Byen som motor i den regionale utviklinga. Nasjonal nettverkssamling for regional planlegging, , Kjersti Hasselø

Transkript

1 Byen som motor i den regionale utviklinga Nasjonal nettverkssamling for regional planlegging, , Kjersti Hasselø

2 Trendar nasjonalt og internasjonalt Globalisering, verda både meir fragmentert og meir integrert Urbanisering og sentralisering Akademisering Individualisering Auka migrasjon Aldrande befolkning Storbyane som magnetar for unge vaksne Mange av desse trendane er synleg nasjonalt og regionalt Vi har ingen internasjonal storby, men vi har tre mellomstore byar 2

3 Møre og Romsdal sentrale kjenneteikn Ikkje eitt, men fleire sentra 3 mellomstore byar Fleksibelt næringsliv særs internasjonalt Demografisk eit distriktsfylke 3

4 Byane og den regionale utviklinga Byane si rolle i regionen 1. Funksjonalitet 2. Arbeidsmarknad 3. Kunnskap og kompetanse 4. Tilbydar av kultur- og fritidstilbod 4

5 Indeks Arbeidsmarknad 135 Utvikling i sysselsettinga, Byane, Møre og Romsdal og landet. Indeks. År 2000 = Molde Ålesund Kristiansund Møre og Romsdal Landet

6 Kristiansund 1640 Molde 5218 Ålesund 7386 Ulstein 2079

7 Arbeidsmarknad (FORTS.) Høg pendling 1 av fire pendlar Seier noko om næringsstruktur i den enkelte kommune og i dette kjenneteikn ved BA-regionen Pendlartal 2010 Kjelde: Fylkesstatistikk 2011: 33 7

8 Kunnskap og kompetanse Storbyar: konsentrasjon av høgt utdanna folk og forskingsaktivitet Møre og Romsdal er kjenneteikna av: Byane i mindre grad drivkraft for styrking av kompetanse og innovasjon. Lærande, nyskapande miljø i større grad lokalisert i meir utkantprega regionar. Har endra seg noko dei seinare åra. Byane med omland har eit næringsliv med stor fleksibilitet og konkurransekraft internasjonalt Desse regionane er nettoeksportørar av velutdanna ungdom Innovasjonsaktiviteten og forskingsaktiviteten er gjennomsnittleg Nye føretak har ein større overlevingsrate enn landet elles 8

9 Arrangement, festivalar eller andre kulturtilbod Tilbydar av kultur og fritidstilbod Deltaking/besøk på utvalde kulturtilbod, i pst. Atlanterhavsparken, Ålesund Jazzfestivalen i Molde Matfestivalen i Ålesund Eliteseriekamp på Aker Stadion, Molde Eliteseriekamp på Color Line Stadion, Framsyning av Regionteatret i Møre og Tahiti-festivalen i Kristiansund Operaen i Kristiansund Dei nynorsk festspela Ørsta/Volda Bjørnsonfestivalen i Molde Sommarfesten på Giske Gurispelet på Smøla Raumarock, Åndalsnes Nordic Light, fotofestival Kristiansund Norsk fjellfestival, Åndalsnes Vårsøghelga i Surnadal Kjelde: Kultur- og fritidstilbod for alle om kulturpendlarar, fritidspendlarar og andre kulturbrukarar i Møre og Romsdal, Båtevik 2011 Minst ein gong Siste tolv månader Tidlegare Prosent Stor grad av regional kulturpendling. Tilboda i byane er viktige trekkplaster for eigne omland. Særleg gjeld dette for Molde og Romsdalsregionen. Høgt utdanna og kvinner nyttar i større grad enn andre grupper tilboda i fylket Funna er interessante fordi Rekrutteringsutfordringar på arbeidsmarknaden når det gjeld høgare utdanna arbeidskraft Møre og Romsdal i botn blant alle fylke når det gjeld andelen kvinner i aldersgruppa år (92 kvinner per 100 menn) 9

10 Møre og Romsdal den urbaniserte landsbygda? Den urbaniserte landsbygda er kjenneteikna av Gode levevilkår, i rimeleg avstand til større byar (med gode utdanningsog forskingsmiljø) Attraktivt for folk med høg kompetanse (nettorekruttering av 35-åringar) Møre og Romsdal Er nettoeksportørar av velutdanna unge I 2009 var det 8 forskarar/fagleg personale per 1000 sysselsette i Møre og Romsdal. Snittet for landet var 17,9. Innovasjonsaktiviteten i fylket er gjennomsnittleg, har god overlevingsrate, men store kjønnsforskjellar 10

11 Byane og trendar Utdanning = mobilitet = endra bosettingsmønster Høgare utdanning bestemmer kompasskursen for dei unge Lokalisering av høgskolar og universitet avgjer bosettingsval og næringsstruktur Kunnskapsbaserte næringar er konsentrert rundt UoH-miljøa Storbyane er magnetar/ auka del av bosetting og næringsliv Frå klasse- og kvinnekamp til sjølrealisering Frå «å byggje landet» til å «oppleve verda» 11

12 Byane i Møre og Romsdal Næringslivet og næringsklyngene er drivarane Byane har kunnskapsintensive funksjonar for klyngene Regional arbeidsdeling og aukande gjensidig avhengigheit mellom byane og omlandskommunane Innbyggjarane sine tilpasningar definerer byregionane Aukande betydning som regionale kultur- og handelssentra Aukande betydning som regionale identitetsbærarar Byen skal representere og promotere regionane, både nasjonalt og internasjonalt 12

13 Byane som regionale nav, kva må skje? Utvikle urbane kvalitetar som fremmar vekst i regionane Høg kvalitet på utdanningstilbod Evne til å integrere dei som flyttar hit Store nok valmoglegheiter Stort nok befolkningsgrunnlag Kritisk masse for å oppnå sjølforsterkande vekst Bygge aksen Kristiansund Molde Ålesund Ulsteinvik Betre infrastruktur Moderne kollektivtrafikk i byane/ til og frå byane Meir gang- og sykkelvegar i byane 13

14 Bysatsinga i Møre og Romsdal Fylkeskommunen har initiert eit 5-årig prosjekt Bidrar med fagleg og økonomiske ressurar Faste bymøter som driv prosjektet framover Fagavdelingane i fylkeskommunen deltek etter behov Prosjektkoordinator Kjersti Hasselø Ønskjer å samarbeide med fleire departement «Byen som regional motor», ein pilot i Noreg? Sette i gang konkrete tiltak, sjå resultat Både fellesprosjekt på tvers av byane/ individuelle tiltak Starta opp

15 Viktige tiltak som er diskutert i bymøtet Samferdelsløysingar som knyter fylket samen, eks. Møreaksen Sørge for god framdrift i bypakkane ( oppstart 2015?) Ny og betre kollektivløysingar internt i byane Betre kollektivløysingar mellom by og nabokommunar Like parkeringsreglar for bysentrum og ved kjøpesentra utanfor sentrum Fortetting i bysentrum Folk og liv i sentrum, opplevingar gjennom handel og kultur Meir mangfald av boligar i sentrum Vakrare byar 15