ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget

Transkript

1 LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 05/13 ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget 1. Ikke så lett å telle 2. Norge et innvandringsland 3. Mange fra EU øst 4. 2/3 av sysselsettingsveksten 5. Kraftige utslag i enkeltbransjer 6. Høy sysselsettingsrate blant innvandrere fra EU øst 7....men lavere enn for befolkningen ellers Juni

2 * * * Allerede like etter utvidelsen av det indre arbeidsmarked i EØS-området i 2004 påpekte LO behovet for å fange opp sysselsettingsbidraget fra innvandringen; jfr bl.a Samfunnsnotat 4/2006 og Nasjonalbudsjettet for Etter hvert er dette blitt fulgt opp av myndighetene, slik at oversikten er blitt stadig bedre. Den årlige nettoinnvandringen har de siste 6 årene utgjort i gjennomsnitt. Korttidsinnvandrere er da ikke regnet med. Samlet siden 2004 har om lag personer innvandret og utvandret. Av nettoinnvandringen på om lag har om lag 45 pst 1 bakgrunn fra EU øst. De siste par årene har også innvandringen fra kriserammede EU-land i sør tatt seg opp, men utgjør foreløpig få personer. Innvandringen har stått for nær 2/3 av sysselsettingsøkingen i Norge etter Det tilsvarer personer. Utslagene er særlig store i enkeltbransjer. Samlet innen næringene bygg og anlegg, varehandel, transport og overnattings- og serveringsvirksomhet sto innvandringen for en sysselsettingsøking på om lag fra 4. kv.2008 til 4. kv Samtidig gikk sysselsettingen blant andre i disse næringene ned, slik at den samlede sysselsettingen gikk bare svakt opp. En stor andel av innvandrerne kanaliseres til arbeidsmarkedet gjennom arbeidsutleie 2. I 4. kvartal 2012 var vel halvparten av (de som registreres som) arbeidsutleide arbeidstakere innvandrere. Vel halvparten av disse hadde bakgrunn fra EU-øst. Det finnes ikke statistikk for hvor den utleide arbeidskraften jobber. Ulike undersøkelser antyder imidlertid at særlig byggeog anleggsnæringen, men også industri og privat tjenesteyting er blant næringene som benytter en god del innleid arbeidskraft. De fleste som har flyttet til Norge de senere årene har kommet for å få arbeid, og en høy andel er i aldergrupper der en normalt har høy yrkesdeltakelse. Innen sammenliknbare aldersgrupper er imidlertid sysselsettingsandelen lavere blant personer fra EU øst enn for befolkningen for øvrig. * * * 1 Basert på tall fra 2004 t.o.m Av vikarbyråer/bemanningsforetak 2

3 1. IKKE SÅ LETT Å TELLE Allerede like etter utvidelsen av det indre arbeidsmarked i EØS-området i 2004 påpekte LO at myndighetene undervurderte sysselsettingsbidraget fra innvandringen; jfr bl.a Samfunnsnotat 4/2006 og Nasjonalbudsjettet for Dette ville få konsekvenser for bedømmelsen av arbeidsmarkedssituasjonen og grunnlaget for penge- og finanspolitikken. Problemet skyldes at innvandring er krevende å fange i statistikken. Det gjelder særlig personer som kommer på korttidsopphold og de som flytter fram og tilbake over landegrensen. Det er gjort viktig arbeid fra SSB for å bedre situasjonen, men fortsatt er nok ikke fenomenet dekket på en fullstendig måte rent tallmessig. Det har også vist seg at advarslene om uverdige arbeidsforhold ikke på noen måte var overdrevne. Personer som kommer for opphold lengre enn 6 måneder skal i prinsippet bli fanget opp i Folkeregisteret som innflyttet til Norge ("bosatte"). Det er også disse som er utgangspunktet for den løpende arbeidsmarkedsstatistikken. Norge er blant få land som i tillegg har utviklet statistikk for sysselsatte lønnstakere på korttidsopphold. Statistikken skal dekke innvandrere med forventet opphold kortere enn 6 måneder. Det kan være vanskelig å skille mellom innvandrere som registreres på korttidsopphold og personer som har opphold lenger enn 6 måneder, og som skal bostedsregistreres. Bl.a. har svensker som pendler til Norge unntak fra hovedregelen om bostedsregistrering i Folkeregisteret. Og mange på korttidsopphold oppholder seg i realiteten lenge i landet 3. Innvandrere i dette notatet referer til personer som oppholder seg i Norge, og er født i utlandet av utenlandskfødte foreldre. Innvandrere på lengre opphold refererer til innvandrere registrert som bosatte i Folkeregisteret, mens korttidsopphold gjelder personer med midlertidige personnummer som ikke er registrert som bosatte. 3 Av korttidsinnvandrere i Norge i 2007 hadde over 38% samme status to år etter. SSB: Økonomiske analyser 2/2011. Blir korttidsinnvandrere i Norge? 3

4 Litauen Latvia Irland Island Portugal Hellas Spania Kroatia Bulgaria Polen Romania Estland Slovakia Slovenia Frankrike Tsjekkia Ungarn Nederland Finland Tyskland Storbritannia Danmark Italia Østerrike Sverige Belgia Sveits Norge 2. NORGE ET INNVANDRINGSLAND Norge er blant landene i Europa som har sterkest befolkningsvekst. Det henger sammen med relativt høye fødselstall, men forklares først og fremst av at vi har stor innvandring. Nettoinnvandringen de siste seks årene utgjør nær , som er nesten tre ganger høyere enn i foregående seksårsperiode. I perioden utgjorde den årlige nettoinnvandringen til Norge i snitt ¼ pst. av befolkningen. I perioden hadde dette tallet steget til ¾ pst. I 2011 og 2012 utgjorde nettoinnvandringen nær 1 pst. av befolkningen. Innvandringen er her målt ved nettoinnflytting til landet. Innvandrere som oppholder seg på korttidsopphold er ikke regnet med. Nettoinnvandring i prosent av befolkningen ,5 0-0,5-1 -1,5 Kilde: Eurostat Innvandringen har således medført at befolkningsveksten i Norge nå er på topp i Europa. I 2012 økte folketallet i Norge med personer, som er om lag like mye som i rekordåret Innvandring har stått for mer enn 70 prosent av økningen i folketallet de siste to årene. 4

5 Personer 3. MANGE FRA EU ØST Bortsett fra unntaksårene 1970 og 1989 har det i nyere tid vært en positiv nettoinnvandring til Norge, det vil si det har vært flere som har innvandret enn som har utvandret, målt ved inn- og utflyttinger i Folkeregisteret. Etter EUs utvidelse østover i 2004 har innvandringen fra de fleste landgrupper økt, men særlig fra de nye EU-landene. I perioden sto personer fra EU-land i Øst-Europa for om lag 45 pst. av all nettoinnvandring, mot 6 pst. i tiåret før østutvidelsen. I tiåret før østutvidelsen utgjorde personer fra Asia 48 pst. av nettoinnvandringen. Etter 2004 er denne andelen redusert til 26 pst. 20 pst. av de som har innvandret til Norge i perioden er fra andre nordiske land, særlig Sverige. Det er imidlertid også mange i denne gruppen som flytter ut av Norge igjen, og derfor utgjorde nordiske innvandrere bare 6 pst. av nettoinnvandringen i samme periode. Mens det på og 1970-tallet var vanlig å emigrere til det landet man jobbet i, har det innen Norden blitt mer vanlig å pendle på 2000-tallet Nettoinnvandring, totalt og utvalgte landgrupper Norden EU-land i Øst-Europa Afrika og Asia Totalt Kilde: Statistisk sentralbyrå, befolkningsstatistikk 4 "Nordisk pendlingskarta 2012". Tema Nord 2013:

6 Den landgruppen som særlig har preget innvandringen og arbeidsmarkedet står for 29 % av innvandret sysselsetting og 4 ½ % av samlet sysselsetting i Norge, slik det fremgår av etterfølgende tabell. Fra EU Øst (pr.4.kvartal 2012) Sysselsatte Andel av sysselsettingen i Norge 4 ½ % Andel av innvandrersysselsettingen 29% Herav registret som korttidsopphold (kun lønnstakere og ikke selvstendig næringsdrivende) Kilde: SSB. Registerbasert sysselsettingsstatistikk

7 4. 2/3 AV SYSSELSETTINGSVEKSTEN Figuren nedenfor viser sysselsettingsøkningen i Norge fra 4. kv 2004 til 4. kv 2012 fordelt på bidrag fra innvandring og sysselsetting ellers i befolkningen. Det framgår bl.a. at antallet sysselsatte samlet økte med om lag i denne perioden. Etter EU-utvidelsen i 2004 har utenlandsk arbeidskraft stått for om lag 2/3 av sysselsettingsveksten. Av disse er 65 pst. menn. Bidragene til økt sysselsetting har kommet både fra innvandrere på lengre og korte opphold. I tillegg kommer bl.a. utenlandske selvstendig næringsdrivende på korttidsopphold. Det reelle bidraget er derfor trolig enda noe høyere. I kjølvannet av finanskrisen gikk den samlede sysselsettingen ned i 2009, men har fra 2. kvartal 2010 tatt seg opp igjen. Det samlede antallet sysselsatte er nå betydelig høyere enn i Fra 4. kvartal 2008 til 4. kvartal 2012 kan hele økningen i sysselsatte knyttes til innvandring. EU øst står for ¾ av økningen. Antallet sysselsatte fra denne landgruppen økte med , mens sysselsettingen i befolkningen eksklusive innvandrere ble redusert med Akkumulert økning i sysselsettingen fra 4. kv Bidrag fra innvandring Innvandrere (korttidsopphold) Innvandrere (lengre opphold) Befolkningen ekskl innvandrere Kilde: Statistisk Sentralbyrå, registerbasertsysselsettingsstatistikk 7

8 5. KRAFTIGE UTSLAG I ENKELTBRANSJER Andelen innvandrere har økt i de aller fleste næringene. Veksten har imidlertid vært klart sterkest innen "Formidling og utleie av arbeidskraft". I 4. kv.2011 var vel halvparten av de sysselsatte i denne næringen utenlandske arbeidstakere, en økning på 46 prosentenheter siden 4. kv Innen renhold utgjør utenlandsk arbeidskraft rundt 60 pst. av de sysselsatte. Også i andre større næringer for eksempel bygg og anlegg, varehandel, transport og overnatting og servering har det de siste årene vært en samlet økning i bruken av utenlandsk arbeidskraft. Samtidig har antallet sysselsatte i den øvrige befolkningen gått ned i flere av disse næringene. Sysselsettingsendring* 4. kv kv.2012 Innvandrere Befolkning ekskl. innvandrere Bygg og anlegg + 42 % 0 % Varehandel + 32 % - 6 % Transport + 34 % - 7 % Hotell og restaurant + 38 % - 11 % Alle næringer + 30 % -1 ¼ % *Lengre opphold og korttidsopphold Kilde: Statistisk sentralbyrå, registerbasert sysselsettingsstatistikk Nedenstående tabell viser store variasjoner i bruken av utenlandsk arbeidskraft i de ulike næringene. Den "reelle" utenlandsandelen er i noen av næringene høyere enn tabellen viser dersom en også regner med bruk av innleid arbeidskraft. Denne arbeidskraften regnes ikke inn i den næring der den faktisk jobber, men i en egen gruppering for utleide på tvers av bransjer. Innvandrerandel pst. av alle sysselsatte 1.. Utvalgte næringer. 4. kv.2012 Utleie av arbeidskraft 54 % Overnatting og servering 38 % Forretningsmessig tjenesteyting ekskl. arbeidsutleie 29 % Hvorav: Renhold 2 60 % Bygg og anlegg mv. 21 % Industri 18 % Transport 17 % Helse- og sosialtjenester 12 % Varehandel 11 % Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 5 % Alle næringer 1 Lengre opphold og korttidsopphold 2 Korttidsopphold ikke regnet med Kilde: Statistisk sentralbyrå, registerbasert sysselsettingsstatistikk 15 % 8

9 6. HØY SYSSELSETTINGSRATE BLANT INNVANDRERE FRA EU ØST Andelen i jobb blant innvandrere fra EU-land i Øst-Europa i alderen år var i 4. kvartal pst. Det er 4 ¼ prosentenheter høyere enn i hele befolkningen sett under ett. Forskjellen må ses i sammenheng med at en stor andel fra EU øst er i aldersgrupper med høy yrkesdeltakelse, og at det er flere menn enn kvinner (jf. at sysselsettingsandelen er høyere blant menn enn blant kvinner). Blant de sysselsatte i 4. kv 2012 var 88 pst. i aldersgruppen år mot 66 pst. for befolkningen i alt. Sysselsettingsandel år. Regnet i prosent av befolkningen. Per 4. kvartal 2012 I alt Menn Kvinner Befolkningen i alt 68,7 71,6 65,7 Innvandrere* 62,8 67,8 57,3 EU Øst 73,0 76,7 66,4 Afrika 42,5 46,9 37,4 Asia 54,6 60,4 49,7 *Innvandrere på lengre opphold Kilde: Statistisk sentralbyrå, registerbasert sysselsettingsstatistikk Oppgangsperioden for norsk økonomi i forkant av finanskrisen førte til økning i andelen sysselsatte både hos innvandrere og øvrig befolkning. Etter 2008 har den samlede andelen i jobb gått ned igjen. Det må ses i sammenheng med at antallet sysselsatte falt i 2009 og første halvår Samtidig har sysselsettingsøkingen fra 2. kvartal 2010 ikke vært sterk nok til å holde tritt med en svært kraftig befolkningsvekst som følge av sterk netto innflytting til Norge. Fra 4. kvartal 2008 til 4. kvartal 2012 gikk andelen i jobb i alderen år samlet sett ned med 3 prosentenheter. Innvandrere fra Afrika og Asia var blant gruppene med størst nedgang (hhv 7 ¼ og 2 ¼ prosentenheter), men også i befolkningen eksklusive innvandrere var det en betydelig nedgang (2 ¾ prosentenheter). For innvandrere med bakgrunn fra EU-øst og Norden var det mindre endringer i andelen sysselsatte (hhv. ned og opp ½ prosentpoeng). Det å sammenlikne totalbefolkningens deltakelse uavhengig av alderssammensetning gir et galt bilde av sysselsettingssituasjonen over tid. Den vil være relevant bare dersom innvandringen består i korttidsopphold og det stadig skjer utskifting av en ung befolkningsgruppe. 9

10 7. MEN LAVERE ENN FOR BEFOLKNINGEN ELLERS Dersom en sammenlikner sysselsettingsandelen for samme aldersgrupper, år og år, er andelen i jobb blant innvandrere 5 fra EU Øst i begge aldersgruppene 8 ½ prosentenheter lavere en for befolkningen eksklusive innvandrere, og hhv 4 ¾ og 6 ¼ prosentenheter lavere enn for befolkningen i alt (figur). Sysselsatte i pst. av befolkningen, etter alder og landbakgrunn*. 4.kv Hele befolkningen EU-land i Øst-Europa år år * Innvandrere på lengre opphold Kilde: Statistisk sentralbyrå, registerbasert sysselsettingsstatistikk Figuren nedenfor viser sysselsettingsandelen for samme aldersgrupper, men for kvinner. Som det framgår var andelen i jobb blant kvinner fra EU Øst i aldersgruppen år og år hhv. 8 ¾ og 7 ¼ prosentenheter lavere for befolkningen i alt. Forskjellen målt i forhold til befolkningen eksklusive innvandrere var hhv. 13 ¾ og 9 ¾ prosentenheter i de to aldersgruppene. Sysselsatte i pst. av befolkningen, etter alder og landbakgrunn*. Kvinner 4.kv Hele befolkningen EU-land i Øst-Europa år år * Innvandrere på lengre opphold Kilde: Statistisk sentralbyrå, registerbasert sysselsettingsstatistikk 5 Innvandrere på lengre opphold 10