Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Transkript

1 Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring er hovedfokus Lønnsdannelsen Prissetting Arbeidsledighet Konjunkturer og makroøkonomisk stabilitet Oppsummering

2 Nordbø() 250 BNP per innbygger 2012, kjøpekraftskorrigert Norge Island Sverige Danmark Finland Belgia Bulgaria Estland Frankrike Hellas Irland Italia Kroatia Latvia Litauen Nederland Polen Portugal Romania Slovakia Slovenia Spania Storbritannia Sveits Tsjekkia Tyrkia Tyskland Ungarn Østerrike

3 Brutto gjennomsnittslønn 2010, privat sektor, kjøpekraftskor Kilde: Eurostat 2012

4 Norge lite land i stort arbeidsmarked Norge er del av et felles europeisk arbeidsmarked med befolkning på 500 millioner Betydelig lavere lønn og høyere arbeidsledighet i mesteparten av dette området Men dyrt og lite attraktivt for innvandrere uten inntekt Må regne med at innvandringen i stor grad blir bestemt ved hvor mange som greier å få jobb her Virkning på lønnsdannelsen Mange potensielle innvandrere ønsker å komme Er villig til å jobbe til lavere lønn, men får de jobb? To muligheter: Ledige jobber eller utkonkurrere lokale arbeidstakere Norske arbeidstakere har fordel «skjermes» - av språk og andre «lokale kvalifikasjoner» Ulik grad av «skjerming» i ulike jobber Norske arbeidstakere med liten skjerming => lønn presses nedover, og lavproduktive arbeidstakere presses ut Derimot kan etterspørsel og lønn stige for skjermet og komplementær arbeidskraft

5 Nordbø() Nordbø()

6 Virkning på prissettingen Lavere lønnskostnader => lavere priser Større spredning i inntekter? Innvandrerbefolkning med lavere inntekter og større prisbevissthet? => mer elastisk etterspørsel (?) => lavere prismarginer (?) => lavere priser (?) ØA 1/KVARTS: større virkning på lønninger enn priser => lavere vekst i disponibel realinntekt Men ulik totaleffekt for ulike grupper sysselsatte Arbeidsmarked og arbeidsledighet Innvandrere kommer særlig der det er ledige jobber Yrker og regioner Er motiverte og ofte godt kvalifiserte => taler for lavere likevektsledighet Men kan utkonkurrere lavproduktiv arbeidskraft som allerede er bosatt Norsk og tidligere innvandrere => Taler for høyere likevektsledighet Ekspansiv politikk mindre effektivt virkemiddel for å oppnå lav ledighet kan få økt innvandring istedenfor

7 Konjunktursvingninger Konjunkturer uten innvandring: Økt etterspørsel => økt sysselsetting => økt lønns- og prisvekst => sentralbank hever renten => demper vekst i etterspørselen Virkning av innvandring Økt tilgang på arbeidskraft Demper økning i lønns- og prisvekst => Mindre heving av renten => Produksjonen kan øke mer => Større variasjon i produksjonen, og mindre variasjon i lønns- og prisveksten Selvforsterkende mekanismer? Arbeidsinnvandrerne har trolig lavere forbruk enn inntekt Egen sparing og kan sende penger hjem Men innvandring vil gi behov for økt realkapital Boliger Investeringer i næringslivet Offentlig infrastruktur Dette kan gi økt etterspørsel som forsterker konjunkturoppgangen

8 Et regneksempel Realkapitalen (bygninger, veier, maskiner, osv) er gjerne 3 ganger verdien av BNP Norge 2011: BNP 2700 mrd, realkapital 7500 mrd Økt befolkning og sysselsetting med 1% => ønsker økt BNP med 1% => behov for 1% økt realkapital (75 mrd) => tilsvarer 3% av BNP => I «steady-state» med innvandring kan direkte virkning på etterspørselen være større enn direkte virkning på tilbudet På kort sikt er virkningen på etterspørselen i stor grad forventningsdrevet kan bli liten eller stor Høyere investeringsrate gir større potensiale for nedgang i samlet etterspørsel => kan blir mer ustabilt Boligboble i Irland Årlig nettoinnvandring på 1 % av befolkningen fra Øk. vekst på vel 5 % per år; ledighet sank fra 10 % til 5% Boligprisvekst (reelt) på 172 % fra (Hagelund m.fl, 2011) Kraftig overinvestering med katastrofal utgang

9 Hvorfor gikk det så galt i Irland? Dårlige analyser og vurderinger hos utbyggere, banker og myndigheter Høy innvandring en del av bildet Ingen egen pengepolitikk er som kjent medlem av EMU Innvandring og stabiliseringspolitikk Uten innvandring stabilisering av produksjonen rundt en eksogen BNP-bane Mulig unntak for hysterese i arbeidsmarkedet Med endogen innvandring blir også BNP-banen endogen Selvforsterkende mekanismer kan gi betydelig ustabilitet Kan mindre forskjeller i sjokk, struktur eller politikk gi store utslag i innvandring og BNP-utvikling?

10 Innvandring og pengepolitikk Mindre utslag i lønns- og prisvekst demper stabiliseringen ved at inflasjonsmål Sentralbank med strengt inflasjonsmål vil i liten grad stabilisere utviklingen i BNP Ved fleksibelt inflasjonsmål (dvs. stabilisering av inflasjonen og BNP-gapet) er stabilisering av utviklingen i BNP avhengig av hvordan BNP-gapet beregnes og situasjonen tolkes. Hvordan vil sentralbanken reagere i en oppgangskonjunktur hvis økt innvandring gjør at samlet tilbud øker i takt med etterspørselen? Innvandring og finanspolitikken Handlingsregelen innebærer stabilisering av økonomien 4-prosentbanen gjelder strukturelt budsjettunderskudd, slik at man bruker mindre penger i gode tider Vanligvis ytterligere stabilisering ved mindre pengebruk enn 4-prosentbanen i gode tider Mindre klar stabilisering ved endogen innvandring Økt etterspørsel og produksjon => økte skatteinntekter => HVIS økningen i skatteinntektene tolkes som varig (strukturell), blir strukturelt budsjettunderskudd redusert tilsvarende => gir rom for større bruk av oljepenger => forsterker konjunkturoppgangen

11 Oppsummering Norge er et rikt land i et stort europeisk arbeidsmarked Innvandringen bestemmes av hvor mange som greier å få jobb her Dekker arbeidskraftbehov i yrker med knapphet på arbeidskraft Presser lønningene ned i yrker med liten skjerming av lokal arbeidskraft Motstridende virkninger på ledigheten Demper lønns- og prisvekst Noen destabiliserende mekanismer Gir utfordringer for stabiliseringspolitikken

12