Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed

Transkript

1 Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research

2 Innvandring til Norge A. Innvandrere (bosatte) Arbeid Annet B. Nye korttidsopphold Utstasjonerte Ordinære Kilde: Bratsberg og Raaum (2013)

3 Arbeidstakere med bakgrunn fra Øst-Europa Kilde: Bratsberg og Raaum (2013)

4 og ungdommer (17-25) fra Sverige Antall Kilde: Bratsberg og Raaum (2013)

5 Blir vi rikere av å være flere? Ingen opplagt sammenheng mellom folketall og velstandsnivå. Verdiskapningen øker, men det gjør også antallet personer den skal deles på.

6 En løsning på «mangelen på arbeidskraft»? Arbeidsinnvandring gir økt tilbud av arbeidskraft. Men også økt etterspørsel etter arbeidskraft.

7 Det er ikke antallet sysselsatte som er avgjørende for velstandsnivået i Norge, men antallet sysselsatte relativt til folketallet (sysselsettingsraten).

8 Arbeidsinnvandring øker sysselsettingsraten på kort sikt Siden arbeidsinnvandrere per definisjon er sysselsatte på immigrasjonstidspunktet vil sysselsettingsraten på kort sikt øke med mindre andre arbeidstakere umiddelbart fortrenges i relativt stor skala (ca 20% eller mer).

9 Arbeidsinnvandring kan også «smøre hjulene» i arbeidsmarkedet, og dermed fremme effektiviteten i økonomien Fjerning av flaskehalser Økt geografisk mobilitet Bedre jobbmatcher både for innvandrere og nordmenn

10 Men hva skjer med sysselsettingsraten over tid? Den totale «virkning for Norge» avhenger av innvandrernes yrkesdeltakelse gjennom hele livsløpet og av eventuelle virkninger på andres yrkesdeltakelse.

11 Arbeidsinnvandreres langsiktige tilpasning i det norske arbeidsmarkedet Historiske erfaringer indikerer en betydelig risiko for at arbeidsinnvandrere får korte yrkeskarrierer i Norge, og tilsvarende lange «trygdekarrierer».

12 Sysselsettingsrater for mannlige arbeidsinnvandrere fra Pakistan og Tyrkia Innvandret (bosatt i 2010), under 65 år Pakistan/Tyrkia( ) Norskfødt ref Norskfødt lav utd Kilde: Bratsberg, Røed, og Raaum (2010)

13 Andel med uføreytelse blant mannlige arbeidsinnvandrere fra Pakistan og Tyrkia Innvandret (bosatt i 2010), under 65 år Pakistan/Tyrkia( ) Norskfødt ref Norskfødt lav utd Kilde: Bratsberg, Røed, og Raaum (2010)

14 Liten risiko for at historien gjentar seg? Sysselsetting blant mannlige polske og litauiske innvandrere (bosatte i 2010) Polen/Litauen(2003-7) Norskfødt ref Norskfødt lav utd

15 eller stor risiko? Dagpengemottak blant mannlige polske og litauiske innvandrere (bosatte i 2010) Polen/Litauen(2003-7) Norskfødt ref Norskfødt lav utd

16 Andel med dagpenger i bygge- og anleggsbransjen Polen/Litauen(2003-7) Norskfødt ref Norskfødt lav utd

17 Effekter på befolkningen for øvrig Økt etterspørsel etter «komplementær» arbeidskraft Redusert etterspørsel etter «substituerbar» arbeidskraft Arbeidstakere fra Øst-Europa fortrenger i noen grad personer med lav utdanning generelt og tidligere innvandrere spesielt (Bratsberg og Raaum, 2012). Arbeidstakere fra Sverige fortrenger i stor grad norsk ungdom (Sundt, 2012).

18 Mindre press på utnytting av «vanskelig tilgjengelige» arbeidskraftressurser Det er den substituerbare arbeidskraften som har høyest risiko for å falle ut av arbeidsmarkedet. Lett tilgang på arbeidskraft fra utlandet kan derfor gjøre det vanskeligere å nå målet om et inkluderende arbeidsmarked med plass til alle.

19 Nye rammer for den makroøkonomiske politikken? Migrasjon innebærer økt fleksibilitet i arbeidsmarkedet og reduserer risikoen for inflasjonspress. Høy aggregert etterspørsel gir høy innvandring istedenfor lavere ledighet og høyere lønns- og prispress. Mindre rom for finans- og pengepolitikk til å påvirke arbeidsledigheten. Men den økte fleksibiliteten er neppe symmetrisk. Hva vil skje når Norge opplever neste nedgangskonjunktur?

20 Behov for ny politikk? Det er ikke rom for og kanskje heller ikke ønskelig å regulere arbeidsmigrasjon i det nye Europa. Fokus på innvandringspolitikk kan representere en «avsporing» Men det er ingen naturlov at arbeidsinnvandrere får korte yrkeskarrierer. Vi kan designe en arbeidsmarkedsmarkeds- og velferdspolitikk som Fremmer høy yrkesdeltakelse (også blant arbeidsinnvandrere) Reduserer risiko for «velferdsmigrasjon»

21 En «migrasjonsrobust» arbeidslivspolitikk Et aktivitetsorientert sosialt inntektssikringssystem bygget på arbeid og deltakelse framfor passive trygdeutbetalinger. Effektive sperrer mot «sosial dumping» bygget på relativt høye minstelønnssatser (gjennom lov eller allmenngjøring).