UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V12

Transkript

1 UNIVERSIEE I OSLO ØKONOMISK INSIU oppgave 30, V Ved sensuren tillegges oppgave vekt /6, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst tre nesten riktige svar på oppgave, egrunne investeringsrelasjonen, kunne sette opp virkningen på BNP og på landets sparing ved en økning av offentlig konsum, forklare dette resultatet, og vise noe forståelse av hvordan modellen virker, samt ha med noen riktige momenter/resonnementer på oppgave 3. Svakere besvarelse på et eller to av disse punktene kan oppveies hvis helhetsinntrykket ut fra resten av besvarelsen er klart bedre. Oppgave Veiledning: Her skal du svare kort og konsist: i) Hvordan inngår industriproduksjonen i BNP, og hvordan måles verdiskapingen i industrisektoren? Gi en kort begrunnelse for hvorfor det er slik. ii) Hvordan inngår offentlig sektor i BNP? Gi en kort begrunnelse for hvorfor det er slik. iii) Hvordan inngår salg av boliger (ikke nybygde boliger) i BNP? Gi en kort begrunnelse for hvorfor det er slik. iv) Hvordan inngår norsk oljeproduksjon i BNP? Drøft kort om det burde inngått på en annen måte. i) Industriproduksjon inngår med salgsverdien av produksjonen. Når en skal måle verdiskapingen, må en trekke fra faktorinnsatsen, dvs. industribedriftenes utgifter til materialer, elektrisk strøm, og kjøp av andre varer og tjenester som brukes i produksjonen. Verdsetting av produksjonen skjer til salgspris, fordi dette viser kjøpers verdsetting av produktet. Man trekker fra faktorinnsatsen for å unngå dobbelttelling. ii) Offentlig sektor inngår til produksjonskostnader, dvs. kostnadene ved å drive f.eks. en skole. (også her finner man verdiskapingen ved å trekke fra produktinnsatsen). Produksjonskostnadene viser hva det koster å drive offentlig sektor, og produksjon må derfor være minst verdt dette for at myndighetene skulle ønske å gjennomføre produksjonen. iii) Salg av boliger inngår i seg selv ikke i BNP, det er bare salgsinntektene til eiendomsmeglere som inngår. Eiendomsmeglerne driver produksjon ved å bidra til eierskiftet, mens selve boligverdien jo ikke er produksjon/verdiskaping bortsett fra ved nye boliger. iv) Oljeproduksjon inngår med salgsverdi av produksjonen. Siden oljeproduksjon bygger på utnyttelse av en begrenset naturressurs, ville det vært riktig å trekke fra

2 verdireduksjonen i oljereservene. Dette er imidlertid ikke i tråd med internasjonale konvensjoner for beregning av nasjonalregnskap, og det ville vært vanskelig å vite hvilken pris en skulle brukt. Oppgave Veiledning: I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men det er ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om i oppgaven.. a utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi, () Y C I G, () C = c 0 + c(y- ) c 0 > 0, 0 < c <, (3) t0 ty, 0 < t < (4) I = b 0 - b i + b Y b > 0, 0 < b <, c(-t) + b < der Y er bruttonasjonalproduktet (BNP), C er privat konsum, I er private realinvesteringer, G er offentlig kjøp av varer og tjenester (som er summen av offentlig konsum og offentlige investeringer), er nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det offentlige minus overføringer (trygder, subsidier osv) fra det offentlige til private), t er "skattesatsen", t 0 er skatter som er uavhengig av BNP, og i er rentenivået. c 0, c, b 0, b, og b er parametre som beskriver hvordan økonomien virker. Modellen kan løses for Y, noe som gir (5) Y c ct i G i) Gi en begrunnelse for investeringsrelasjonen i modellen. ii) En ny regjering har fått makten, og den har besluttet å øke offentlig konsum med ΔG > 0 (dvs. at offentlige investeringer øker ikke). Hva blir virkningen av dette på BNP, privat sparing, total sparing og den offentlige budsjettbalansen? Her og senere forventes det at du forklarer de økonomiske mekanismene. iii) Anta nå at landet har en sentralbank som har et inflasjonsmål for pengepolitikken. Hvordan vil sentralbanken reagere på politikken som ble beskrevet under ii)? Hva blir i så fall de totale virkningene på BNP, total sparing og den offentlige budsjettbalansen av økt G og endret pengepolitikk? i) Investeringene er en avtakende funksjon av renten, fordi investeringsprosjekter vanligvis har mest utgifter først, og deretter inntekter senere. Jo høyere renten er, jo færre investeringsprosjekter vil dermed være lønnsomme. Investeringene er en økende funksjon av BNP, dels fordi økt BNP innebærer at flere bedrifter ønsker å øke sin realkapitalbeholdning for å øke produksjonskapasiteten, og dels fordi økt

3 ii) BNP innebærer at bedriftene får større inntekter, og dermed lettere kan finansiere investeringer fra sin egen inntjening. Fra (5) får vi at virkningen på BNP blir (6) G 0 c( t) b BNP øker. Økt konsum fører til økt samlet etterspørsel, slik at BNP øker. Høyere produksjon gir større inntekter til husholdningene, slik at de øker sitt konsum ytterligere, dvs. samlet etterspørsel og BNP stiger. Denne virkningen kalles multiplikatoreffekt. Effekten blir dempet ved at noe av inntektsøkningen innebærer økte skatter, noe som demper økningen i disponibel inntekt og dermed demper økningen i konsumet. Det er også en multiplikatoreffekt gjennom investeringene. Økt BNP gir økte investeringer fordi bedriftene må øke produksjonskapasiteten, og fordi høyere BNP gir større inntekter til bedriftene, slik at det kan bli lettere for dem å finansiere investeringene. Det er nyttig å bruke (fra (3) og ()) t C c( ) c( t) Vi finner da at endringen i privat sparing blir: S Y C (7) p S C p t c( t) ( t) c( t) ( c)( t) ( c)( t) G Privat sparing øker. Økt offentlig konsum fører til økt BNP, og dermed til økte private inntekter. Selv om det fører til økt privat konsum, lar husholdningene også noe av inntektsøkningen gå til sparing. Landets sparing øker fordi realinvesteringene øker S I I off b S I b Y G For den offentlige budsjettbalansen er det to motstridende effekter, ved at både offentlig konsum og skatteinntektene øker 3

4 B G B G t G t G G t ( ) G ( c)( t) G Om dette er positivt eller negativt, avhenger av parameterverdiene. Hvis ( c)( t) b, som virker mest rimelig, vil offentlig sparing reduseres. iii) I modellen er inflasjonen ikke med, siden det forutsettes konstante priser. Det er imidlertid rimelig i denne modellen å anta at en sentralbank med inflasjonsmål vil ha som mål å stabilisere BNP, både fordi økt BNP gir redusert arbeidsledighet og dermed økt lønnsvekst og økt inflasjon, og fordi sentralbanken har en direkte målsetting om stabilt BNP. Hvis sentralbanken vil stabilisere BNP, vil den sette renten slik at b i G c( t) b Dette betyr at i velges slik at b i G, dvs. at i G / b, dvs at renten heves. Høyere rente vil føre til reduserte investeringer, noe som har en negativ virkning på samlet etterspørsel og dermed på BNP. Dette vil motvirke virkningen av økt offentlig konsum, slik at den totale virkningen på BNP blir null, dvs. BNP er uendret. Virkningen på landets sparing blir S I I off S I b i, b i b G / b G (bruker at ) Landets sparing faller. Økt rente innebærer at BNP ikke stiger, slik at den positive virkningen av dette på investeringene blir borte. I tillegg har økt rente en direkte negativ virkning på private realinvesteringene, slik at disse faller, dvs. redusert sparing. Virkningen på den offentlige budsjettbalansen er gitt ved B G B G t G G (bruker at ) 4

5 Den offentlige budsjettbalansen svekkes, fordi høyere rente forhindrer at BNP øker, og dermed forhindrer det også at skatteinntektene øker. Da blir det bare økte utgifter til økt offentlig konsum som står igjen. Oppgave 3 Veiledning I denne oppgaven skal du ikke bruke en matematisk modell, men forklare med ord, eventuelt også med figur, hvilke effekter som kan virke i økonomien ved det som spørres om i oppgaven. Oppgave. Landet Økonomika, som er medlem av en pengeunion, har de siste årene fått et betydelig underskudd på driftsbalansen med utlandet og et underskudd den offentlige budsjettbalansen, samtidig som arbeidsledigheten har økt. Drøft hvordan dette kan ha skjedd. Drøft deretter virkningene av ulike typer politikk som landet kan bruke i denne situasjonen. Hvilke ekstra politikkmuligheter ville landet hatt dersom det ikke var medlem av pengeunionen, men istedenfor hadde et selvstendig inflasjonsmål for pengepolitikken? Underskudd på driftsbalansen kan skyldes redusert eksport og/eller økt import. Økt import kan igjen skyldes økt BNP. Underskudd på den offentlige budsjettbalansen kan skyldes økte offentlige utgifter og/eller reduserte skatteinntekter. Reduserte skatteinntekter kan skyldes skattelette eller redusert BNP. Økt arbeidsledighet kan skyldes redusert BNP. En mulig årsak er redusert eksport, for eksempel på grunn av redusert etterspørsel i utlandet eller svak konkurranseevne. Redusert eksport fører til underskudd på driftsbalansen og redusert BNP. Redusert BNP gir igjen mindre skatteinntekter og høyere arbeidsledighet. En mulighet for landet er å forsøke å få økt eksporten, f.eks. gjennom å bedre konkurranseevnen ved å satse på lav lønnsvekst eller satsing forskning. Økt eksport vil være gunstig for alle problemene, ved at driftsbalansen bedres, og BNP øker, slik at skatteinntektene øker og arbeidsledigheten synker. Stram finanspolitikk (skatteøkning eller reduserte offentlige utgifter) vil føre til mindre underskudd på offentlige budsjetter og mindre underskudd på driftsbalansen, men BNP vil reduseres og arbeidsledigheten øke. Hvis landet hadde et selvstendig inflasjonsmål, ville inflasjonen trolig vært lav (pga høy arbeidsledighet og dermed lav lønnsvekst), i tillegg til at BNP var lavt, så sentralbanken ville trolig satt ned renten. Lavere rente og underskudd på driftsbalansen ville trolig ført til svekket valutakurs. Det ville ført til bedre konkurranseevne, og dermed økt eksport og redusert import. Lavere rente, økt eksport og bedre konkurranseevne ville ført til økt BNP og dermed økte skatteinntekter, slik at budsjettbalansen ble bedret. I tillegg ville arbeidsledigheten sunket. Selvstendig inflasjonsmål ville dermed gitt viktige ekstra muligheter i en slik situasjon. 5