Kapittel 2 Nasjonalregnskapet. ECON januar 2017
|
|
|
- Karsten Hoff
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kapittel 2 Nasjonalregnskapet ECON januar 2017
2 Figur 2.1 BNP per innbygger i 2014 i utvalgte land målt i amerikanske dollar, kjøpekraftskorrigert
3 Nasjonalregnskapet - Formål Overordnet oversikt over produksjonsvirksomheten i landet definisjon av sentrale begreper tallfeste produksjon, tilgang på og bruk av varer og tjenester, og utvikling over tid Felles internasjonal standard (FN) sammenligning med andre land Redskap/hjelpemiddel for beslutningstagere Ragnar Frisch 1895, nobelprisvinner i økonomi 1969
4 Bruttonasjonalprodukt (BNP) Måler den samlede verdiskapingen i landet Summen av verdiskapingen i alle landets bedrifter i løpet av et år Hvordan gjøres det i praksis?
5 Bruttonasjonalprodukt (BNP) Verdiskapingen i bedriften (bruttoproduktet) = salgsverdi av produksjonen minus produktinnsatsen (produktinnsats er varer & tjenester som kjøpes fra andre bedrifter og som brukes opp i produksjonen i løpet av året)
6 BNP inneholder Markedsrettet produksjon - Privat næringsliv innen jordbruk, industri, varehandel, kraftforsyning, osv. Noe off. virksomhet, f.eks. et offentlig eid transportselskap. Produksjon som ikke omsettes på markedet - politi, undervisning, forskning, sykehus, ideelle organisasjoner, osv. Produksjon til eget bruk Beregnet avkastning på husholdningenes boligkapital. Lokalisering av bedriften avgjør, ikke eierskap
7 Er ikke med i BNP Ulønnet arbeid (omsorg, i hjemmet, lokale idrettslag, mv.) 2. hånds kjøp og salg av formuesgjenstander F.eks bruktboliger (men meglertjenester tas med) Ulikt omfang mellom land/over tid kan gi misvisende sammenligning.
8 Figur 2.2 Sysselsetting, produksjon og bruttoprodukt fordelt på næring, 2014
9 Eksempel: bonde-baker-økonomi Bonden produserer mel som bakeren bruker til å lage brød Bonde Baker Totalt Produksjon Produktinnsats 600 Bruttoprodukt
10 Hva brukes produksjonen til? Tre typer anvendelse (sluttleveringer) konsum (forbruk) for å dekke de behov vi har nå, som mat, klær, helsetjenester, transport, undervisning, o.l., Bruttorealinvestering (ny realkapital), eller eksport, dvs. salg til utlandet Samlet tilgang = samlet anvendelse av varer og tjenester av varer og tjenester BNP + Import = Konsum + Investering + Eksport
11 6 sektorer husholdningene, ideelle organisasjoner ikke-finansielle foretak, finansielle foretak (banker o.l.), offentlig forvaltning, og utlandet.
12 Privat og offentlig konsum Privat konsum Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner Utgifter til matvarer, tjenester, elektriske artikler, osv., varige konsumgoder som møbler og biler, ikke utgifter til ny bolig (regnes som investering) Offentlig konsum bruk av varer og tjenester i stat og kommune Lønn, kjøp av varer og tjenester, beregnet kapitalslit, produktkjøp til husholdninger Kan deles i individuelt konsum og kollektivt konsum
13 Bruttoinvestering Bruttoinvestering tilgang på ny realkapital (dvs maskiner, bygninger, veier, kraftforsyning, datamaskiner, software, biler, skip, osv, som varer i flere år Varer og tjenester som bedriften bruker opp i løpet av året (strøm, materialer o.l) er produktinnsats og ikke bruttoinvestering Økning i lagerbeholdning regnes også som bruttoinvestering
14 Hva skal med i BNP? Du kjøper en sykkel for kr 5000, som sykkelbutikken importerte for kr 3000 En utenlandsk turist kjøper en pils på Aker brygge for kr 85 Du kjøper en leilighet for 2 millioner kr, En norsk bedrift kjøper konsulenttjenester fra en annen norsk bedrift for 2 millioner kroner En svensk bedrift kjøper konsulenttjenester fra en norsk bedrift for 2 millioner kroner
15 Figur 2.3 Realligningen Norge 2014
16 Private invest. eks. boliginv. Investeringer totalt Boliginvesteringer Offentlige investeringer Privat Offentlig Statistisk konsum konsum Eksport Import avvik Sum Australia Belgia Canada Danmark Finland Frankrike Hellas Irland Island Italia Japan Korea Luxembourg Mexico Nederland Norge Polen Portugal Spania Storbritannia Sveits Sverige Tyrkia Tyskland USA OECD samlet
17 Realligningen med symboler BNP + Import = Konsum + Investeringer + Eksport Y + Q = C + I + X
18 Hvem får inntekten? BNP = Lønnskostnader (lønn + arbeidsgiveravgift) + brutto driftsresultat + netto produktskatter
19 Tre måter å beregne BNP på Produksjonsmetoden bedriftens verdiskaping Utgiftsmetoden hva brukes produksjon til? Inntektsmetoden hvem får inntekten?
20 Eksempel: bonde-baker-økonomi Bonden produserer mel som bakeren bruker til å lage brød Bonde Baker Totalt Produksjon Produktinnsats Bruttoprodukt Lønnskostnader Driftsresultat
21 Privat konsum C 60 Private invest I 20 Offent. Kjøp G 20 Lønnskost 70 Eksport X 50 Produksjonsskatt 5 Driftsresultat 30 Produktinnsats 40 BNP = lønnskost + driftsresultat + produksjonsskatt BNP = C + I + G + X Q
22 Viktige sammenhenger Disponibel inntekt for landet R = BNP - kapitalslit + netto lønn,formuesinnt.,stønad fra utl R = Y kapitalslit + F Å spare er å unnlate å konsumere Landets sparing = Disp. inntekt land konsum S = R C C G Sparing = nettorealinvestering + nettofinansinvest. S = I + I G kapitalslit + NX +F
23 Figur 2.4 Sentrale nasjonalregnskapsbegreper Norge 2014
24 Nettoformuen for et land Ikke finansiell kapital (realkapital) 8730 mrd i Norge utgangen av 2013, dvs. nesten tre ganger så stort som BNP Netto finanskapital overfor utlandet (fordringer - gjeld) 5383 mrd i Norge ved utgangen av 2014, dvs. 170 prosent av BNP Humankapital (verdi av fremtidig arbeidsinntekt) ikke med i nasjonalregnskapet Andre beregninger finner at humankapital utgjør om lag ¾ av Norges «nasjonalformue»
25 Prisindekser Størrelsene i nasjonalregnskapet, som BNP, konsum osv, måles i verdi Endring i verdi skyldes endring i priser, og endring i produksjonens størrelse (volum) Prisene endres ulikt, og en må beregne gjennomsnittlig prisendring. Dette gjøres ved hjelp av prisindekser. Vekst i verdi deles i vekst i volum og vekst i priser Vekst i BNP i faste priser, eller vekst i reelt BNP Hvor mye BNP ville økt hvis prisene hadde vært uendret fra fjoråret. Prisvekst på BNP (kalles også BNP-deflator) Hvor mye prisene stiger, ved å holde produksjonen fast til årets verdi
26 Tabell 2.3 Produksjon og priser i en stilisert økonomi BNP BNP BNP 2 1 Nominell BNP vekst = = = 0, År1 priser BNP2 BNP BNP vekst i faste priser = = = 0,10 BNP 5000 BNP BNP Prisvekst = = 0,055 BNP 5500 År1 priser 2 2 År1 priser 2
27 Som en tilnærming har vi Nominell BNP-vekst BNP-vekst i faste priser + Prisvekst 16 prosent 10 prosent + 5,5 prosent
28 Figur 2.5 Årlig prisvekst (gjennomsnitt per år)
29 BNP er mål på verdiskaping Måle per innbygger el timeverk og i sammenlignbare priser (kjøpekraftskorrigering) Tar med de viktigste varer og tjenester som produseres i et land Måles med priser som kjøperne villige til å betale Ubetalt arbeid ikke med; uregistrert arbeid skal med Miljø- og naturressurser tas ikke hensyn til
30 Svakheter ved BNP som mål på inntekt og materiell velstand Disponibel inntekt bedre mål enn BNP (vanligvis liten forskjell) Materiell velstand avhenger av konsum, ikke produksjon Store forskjeller i arbeidstid Tar ikke hensyn til inntektsfordeling og bruk av godene Hva lages og hvordan fordeles det? Andre forhold som helsetilstand, stress, trafikkulykker, sykdommer, spedbarnsdødelighet
31 Positiv sammenheng mellom BNP og livstilfredsstillelse
32 Vedlegg Foretaksregnskap
33 Vedlegg Kryssløp
34
Kapittel 2 Nasjonalregnskapet
Kapittel 2 Nasjonalregnskapet Nasjonalregnskapet Hva er verdien av alle varer og tjenester som produseres i Norge? Hvor stor er inntekten til et land, og hvordan fordeles den på arbeidskraft og kapital?
Kapittel 2 Nasjonalregnskapet
Kapittel 2 Nasjonalregnskapet ECON 1310 23. august 2017 Figur 2.1 BNP per innbygger i 2016 i utvalgte land målt i amerikanske dollar, kjøpekraftskorrigert 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000
Nasjonalregnskapet. Forelesning 2, ECON 1310 17. august 2015
Nasjonalregnskapet Forelesning 2, ECON 1310 17. august 2015 BNP per innbygger i 2014 målt i internasjonale dollar, kjøpekraftkorrigert 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 80000 70000 60000
ECON Nasjonalregnskapet
ECON 1310 - Nasjonalregnskapet Helene Onshuus 22. januar 2018 Hva er verdiskapning? Brutto nasjonalprodukt = Samlet verdiskapning i Norge Verdiskapning er alle varer og tjenester som produseres i løpet
Nasjonalregnskapet. Nasjonalregnskapet
Nasjonalregnskapet 1. Forelesning ECON 1310 21. januar 2015 Nasjonalregnskapet Hva er verdien av all varer og tjenester som produseres i Norge? Hva er bidraget fra de ulike sektorene? Hvor stor er den
Nasjonalregnskapet. Nasjonalregnskapet
Nasjonalregnskapet 1. Forelesning ECON 1310 23.08.2011 Nasjonalregnskapet Hva er verdien av all varer og tjenester som produseres i Norge? Hva er bidraget fra de ulike sektorene? Hvor stor er den samlede
Litteratur Makro. Mer vekst siste 250 år enn de foregående år? ECON 1500 Innføring i samfunnsøkonomi for realister. Makro-økonomi ECON1500
ECON 1500 Innføring i samfunnsøkonomi for realister Makro-økonomi ECON1500 Litteratur Makro Kjernepensum: Holden: Makroøkonomi Alt pensum Hovedvekt på Kap 2 + 5-9 + 13 Øvrig pensum Statistisk Sentralbyrås
Forelesning 2, ECON 1310:
Forelesning 2, ECON 1310: Nasjonalregnskap Anders Kjelsrud 21. august, 2019 Nasjonalregnskapet - Et nasjonalregnskap er et regnskapssystem som gir en systematisk og detaljert beskrivelse av en totaløkonomi
Del 1: Nasjonalregnskapet fortsetter. 2. Forelesning ECON 1310 20.1.2009
Del 1: Nasjonalregnskapet fortsetter 2. Forelesning ECON 1310 20.1.2009 Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 2 (H) Kapittel 2 (B) Øvrig pensum Statistisk Sentralbyrås hjemmesider:
Introduksjon: Litteraturreferanser
Nasjonalregnskapet 1. Forelesning ECON 1310 22.01.2010 Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 2 (H) Kapittel 2 (B) Øvrig pensum Statistisk Sentralbyrås hjemmesider: http://www.ssb.no/regnskap/,
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene
Norsk økonomi og litt om nasjonalregnskapet. 17. Januar 2008
Norsk økonomi og litt om nasjonalregnskapet 17. Januar 2008 Norsk økonomi Du vet selvsagt hva vi lever av: oljevirksomheten, skipsfart, oppdrettsfisk og mye annet Men vet du hvor viktig er disse sektorene?
Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas
Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger
Del 1: Nasjonalregnskapet fortsetter. 3. Forelesning ECON
Del 1: Nasjonalregnskapet fortsetter 3. Forelesning ECON 1310 27.1.2009 Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 2 (H) Kapittel 2 (B) Øvrig pensum Statistisk Sentralbyrås hjemmesider:
Nasjonalregnskapet 23.08.2010. Norsk økonomi. Nasjonalregnskapet - formål og definisjon. Utenriksregnskapet Sparing. Er BNP et mål på velstand?
Norsk økonomi Du vet selvsagt hva vi lever av: Nasjonalregnskapet 1. Forelesning ECON 1310 23.08.2010 oljevirksomheten, skipsfart, oppdrettsfisk og mye annet Men vet du hvor viktig er disse sektorene?
Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015
Økonomiske perspektiver Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 215 Figur 1 BNP per innbygger i 1971. Kjøpekraftskorrigert. Indeks. USA=1 Sveits USA Sverige Danmark
Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas
Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal
Nasjonalregnskapet 1. Kapittel 2, september 2015
Kapittel 2, september 2015 Nasjonalregnskapet 1 Makroøkonomi er studiet av økonomien som helhet. Vi ønsker å forstå hva som skjer i økonomien, slik at vi kan ta fornuftige valg, og gjerne påvirke utviklingen
Oppgaveverksted
Oppgaveverksted 2.9.2013 1. Husk at vi kan definere BNP på tre ulike måter (fra forelesning 1): Inntektsmetoden: BNP = Lønnskostnader + Driftsresultat + Kapitalslit + Produksjonsskatter Produksjonssubsidier
Figur 1 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden ) Millioner fat daglig
Figur 1 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig. 199 1 5 Kina 5 15 Andre fremvoksende økonomier OECD 15 1 1 5 5 199 1996 1998 6 8 1 1 1 1) Anslag
Forelesning # 1 i ECON 1310:
Forelesning # 1 i ECON 1310: Nasjonalregnskap Anders Grøn Kjelsrud 19.8.2013 Praktisk informasjon I Har forelesning 1 6 og de to første oppgaveverkstedene Epost: [email protected] Treffetid: Tirsdager,
2. Forelesning. Nasjonalregnskapet 24. januar
2. Forelesning Nasjonalregnskapet 24. januar Oversikt, nasjonalregnskapet Introduksjon referanser, formål og motivasjon Bruttonasjonalproduktet (BNP) Tilgang og anvendelse av varer og tjenester Sysselsetting
Forelesning # 1 i ECON 1310:
Forelesning # 1 i ECON 1310: Nasjonalregnskap 22. august 2012 Praktisk informasjon I Hvem er jeg? (Stipendiat) Min epost adresse: [email protected] Kontor: 1143 Treffetid: Tirsdag, kl. 11.00-12.00
Perspektivmeldingen februar 2013 Statsminister Jens Stoltenberg
8. februar 213 Statsminister Jens Stoltenberg Arbeid Kunnskap Velferd Klima 2 Foto: Oddvar Walle Jensen / NTB Scanpix Den norske modellen virker Vi har høy inntekt og jevn fordeling,5 Ulikhet målt ved
Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017
Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Eksporten av tjenester var 50 mrd. kroner i 3. kvartal i år, 3,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakt det siste året. Tjenester
Internasjonale trender
Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering
Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?
Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring
Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013
Økonomiske perspektiver Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo,. februar 13 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig 5 5 15 Kina
Nasjonalregnskapet 1. Forelesningsnotat nr 2, januar 2009, Steinar Holden
Forelesningsnotat nr 2, januar 2009, Steinar Holden Nasjonalregnskapet 1 Innledning... 2 1 Bruttonasjonalproduktet (BNP)... 2 Hvilken produksjon kommer med i BNP?... 4 Hvordan BNP anvendes... 7 2 BNP som
Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren
Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Per Mathis Kongsrud Torsdag 1. desember Skiftende utsikter for finanspolitikken Forventet fondsavkastning og bruk av oljeinntekter Prosent
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten
Internasjonale FoU-trender
Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling
Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan gå frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil!
Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan gå frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil! 1. Husk at vi kan definere BNP på 3 ulike måter: Inntektsmetoden:
Hvorfor er det så dyrt i Norge?
Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.
Kapittel 4. Etterspørsel, investering og konsum. Forelesning ECON august/6. september 2016
Kapittel 4 Etterspørsel, investering og konsum Forelesning ECON 1310 30. august/6. september 2016 1 BNP fra etterspørselssiden Realligningen for en lukket økonomi er gitt ved + + BNP = privat konsum +
ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016
ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER. DESEMBER Vekstanslagene ute er lite endret BNP globalt og handelspartnere. Årsvekst. Prosent ),,,,, Globalt Handelspartnere Anslag PPR / Anslag
Perspektivmeldingen Finansminister Kristin Halvorsen
Perspektivmeldingen 29 Finansminister Kristin Halvorsen Høgskolen i Oslo 9. januar 29 Den norske samfunnsmodellen har gitt gode resultater Norge og andre nordiske land har en modell med: Omfattende fellesfinansierte
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette
Revidert nasjonalbudsjett 2013
Revidert nasjonalbudsjett 213 #revidert 2 God vekst i fastlandsøkonomien 135 13 125 12 BNP. Indeks 25=1 Sverige USA Fastlands-Norge Danmark Euroområdet 135 13 125 12 115 115 11 11 15 15 1 1 Kilde: Macrobond
Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007
Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008 statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Mer penger til høyere utdanning og forskning Rekruttering Utstyr Universitetsmusene Flere studentboliger
Etterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015
Etterspørsel, investering og konsum 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Realligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private investeringer
Kurset består av to deler
ECON 1500 Innføring i samfunnsøkonomi for realister 1. Forelesning ECON1500 19.1.2011 Introduksjon Kurset består av to deler Makroøkonomi Første del av kurset ++ Vekst og konjunkturer Ser på aggregerte
NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor
Sammenligninger av BNP mellom land
Knut Ø. Sørensen I de siste årene har det blitt stadig viktigere for nasjonalregnskapet å lage tall som er sammenlignbare mellom land. En vil sammenligne ikke bare veksten i BNP (bruttonasjonalproduktet)
1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk
Erik Fjærli og Aud Walseth 1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk I dette kapittelet gir vi en framstilling av hovedtrekkene ved skatter og overføringer i Norge, sett i internasjonalt
Hvor mye bruker vi på helse i forhold til andre OECD-land?
1 Hvor mye bruker vi på helse i forhold til andre OECD-land? Hans Henrik Scheel Statistisk sentralbyrå Dagsseminar om helseøkonomi NSH og Helsedirektoratet 2. desember 2013 Helsetall i media Tre presiseringer
Finansdepartementets tallfesting av Norges nasjonalformue
s tallfesting av Norges nasjonalformue Underdirektør Kyrre Stensnes Oslo, 31. mars 2014 1 Netto nasjonalformue per innbygger Fra Perspektivmeldingen 2013 Finanskapital Realkapital 11 % Petroleumsformue
Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2015 6. desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer bedre enn OECDgjennomsnittet i alle tre fagområder for første
Tjenesteeksporten i 2. kvartal 2018
Tjenesteeksporten i 2. kvartal 2018 Statistisk sentralbyrå publiserer kvartalsvis statistikk for utenrikshandel med ikke finansielle tjenester. De foreløpige tallene for 2. kvartal viser at eksporten økte
Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet
Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Liv Sannes Rådgiver/utreder, Samfunnspolitisk avdeling, LO 22.3.21 side 1 8 7 6 5 4 3 2 1 78 78 Sysselsettingsandel
Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i
Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014
Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal
Perspektiver på velferdsstaten
Perspektiver på velferdsstaten Finansminister Kristin Halvorsen Valutaseminaret 4. februar 29 Finansdepartementet Den norske samfunnsmodellen har gitt gode resultater Norge og andre nordiske land har en
Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG
Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat
Makroøkonomi for økonomer SØK3525
Makroo.no Makroøkonomi for økonomer SØK3525 Innhold Introduksjon 2 Nasjonalregnskap 4 Økonomisk vekst 8 Strukturell arbeidsledighet 12 Penger og valuta 19 Konjunkturteori 24 Rente og inflasjon 30 Økonomisk
Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON januar 2017
Kapittel 3 Produksjon og tilbud Forelesning ECON 1310 24. januar 2017 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum (kapittel 4) Det som skjer i makro avhenger av hvordan den enkelte aktør
Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i
Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro
Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro NFF, Oslo, 2. juni 2010 Harald Magnus Andreassen Etter de syv fete år Vi har levd over evne, særlig Europa Statsgjelden for stor, noen vil gå konkurs Statene
Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: [email protected] N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen.
Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 E-post: [email protected] Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2014 Norske Sjokoladefabrikkers forenings
Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene
BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE?
BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten Erland Skogli 20. APRIL 2017 INNLEDNING Immunterapi
Vekst og fordeling i norsk økonomi
Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske
Makroøkonomiske utsikter
Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse [email protected] 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08
Handlingsregel og aksjeandel: Regjeringens oppfølging av Thøgersen- og Mork-utvalgene
Handlingsregel og aksjeandel: Regjeringens oppfølging av Thøgersen- og Mork-utvalgene Statssekretær Tore Vamraak 14. desember 2017 Flertallet i Mork-utvalget ga råd om en aksjeandel på 70 pst. Høyere forventet
Deltakelse i PISA 2003
Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil
Årsstatistikk 2006. Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo
Årsstatistikk 2006 Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 Telefaks: 23 08 87 20 E-post: [email protected] Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2006 Norske
Produksjon og etterspørsel
Produksjon og etterspørsel Forelesning 2, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 29.8.2014 Oversikt 1. Tilbud 2. Etterspørsel 3. Den nøytrale realrenten Produksjon Hva kreves for å produsere en vare eller tjenester?
Regjeringens langtidsprogram
Regjeringens langtidsprogram Mulighetenes samfunn Tirsdag 24. april 1 Statssekretær Vidar Ovesen Plan for presentasjonen Kort om status og enkelte utviklingstrekk Sentrale utfordringer for norsk økonomi
Gjeld og bærekraft i kommunene. Svein Gjedrem 7. desember 2017
Gjeld og bærekraft i kommunene Svein Gjedrem 7. desember 217 1 Tidsperioder 195 og -6 årene: Friere varehandel. «Financial Repression». 197 og inn på -8 årene: «The Great Inflation». 198 årene: Disinflasjon
Norsk økonomi og EUs. En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser. MENON Business Economics
Norsk økonomi og EUs tjenestedirektiv En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser ved tjenestedirektivet Formålet med tjenestedirektivet Sikre fri tjenesteytelse og fri etableringsadgang for tjenesteytere
USA
Hovedstyremøte. desember BNP. Volumvekst fra forrige kvartal Prosent. Sesongjustert.. kv. -. kv., USA,, UK, -, Japan Euroområdet -, - - Kilder: EcoWin, Statistics Japan, National Statistics (UK), EUR-OP/Eurostat,
Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2005
Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 131 høsten 25 NB oppgaven inneholder spørsmål som ikke ville blitt gitt til eksamen, men likevel er nyttige som øvelse. Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt
Spesiell utgave/184 23 6 2001 NORSK utgave 8 01 8 02 8 03 8 04 KAPITTEL 8 KONTOSYSTEM OG SALDOPOSTER ENS registrerer strømmer og beholdninger i et ordnet kontosystem som beskriver den økonomiske syklusen
Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014
Fasit til øvelsesoppgave EON 30 høsten 204 Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi () Y = + + G + X - Q (2) = z + c( Y T) cr 2, der 0 < c < og c 2 > 0,
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V12
UNIVERSIEE I OSLO ØKONOMISK INSIU oppgave 30, V Ved sensuren tillegges oppgave vekt /6, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst tre nesten riktige
Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012
Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen
Utfordringer for norsk økonomi
Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet
Forelesning 1 i ECON 1310:
Forelesning 1 i ECON 1310: Nasjonalregnskap Anders Grøn Kjelsrud 22.8.2014 Plan Forelesning Tema Byggeklosser: 1. Nasjonalregnskap 2. Produksjon og etterspørsel Modell: 3. Keynes-modeller 4. Keynes-modeller,
Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen
Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble
