Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Transkript

1 Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret?

2 s mandat Kartlegge og analysere årsaker til svakere produktivitetsvekst Fremme konkrete forslag som kan styrke produktivitet og vekstevne i norsk økonomi Første rapport 10. februar 2015, vurdere produktivitetsutviklingen, identifisere områder med særlige utfordringer 2

3 Produktivitet Produksjon (BNP) per arbeider/ timeverk Økt produktivitet: Få mer ut av gitt innsats Innovasjon: Bedre produkter, teknologi, organisering Adopsjon: Lære fra utlandet Omstillingsevne, arbeidsmarkedet Høyere effektivitet i offentlig sektor og private markeder

4 Svakere produktivitetsutvikling de siste årene 160 BNP per timeverk, Fastlands-Norge. Indeks. 1990= Kilde: Statistisk sentralbyrå 4

5 Utviklingen deles med andre land Svakere vekst siden midten av forrige tiår i mange OECD-land Noe skyldes konjunkturer, men neppe alt Internasjonal bekymring for svakere langsiktig produktivitetsvekst BNP per timeverk. Indekser. 1990=100 Fastlands-Norge Sverige USA Frankrike Danmark Tyskland Kilde: OECD 5

6 Makroutfordring I 1. Vekststimulans fra olje begrenses, kostnadsnivå og produktivitet må balanseres Etterspørsel fra oljesektoren Prosent av BNP for fastlands-norge Forecast

7 Norge Belgia Sverige Danmark Tyskland Østerrike Finland Nederland Frankrike Irland Italia Storbritannia Spania Tsjekkia Polen Høy reallønn og høyt kostnadsnivå Utvikling i produktivitet og reallønninger i fastlandsøkonomien. Indeks 1970 = 100 Lønnskostnader per timeverk i industrien i Indeks. Handelspartnere i EU17 = 100. Felles valuta Reallønn Produktivitet Kilde: Statistisk sentralbyrå Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene 7

8 Makroutfordring II 1. Nødvendig med omstillinger fra olje og til andre næringer. 2. Veksten i bruken av oljepenger må bremses over tid Prosent av trend-bnp for fastlands-norge Netto oljeinntekter 4% avkastning av fondet Strukturelt -5 budsjettunderskudd

9 Makroutfordring III 1. Nødvendig med omstillinger fra olje og til andre næringer. 2. Veksten i bruken av oljepenger må også bremses over tid. 3. Aldring vil kreve økte offentlige utgifter og gir mindre tilgang på yrkesaktive. Netto offentlige overføringer etter alder NOK

10 Produktivitetsveksten Innovasjon, adopsjon, omstilling Drivere: Humankapital Konkurranse Internasjonalisering Nye bedrifter, nedleggelser Urbanisering 10

11 Hvordan bidrar offentlig sektor til humankapital og innovasjon Kunnskap er viktigste kilde til innovasjon og adopsjon, utdanning og arbeidserfaring Pisa-sjokket, frafall i videregående skole og svak gjennomføring i høyere utdanning Kvalitetsreformen har gitt studiepoeng og studieprogram hva med kvalitet? Eliteforskning og masseutdannelse, forstrekte institusjoner? Politisk overstyrt og finansiert forskningssystem hemmer effekten av forskning? 11

12 Hvordan bidrar offentlig sektor til konkurranse og internasjonalisering 12 Konkurranse sikrer press for innovasjoner og omstillinger Er konkurransen i innenlandske skjermede markeder god nok? Konkurransereguleringer (lisens, autorisasjon, konsesjon mv) samfunsnytte eller rentseeking? Standardreguleringer driver kostnader og reduserer produktivitet: Oljesektor, bygg Arbeidsmarkedsreguleringer påvirker utnyttelse av arbeidskraft, mobilitet og omstillingsevne Statsstøtteregelverk og næringsstøtte

13 Samspill offentlig privat Økt produktivitet i privat sektor kan gi økt produktivitet i offentlig sektor, og omvendt Offentlige sektor som marked for private, offentlig innkjøp (ca. 400 mrd kr), effektivitet og innovasjon i anbud og kontrakter? Offentlig konsulentbruk, offentlige investeringer, store prosjekter og store overskridelser Konkurranseutsetting og Offentlig-privatsamarbeid (OPS) 13

14 New public management Delegering/ fristilling: Selvstendige institusjoner med ansvar for eget resultat Konkurranse: Konkurranseutsetting, konkurranse om brukere, sammenlikningskonkurranse Insentiver: Stykkpris, resultatlønn, bonuser Valgfrihet: Bruker kan velge leverandør, institusjonene skal rettes mer mot brukerne Reformene skal fremme bedre tilpasning til brukerne og bedre produktivitet 14

15 New public mangement-reformer Delegering: Telenor, Avinor osv., regionale helseforetak, universiteter, politidistrikter osv. Konkurranse/valgfrihet for telefonkunder, pasienter, studenter osv. Insentiver/ målstyring: Ventetid sykehus, oppklaringsprosent politiet, leveringstid for post, karakterer i skolen Insentiver/ finansiering: Stykkpris i sykehus og høyere utdanning Mange nye tilsyn 15

16 For mye eller for lite New Public Management? Hva er resultatene av reformene? Resultatmåling har økt informasjon og press for å levere gode tjenester Perverse insentiver? Stykkpris gir kvantitet i høyere utdanning og vridning mot lønnsomme pasienter Pervers konkurranse? Bekymring for privat fløteskumming og svekking av offentlige institusjoner Byråkratisering, kontrollordninger som ansvarsfraskrivelse, ikke gjøre feil Delegering/ fristilling best uten politisk overstyring Lederlønninger, bonuser og lønnsglidning

17 Politisk økonomi Vellykket håndtering av oljen, fond og handlingsregel Gode institusjoner, trepartssamarbeid, vellykkede reformer, pensjonssystem, skattesystem, deregulering (tele, post, kraft), åpen handel Politikkens iboende problem, kortsiktighet og manglende binding Pengerikelighetens problem, lett å kaste penger på problemene og utsette reformer 17

18 Oppsummering Humankapital, konkurranse og internasjonalisering som drivkrefter for innovasjon, adopsjon og produktivitetsvekst Statlig samspill med private markeder Konkurranseregulering, standardregulering, offentlige anbud, offentlige investeringer Jakt på ineffektivitet, beslutningsproblem og perverse insentiver i offentlig sektor 18

19 19

20