1. november 18 Prosent Rentebeslutningene i høst 7 6 5 Styringsrente Anslag Hovedstyret vedtok å heve renten med,5 prosentenheter
DetaljerPengepolitikk og konjunkturer
Pengepolitikk og konjunkturer Visesentralbanksjef Jarle Bergo Kunnskapsparken Bodø. september Pengepolitikken Det operative målet som Regjeringen har fastlagt for pengepolitikken, er en inflasjon som over
DetaljerMarkedsrapport 3. kvartal 2016
Markedsrapport 3. kvartal 2016 Oppsummering 3. kvartal Kvartalet startet bra og juli ble en god måned i aksjemarkedene. Etter at britene besluttet å tre ut av EU i slutten av juni, falt aksjemarkedene
DetaljerPengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer
Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer Sentralbanksjef Svein Gjedrem Foredrag på Norsk Landbrukssamvirkes temakonferanse Trondheim 11. januar Retningslinjer for den økonomiske
DetaljerRenteutviklingen. Sentralbanksjef Svein Gjedrem. Kartellkonferanse LO Stat 28. november 2007
Renteutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Kartellkonferanse LO Stat. november Konsumpriser og bruttonasjonalprodukt Årlig vekst i prosent. -års glidende gjennomsnitt (sentrert) Konsumprisvekst BNP-vekst
DetaljerUTVIKLINGEN I BOLIGMARKEDET OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
UTVIKLINGEN I BOLIGMARKEDET OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Oslo, 7. november 217 Tema Utsikter for norsk økonomi Boligmarkedet Pengepolitikken 2 Tema Utsikter for norsk økonomi Boligmarkedet
DetaljerForhandlingsøkonomi, lønnsdannelse og det inntektspolitiske samarbeidet i Norge
Forhandlingsøkonomi, lønnsdannelse og det inntektspolitiske samarbeidet i Norge Sandefjord, 12. juni 2014 Spesialrådgiver Karsten Kragh Langfeldt Stammespråket Ramma Årslønnsvekst Disponibel ramme Lønnsoverheng
DetaljerUtsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011
Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase
DetaljerSentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004
Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale
DetaljerØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 2015
ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt
DetaljerRegionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 13. oktober - 7.
Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 4 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. oktober - 7. november OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktene
DetaljerREGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27.
REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 3 2015 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27. AUGUST OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten
DetaljerAktuelle pengepolitiske spørsmål
Aktuelle pengepolitiske spørsmål Sentralbanksjef Svein Gjedrem Tromsø. september SG Tromsø.9. Hva er pengepolitikk Pengepolitikken utøves av Norges Bank etter retningslinjer (forskrift) fastsatt av Regjeringen.
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Gardermoen, 23. mai 217 Agenda Internasjonal økonomi Lysere utsikter på kort sikt Men økt usikkerhet Oljemarkedet 5$ nytt prisleie?
DetaljerKonjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018
Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Boligkonferansen 19. mars 2015 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse Roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no BNP-vekst 2014 (IMF) Investeringer
Detaljer