UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13

Transkript

1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten riktige svar på halvparten av oppgave 1, Skrive noe fornuftig på (i), kunne sette opp virkningen på BNP og på en av de andre variablene ved en reduksjon i skattenivået, forklare dette resultatet, og vise noe forståelse av hvordan modellen virker, samt ha med noen riktige momenter/resonnementer på oppgave 3. Svakere besvarelse på et eller to av disse punktene kan oppveies hvis helhetsinntrykket ut fra resten av besvarelsen er klart bedre. Oppgave 1 (i) Forklar kort begrepene bruttonasjonalprodukt, driftsbalanse, og private realinvesteringer, slik de brukes i nasjonalregnskapet. (ikke skriv mer enn 4-5 setninger om bruttonasjonalproduktet, og -3 setninger om de andre begrepene) (ii) Hva er penger, og hvilke funksjoner har penger? Hvilken betydning har inflasjonsraten for hvordan pengene virker i sine funksjoner? (du blir ikke spurt om virkningen av pengemengden på inflasjonsraten) (ikke skriv mer enn 3-4 setninger om hva penger er, 1- setninger om hver av funksjonene som penger har, og 4-5 setninger om virkningene av inflasjonsraten på pengemengden og pengenes funksjoner.) Fasit i) Bruttonasjonalproduktet BNP er summen av bruttoproduktet (verdiskapingen) i alle landets bedrifter, i en gitt periode (år eller kvartal). Dette er det samme som verdien av den samlede innenlandske produksjonen av ferdige varer og tjenester, verdsatt til markedspriser, i en gitt periode (år eller kvartal). Med ferdige varer og tjenester menes at BNP bare innbefatter varer og tjenester som går til de endelige brukerne av varene, såkalte sluttleveringer. En trekker derfor fra den produksjonen som går som produktinnsats til andre bedrifter. Driftsbalansen er økningen i netto fordringer på utlandet, dvs. handelsbalanse (eksport import) pluss netto lønn, avkastning på investeringer og overføringer fra utlandet. Private realinvesteringer er anskaffelse av ny realkapital (netto hvis man trekker fra kapitalslitet). Realkapital er bygninger, veier, maskiner, osv som ikke brukes opp i produksjonen i løpet av året. ii) Penger defineres et allment godtatt betalingsmiddel. Pengemengden (M) består av sedler og mynt, ubundne bankinnskudd, banksertifikater og andeler av pengemarkedsfond. Penger har tre funksjoner i økonomien. Penger er et 1

2 Oppgave betalingsmiddel ved økonomiske transaksjoner; et målemiddel for priser, som gjør det lett å verdsette ulike varer og tjenester mot hverandre; et verdioppbevaringsmiddel, som gjør at en ikke behøver å bruke inntekten sin med en gang en har mottatt den. Høy inflasjon gjør at penger mindre egnet til disse formålene. Høy inflasjon innebærer at verdien av pengene faller, målt i hva du kan kjøpe for dem. Penger blir dermed et dårlig verdioppbevaringsmiddel. Ved enda høyere inflasjon kan pengene også miste sin betydning som betalingsmiddel. Dersom inflasjon er høy, er den også vanligvis ustabil, dvs. den varierer over tid og mellom ulike varer. Dermed blir pengene mindre egnet også som målemiddel for pris. Veiledning: I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men det er ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om i oppgaven. Oppgave: Ta utgangspunkt i modellen (1) Y C I G, () C = c + c(y- T) c >, < c < 1, (3) T t ty, < t < 1 (4) I = b - b 1 i + b Y b 1 >, < b < 1, c(1-t) + b < 1 der Y er bruttonasjonalproduktet (BNP), C er privat konsum, I er private realinvesteringer, G er offentlig bruk av varer og tjenester, T er nettoskattebeløpet (dvs skatter og avgifter fra private til det offentlige minus overføringer (trygder, subsidier osv) fra det offentlige til private), t er "skattesatsen", t er skatter som er uavhengig av BNP, og i er rentenivået. c, c, b, b 1, og b er parametre som beskriver hvordan økonomien virker. Modellen kan løses for Y, noe som gir 1 (5) Y c ct i G 1 i) I modellen forutsettes det at produksjonen er bestemt av etterspørselen. Hva betyr denne forutsetningen? I hvilke(n) situasjon(er) er denne forutsetningen rimelig, og i hvilke(n) situasjon(er) er den lite rimelig? ii) Anta at det skjer en eksogen reduksjon i skattenivået, noe vi fanger opp i vår modell ved å anta at konstantleddet t reduseres, dvs at Δt <. Hvordan vil dette virke på BNP, privat konsum, privat sparing, og landets samlede sparing? iii) Anta at sentralbanken ønsker å stabilisere BNP når t reduseres. Hvordan kan sentralbanken gjøre dette? Hvordan vil sentralbankens atferd påvirke den offentlige budsjettbalansen og landets samlede sparing? Forklar hvorfor sentralbanken kan ha en slik målsetting, og drøft om dette er en god politikk. iv) Drøft hvordan ditt svar på (ii) og (iii) ville blitt endret hvis økonomien er åpen. NB her skal du ikke regne på modellen i oppgaven, men drøfte de mekanismer som vil gjelde.

3 Fasit i) At produksjonen er bestemt av etterspørselen betyr at endringer i etterspørselen slår fullt ut i endret produksjon. Hvis husholdningene ønsker å øke sitt forbruk, da vil bedriftene produsere mer slik at forbruket kan øke. Dette er en rimelig forutsetning i en situasjon med ledig kapasitet i økonomien (en viss arbeidsledighet), fordi bedriftene da vil kunne øke produksjonen ved å ta i bruk mer arbeidskraft. Det er mindre rimelig hvis arbeidsledigheten er svært lav, fordi det da kan være vanskeligere for bedriftene å øke produksjonen. Forutsetningen er også mer rimelig på kort sikt enn på lengre sikt. ii) Fra (5) får vi at virkningen på BNP blir c (6) Y t BNP øker. Reduserte skatter fører til økt disponibel inntekt for husholdningen, noe som fører til at de øker sitt konsum. Økt konsum fører til økt samlet etterspørsel, slik at BNP øker. Høyere produksjon gir enda større inntekter til husholdningene, slik at de øker sitt konsum ytterligere, dvs. samlet etterspørsel og BNP stiger. Denne virkningen kalles multiplikatoreffekt. Effekten blir dempet ved at noe av inntektsøkningen innebærer økte skatter, noe som demper økningen i disponibel inntekt og dermed demper økningen i konsumet. Det er også en multiplikatoreffekt gjennom investeringene. Økt BNP gir økte investeringer fordi bedriftene må øke produksjonskapasiteten, og fordi høyere BNP gir større inntekter til bedriftene, slik at det kan bli lettere for dem å finansiere investeringene. Virkningen på privat konsum finner vi ved å sette inn for (3) i (), ta på endringsform der vi tar hensyn til endring i t og endogene variable, mens andre parametre og eksogene variable holdes uendres. Deretter settes inn for endringen i Y fra (6). C c c( Y t ty ) c ct c(1 t) Y C c t c(1 t) Y c (1 t) C c t t c c t b c t C t t (1 (1 ) ) (1 ) c(1 ) c (1 t) c (1 t) C t c(1 ) C t Privat konsum øker, dels pga den initiale skattereduksjonen og dels fordi BNP øker, slik at husholdningenes inntekt øker ytterligere. 3

4 Privat sparing er S P = Y-T C, og vi finner (ta på endringsform der vi tar hensyn til endring i t og endogene variable, mens andre parametre og eksogene variable holdes uendres. Deretter settes inn for endringen i Y fra (6)): S Y T C p S Y t t Y c t c(1 t) Y p S (1 c)(1 t) Y (1 c) t p c(1 c)(1 t) S p t (1 c) t Privat sparing øker, dels ved at noe av den initiale skattereduksjonen blir spart (siste ledd) og dels fordi økt BNP gir økt disponibel inntekt, og noe av dette spares (første ledd). Uttrykket kan forenkles videre til c(1 c)(1 t) S p t (1 c) t c(1 c)(1 t) (1 c)( ) Sp t c(1 c)(1 t) (1 c)(1 ) (1 c) c(1 t) Sp t (1 c)(1 ) Sp t Landets samlede sparing er lik realinvesteringen. S I I Tot off c S I Y t Landets samlede sparing øker siden økningen i BNP fører til at private realinvesteringer øker, mens offentlige realinvesteringer er antatt uendret. iii) Hvis sentralbanken vil stabilisere BNP, vil den sette renten slik at 1 1 (7) Y c t b i Dette betyr at i velges slik at c t1 i, dvs. at i c t / b1, dvs at renten heves. Høyere rente vil føre til reduserte investeringer, noe som har en negativ virkning på samlet etterspørsel og dermed på BNP. Dette vil motvirke virkningen av økt privat konsum, slik at den totale virkningen på BNP blir null, dvs. BNP er uendret. Virkningen av sentralbankens atferd på den offentlige budsjettbalansen blir 4

5 tb1 B T t Y i Budsjettbalansen svekkes, fordi økt rente fører til at BNP går ned, og da synker skatteinntektene. Her kan man også sette inn for endringen i renten, og da får man tb1 c tc B t t b 1 Virkningen på landets samlede sparing er lik virkningen på private investeringer, siden offentlige investeringer ikke endres. Det blir bb 1 STot I b1 i b Y b1 i i ( ) b b 1 1 i () b b b1 (1 c(1 t)) i i i Hvorfor kan sentralbanken ha en slik målsetting og er det god politikk? I modellen er inflasjonen ikke med, siden det forutsettes konstante priser. Det er imidlertid rimelig i denne modellen å anta at en sentralbank med inflasjonsmål vil ha som mål å stabilisere BNP, både fordi økt BNP gir redusert arbeidsledighet og dermed økt lønnsvekst og økt inflasjon, og fordi sentralbanken har en direkte målsetting om stabilt BNP. Denne politikken er fornuftig hvis en økning i BNP ville føre til for stramt arbeidsmarked og mulig ustabilitet fremover, eller hvis det ville føre til for høy inflasjon. Det kunne også være fornuftig for sentralbanken å bruke noe tid på å motvirke økningen i BNP i denne modellen tenkes gjerne at alt skjer momentant, mens i praksis tar det en del tid før de fulle effekter av endringene inntreffer. Sentralbanken vil være fremoverskuende i sin politikk, og vil se på hva den tror om mulige endringer fremover. (iv) Hvis økonomien var åpen ville flere mekanismer være tilstede. For det første ville landet ha handel med andre land. Skattelette og økt innenlandske etterspørsel ville ført til økt import, slik at handelsbalansen ble svekket. Nettofinansinvesteringen ville dermed bli endret i negativ retning, og landets sparing ville øke mindre, evt reduseres, avhengig av hvilken effekt som var sterkest. Det ville også medført at multiplikatoren ble mindre, slik at BNP økte mindre enn i en lukket økonomi. Isolert sett ville dette føre til at virkningene av renteendring på samlet etterspørsel, budsjettbalansen og landets sparing ville bli mindre enn før. Derimot ville dette isolert sett ikke hatt noen betydning for størrelsen på renteendringen som var nødvendig for å holde BNP uendret. Vi ser at den ikke blir påvirket av størrelsen på multiplikatoren i (7), bare av innholdet i parentesen. En annen mekanisme er at valutakursen ville blitt endret. Skattelette og økt innenlandsk etterspørsel ville som nevnt før til økt import og svekket handelsbalanse. Det kan føre til at 5

6 kronen svekkes, noe som i så fall vil bidra til økt eksport. Økt eksport vil igjen gi økt etterspørsel og økt BNP. Høyere rente vil derimot normalt føre til at kronen styrkes, slik at eksporten reduseres. Oppgave 3 Veiledning: I denne oppgaven skal du ikke bruke en matematisk modell, men forklare med ord, eventuelt også med figur, hvilke effekter som virker i økonomien i den problemstilling som det spørres om i oppgaven. Oppgave: Hvordan vil en kraftig nedgang i verdensøkonomien påvirke norsk økonomi? Hva kunne man gjøre i den økonomiske politikken for å dempe virkningene på den norske økonomien? Fasit En kraftig nedgang i verdensøkonomien ville ført til redusert etterspørsel etter norsk eksport. Det ville gitt tap av arbeidsplasser i eksportnæringene, og BNP ville blitt redusert. Dette ville igjen føre til negative multiplikatorvirkninger ved at redusert BNP førte til reduserte inntekter for husholdningene, og dermed redusert konsumetterspørsel, som igjen ville gi redusert BNP, osv. Arbeidsledigheten ville øke også i Norge. Redusert BNP ville føre til lavere import, men samlet ville handelsbalansen likevel bli svekket pga reduksjonen i eksporten. Siden arbeidsledigheten ville øke ville trolig lønns- og prisveksten reduseres. Trolig ville nedgangen i verdensøkonomien ført til at aksjekursene falt, slik at kapitalen på Statens pensjonsfond utland ville blitt mindre. Nedgangen i andre land ville trolig ført til at sentralbankene der reduserte sin styringsrente for å motvirke nedgangen i økonomien. Det ville dempet nedgangen der, men større renteforskjell mellom Norge og andre land ville trolig ført til at kronen styrket seg. Det ville økt vår import, og det ville redusert vår eksport ytterligere. Sterkere krone ville ført til lavere prisvekst på importerte produkter. Politikk for å dempe virkningene i økonomien: Norges Bank ville trolig sette ned renten, fordi inflasjonen faller og BNP reduseres. Lavere rente ville isolert sett føre til økt etterspørsel til konsum og investering, som isolert sett ville føre til økt BNP. Dette ville bidratt til å dempe nedgangen i BNP. Lavere rente ville også dempet styrkingen av kronen. Finanspolitikken kunne også brukes for å dempe nedgangen i økonomien. Reduserte skatter og avgifter ville stimulert privat etterspørsel, og dermed bidratt til å dempe nedgangen i BNP. Også økt offentlig bruk av varer og tjenester ville dempet nedgangen i BNP, og dempet økningen i arbeidsledigheten. Men en begrensing på dette ville være at de som mistet jobben i eksportbedriftene ville hatt andre kvalifikasjoner, og bodd andre steder, enn de som ville fått jobb pga økt offentlig bruk av varer og tjenester. Lavere verdi av Statens pensjonsfond ville isolert sett bety at Staten hadde mindre penger å bruke til å dekke underskudd på statsbudsjettet, men i en begrenset periode med nedgang i Norge kunne staten likevel bruke mer enn forventet avkastning fra pensjonsfondet, for å dempe nedgangen i norsk økonomi. 6