Den høye innvandringen til Norge: Fordeler og ulemper i et makroøkonomisk perspektiv NORDREGIO

Transkript

1 Den høye innvandringen til Norge: Fordeler og ulemper i et makroøkonomisk perspektiv NORDREGIO Erling Holmøy Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå

2 Rekordhøy innvandring Etter EU-utvidelsen østover 2004 er Norge del av et euroarbeidsmarked med 500 mill. personer : Befolkningsvekst nær 62 i snitt Nettoinnvandring bidro med ca. 70 % av befolkn.vekst 2/3 av sysselsettingsveksten Viktigste endringen i norsk økonomi Må analyseres Men kontroversielt

3 Norge er kaldt, men rikt BNP per innbygger, kjøpekraftskorrigert. 2012

4 2012 Gode sjanser for jobb 2012

5 Relevante effekter (I) Makroøkonomisk aktivitet og offentlige finanser Små effekter per innbygger på lang sikt av større befolkning Effekter via ulikheter i produktivitet og alder Oljeformuen må deles på flere Innfødtes velferd påvirkes hvis skatteøkning og slankere velferdsstat Utvider internasjonal handel => økt realinntekt på lang sikt Lavere priser for alle Lavere lønn for noen som er her fra før => noen går fra arbeid til trygd Også motsatt. Sterkere spesialisering

6 Relevante effekter (II) Fordeler for innvandrerne Økonomiske Humanitære Stabilitet når økonomisk aktivitet flyttes raskt Mykere kapasitetsgrenser stabiliserer priser og lønninger Mer ustabilitet via investeringer (boliger, offentlige tjenester, infrastruktur) Større usikkerhet om avkastningen av investeringer Nye premisser for stabiliseringspolitikk? Regional fordeling av bosettingen De fleste innvandrere bor i pressområder Men demper fraflytting fra utkantområder Effekter for utvandringslandet Brain drain eller rask overføring av inntekter og kompetanse?

7 Offentlige nettoutgifter over et livsløp 2010-dødelighet. "Alle" FN-skatter + offentlig konsum Livsløp, men uten fødsler og utvandring kr R0 R1 R2 R Nåverdisum, mill lønnskr. rente = lønnsvekst = 4% R0, år: 5,7 R1, år: 7,5 R1, år: 10, R2, år: 0,6 R2, år: 3,3 R3, år: -4,1 R3, år: -1,2-300

8 Økt innvandring i 2015: Offentlig overskudd per innvandrer R1 R2 R3 Ikke et livsløp! Innvandrerne har ulik alder Får barn og gjenutvandrer Sum R3 = 4,1 mill 2012-lønnskroner Første år: Offentlige investeringer Mest ved R3 (flest barn) Mer offentlig konsum => lavere skatter Før 2050: R1 og R2 => overskudd, R3 => minus Lang sikt: Etterkommere med norsk atferd dominerer R3 gir flere etterkommere Ulike aldersfordelinger

9 Andel uføre etter alder og kjønn: R0 og R3 (botid > 10 år) tverrsnitt 0,6 0,5 0,4 0,3 R0, menn R0, kvinner R3, menn R3, kvinner 0,2 0,

10 Lavere priser gir høyere velstand Flere utlendinger produserer flere og billigere tjenester i Norge Som billig import Skjermede tjenester blir konkurranseutsatt Bedre bytteforhold for nordmenn Lavere lønnskostnader, direkte og indirekte via lønnspress Effekten kan svekkes av allmenngjøring av tariffavtaler Innvandrere med lavere inntekter mer prisbevisste? Lavere prismarginer (?) Realinntektseffekt avhenger også av virkning på lønn og hvem som får jobb

11 Lønnseffekter Mange innvandrere vil jobbe til lavere lønn Kan ta ledige jobber Hver person er både produsent og konsument Tar jobber nordmenn ikke vil ha? Spesialisering Kan utkonkurrere lokale arbeidstakere Nordmenn eller innvandrere? Norske arbeidstakere i ulik grad «skjermet» - av språk og andre «lokale kvalifikasjoner» Liten skjerming => lønn presses nedover, og lavproduktive presses ut Tiltak mot sosial dumping, bl.a. allmenngjøring av tariffavtaler Lønn kan øke for skjermet og komplementær arbeidskraft

12

13 Oppsummering Norge må regne med at mange vil ønske å innvandre Høye og jevnt fordelte inntekter Lav ledighet og generøs velferdsstat Muligheten for folkevandringer har aldri vært bedre Statsfinansielle effekter bestemmes av hvem som kommer Oppblåsing av folkemengden har liten effekt på lang sikt Kan utsette eldrebølgen Rendyrkede arbeidsinnvandrere klart lønnsomme for staten Innvandrere fra lavinntektsland belaster statsfinansene Øker realinntekten før skatt for de fleste innfødte Flere og billigere tjenester Spesialisering Presser lønningene ned for lokal arbeidskraft med liten skjerming Motstridende virkninger på ledigheten Stabiliserer lønns- og prisvekst, men mer variable investeringer Nye premisser for stabiliseringspolitikken