Regjeringens arbeid med skipsfartsmeldingen

Transkript

1 Regjeringens arbeid med skipsfartsmeldingen Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet Møte i Maritimt Forum Vestfold Telemark Buskerud Horten, 25. september 2003

2 Hvorfor ny stortingsmelding?

3 Nye internasjonale krav og utfordringer i kampen mot internasjonal terror Endrede regler for fartøy, last og havner (IMO/EU) Identifikasjon av sjøfolk (ILO) Nye initiativ knyttet til åpenhet rundt drift og eierskap (OECD)

4 og i kjølvannet av Prestige Revisjon av internasjonal ansvars- og erstatningsrett Nye krav om dobbeltskrog tankskip til frakt av tungolje er under forhandling i IMO. EU har allerede vedtatt en forordning om akselerert utfasing av enkeltskrog. Etablering av et sjøsikkerhetsorgan i EU, EMSA Innført system for overvåkning og kontroll av skipstrafikken

5 Økt markedsadgang for skipsfarten Skipsfartens utviklingsmuligheter i lys av svingninger i verdenshandelen Liberalisering av internasjonal handel og transport Pågående WTO-forhandlinger OECD sjøtransportkomité

6 Innenriksflåten møter internasjonal konkurranse Høy snittalder i fraktefartøyflåten, og lite fornyelse Gjennomgående lav lønnsomhet Fragmentert struktur, med mange små enheter EU-utvidelsen Internasjonalisering av offshore Økende konkurranse fra utenlandske skip og mannskap

7 En stortingsmelding i tråd med Nasjonal transport plan Norske mål om å overføre mer last fra vei til kjøl og bane Flaskehalser i nærskipsfart Marco Polo programmet i EU Norsk senter for nærskipsfart (Short Sea Centre Norway)

8 Skipsfartens rolle i Norge?

9 Skipsfarten er viktig for Norge Norge kontrollerer den tredje største flåten i verden Norge er en kyststat Norge har historie som skipsfartsnasjon Skipsfarten sysselsetter mange nordmenn hjemme og ute Norge har mange tilknyttede næringer til skipsfarten DNB

10 Med hele verden som arbeidsplass Store karrieremuligheter Norske rederier sysselsetter i dag sjøfolk, av disse er 25 % norske Stor mangel på kvalifisert maritim arbeidskraft Utfordringer knyttet til: Rekruttering Utdanning Praktisk opplæring Opplæringsprofil i refusjonsordningen 485 sjøfolk mottar i dag tilleggsrefusjon Læringer 150 % tilleggsrefusjon (365) Junioroffiserer 100 % tilleggsrefusjon (62) Kadetter 50 % tilleggsrefusjon (58)

11 Viktige elementer i næringspolitikken Kostnadsutviklingen må ned på linje med våre handelspartnere Stramme budsjetter bidrar til lavere rente og og en kronekurs Økt tilgang på arbeidskraft Bedriftene beholder kapital til vekst gjennom skatte- og avgiftslettelser Økt nyskaping gjennom satsing på forskning og utvikling Handlingsplan for forenkling

12 Handlingsplan for økt nyskaping En innovasjonsplan med fokus på Rammevilkår for næringslivet Kunnskap og kompetanse Forskning, utvikling og kommersialisering Entreprenørskap, etableringer Infrastruktur

13 Viktige elementer i skipsfartspolitikken En En særskilt skatteordning for for rederier En En særskilt støtteordning for for sjøfolk sjøfolk Etableringen av av NIS NIS Høy Høy oppmerksomhet og og anerkjennelse i i internasjonalt samarbeid

14 Skaugeutvalget om skatt Skatteutvalget foreslår å videreføre rederiskatteordningen av 1996 av hensyn til: Klyngeeffekter kan ikke avvises Andre EU-lands særordninger for skipsfarten Stabile rammebetingelser En særskilt skatteordning En særskilt skatteordning for rederier for rederier Etableringen av NIS Etableringen av NIS En særskilt støtteordning En særskilt støtteordning for sjøfolk for sjøfolk Høy oppmerksomhet og Høy oppmerksomhet og anerkjennelse i anerkjennelse i internasjonalt samarbeid internasjonalt samarbeid

15 Ordninger for sjøfolk... Siden 1999 og frem til i dag er størrelsen på de årlige bevilgninger omtrent fordoblet. Statsbudsjettet 2004 legges frem 8. oktober En særskilt skatteordning En særskilt skatteordning for rederier for rederier Etableringen av NIS Etableringen av NIS En særskilt støtteordning En særskilt støtteordning for sjøfolk for sjøfolk Høy oppmerksomhet og Høy oppmerksomhet og anerkjennelse i anerkjennelse i internasjonalt samarbeid internasjonalt samarbeid Sum årlige overslagsbevilgninger for støtteordninger til sjøfolk i perioden Tall i millioner kroner.

16 Premissleverandør for internasjonale rammevilkår og lovgivning Norsk skipsfarts konkurranseposisjon påvirkes i stor grad av regelverk som vedtas internasjonalt Det er avgjørende at Norge deltar aktivt i den internasjonale regelverksutviklingen på skipsfartsområdet Som en stor skipsfartsnasjon tillegges norske synspunkter stor vekt En særskilt skatteordning En særskilt skatteordning for rederier for rederier Etableringen av NIS Etableringen av NIS En særskilt støtteordning En særskilt støtteordning for sjøfolk for sjøfolk Høy oppmerksomhet og Høy oppmerksomhet og anerkjennelse i anerkjennelse i internasjonalt samarbeid internasjonalt samarbeid

17 Innføring av to norske registre Etableringen av Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) og Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) i 1987 NIS registeret åpner opp for bruk av utenlandske sjøfolk på hjemlandets lønnsvilkår NIS registerte skip kan som hovedregel ikke delta i norsk kystfart Opprettelsen av NIS har ført til at flere skip har norsk flagg. En særskilt skatteordning En særskilt skatteordning for rederier for rederier Etableringen av NIS Etableringen av NIS En særskilt støtteordning En særskilt støtteordning for sjøfolk for sjøfolk Høy oppmerksomhet og Høy oppmerksomhet og anerkjennelse i anerkjennelse i internasjonalt samarbeid internasjonalt samarbeid

18 Stortingsmeldingsarbeidet

19 Stortingsmelding om skipsfart En bred gjennomgang av den maritime politikken Å beholde og utvikle de kunnskapsbaserte miljøene Forme og møte nye krav til sikkerhet og miljø til sjøs En ny konkurransesituasjon langs norskekysten Rekruttering og kompetanse Internasjonale rammebetingelser og konkurranse - IMO og EUs maritime politikk Hvordan kan vi øke verdiskapingen i norsk skipsfart og de maritime næringer?

20 Viktig med innspill i prosessen Referansegruppe: Skriftlige innspill Møter i referansegruppen Utredninger: Innovasjon og nyskapning i de maritime næringer Markeder og konkurranseforhold for norsk skipsfart Debattmøter (foreløpig): Skipfart som en global næring preget av innovasjon og nyskapning (Bergen, 1. oktober 2003) Betydningen av å beholde hovedkontorene i Norge (Oslo) Kystfart (Ålesund). i tillegg til regionale konferanser som denne!

21 .. og debatten er i gang Rekruttering og utdanning Stabile og langsiktige rammeverk Ett register for norske skip Kompetansemodell for offiserer og opplæringsstillinger Fremtiden for den maritim klynge Dette foredraget finner du på