En fremtidsrettet næringspolitikk

Transkript

1 En fremtidsrettet næringspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Forsvarets høyskole, 23. februar 2004

2 Et godt utgangspunkt Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige eksperter Avansert forskning og teknologi på enkelte områder Sterk utenriksøkonomi, relativt lav ledighet og solide offentlige finanser En åpen økonomi med stor handel med utlandet Norge USA Sveits Danmark Island (6) Finland (11) UK (12) Sverige (13) Tyskland (14) Japan (17) Økonomisk velstand. BNP per person 2002 (OECD = 100) Kilde: OECD

3 men også utfordringer på kort sikt Konkurranseutsatte bedrifter har møtt store utfordringer: - høy lønnsvekst - høyt rentenivå - høy kronekurs Sysselsatte Sysselsatte personer personer i i industrien industrien Globaliseringen fører til - geografiske forskyvninger - økt konkurranse om investeringer

4 Lavere rente og valutakurs gir resultater Siden oktober i fjor har Norges Bank satt ned renten med 5 prosentpoeng Ett prosentpoeng tilsvarer om lag 15 milliarder kroner lavere renteutgifter for norske bedrifter og husholdninger Norske kroner har redusert sin verdi i forhold til euro Nedgang i arbeidsledigheten Norges Banks styringsrente, venstre akse. Kronekursen mot Euro, høyre akse 0 8,8 jan. 01 jul. 01 jan. 02 jul. 02 jan. 03 jul. 03 jan. 04 Kilde:Norges Bank 7 7,2 7,4 7,6 7,8 8 8,2 8,4 8,6

5 Lavere skatter og avgifter gir kapital til vekst Skatte- og avgiftslettelser på 20 mrd. kroner. Det meste er rettet mot næringslivet Skattelettelser gir bedre konkurranseevne og økte midler til nyskaping Samarbeidsregjeringen mrd. mrd. kr kr til til vekst vekst og og arbeidsplasser arbeidsplasser Stortingsmelding om skattesystemet Stoltenberg-regjeringen

6 Langsiktige utfordringer Globalisering Oljeinntektene flater ut Pensjonsforpliktelsene øker Økende press på offentlige utgifter % av BNP Pensjoner Fremtidig velferd vil avhenge av nok arbeidskraft 10 5 Realavkastning av petroleumsfondet Vi Vi trenger økt økt verdiskaping!! Forventet realavkastning av Petroleumsfondet og utgifter til alders- og uførepensjon. Prosent av BNP. Kilde: Finansdepartementet

7 Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har gode muligheter til å utvikle lønnsom virksomhet. På viktige områder skal Norge ligge i tet internasjonalt når det gjelder kunnskap, teknologi og verdiskaping.

8 Noen eksempler på tiltak for økt innovasjon Stimulere til økt forskning og utvikling i næringslivet Ulike situasjoner krever ulike løsninger Innovasjon Norge Nasjonal strategi for entreprenørskap i utdanning Gjennomgang av næringslovgivningen i et innovasjonsperspektiv Elektronisk innrapportering fra næringslivet

9 En kunnskapsdrevet næringsutvikling SkatteFunn gir en kraftig skattestimulans Statlig FoU finansiering De samlede offentlige bevilgningene til forskning øker med 1,1 mrd. kroner Brukerstyrt næringsrettet forskning prioriterer sterke næringsmiljøer Strategi for realfag i utdanningen

10 Et styrket virkemiddelapparat Felles mål: Virkemiddelapparatet skal bidra til økt innovasjon i næringslivet over hele landet Fokusområder: Internasjonalisering Forskning og kompetanseheving Turistrådet Finansiering Råd og kompetanse Nettverk og infrastruktur SND SVO Eksportrådet Idé, utvikling og kommersialisering Profilering

11 Forenkling for næringslivet Innrapportering fra næringslivet Lavere gebyr ved registrering i Foretaksregisteret 22% + flere flere Handlingsplanen for Et enklere Norge oppdateres i oktober Fjerning av tollsatser 78% 3 av 4 skjema gjennom

12 Norsk og internasjonal økonomi trenger økt handel Internasjonal og norsk økonomi preges av svak vekst Gevinster ved handel. Gjennomsnittlig årlig vekst i BNP per hode (%)* Handel kan stimulere til ny vekst, flere arbeidsplasser og økt velferd for forbrukerne Norge er aktiv i WTO, EØS Globaliserte u-land I-land Mindre globaliserte u- land og EFTA 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 * Globaliserte land: åpne for handel og investeringer Kilde: Verdensbanken (2001)

13 EØS: Markedsadgang til vårt viktigste marked EU og EØS utvides i 2004 med 10 nye medlemsland Folketallet i EU øker fra 380 til 450 millioner, men unionens samlede BNP øker med mindre enn 5% Økt skjevhet EU v. EFTA- EØS, men utvidet marked

14 EFTA: en handelspolitisk spydspiss 20 frihandelsavtaler og 9 samarbeidserklæringer Andeler av norsk utenrikshandel Supplement til liberalisering i WTO Asia (11%) Andre (6%) USA (7%) EFTA (2%) EFTAs frihandelspartnere (6%) Hindre diskriminering av Norge EU (68%) Blant annet sentralt for eksportinteresser som fisk Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)

15 Uforutsigbart risikobilde krever nye løsninger.. Gammelt: Store beredskapsorganisasjoner med forhåndsdisponerte personer Statlige inngrep gjennom pålegg til næringslivet og styring i krisesituasjoner Bruk av lovverk for å rekvirere for eksempel skip og bygninger Kompliserte systemer som rasjonering Nytt: Samarbeid mellom myndighetene og utvalgte næringer - etablering av samarbeids-/beredskapsorganer Ordninger som aktiviseres bare i krisesituasjoner Statlige lovhjemlede inngrep bare i de alvorligste situasjoner Sterkere fokus på internasjonalt samarbeid, eks. sikkerhet for skip

16 En fremtidsrettet næringspolitikk Ansvarlig økonomisk politikk for lav rente og konkurransedyktig kronekurs Skattelette gir kapital til ny vekst og arbeidsplasser En helhetlig innovasjonspolitikk Satsing på kunnskap og FoU En offensiv handelspolitikk