Næringspolitikk for auka nyskaping og betre konkurranseevne

Transkript

1 Næringspolitikk for auka nyskaping og betre konkurranseevne Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Næringsutvikling i Distrikts-Noreg 19. september 2003

2 Den nyskapande sunnmøringen Nyskaping og kreativitet er grunnlaget for næringsutvikling. Sunnmøringen, her ved Ivar Aasen, har alltid vore kreativ, sett løysingar og vore ein god kremmar. Næringspolitikken har som målsetting å leggje tilhøva til rette slik at dei gode ideane kan bli omsette til verdiskaping.

3 Konkurranseutsette næringer i motbakke Eksportverksemdene hardt ramma gjennom: Sterk vekst i lønsnivået. Høgt rentenivå over lang tid. Høg kronekurs. Sysselsette personar i industrien Høg kronekurs har ført til auka utskifting av norske underleverandørar med utanlandske. Globaliseringa fører til at dei mest arbeidsintensive prosessane flyttar ut.

4 Mot lysare tider Stramme budsjett gjer sitt til at rente og kronekurs blir lågare. Kostnadsveksten på linje med handelspartnarane. Skattelette gjev kapital til ny vekst Satsing på kunnskap og FoU gjev nyskaping Auka tilgang på arbeidskraft. Nationen 16. september

5 Lågare rente betrar konkurranseevna og gjev auka vekst Frå oktober i fjor, har Noregs Bank sett ned renta med 4,5 prosentpoeng. Lågare rente styrkjer lønnsemda i næringslivet Norske kroner har redusert sin verdi i høve til euro. 8 7,5 7 6,5 6 5,5 5 4,5 4 3,5 3 2,5 Utviklinga i styringsrenta til Noregs Bank (foliorenta) jan.99 apr.99 jul.99 okt.99 jan.00 apr.00 jul.00 okt.00 jan.01 apr.01 jul.01 okt.01 jan.02 apr.02 jul.02 Kilde: Norges Bank okt.02 jan.03 apr.03 jul.03

6 Høg lønnsvekst har svekka konkurranseevna Særnorsk lønnsvekst dei seinare åra. Samarbeid med partane i arbeidslivet om eit moderat lønsoppgjer Lønskostnader per time i industrien. Lønsstigning frå året før i pst. Noreg Handelspartnarane Stramt budsjett og reduserte skattar gjer sitt for lågare lønnsvekst Kjelde: SSB og FIN 2 0

7 Lågare skattar og avgifter Vedtekne reduksjonar: fjerning av investeringsavgifta. fjerning av utbytteskatten. høgare avskrivingssatsar. avvikling av flyseteavgifta. Brorparten av til saman ca. 19 mrd. kr i skatte- og avgiftslette i 2002 og 2003 er retta mot næringslivet. Mrd. kroner Vedtekne akkumulerte skatteendringar (mrd. kroner) Kjelde: Finansdepartementet

8 Nyskaping ei kjelde til verdiskaping Føresetnader for meir nyskaping: Det skal lønne seg å jobbe Enklare å starte og drive eigen verksemd Kunnskap og innsikt Plan for auka nyskaping 5 satsingsområde: 1. Rammevilkår for næringslivet. 2. Kunnskap og kompetanse. 3. Forsking, utvikling og kommersialisering. 4. Entreprenørskap. 5. Infrastruktur. Statkraft

9 Satsing på forsking, betre skule og utdanning SkatteFUNN frådrag i skatt for FoU-utgifter er utvida til å omfatte alle verksemder. Auka løyvingar til næringsretta forsking dei to siste åra. Forskingsfondet auka med 4,8 mrd. kr frå 2002 til Nasjonal strategi for realfaga. NTNU

10 Næringsretta forsking i Møre og Romsdal Eit gjennomsnittsfylke for FoU Godkjende prosjekt, SkatteFUNN Industrimiljø som Hydro på Sunndalsøra, er heilt i front internasjonalt. Førebelse tal for SkatteFUNN tyder på at verksemdene i fylket veit å nytte denne ordninga. Mill. kr % Møre og Romsdal Av landet samla Kjelde: SSB og Noregs forskingsråd

11 Verkemiddelapparatet Stortinget har sagt seg samd i: Auka innovasjon i næringslivet som hovudmål. SND, Noregs Eksportråd, Statens veiledningskontor for oppfinnarar og Noregs Turistråd slår seg saman. Verkemidla skal nyttas i høve til ulike regionale utmaningar. Det blir oppretta fem nye såkornfond: 4 regionale 1 landsdekkjande

12 Industri- og eksportfylket Møre og Romsdal Industri utgjer ein større del av næringsstrukturen i Møre og Romsdal enn i landet sett under eitt. Olje og gass stadig meir viktig etterkvart som aktiviteten i Norskehavet aukar i omfang. Særs viktig fiskerifylke. Norsk Hydro

13 Enklare regelverk meir att for pengane Handlingsplan for forenkling. Eiga eining for nye lover og reglar. Enklare regelverk. Meir konkurranse klagenemnd for offentlege innkjøp.

14 Funksjonelle og robuste næringsregionar Møre- og Romsdal har sju økonomiske regionar. Funksjonelle næringsregionar i tråd med distrikts- og regionalpolitikken til regjeringa. Legg tilhøva til rette for næringslivet og styrkje samarbeidet mellom næringsliv og forsking. Lokal rivalisering positivt, men trekk og i same retning så ofte som råd!

15 Eit godt grunnlag Høgt utdanna arbeidskraft og relativt rimelege ekspertar. Avansert forsking og teknologi på fleire område. Ein open økonomi. Sterk utanriksøkonomi, relativt låg arbeidsløyse og solide offentlege finansar. God tilgang på naturressursar Godt samspel mellom arbeidstakarar, arbeidsgjevarar og styresmaktene.