Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Transkript

1 Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi - hvorfor har noen land blitt mye rikere de siste 100 år, mens andre ikke har det? - hvorfor er arbeidsledigheten høy i Tyskland og Spania, og lav i Nederland og Norge? - hvorfor falt arbeidsledigheten i Norge kraftig i ? - hvorfor steg rentenivået i Norge i perioden ? - hvordan vil økte offentlige utgifter påvirke norsk økonomi? I dette kurset legges hovedvekten på kortsiktige endringer i økonomien; konjunkturbevegelser, arbeidsledighet og virkningene av økonomisk politikk på kort sikt. Skille mellom konjunkturer og vekst Figur 1 viser utviklingen i produksjonen i Fastlands-Norge (dvs utenom olje og sjøfart) de siste 28 år, målt ved bruttonasjonalproduktet (BNP) i faste priser, dvs. at en fjerner økningen i BNP som skyldes at prisene stiger over tid. Figur 1 Vi ser at BNP har vokst kraftig gjennom disse årene. Vanligvis kan vekst i BNP ofte omtalt som økonomisk vekst - først og fremst tilskrives tre faktorer: 1) økt bruk av arbeidskraft, i kvantitet (antall timeverk) og kvalitet (økt humankapital, dvs. økte kvalifikasjoner hos de sysselsatte) 1

2 2) økt bruk av realkapital 3) teknologiske og organisatoriske forbedringer. For Norges del har bruken av arbeidskraft, i kvantitet, hatt liten betydning i denne perioden. Antall sysselsatte har økt betydelig, men gjennomsnittlig arbeidstid har gått ned, slik at antall timeverk bare har økt svakt. Den økonomiske veksten skyldes derfor de andre faktorene, dvs. økt humankapital, økt realkapital, og teknologiske og organisatoriske forbedringer. Teori om økonomisk vekst drøfter hvordan veksten avhenger av disse faktorene, og hvor viktig hver enkelt er. Men en går også videre og drøfter hva som påvirker utviklingen i de enkelte faktorene, som f.eks. - demografisk utvikling og yrkesfrekvenser (hvor stor andel av ulike aldersgrupper er i arbeidsstyrken) og arbeidstid - tilgang på kapital - sparerater, rentenivå, aksjekurser, - forskning og utvikling Fokus er dermed på produksjonssiden eller tilbudssiden i økonomien. I figur 1 ser vi imidlertid at veksten i BNP ikke har vært jevn hele tiden. Dette kommer klarere frem dersom vi som en sammenligning konstruerer en glattet kurve, se figur 2. Her har vi laget en trend ved å bruke et bevegelig gjennomsnitt over 36 kvartaler, men en kan også bruke andre metoder. En slik glattet kurve omtales gjerne som trend-bnp. Figur NOK (billions) 2

3 Vi ser at i noen perioder ligger BNP over trend, og i andre perioder ligger BNP under trend. Svingningene i BNP rundt trenden blir vanligvis omtalt som konjunktursvingninger. Når BNP ligger over trend, som i , har vi en høykonjunktur, mens BNP under trend (som ) er lavkonjunktur. Dersom BNP vokser mer enn veksten i trend-bnp (som ) har vi oppgangskonjunktur. Dersom veksten i BNP er lavere enn veksten i trend-bnp (som ) er det en nedgangskonjunktur. Det faktum at BNP av og til ligger over trend-bnp og av og til under, følger direkte av måten vi konstruerer trend-bnp på. Fra et økonomisk synspunkt er det derfor mer interessant å stille spørsmål om hvorfor BNP i noen perioder vokser sterkt, mens BNP i andre perioder vokser lite, eller kanskje til og med faller. Et mulig svar er at variasjonen i BNP-veksten er knyttet til variasjon i de samme faktorer som forklarer den langsiktige veksten i BNP, dvs. variasjon i tilgangen på realkapital eller arbeidskraft, eller variasjon i det teknologiske og organisatoriske nivået i økonomien. Et slikt svar innebærer at man forklarer konjunkturvariasjonene i BNP med årsaker knyttet til tilbudssiden i økonomien. Et annet mulig svar tar utgangspunkt i et skille mellom tilbudssiden og etterspørselssiden i økonomien. Tanken her er at av ulike grunner kan samlet etterspørsel i økonomien være lav, slik at bedriftene ikke får solgt alt de kan produsere. Dermed kan BNP reduseres, ikke fordi bedriftene ikke kan produsere like mye som før, men fordi bedriftene velger å redusere sin produksjon fordi de ikke får solgt så mye som de ønsker. Et viktig argument for at etterspørselssiden har stor betydning får en ved å sammenligne arbeidsledigheten med veksten i BNP. Som vi ser av figur 3, er det en sterk tendens til at arbeidsledigheten følger konjunktursvingningene, slik at arbeidsledigheten er høy når BNP er under sitt trend-nivå. Figur 3 3

4 ,0 7,5 7, NOK (billions) ,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 Percent ,0 2,5 2,0 BNP i Fastlands-Norge, faste priser, sesongjustert, kvartalstall Trend-BNP, Fastlands-Norge, faste priser, kvartalstall, bevegelig gjennomsnitt over 36 kvartaler [cma Norge, Arbeidsledige i prosent av arbeidssstyrken (registrert ledige) [cma 4] Source: Reuters EcoWin I høykonjunkturen var arbeidsledigheten lav, om lag 2-2,5 pst. (prosent). Men da nedgangskonjunkturen satte inn på slutten av 1980-tallet, økte arbeidsledigheten opp til 6 pst. I denne perioden var det mye ledig kapasitet i økonomien, i den forstand at dersom etterspørselen hadde økt, ville bedriftene kunne økt produksjonen betydelig ved å ansette flere arbeidstakere (økt sysselsetting). Dette ville ført til at ledigheten ble redusert. Med utgangspunkt i et skille mellom tilbudssiden og etterspørselssiden i økonomien, kan trend-bnp tolkes som det nivå på BNP som gjelder ved normal utnyttelse av produksjonskapasiteten i økonomien, dvs. et normal nivå på ledigheten (normalt er i anførselstegn fordi også normal nivå på ledigheten avhenger av økonomiske faktorer, noe vi skal komme tilbake til ). Trend-BNP øker over tid fordi de tre faktorene nevnt over arbeidskrafttilgang, realkapitaltilgang, og teknologi/organisasjon øker og/eller forbedres. Konjunktursvingningene er svingningene i faktisk BNP rundt trend-bnp, og disse konjunktursvingningene er bl.a. knyttet til hvor stor del av samfunnets produksjonsressurser som benyttes. Lav ressursutnyttelse og høy arbeidsledighet i lavkonjunkturer. Høy arbeidsledighet fører vanligvis til lav og fallende lønns- og prisvekst i lavkonjunkturer. Høy ressursutnyttelse og lav arbeidsledighet i høykonjunkturer. Lav arbeidsledighet fører vanligvis til høy og stigende lønns- og prisvekst i høykonjunkturer. I dette kurset skal vi legge mye vekt på å drøfte hvilke faktorer som kan forklare hvorfor økonomien svinger slik som illustrert i figuren over, og om, evt hvordan, en kan bruke økonomisk politikk til å påvirke disse svingningene. 4

5 Finanspolitikk bruk av skatter og utgifter på statsbudsjettet til å påvirke aktivitetsnivået i økonomien Pengepolitikk sentralbankens bruk av rente/pengemengde/valutaintervensjoner for å påvirke økonomien Stabiliseringspolitikk er en fellesbetegnelse på økonomisk politikk med sikte på å stabilisere den økonomiske utviklingen, for å minske konjunktursvingningene, og først og fremst forhindre periodene med høy ledighet. Som figur 3 over viser, er den kortsiktige sammenhengen mellom arbeidsledighet og BNP så sterk at politikk for å forhindre svak BNP utvikling også bidrar til å dempe sterk økning i arbeidsledigheten. To sentrale faktorer i konjunkturutviklingen i Norge de siste 20 år kan nevnes her. Privat konsum økte kraftig gjennom oppgangskonjunkturen og bidro til sterk press i økonomien, deretter var fallet i konsumet i årene etterpå viktig for hvorfor veksten så lav. ( Volume betyr volum, dvs. målt i faste priser) 10 Norway Final consumption expenditure, households, Volume, sa NOK (millions) Norway Final consumption expenditure, households, Volume, sa Investeringene var også viktige høye investeringer i oppgangsperioden midt på 1980-tallet, deretter et kraftig fall i investeringene. 5

6 52500 Norway Gross fixed capital formation, mainland Norway, Vol, sa NOK (millions) Norway Gross fixed capital formation, mainland Norway, Vol, sa I dette kurset vil vi drøfte grundig sammenhengene mellom privat konsum, realinvesteringer og BNP. Konjunkturteori Hva er årsakene til at økonomien vokser med ujevn takt, og at det derfor oppstår konjunktursvingninger? Dette er det mange ulike teorier om. En kan skille mellom tre hovedretninger, selv om skillet ikke er skarpt. Keynesiansk/ny-keynesiansk teori: konjunkturer skyldes først og fremst endringer i samlet etterspørsel lavkonjunkturer innebærer ressurssløsing stabiliseringspolitikk (penge- /finanspolitikk) kan brukes til å redusere konjunktursvingningene Monetaristisk teori: konjunkturer skyldes først og fremst endringer i samlet etterspørsel lavkonjunkturer innebærer ressurssløsing men stabiliseringspolitikk kan ikke brukes til å redusere konjunktursvingningene Realkonjunkturteori: konjunkturer skyldes først og fremst endringer i tilbudssiden konjunkturer er markedets optimale tilpasning til sjokk stabiliseringspolitikk er unødvendig og derfor uønsket På 1960-tallet var det skarp debatt mellom keynesianere og monetarister om fordeler og ulemper med stabiliseringspolitikk. Monetaristisk teori har senere falt fullstendig 6

7 bort som forskningsretning. Men den sterke skepsisen til stabiliseringspolitikk gjennom finanspolitikken deles av mange økonomer. Realkonjunkturteori, og dets forløpere, har siden 1980-tallet fått en sterk stilling i økonomisk forskning. 1 I forhold til praktisk politikk står imidlertid ny-keynesiansk tankegang sterkt. De fleste økonomer er nok enige om at lavkonjunkturer innebærer ressurssløsing, og at pengepolitikken i noen grad kan brukes til å stabilisere økonomien. De siste årene har det vært en rekke forskningsbidrag som kombinerer elementer fra ny-keynesiansk teori og realkonjunkturteori. Her er det metodologiske og modellmessig rammeverket i stor grad hentet fra realkonjunkturteori, mens mange av de økonomiske egenskapene ligner på de keynesianske. Bl.a. er variasjon i samlet etterspørsel viktig for konjunkturene, og stabiliseringspolitikk (særlig pengepolitikk) kan og bør brukes til å dempe konjunktursvingningene. Ulike tidsperspektiv Hva er viktigst, økonomisk vekst eller konjunktursvingninger, tilbudssiden eller etterspørselssiden? Dette avhenger av hvilke spørsmål vi stiller, og hvilken tidshorisont vi har. En skiller ofte mellom tre ulike tidsperspektiv i makroøkonomisk analyse: - kort sikt 0 3 år Konjunkturer, stabiliseringspolitikk - mellomlang sikt 5 10 år - lang sikt år økonomisk vekst, ikke stabiliseringspolitikk Vi ser av figurene at dersom vi ser på veksten i BNP over kort tid, 0 3 år, er det først og fremst de kortsiktige variasjonene som er viktige. I dette tidsperspektiv er dermed fokus på konjunkturteori, og etterspørselssiden i økonomien er viktig. Dersom en ser på langsiktige endringer, blir konjunktursvingninger og etterspørselssiden av liten betydning, og fokus blir på økonomisk vekst. Mellomlangsiktig perspektiv kan dreie seg om konjunkturer, dersom disse er langvarige, men også økonomisk vekst kan ha noe betydning her. 1 Nordmannen Finn Kydland fikk nobelprisen i økonomi i 2004, sammen med Edward Prescott, bl.a. for grunnleggende bidrag til realkonjunkturteori. 7