Vekst og fordeling i norsk økonomi

Transkript

1 Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1

2 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2

3 Demografiske utfordringer også i Norge Antall personer over 66 år per 10 personer i alderen år 1970: 2,0 2012: 2,2 2060: 4,0 Kilde: Perspektivmeldingen 2013 Kilde: Perspektivmeldingen Befolkningsutvikling historisk og framskrevet 3

4 Finanspolitisk handlefrihet, men strammere framover Pensjonsutgifter og fondsavkastning. Prosent av BNP Fastlands-Norge Strukturelt underskudd Forventet fondsavkastning (4 pst.) Alders- og uførepensjon i folketrygden Kilde: Nasjonalbudsjettet 2015 Kilde: Nasjonalbudsjettet 2015 Offentlige finanser vil komme under press Endringer i netto skatte- og avgiftsnivå sammenliknet med Prosent av BNP for Fastlands-Norge Kilde: Finansdepartementet 20 4

5 Vi har blitt vant til sterke vekstimpulser fra oljenæringen Etterspørsel fra oljevirksomhet Prosent av BNP for Fastlands-Norge Lønnskostnader Produktinnsats Bruttoinvesteringer ) Utvinning av råolje og naturgass Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet Konsekvenser for næringsstrukturen vår Bruttoprodukt i løpende priser. Indeks 2001= Tradisjonelle eksportbedrifter Verft- og verkstedsindustri ¹Produksjon av metaller, papir og papirvarer samt oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri Kilde: Statistisk sentralbyrå 10 5

6 De siste månedene dramatisk oljeprisfall På sikt -fallende etterspørsel fra petroleumssektoren uansett 6

7 2. HVA GJØR VI MED DET? 7

8 «Omstilling» og «produktivitet» er årets moteord 120 Utgangspunktet er godt Arbeidsproduktivitet 2013 BNP per timeverk, kjøpekraftskorrigert, USA= Kilde: OECD. Norge: eks. oljerente 8

9 Forsøk på å skape skremmebilde Manglende forståelse av sentrale økonomiske sammenhenger 9

10 Arbeid og kapital Utfordringer med ensidig fokus på produktivitet Motsetningsforhold mellom høy produktivitet per arbeidstime og inkluderende arbeidsliv Motsetningsforhold mellom høy produktivitet per arbeidstime og «laborherding» i nedgangstider Høyere produktivitet i ordets snevreste forstand ikke alltid ønskelig (særlig aktuelt i offentlig sektor) Forsøk på å inkludere kvalitet i målingen av produktivitet måler det som er målbart. Feil incentiver. 10

11 Det kunne vært vanskeligere - takk for handlingsregelen! Prosent av BNP for Fastlands-Norge Statens netto kontantstrøm Strukturelt underskudd Forventet fondsavkastning Kilder: Nasjonalbudsjettet

12 NOEN SENTRALE SAMMENHENGER 1. Små forskjeller = stor omstillingsevne 12

13 Teorier om sammenheng mellom lav vekst og ulikhet NB! Viktig å skille mellom likhet og fordeling. Effekten på vekst kan være forskjellig. De fleste er (etter hvert) enige om at en god fordeling av samfunnets ressurser er vekstfremmende. Allikevel stemmer som hevder at medisinen mot ulikhet (dvs fordeling) kan være mer veksthemmende enn sykdommen selv (f eks gjennom uheldige vridninger som følge av skatt og overføringer) IMF har gått igjennom tilgjengelig forskning, og konkluderer med at nettoeffekten av fordelingspolitikk i all hovedsak er positiv for langsiktig vekst 13

14 Samfunnet bygger på tillit og samarbeid Andel av befolkningen som svarer Folk flest er til å stole på Kilde: World Values Survey 9 14

15 r>g Skattepolitikk virker 15

16 Progressiviteten i skattesystemet 31 Skattekutt er svaret hva var spørsmålet? 16

17 Mer til dem som har mest Største enkeltsatsning i budsjettet: formuesskattekutt Halvparten av skattekuttene går til landets 5 pst. rikeste Den rikeste prosenten får mer i skattekutt enn de «fattigste» 75 prosentene Folk flest får 2 kroner dagen Trickledown andre har prøvd før oss 17

18 2. Sterke institusjoner og trepartssamarbeid = stor omstillingsevne 18

19 Tosektormodellen/hovedkursmodellen /Aukrustmodellen Beskriver lønns-og prisdannelsen i en økonomi med en skjermet og en konkurranseutsatt sektor Lønnsvekst = prisvekst på norske eksportprodukter + produktivitetsvekst i konkurranseutsatt sektor Lønnsveksten (ikke nivået) i de to sektorene må over tid være lik, slik at lønnsveksten i skjermet sektor følger lønnsveksten i konkurranseutsatt sektor Lønnsveksten i Norge kan være høyere enn i utlandet dersom vi har høyere produktivitetsvekst og/eller produserer andre typer eksportvarer som har høyere prisvekst enn varene som våre handelspartnere eksportere (NB! Med inflasjonsmål og flytende valutakurs er sammenhengen mellom lønnsvekst og konkurranseevne noe mindre direkte) Hvorfor frontfag og samordning av lønn gir omstillingsevne Sikrer konkurranseevne. Lønnsutviklingen i samfunnet knyttes til eksportindustrien. Myndighetene kan stimulere økonomien uten at pris- og lønnsvekst tar av. Vi kan holde lav ledighet fordi presset på lønningene holdes under kontroll Små inntektsforskjeller før skatt reduserer behovet for omfordeling gjennom skattesystemet Flat lønnsstruktur gjør lavproduktiv virksomhet erstattes med mer produktiv virksomhet (Schumpeter-effekten) 19

20 Schumpeter-effekten Fra produktivitetskommisjonens rapport: «Vi får relativt lave lønninger i høyproduktive jobber, og relativt høye lønninger i lavproduktive jobber, noe som begrenser omfanget av lavproduktive virksomheter og gir rom for ekspansjon av høyproduktive virksomheter» Modellen fungerer 20

21 «Beviset» Anslag på likevektsledighet (NAIRU) i pst 2014 fra OECD Frankrike 9,3 Polen 9,2 Belgia 8,0 Finland 7,5 Sverige 7,5 Storbritannia 6,3 Danmark 6,3 Tyskland 5,9 USA 5,4 Nederland 5,2 Østerrike 4,5 Sveits 4,0 Norge 3,3 Illustrerende anslag på hvor mye økonomien tåler av press i arbeidsmarkedet «Beste» arbeidsmarked/ lønnsdannelse? Litteratur: Lönebildningsrapporten 2014 Konjunkturinstitutet,Stockholm 3. Ryddige arbeidsforhold og kompetente ansatte = stor omstillingsevne 21

22 Folk er viktigere enn olje Finanskapital Petroleumsformue Realkapital Nåverdi av framtidig arbeidsinnsats Kilde: Perspektivmeldingen Lavtlønnsstrategi vs kompetanse 22

23 Til slutt: Behov for nytt bredt skatteforlik 46 23

24 Den grunnleggende oppgaven -sikre generasjonskontrakten Netto overføringer etter alder i kroner Kilde: Statistisk sentralbyrå 18 24

25 Det kan fort gå bra! (Hvis vi gjør riktige valg nå) 25