Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som
|
|
- Unni Johansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi - hvorfor har noen land blitt mye rikere de siste 100 år, mens andre ikke har det? - hvorfor er arbeidsledigheten høy i Tyskland og Spania, og lav i Nederland og Norge? - hvorfor falt arbeidsledigheten i Norge kraftig i ? - hvorfor steg rentenivået i Norge i perioden ? - hvordan vil økte offentlige utgifter påvirke norsk økonomi? I dette kurset legges hovedvekten på kortsiktige endringer i økonomien; konjunkturbevegelser, arbeidsledighet og virkningene av økonomisk politikk på kort sikt. Skille mellom konjunkturer og vekst Figur 1 viser utviklingen i produksjonen i Fastlands-Norge (dvs utenom olje og sjøfart) de siste 28 år, målt ved bruttonasjonalproduktet (BNP) i faste priser, dvs. at en fjerner økningen i BNP som skyldes at prisene stiger over tid. Figur 1 Vi ser at BNP har vokst kraftig gjennom disse årene. Vanligvis kan vekst i BNP ofte omtalt som økonomisk vekst - først og fremst tilskrives tre faktorer: 1) økt bruk av arbeidskraft, i kvantitet (antall timeverk) og kvalitet (økt humankapital, dvs. økte kvalifikasjoner hos de sysselsatte) 1
2 2) økt bruk av realkapital 3) teknologiske og organisatoriske forbedringer. For Norges del har bruken av arbeidskraft, i kvantitet, hatt liten betydning i denne perioden. Antall sysselsatte har økt betydelig, men gjennomsnittlig arbeidstid har gått ned, slik at antall timeverk bare har økt svakt. Den økonomiske veksten skyldes derfor de andre faktorene, dvs. økt humankapital, økt realkapital, og teknologiske og organisatoriske forbedringer. Teori om økonomisk vekst drøfter hvordan veksten avhenger av disse faktorene, og hvor viktig hver enkelt er. Men en går også videre og drøfter hva som påvirker utviklingen i de enkelte faktorene, som f.eks. - demografisk utvikling og yrkesfrekvenser (hvor stor andel av ulike aldersgrupper er i arbeidsstyrken) og arbeidstid - tilgang på kapital - sparerater, rentenivå, aksjekurser, - forskning og utvikling Fokus er dermed på produksjonssiden eller tilbudssiden i økonomien. I figur 1 ser vi imidlertid at veksten i BNP ikke har vært jevn hele tiden. Dette kommer klarere frem dersom vi som en sammenligning konstruerer en glattet kurve, se figur 2. Her har vi laget en trend ved å bruke et bevegelig gjennomsnitt over 36 kvartaler, men en kan også bruke andre metoder. En slik glattet kurve omtales gjerne som trend-bnp. Figur NOK (billions) 2
3 Vi ser at i noen perioder ligger BNP over trend, og i andre perioder ligger BNP under trend. Svingningene i BNP rundt trenden blir vanligvis omtalt som konjunktursvingninger. Når BNP ligger over trend, som i , har vi en høykonjunktur, mens BNP under trend (som ) er lavkonjunktur. Dersom BNP vokser mer enn veksten i trend-bnp (som ) har vi oppgangskonjunktur. Dersom veksten i BNP er lavere enn veksten i trend-bnp (som ) er det en nedgangskonjunktur. Det faktum at BNP av og til ligger over trend-bnp og av og til under, følger direkte av måten vi konstruerer trend-bnp på. Fra et økonomisk synspunkt er det derfor mer interessant å stille spørsmål om hvorfor BNP i noen perioder vokser sterkt, mens BNP i andre perioder vokser lite, eller kanskje til og med faller. Et mulig svar er at variasjonen i BNP-veksten er knyttet til variasjon i de samme faktorer som forklarer den langsiktige veksten i BNP, dvs. variasjon i tilgangen på realkapital eller arbeidskraft, eller variasjon i det teknologiske og organisatoriske nivået i økonomien. Et slikt svar innebærer at man forklarer konjunkturvariasjonene i BNP med årsaker knyttet til tilbudssiden i økonomien. Et annet mulig svar tar utgangspunkt i et skille mellom tilbudssiden og etterspørselssiden i økonomien. Tanken her er at av ulike grunner kan samlet etterspørsel i økonomien være lav, slik at bedriftene ikke får solgt alt de kan produsere. Dermed kan BNP reduseres, ikke fordi bedriftene ikke kan produsere like mye som før, men fordi bedriftene velger å redusere sin produksjon fordi de ikke får solgt så mye som de ønsker. Et viktig argument for at etterspørselssiden har stor betydning får en ved å sammenligne arbeidsledigheten med veksten i BNP. Som vi ser av figur 3, er det en sterk tendens til at arbeidsledigheten følger konjunktursvingningene, slik at arbeidsledigheten er høy når BNP er under sitt trend-nivå. Figur 3 3
4 ,0 7,5 7, NOK (billions) ,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 Percent ,0 2,5 2,0 BNP i Fastlands-Norge, faste priser, sesongjustert, kvartalstall Trend-BNP, Fastlands-Norge, faste priser, kvartalstall, bevegelig gjennomsnitt over 36 kvartaler [cma Norge, Arbeidsledige i prosent av arbeidssstyrken (registrert ledige) [cma 4] Source: Reuters EcoWin I høykonjunkturen var arbeidsledigheten lav, om lag 2-2,5 pst. (prosent). Men da nedgangskonjunkturen satte inn på slutten av 1980-tallet, økte arbeidsledigheten opp til 6 pst. I denne perioden var det mye ledig kapasitet i økonomien, i den forstand at dersom etterspørselen hadde økt, ville bedriftene kunne økt produksjonen betydelig ved å ansette flere arbeidstakere (økt sysselsetting). Dette ville ført til at ledigheten ble redusert. Med utgangspunkt i et skille mellom tilbudssiden og etterspørselssiden i økonomien, kan trend-bnp tolkes som det nivå på BNP som gjelder ved normal utnyttelse av produksjonskapasiteten i økonomien, dvs. et normal nivå på ledigheten (normalt er i anførselstegn fordi også normal nivå på ledigheten avhenger av økonomiske faktorer, noe vi skal komme tilbake til ). Trend-BNP øker over tid fordi de tre faktorene nevnt over arbeidskrafttilgang, realkapitaltilgang, og teknologi/organisasjon øker og/eller forbedres. Konjunktursvingningene er svingningene i faktisk BNP rundt trend-bnp, og disse konjunktursvingningene er bl.a. knyttet til hvor stor del av samfunnets produksjonsressurser som benyttes. Lav ressursutnyttelse og høy arbeidsledighet i lavkonjunkturer. Høy arbeidsledighet fører vanligvis til lav og fallende lønns- og prisvekst i lavkonjunkturer. Høy ressursutnyttelse og lav arbeidsledighet i høykonjunkturer. Lav arbeidsledighet fører vanligvis til høy og stigende lønns- og prisvekst i høykonjunkturer. I dette kurset skal vi legge mye vekt på å drøfte hvilke faktorer som kan forklare hvorfor økonomien svinger slik som illustrert i figuren over, og om, evt hvordan, en kan bruke økonomisk politikk til å påvirke disse svingningene. 4
5 Finanspolitikk bruk av skatter og utgifter på statsbudsjettet til å påvirke aktivitetsnivået i økonomien Pengepolitikk sentralbankens bruk av rente/pengemengde/valutaintervensjoner for å påvirke økonomien Stabiliseringspolitikk er en fellesbetegnelse på økonomisk politikk med sikte på å stabilisere den økonomiske utviklingen, for å minske konjunktursvingningene, og først og fremst forhindre periodene med høy ledighet. Som figur 3 over viser, er den kortsiktige sammenhengen mellom arbeidsledighet og BNP så sterk at politikk for å forhindre svak BNP utvikling også bidrar til å dempe sterk økning i arbeidsledigheten. To sentrale faktorer i konjunkturutviklingen i Norge de siste 20 år kan nevnes her. Privat konsum økte kraftig gjennom oppgangskonjunkturen og bidro til sterk press i økonomien, deretter var fallet i konsumet i årene etterpå viktig for hvorfor veksten så lav. ( Volume betyr volum, dvs. målt i faste priser) 10 Norway Final consumption expenditure, households, Volume, sa NOK (millions) Norway Final consumption expenditure, households, Volume, sa Investeringene var også viktige høye investeringer i oppgangsperioden midt på 1980-tallet, deretter et kraftig fall i investeringene. 5
6 52500 Norway Gross fixed capital formation, mainland Norway, Vol, sa NOK (millions) Norway Gross fixed capital formation, mainland Norway, Vol, sa I dette kurset vil vi drøfte grundig sammenhengene mellom privat konsum, realinvesteringer og BNP. Konjunkturteori Hva er årsakene til at økonomien vokser med ujevn takt, og at det derfor oppstår konjunktursvingninger? Dette er det mange ulike teorier om. En kan skille mellom tre hovedretninger, selv om skillet ikke er skarpt. Keynesiansk/ny-keynesiansk teori: konjunkturer skyldes først og fremst endringer i samlet etterspørsel lavkonjunkturer innebærer ressurssløsing stabiliseringspolitikk (penge- /finanspolitikk) kan brukes til å redusere konjunktursvingningene Monetaristisk teori: konjunkturer skyldes først og fremst endringer i samlet etterspørsel lavkonjunkturer innebærer ressurssløsing men stabiliseringspolitikk kan ikke brukes til å redusere konjunktursvingningene Realkonjunkturteori: konjunkturer skyldes først og fremst endringer i tilbudssiden konjunkturer er markedets optimale tilpasning til sjokk stabiliseringspolitikk er unødvendig og derfor uønsket På 1960-tallet var det skarp debatt mellom keynesianere og monetarister om fordeler og ulemper med stabiliseringspolitikk. Monetaristisk teori har senere falt fullstendig 6
7 bort som forskningsretning. Men den sterke skepsisen til stabiliseringspolitikk gjennom finanspolitikken deles av mange økonomer. Realkonjunkturteori, og dets forløpere, har siden 1980-tallet fått en sterk stilling i økonomisk forskning. 1 I forhold til praktisk politikk står imidlertid ny-keynesiansk tankegang sterkt. De fleste økonomer er nok enige om at lavkonjunkturer innebærer ressurssløsing, og at pengepolitikken i noen grad kan brukes til å stabilisere økonomien. De siste årene har det vært en rekke forskningsbidrag som kombinerer elementer fra ny-keynesiansk teori og realkonjunkturteori. Her er det metodologiske og modellmessig rammeverket i stor grad hentet fra realkonjunkturteori, mens mange av de økonomiske egenskapene ligner på de keynesianske. Bl.a. er variasjon i samlet etterspørsel viktig for konjunkturene, og stabiliseringspolitikk (særlig pengepolitikk) kan og bør brukes til å dempe konjunktursvingningene. Ulike tidsperspektiv Hva er viktigst, økonomisk vekst eller konjunktursvingninger, tilbudssiden eller etterspørselssiden? Dette avhenger av hvilke spørsmål vi stiller, og hvilken tidshorisont vi har. En skiller ofte mellom tre ulike tidsperspektiv i makroøkonomisk analyse: - kort sikt 0 3 år Konjunkturer, stabiliseringspolitikk - mellomlang sikt 5 10 år - lang sikt år økonomisk vekst, ikke stabiliseringspolitikk Vi ser av figurene at dersom vi ser på veksten i BNP over kort tid, 0 3 år, er det først og fremst de kortsiktige variasjonene som er viktige. I dette tidsperspektiv er dermed fokus på konjunkturteori, og etterspørselssiden i økonomien er viktig. Dersom en ser på langsiktige endringer, blir konjunktursvingninger og etterspørselssiden av liten betydning, og fokus blir på økonomisk vekst. Mellomlangsiktig perspektiv kan dreie seg om konjunkturer, dersom disse er langvarige, men også økonomisk vekst kan ha noe betydning her. 1 Nordmannen Finn Kydland fikk nobelprisen i økonomi i 2004, sammen med Edward Prescott, bl.a. for grunnleggende bidrag til realkonjunkturteori. 7
Introduksjon: Litteraturreferanser
Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON1310 22.01.10 Introduksjon Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 1 (H) Kapittel 1 (B) Øvrig pensum Statistisk Sentralbyrås
DetaljerIntroduksjon: Litteraturreferanser
Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON1310 18.8.2009 Introduksjon Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 1 (H) Kapittel 1 (B) Øvrig pensum Statistisk
DetaljerØkonomisk aktivitet og økonomisk politikk Econ Forelesning
Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Econ1310 1. Forelesning Ansvarlige og hjemmesider Forelesere Ragnar Nymoen og Victoria Sparrman Hjemmeside for Econ1310: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1310/v08/
DetaljerØkonomisk aktivitet og økonomisk politikk. 1. Forelesning ECON Introduksjon
Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON1310 23.08.10 Introduksjon Del 1: 1. forelesning Det økonomiske kretsløpet Vekst og konjunkturer Konjunkturbevegelser Konjunkturer og arbeidsledighet
DetaljerDel 2: Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk. 1. Forelesning ECON Introduksjon/motivasjon
Del 2: Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON1310 13.1.2009 Introduksjon/motivasjon Kjernepensum: Introduksjon: Litteraturreferanser Forelesningsnotat 1 (H) Kapittel 1 (B) Øvrig
Detaljerog økonomisk politikk 1. Forelesning ECON Introduksjon Finanskrisen rammet hardt
Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk 1. Forelesning ECON1310 23.08.11 Introduksjon Finanskrisen rammet hardt 1 Del 1: 1. forelesning Det økonomiske kretsløpet Vekst og konjunkturer Konjunkturbevegelser
DetaljerØkonomisk aktivitet og. Econ1310
Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Econ1310 1. Forelesning Ansvarlige og hjemmesider Forelesere Steinar Holden og Victoria Sparrman Hjemmeside for Econ1310: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1310/h08/
DetaljerKeynes-modeller. Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014
Keynes-modeller Forelesning 3, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 5.9.2014 Oversikt over dagens forelesning 1. Konsumfunksjonen, den nøytrale realrenten (fra forrige uke) 2. Konjunkturer vs. vekst 3. Start
DetaljerForelesning # 2 i ECON 1310:
Forelesning # 2 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 26.8.2013 Praktisk informasjon Kontaktstudenter: Marie: mariestorkli@gmail.com Steffen: steffen.m.kristiansen@gmail.com
DetaljerForelesning # 2 i ECON 1310:
Forelesning # 2 i ECON 1310: Konjunkturer 25. august 2012 Den økonomiske sirkulasjonen i et samfunn Temaer for forelesning om konjunkturer og arbeidsmarked 1 Arbeidsmarkedet Noen definisjoner To mål på
DetaljerLitteratur Makro. Mer vekst siste 250 år enn de foregående år? ECON 1500 Innføring i samfunnsøkonomi for realister. Makro-økonomi ECON1500
ECON 1500 Innføring i samfunnsøkonomi for realister Makro-økonomi ECON1500 Litteratur Makro Kjernepensum: Holden: Makroøkonomi Alt pensum Hovedvekt på Kap 2 + 5-9 + 13 Øvrig pensum Statistisk Sentralbyrås
DetaljerForelesning # 2 i ECON 1310:
Forelesning # 2 i ECON 1310: Arbeidsmarked og konjunkturer 19. januar 2013 Praktisk informasjon Utlevering av semesteroppgave: 13. mars, Innlevering av semesteroppgave: 3. april Oppgaven skal innleveres
DetaljerKurset består av to deler
ECON 1500 Innføring i samfunnsøkonomi for realister 1. Forelesning ECON1500 19.1.2010 Introduksjon Kurset består av to deler Makroøkonomi Vekst og konjunkturer Ser på aggregerte størrelser BNP, Total konsum,
DetaljerEndrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?
Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring
DetaljerEtterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015
Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Generalbudsjettligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er
DetaljerMakroøkonomi for økonomer SØK3525
Makroo.no Makroøkonomi for økonomer SØK3525 Innhold Introduksjon 2 Nasjonalregnskap 4 Økonomisk vekst 8 Strukturell arbeidsledighet 12 Penger og valuta 19 Konjunkturteori 24 Rente og inflasjon 30 Økonomisk
DetaljerEcon 1310 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober Oppgave 1 Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi,
Econ 3 Oppgaveverksted nr 3, 23. oktober 22 Oppgave Ta utgangspunkt i en modell for en lukket økonomi, () YC I G, (2) C = c + c(y- T) c >, < c , < b 2
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Vår 2008 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de definert?
DetaljerSeminaroppgaver ECON 2310
Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2007 Denne versjonen: 7-11-2007 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h07/) 1) (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller Blanchard
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de
DetaljerStabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan?
Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan? Steinar Holden Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo http://folk.uio.no/sholden/ UiO, 3. januar Disposisjon Hva er stabiliseringspolitikk? Isolert sett ønskelig
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2009 Hvis ikke annet avtales med seminarleder, er det ikke seminar i uke 8, 10 og 13. 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard
Detaljerii) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir
Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, V6 Oppgave i) Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir (7) Δ Y = Δ X < 0 c ( t) b + a BNP reduseres. Redusert eksport fører til redusert samlet etterspørsel, slik at BNP
DetaljerEt nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises:
Oppgave uke 46 Nasjonalregnskap Innledning Nasjonalregnskapet er en oversikt over hovedstørrelsene i norsk økonomi som legges fram av regjeringen hver vår. Det tallfester blant annet privat og offentlig
DetaljerProduksjon og tilbud. 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015
Produksjon og tilbud 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015 1 Produksjon & tilbud; Etterspørsel, investering & konsum Se på de sentrale beslutningene
DetaljerSeminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2009 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på
Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2009 Denne versjonen: 28.10.2009 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h09/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller
DetaljerAS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!
AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse
DetaljerSeminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på
Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2012 Denne versjonen:23.10.2012 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h12/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller
DetaljerNotatet er under arbeid kommentarer er velkomne til steinar.holden@econ.uio.no.
Kapittel 1, september 2015 Makroøkonomi 1 Makroøkonomi er studiet av økonomien som helhet. Vi ser på de store sammenhengene i økonomien, som samlet produksjon, økonomisk vekst, arbeidsledighet, rente og
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver EON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2014 1) Måling av økonomiske variable. Holden forelesningsnotat 2, Blanchard kap 1, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,2, oppgave 2 vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål
DetaljerOppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi. der 0 < t < 1 n E Y Y
Fasit oppgaveseminar 3, ECON 1310, V15 Oppgave 1 IS-RR-PK- modellen Ta utgangspunkt i følgende modell for en lukket økonomi (1) Y = C + I + G (2) C e C = z + c1 ( Y T ) c2 ( i π ), der 0 < c 1 < 1 og c
Detaljer1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1
1. Betrakt følgende modell: Y = C + I + G C = c 0 + c(y T ), c 0 > 0, 0 < c < 1 T = t 0 + ty, 0 < t < 1 Hvor Y er BNP, C er privat konsum, I er private realinvesteringer, G er offentlig kjøp av varer og
DetaljerSeminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2014 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på
Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2014 Denne versjonen:31.10.2014 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h14/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller
DetaljerLøsningsforslag kapittel 11
Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, h5 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten
DetaljerForelesning 5 i ECON 1310:
Forelesning 5 i ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 19.9.2014 Oversikt Stabiliseringspolitikk i modellen og i virkeligheten Konjunktursvingninger Stabiliseringspolitikk Automatisk stabilisering: den stabiliseringseffekt
DetaljerForelesningsnotat 1, august 2015
Forelesningsnotat 1, august 2015 Makroøkonomi 1 Makroøkonomi er studiet av økonomien som helhet. Vi ser på de store sammenhengene i økonomien, som samlet produksjon, økonomisk vekst, arbeidsledighet, rente
DetaljerSensorveiledning: ECON 1310 Våren 2005
Sensorveiledning: ECON 30 Våren 005 Ved sensuren blir begge oppgaver tillagt samme vekt. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som
DetaljerProduksjon og etterspørsel
Produksjon og etterspørsel Forelesning 2, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 29.8.2014 Oversikt 1. Tilbud 2. Etterspørsel 3. Den nøytrale realrenten Produksjon Hva kreves for å produsere en vare eller tjenester?
DetaljerSeminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på
Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2013 Denne versjonen:29.10.2013 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h13/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller
DetaljerFasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014
Fasit til øvelsesoppgave EON 30 høsten 204 Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi () Y = + + G + X - Q (2) = z + c( Y T) cr 2, der 0 < c < og c 2 > 0,
Detaljer1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave
3 høsten 2 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave For å bestå oppgaven, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål på oppgave, kunne sette opp virkningen på BNP ved reduserte investeringer
DetaljerTa utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < t < 1 = der 0 < a < 1
Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, V5 Oppgave Veiledning: I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men det er ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen
DetaljerRenter og finanskrise
Renter og finanskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 12. februar Disposisjon Realrenten bestemt ved likevekt på kapitalmarkedet Realrente og pengepolitikk Finanskrise
DetaljerSensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014
Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Ved sensuren vil oppgave 1 telle 30 prosent, oppgave 2 telle 40 prosent, og oppgave 3 telle 30 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Oppgave 1 I
DetaljerLøsningsforslag kapittel 14
Løsningsforslag kapittel 14 Oppgave 1 a) KU er en utvalgsundersøkelse, der en i løpet av hvert kvartal intervjuer et utvalg av befolkningen på 24 000 personer. I KU regnes folk som sysselsatte hvis de
DetaljerFinans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken
Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Valutaseminaret 3. februar Lærdommer Fleksibel inflasjonsstyring fungerer godt
DetaljerSeminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk
Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2015 Hensikten med seminarene er at studentene skal lære å anvende pensum gjennom å løse oppgaver. Vær forberedt til seminarene
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Ved sensuren tillegges oppgave og 2 lik vekt. Oppgave (a) De finanspolitiske virkemidlene i denne modellen er knyttet til det offentlige konsumet (G) og skattesatsen
DetaljerECON Introduksjonsforelesning
ECON 1310 - Introduksjonsforelesning Helene Onshuus 15.januar 2018 Makroøkonomi handler om de store spørsmålene Hvorfor blir arbeidsledigheten høy i hele landet når oljeprisen faller? Hva skjer i økonomien
DetaljerUniversitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Obligatorisk innlevering i ECON1310 våren 2018 FASIT
Universitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Obligatorisk innlevering i ECON30 våren 208 FASIT Ved sensuren vil oppgave tillegges 25% vekt, oppgave 2 50% vekt og oppgave 3 25% vekt. Merk: dette er ikke en
DetaljerSeminaroppgaver ECON 2310
Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2006 Denne versjonen: 7-11-2006 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h06/) 1) (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller Blanchard
DetaljerMønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012
Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen
DetaljerHvordan virker finanspolitikken på norsk økonomi?
Hvordan virker finanspolitikken på norsk økonomi? Ragnar Torvik Møte i FINs rådgivende utvalg for modell- og metodespørsmål, 27/04 2016 Bakgrunn FIN ønsker å gå gjennom opplegget for å vurdere virkningen
DetaljerFasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16
Fasit Oppgaveverksted 3, ECON 1310, H16 Oppgave 1 Arbeidsmarkedet a) På kort sikt vil økte offentlige utgifter ved økt ledighetstrygd føre til økt privat disponibel inntekt, og dermed økt konsumetterspørsel.
DetaljerIsland en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006
Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken
DetaljerAktuelle pengepolitiske spørsmål
Aktuelle pengepolitiske spørsmål Sentralbanksjef Svein Gjedrem Tromsø. september SG Tromsø.9. Hva er pengepolitikk Pengepolitikken utøves av Norges Bank etter retningslinjer (forskrift) fastsatt av Regjeringen.
DetaljerSeminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2008 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på
Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2008 Denne versjonen: 13-10-2008 (Oppdateringer finnes på http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ2310/h08/) Seminar 1 (uke 36) Innledning: Enkle Keynes-modeller
DetaljerKurset består av to deler
ECON 1500 Innføring i samfunnsøkonomi for realister 1. Forelesning ECON1500 19.1.2011 Introduksjon Kurset består av to deler Makroøkonomi Første del av kurset ++ Vekst og konjunkturer Ser på aggregerte
DetaljerUten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen
Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose
DetaljerKapittel 6. Konjunkturer og økonomisk aktivitet
Kapittel 6 Konjunkturer og økonomisk aktivitet Keynes-modell endogen investering & nettoskatter Y = + I + G z c ( ) Y T, der 0 < c
DetaljerNorges økonomiske politikk, basert på inflasjonsmålet og hjulpet pengepolitikk
Makrokonkurransen 2019 Norges økonomiske politikk, basert på inflasjonsmålet og hjulpet pengepolitikk Illustrasjonsfoto Barcode i Oslo, foto: Jiroch. M. G (2018) Graf av rentebane, hentet fra Finans Norge
DetaljerNasjonalbudsjettet 2007
1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?
DetaljerFakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse. Makroøkonomi. Bokmål. Dato: Torsdag 22. mai 2014. Tid: 4 timer / kl.
Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og ledelse Makroøkonomi Bokmål Dato: Torsdag 22. mai 2014 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 6 Antall oppgaver: 3 Kandidaten besvarer alle
DetaljerSensorveiledning ECON 1310 Høsten 2004
Sensorveiledning ECON 3 Høsten 24 Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som det spørres om i oppgaven. Oppgave: Ta utgangspunkt i modellen
DetaljerUniversitetet i Oslo, Økonomisk Institutt Sensorveiledning 1310, V13
Universitetet i Oslo, Økonomisk Institutt Sensorveiledning 30, V3 May 9, 203 Oppgave skal vektlegges med 25%, oppgave 2 med 50%, og oppgave 3 med 25%. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall:
DetaljerFasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2005
Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 131 høsten 25 NB oppgaven inneholder spørsmål som ikke ville blitt gitt til eksamen, men likevel er nyttige som øvelse. Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen
DetaljerRenteutviklingen. Sentralbanksjef Svein Gjedrem. Kartellkonferanse LO Stat 28. november 2007
Renteutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Kartellkonferanse LO Stat. november Konsumpriser og bruttonasjonalprodukt Årlig vekst i prosent. -års glidende gjennomsnitt (sentrert) Konsumprisvekst BNP-vekst
DetaljerUtfordringer for pengepolitikken i et lavrenteregime
Utfordringer for pengepolitikken i et lavrenteregime Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Finansdepartementet 16. januar 2017 Utfordringene er annerledes enn vi trodde Mindre
DetaljerSentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004
Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale
DetaljerFrokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud
1 Frokostmøte i Husbanken 19.10.2016 Konjunkturer og boligmarkedet Anders Kjelsrud Oversikt Kort om dagens konjunktursituasjon og modellbaserte prognoser Boligmarkedet Litt om prisutviklingen Har vi en
DetaljerFinansdepartementet, stabiliseringspolitikk og budsjetter. Alexander Vik Økonomiavdelingen 7. februar 2008
, stabiliseringspolitikk og budsjetter Alexander Vik Økonomiavdelingen 7. februar 2008 Disposisjon Litt om Finansdepartement Hvorfor har vi en stabiliseringspolitikk? Noen begrensninger Retningslinjene
DetaljerUniversitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Sensorveiledning til eksamen i ECON1310 våren 2018
Universitetet i Oslo - Økonomisk Institutt Sensorveiledning til eksamen i ECON1310 våren 2018 Spørsmål kan rettes til helene.onshuus@econ.uio.no For at en bevarelse skal godkjennes bør den ha Minst tre
DetaljerFinansdepartementet, stabiliseringspolitikk og budsjetter. Alexander Vik Økonomiavdelingen 16. september 2008
, stabiliseringspolitikk og budsjetter Alexander Vik Økonomiavdelingen 16. september 2008 Disposisjon Litt om Finansdepartement Hvorfor har vi en stabiliseringspolitikk? Noen begrensninger Retningslinjene
DetaljerOljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer
Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Visesentralbanksjef Jarle Bergo HiT 13. november 22 Petroleumsvirksomhet og norsk økonomi 1997 1998 1999 2 21 22 Andel av BNP 16,1 11,4 16, 17, 17, 18, Andel
DetaljerNorsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001
Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 21 Disposisjon Utsiktene for norsk økonomi Innretningen av den økonomiske politikken Sentrale
DetaljerNorsk økonomi fram til 2019
CME-SSB 15. juni 2016 Torbjørn Eika Norsk økonomi fram til 2019 og asyltilstrømmingen SSBs juni-prognose 1 Konjunkturtendensene juni 2016 Referansebanen i Trym Riksens beregninger er SSBs prognoser publisert
DetaljerArbeidsmarked og likevektsledighet
Forelesningsnotat nr 8, august 2008, Steinar Holden Arbeidsmarked og likevektsledighet Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! 1 Innledning... 1 2 Likevektsledigheten... 2 Lønnskurven... 2
DetaljerOppgave 2 a) Anta at en lukket økonomi kan beskrives ved følgende relasjoner: Z = C + I + G Y = Z
Oppgave 2 a) Anta at en lukket økonomi kan beskrives ved følgende relasjoner: C = 50 + 0,5(Y T) 600(r + x) I = 0,25Y 1.000(r + x) Y = Z Videre er T = 300, G = 300, normalt BNP Y = 450. Pengepolitikken
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V12
UNIVERSIEE I OSLO ØKONOMISK INSIU oppgave 30, V Ved sensuren tillegges oppgave vekt /6, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst tre nesten riktige
DetaljerEffekten av et kraftig fall i oljeinvesteringene. Bjørn Roger Wilhelmsen Nordkinn Asset Management
Effekten av et kraftig fall i oljeinvesteringene Bjørn Roger Wilhelmsen Nordkinn Asset Management Blant tidligere studier av oljens betydning for norsk økonomi: Eika, Prestmo & Tveter (SSBs Økonomiske
DetaljerNorge på vei ut av finanskrisen
1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene
DetaljerForskrift om pengepolitikken (1)
Forskrift om pengepolitikken (1) Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen.
DetaljerTa utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < a < 1
Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, H5 Oppgave Veiledning: I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men det er ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen
DetaljerOm virkninger av bruk av oljeinntekter på næringsstrukturen 1
Forelesningsnotat nr 10, mars 2010, Steinar Holden Om virkninger av bruk av oljeinntekter på næringsstrukturen 1 1 Innledning... 1 2 Kort om oljen i norsk økonomi... 1 3 Virkningene på næringsstrukturen...
DetaljerStatsbudsjettet
1 Statsbudsjettet 211 Norge har en spesiell næringsstruktur BNP fordelt etter næring 8 % USA (27) Norge (28) 1 % 14 % 42 % 69 % 13 % 8 % Industri Andre vareproduserende næringer Offetlig administrasjon
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h16
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, h16 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 20%, oppgave 2 vekt 60% og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen, må den i hvert
DetaljerDE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014
DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN,. MAI Inflasjon og kapasitetsutnytting KPI. Glidende tiårs gjennomsnitt og variasjon. Årsvekst. Prosent 8 Variasjon Inflasjonsmål KPI 8 Anslag på kapasitetsutnytting
DetaljerVeidekkes Konjunkturrapport
Veidekkes Konjunkturrapport 20. september 2010 Rolf Albriktsen Direktør Strategi og Marked www.veidekke.no Disposisjon Viktige observasjoner Internasjonal økonomi Norge Norsk økonomi Bygg og anlegg Sverige
DetaljerUtviklingen på arbeidsmarkedet
Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den sterke veksten i norsk økonomi fortsatte i 2007. Høykonjunkturen vi er inne i har vært bredt basert og gitt svært lav arbeidsledighet og kraftig økning sysselsettingen
DetaljerSensorveiledning ECON 1310 Høsten 2005
Sensorveiledning ECON 3 Høsten 25 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om
Detaljer