Regional plan for verdiskaping plantema «kunnskap»

Transkript

1 Regional plan for verdiskaping plantema «kunnskap» KS Skuleleiarkonferanse 2016 Atle Hamar

2 Mandatet for plantema kunnskap byggjer på overordna mål om folketalsutvikling, og er formulert slik i planprogrammet for «Regional plan for verdiskaping» (utdrag): Kunnskapstenester vert levert både av private tenestebedrifter og av det offentleg gjennom vidaregåande opplæring og gjennom høgskular, universitet og forskingsinstitusjonar. Med kunnskap tenkjer vi både på kreative fag, yrkesretta fagkunnskap og akademisk kunnskap. Med tenesteytande bedrifter tenkjer vi særleg på dei kunnskapsintensive. Tilgang på kunnskap handlar også om rekruttering av arbeidskraft. Fylket må ha god tiltrekkingskraft; særleg på ungdom. Vi treng attraktive arbeids- og fagmiljø og konkurransedyktige bu- og arbeidsområde

3 Kunnskapsomgrepet: Arbeidsutvalet sin definisjon Kunnskap inneber meir enn «skuleerverva» faktakunnskap. Arbeidsutvalet har ut frå mandatet valt å definere omgrepet «breitt» Vi legg til grunn ei forståing av omgrepet som grensar tett mot «kompetanse». I daglegtalen vert gjerne omgrepet kompetanse definert som evna til å klare ei oppgåve eller beherske eit yrke i møte med komplekse krav, situasjonar og utfordringar. Vi deler gjerne kompetanseomgrepet inn i kunnskapar, haldningar, erfaringar og ferdigheiter. Enkelte inkluderer også omgrepet evner i omgrepet

4 SWOT-analyse: «Kunnskapstilgang i Sogn og Fjordane» Styrkar (strengths) Svakheiter (weaknesses) Døme: «Vi har oversiktlege og kjende fagmiljø» Mulegheiter (opportunities) Døme: «Små fagmiljø kan vere personavhengige og sårbare» Truslar (threats) Døme: «Vi kan nytte geografiske føresetnader og lokale/regionale kvalitetar i rekrutteringsarbeidet» Døme: «Sterk nasjonal sentralisering skaper stor konkurranse om kompetansen/arbeidskrafta»

5 Kven er aktørane? Fleire offentlege og private aktørar kan påverke samfunnsutviklinga Klargjere mål og interesser for felles innsats Skape samhandlingsarenaer 6 tema

6 Temainndeling: FoU og utdanningssystemet Kunnskapstenester frå næringslivet Kunnskap Rekruttering Offentlege kunnskapstenester Kompetansebehov i industrien

7 Kunnskap - Offentleg sektor har ei sentral rolle m.o.t. å stimulere til auka: - kunnskapsutvikling - Kunnskapsdeling - bruk av kunnskap

8 Kunnskapsinfrastruktur Informasjons- og kommunikasjonsteknologi - digital kompetanse og infrastruktur for fleksibel læring (streaming m.m.) - arbeids- og næringslivsretta læringsstrategiar - styrka «eksperttilgang» og fleksibel bruk av lærarkrefter Læringsplattformer i utdanningssystemet - openheit og kunnskapsdeling med utgangspunkt i nettbaserte læringsplattformer - behov for felles infrastruktur og policy for nettbasert publisering Kunnskapsnav - samarbeid om funksjonar: leiarutvikling, økonomi, planlegging, personalområdet - næringsklynger: arenaer for samarbeid om «kunnskapsfunksjonar» Plan- og strategisamordning - Skulebruksplanen for vidaregåande opplæring og Regional plan for verdiskaping: Korleis sikre både høg kvalitet og eit desentralisert tilbod?

9 Politiske problemstillingar 1. Tettare samhandling mellom utdanningsinstitusjonar, FoU, arbeids- og næringslivet og styresmaktene - heve utdanningane sin relevans og kvalitet overfor arbeids- og næringsliv - skape samhandlingsarenaer for å fange opp næringslivet sine behov - Tilgjengelegheit vs kvalitet. 2. Digital infrastruktur - korleis utvikle ein infrastruktur som er i takt med, og som nyttar fullt ut, føremonane som ny teknologi gir oss? - god tilgang til etter- og vidareutdanningstilbod gjennom ein tilrettelagd digital infrastruktur kan avhjelpe i høve utfordringar knytt til geografiske avstandar m.m

10 Handlingsplan for kunnskap Styrke kvalitet/relevans på forsking/utdanning og gjere kunnskapen i FOU og utdanningssystemet lettare tilgjengeleg. Styrke fokuset på danningsfag i høgare utdanning Auke verdiskapinga innan kunnskapsintensiv forretningsmessig tenesteyting Auke den offentlege kunnskapsbaserte tenestytinga retta mot nyskapande innovative grundarar Nettverk for kunnskap og samarbeid og bedriftsretta samarbeid om felles kompetansebehov Auka kompetanse på automatisering og digital prosesstyring kan skape grunnlag for ny industri Etablere fleire samanhengande utdanningsløp innan høgre utdanning

11 Utvikle kompetansestrategi Endret utdanningssystem De første studentene trer inn i arbeidslivet Dersom ein utviklar ein ny kompetansestrategi de neste åra, vil den føre til ei endring i utdanningssystemet om 3-5 år. Dei første studentene vil tre inn i arbeidslivet om lag i Ein kompetansestrategi bør baseres på ønska og forventa arbeidsmarked i fylket i 2030.

12 Realisering av ekstra verdiskapingspotensiale + Endringar i arbeidsmarknaden fram til 2030 framskrive + Avgang av personell fram til 2030 Kompetansebehov i Sogn og Fjordane i 2030 Utdanna i Sogn og Fjordane Tilsett i Sogn og Fjordane Rekrutteringsbehov Tilsett i anna fylke Modell for kompetanseutvikling i Sogn og Fjordane

13 Kunnskapsbehov for å berekne kompetansebehov Realisering av ekstra verdiskapingspotensiale + Endringar i arbeidsmarknaden fram til 2030 framskrive + Avgang av personell fram til 2030 Kunnskapsbehov for realisere verdiskapingspotensialet Kompetansebehov i Sogn og Fjordane i 2030 Arbeidstakarar som flyttar ut? Utdanna i Sogn og Fjordane Tilsett i Sogn og Fjordane Rekrutteringsbehov Tilsett i annet fylke Kunnskapsbehov for å optimalisere utdanning Kunnskapsbehov for å sikre nødvendig rekruttering

14 Kunnskapsbehov for å realisere verdiskapingspotensialet Kunnskap for å berekne kompetansebehov Mål: Stimulere verdiskapingspotensialet slik at veksten i tal arbeidsplassar og befolkning vert høgare. Fylkets sine strategiar og tiltak for næringsutvikling og verdiskaping. Mål: Talfeste behov for arbeidskraft i ulike kategoriar og typar av kompetanse. Kunnskapsbehov for å optimalisere utdanning Kunnskapsbehov for å sikre nødvendig rekruttering Mål: Optimal innretning på utdanningssystemet for å møte framtidige behov i arbeidsmarknaden. Mål: Styrke vilkåra for å rekruttere nødvendig kompetanse til arbeidsmarknaden i fylket. Generell bustadattraktivitet og rekrutteringsstrategiar. Det finnest mye kunnskap i dag, men den er fragmentert i mange ulike utgreiingar. Kanskje lite på nummer 3? Behov for å samanstille og kalibrere slik at ein får fram eit heilskapsbilete. Må løpande oppdaterast slik at ein tek inn relevante endringar i utviklinga

15