TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet?

Transkript

1 TISA-avtalen Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet?

2 TISA (Trade in Services Agreement) TISA (Trade in Services Agreement) er en flerstatlig handelsavtale om tjenester, som forhandles mellom 50 WTO-medlemmer. Formålet med TISA er å legge til rette for handel gjennom felles spilleregler. En som selger tjenester i ett land skal kunne tilby sine tjenester i et annet land, uten å bli urimelig forskjellsbehandlet. Vi har allerede dette på plass når det gjelder industrivarer, gjennom WTO og en rekke handelsavtaler Norge har med andre land gjennom EFTA. TISA-forhandlingene bygger på WTOs eksisterende tjenesteavtale (Gats), som Norge har vært med i siden Denne avtalen forplikter Norge til å gi markedsadgang uten å forskjellsbehandle, i tråd med WTOavtalen. Norge har en åpen og eksportrettet økonomi. Det har vi hatt siden vikingenes tid. Arbeiderpartiet legger stor vekt på avtalens betydning for verdiskaping og arbeidsplasser. Vi er også svært opptatt av at en TISA-avtale ikke skal svekke det politiske handlingsrommet vårt på viktige områder. Arbeiderpartiet vil ikke ha en avtale som svekker vår styring av offentlige tjenester og velferdstilbud. Vi kan heller ikke akseptere hindringer for å regulere forbrukerbeskyttelse, helse, sikkerhet og miljø eller arbeidstakerrettigheter. Så langt er det ingen ting som tyder på at avtalen vil innebære slike hindringer. Norge er blant de 50 WTO-medlemmer som forhandler avtalen. Samlet sett omfatter disse landene over to tredjedeler av verdens tjenestemarked beregnet til rundt 4000 milliarder dollar. TISA-forhandlingene er et resultat av at lite er blitt oppnådd i WTO-forhandlinger som har pågått i mange år, særlig på tjenestefeltet. Forutsigbarhet og like spilleregler for norske bedrifter Ser vi bort fra olje og gass, utgjør eksport av tjenester nærmere 40 % av alle norsk eksport. Mens det norske tjenestemarkedet er relativt åpent, møter norske bedrifter mange handelshindringer i markeder i andre land. For eksempel sier den såkalte Jones Act i USA at all transport av varer mellom amerikanske havner skal skje på amerikansk kjøl. Tjenesteeksporten utgjør en betydelig og økende andel av norsk eksport og er viktig for sysselsetting og verdiskaping. Det gjelder særlig innenfor skipsfart og maritime tjenester, energi og telekommunikasjon. Norsk tjeneste-eksport beregnes til å være på over 400 milliarder kroner. Et viktig argument for norsk deltakelse i TISA er at det er en avtale som vil sikre forutsigbarhet og like spilleregler basert på likebehandling, og gi åpnere markeder for vår tjenesteeksport. Mange tjenester er av en slik karakter at de er unntatt fra kommersiell konkurranse. Noen av disse, som for eksempel rettsvesen, forsvar, og trygdetjenester, er unntatt fra konkurranse fra utenlandske tilbydere i de fleste land. For andre tjenester er det en større variasjon mellom land. I TISA-forhandlingene er dette tatt hensyn til, ved at det legges det til grunn en såkalt «positiv liste». Det betyr at deltakende land må navngi hvilke sektorer de ønsker å åpne for markedsadgang. Samtidig legges det også til grunn en «negativ liste», hvor en må navngi hvilke sektorer en ikke ønsker skal åpnes for likebehandling mellom nasjonale og utenlandske aktører. Ingen pålegg om privatisering Fra norsk side er ikke markedene for sykehustjenester, offentlig utdanning, og sosiale velferdstjenester åpnet for utenlandske tilbydere under TISA. Butikksalg av alkohol og tobakk er også unntatt. Dette er i tråd med det vi mente da vi satt i den rød-grønne regjeringen sammen med Senterpartiet og SV. Regjeringen har uttalt at en heller ikke har til hensikt å åpne disse markedene under TISA, noe som vil stå sentralt i Arbeiderpartiets vurdering av avtalen når den måtte foreligge. Grunnprinsippet i TISA er likebehandling av norske og utenlandske tilbydere. Landene vil ha full rett til å regulere men ikke diskriminere - mellom ulike tilbydere. TISAavtalen pålegger derfor ikke privatisering, deregulering eller konkurranseutsetting av noen offentlig tjeneste på nasjonalt eller lokalt nivå.

3 Foto: Colourbox.com Muligheten til å regulere forhold som forbrukerbeskyttelse, helse, sikkerhet og miljø eller arbeidstakerrettigheter berøres heller ikke. «Frys og skralle» TISA innbefatter en såkalt «frys og skralle» mekanisme. Denne mekanismen hindrer muligheten for å utvide forskjellsbehandling mellom utenlandske og nasjonale tilbydere. En kan ikke innføre nye tiltak som forskjellsbehandler mer enn det regelverket som gjaldt ved inngåelsen av TISA-avtalen («frys»). Men hvis man senere opphever forskjellsbehandlende bestemmelser, kan de ikke gjeninnføres («skralle») Tvisteløsning TISA vil ikke inkludere investor-stat tvisteløsning (ISDS), som har vært et omstridt spørsmål knyttet til TTIPforhandlingene; kun tvisteløsning mellom statene.

4 Ofte stilte spørsmål om TISA-avtalen Vil TISA liberalisere norsk økonomi og føre til sosial dumping? Nei. TISA skal gi et tydelig regelverk som gjelder både egne og utenlandske tjeneste-ytere og sikre at de i størst mulig grad skal kunne konkurrere på like vilkår (ikkediskriminerings prinsippet). Dette er det samme prinsippet som gjelder i det indre marked, som vi deltar i gjennom EØS. TISA handler ikke om at disse tjenestene i størst mulig grad skal privatiseres og påvirker ikke muligheten for å regulere arbeidstakerrettigheter. Vil TISA føre til økt import av tjenester og true norske arbeidsplasser? Det vet vi ikke. Norge har en åpen og eksport-rettet økonomi. Det er i vår interesse å sikre spilleregler som gir forutsigbare og åpne markeder. Norge har offensive og klare interesser i at konkurransedyktige norske tjenesteprodusenter får bedre tilgang til det meget omfattende globale tjenestemarkedet. Vil TISA styrke den rike del av verden og svekke utviklingslandenes posisjon? Det er ikke grunnlag for å si dette. Tjenesteproduksjon får også økende betydning for utviklingsland. Stadig flere utviklingsland eksporterer tjenester på en rekke områder, som f.eks. telekommunikasjon. Flere av de 50 deltakende land er utviklingsland. Vi støtter Kinas ønske om deltagelse, som er beregnet til å øke andelen av verdens tjenestehandel som omfattes, fra 70 til 77%. Er TISA-avtalen omgitt av hemmelighold? Arbeiderpartiet ønsker så åpne forhandlinger som mulig. Vi mener det er av stor betydning at norske myndigheter, så langt det er mulig; viser mest mulig åpenhet rundt forhandlingene og norske posisjoner. Avtalen vil kunne ha stor betydning for norsk økonomi og næringsliv, og Arbeiderpartiet ønsker en bred og aktiv samfunnsdebatt. Fagbevegelsen, næringsliv, det sivile samfunn må konsulteres løpende. TISA vil gi bedre vilkår for norsk verdiskapning og norske arbeidsplasser, men bare om bedriftene er konkurransedyktige. Kommer TISA til å begrense det politiske handlingsrommet og svekke offentlig sektors rolle? Nei. Kun områder som er meldt inn, blir gjenstand for likebehandlings-prinsippet mellom norske og utenlandske tjeneste-tilbydere. At markedene for sykehustjenester, offentlig utdanning, sosiale velferdstjenester og andre tjenestesektorer ikke blir berørt av TISA, er viktig for å opprettholde det politisk handlingsrommet. En TISA-avtale vil ikke svekke politisk kontroll og styring med offentlige tjenester og velferdstilbud gjennom å pålegge privatisering, deregulering eller konkurranseutsetting av noen offentlig tjeneste på nasjonalt eller lokalt nivå. TISA vil heller ikke legge hindringer for norske myndigheter med å regulere forhold som forbrukerbeskyttelse, helse, sikkerhet og miljø.

5 Arbeiderpartiets uttalelse om TISA vedtatt på landsmøtet 2015 Arbeiderpartiet legger stor vekt på TISA-avtalens betydning for norsk verdiskaping og sysselsetting. Det internasjonale tjenestemarkedet er stort, og vi har offensive interesser knyttet til at norske tjenesteprodusenter får økt tilgang til det globale tjenestemarkedet. Samtidig ser Arbeiderpartiet det som en forutsetning at en TISAavtale ikke svekker det politiske handlingsrommet knyttet til kontroll og styring med offentlige tjenester og velferdstilbud. Det er en forutsetning at TISA ikke pålegger privatisering, deregulering eller konkurranseutsetting av noen offentlig tjeneste på nasjonalt eller lokalt nivå. Dette gjelder også muligheten for å gjennom politiske vedtak å gjeninnføre offentlig eierskap og styring i sektorer som tidligere har vært privatisert. Avtalen må ikke legge hindringer for å regulere forhold som forbrukerbeskyttelse, helse, sikkerhet, miljø og arbeidstakerrettigheter. Arbeiderpartiet krever at markedene for sykehustjenester, offentlig utdanning og sosiale velferdstjenester ikke åpnes fra norsk side for utenlandske tilbydere under TISA. Norge har lange tradisjoner innenfor skipsfart, og har en omfattende tjenesteproduksjon knyttet til offshore olje og gass; herunder ingeniørtjenester, spesialiserte tekniske tjenester og spesialfartøy. Verdien av disse tjenestene beregnes til å være over 200 milliarder kroner. Foto: Øivind Haug

6 Men hva er TTIP? TTIP («Transatlantic Trade and Investment Partnership») er betegnelsen på en handels- og investeringsavtale som forhandles mellom EU og USA, hvor verken Norge eller andre land er med. Det forhandles om 3 hovedtema: 1. Økt markedsadgang gjennom reduksjon på toll av varer, harmonisering av opprinnelsesregler, liberalisering av handel med tjenester og regler for offentlige anskaffelser. 2. Fjerning av handelshindringer utover toll (såkalte «ikke-tariffere handelshindringer») gjennom gjensidig godkjenning, harmonisering og standardisering av regler og prosedyrer. 3. Regler og prinsipper for å påvirke den globale regelutviklingen innen områder som immaterielle rettigheter, bærekraftig utvikling, konkurransepolitikk, statseide foretak, energi, råvarer og kapitalbevegelser. Arbeiderpartiet vedtok følgende uttalelse om TTIP på landsmøtet i 2015: «EU-land og USA er sentrale handelspartnere. Norge er også nært knyttet til EU sitt regelverk gjennom EØS-avtalen. Virkningene av en TTIP avtale (Transatlantic Trade and Investment Partnership) mellom EU og USA vil først være klar når en avtale foreligger. Arbeiderpartiet vil således ta endelig stilling til de handlingsalternativ Norge står overfor, når en TTIP-avtale eventuelt foreligger. Betingelsene for norsk eksportnæring vil være et viktig hensyn i Arbeiderpartiets vurdering av TTIP. Samtidig vil ikke Arbeiderpartiet kunne støtte en handelsavtale som undergraver hardt tilkjempede rettigheter og standarder. Arbeidstakeres rettigheter og medinnflytelse, herunder retten til tariffavtaler, må ivaretas og beskyttes. Norges høye standarder knyttet til blant annet sosiale rettigheter, helse, miljø og matvarer må kunne beholdes». Denne avtalen ansees som særlig viktig fordi EU og USA i dag står for rundt halvparten av verdens samlede Brutto Nasjonalprodukt (BNP) og en tredjedel av all verdens handel. En eventuell avtale vil få virkninger også for Norge. Det er imidlertid i skrivende stund usikkert hvorvidt det blir en avtale, om det åpnes for norsk tilslutning, og hva konsekvensene for ulike samfunns- og næringssektorer vil kunne bli. Arbeiderpartiet vil derfor ta endelig stilling til de handlingsalternativ Norge står overfor, når en TTIP-avtale eventuelt foreligger.

7 Foto: Øivind Haug

8