BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten

Transkript

1 1 8. J A N U A R BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten

2 - «At vi ligger omtrent der som andre land med lignende økonomi og type helsesystem ligger. Og det forteller at på bakgrunn av hvordan befolkningen utvikler seg; aldersutvikling og så videre, så vi må være forberedt på å bruke mer ressurser på helse i årene fremover, sier Høie.»

3 KONKLUSJON De siste ti årene har investeringer i helsesektoren blitt nedprioritert, dette er ikke bærekraftig på sikt. Investeringene i produktivitetsfremmende løsninger må trappes opp hvis man ønsker produktivitetsvekst i årene fremover. Økt investeringstakt må i større grad finansieres med friske midler: Frikobling fra driftsoverskudd. Det er behov for et mer konsistent beslutningsrammeverk som gjør det mulig å vurdere total nytte opp mot investeringer i andre sektorer. En økt satsning på produktivitetsfremmende teknologi krever at det utarbeides langtidsplaner for investeringer. Ressursutfordringen og behovet for teknologidrevet produktivitetsvekst på bør tildeles en sentral plass i debatten om organiseringen av helsesektoren.

4 Lov 1: Er betalingsvilligheten høy (relativt til andre sektorer) og helse skal finansieres av det offentlige må budsjettene øke Kostnad Nytte Offentlig Privat 4

5 Lov 2: Investeringene må øke (og dermed budsjettet), for at produktiviteten skal øke, for at driften skal bli bærekraftig slik at investeringene kan øke, produktiviteten kan øke osv. Drift Investeringer Investering Produktivitet 5

6 Norge har ingen investeringsplan for helsesektoren Lada-helse?

7 Investeringer blir vurdert svært ulikt på tvers av sektorer i dag Immunterapi mot kreft Pris: Kan komme opp i milliarder F 35 jagerfly Pris: 1,1 milliarder per stk. 56 skal til Norge

8 Norge er et høykostland som tjener på å ta i bruk det beste enten det er i offentlig eller privat sektor: Det er vår modell og vi som ansatte forventer det

9 Bruker vi mye? 9

10 Tyrkia Latvia Estland Polen Slovakia Ungarn Luxembourg Tjekkia Hellas Slovenia Island Portugal Spania Italia OECD25 Irland Finland Storbritannia Norge Belgia Danmark Nederland Frankrike Sverige Tyskland Sveits 5,2 % 9,2 % 9,6 % 9,9 % 10,6 % 11,1 % 11,5 % KAPITTEL 1-3: UTVIKLINGEN DE SISTE TI ÅRENE Helseutgiftene er ikke spesielt høye i forhold til andre land Helsekostnader som andel av BNP inkludert langtidspleie 10

11 KAPITTEL 1-3: UTVIKLINGEN DE SISTE TI ÅRENE Kjøpekraft Helse kjøpekraft Helsekostnader per innbygger målt i felles valuta, justert for generelle kostnadsforskjeller (EUR PPS) og ekskludert langtidspleie Helsekostnader per innbygger målt i felles valuta, justert for kostnadsforskjeller knyttet til helse (EUR HPPS) og ekskludert langtidspleie

12 KAPITTEL 1-3: UTVIKLINGEN DE SISTE TI ÅRENE Ekskludert langtidspleie Inkludert langtidspleie Andel av BNP brukt på helse ekskludert langtidspleie Andel av BNP brukt på helse inkludert langtidspleie

13 BNP per capita (faste priser PPP BNP) KAPITTEL 1-3: UTVIKLINGEN DE SISTE TI ÅRENE Norge bruker mindre på helse enn hva man skulle forvente ut i fra BNP Sverige Danmark Finland Norge R² = 0, Helseutgifter som andel av BNP (prosent) 13

14 KAPITTEL 1-3: UTVIKLINGEN DE SISTE TI ÅRENE Helsesektoren har ikke vært spesielt prioritert i forhold til andre sektorer Andel av totale offentlige utgifter Indeksert utvikling Transport Helse 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0%

15 Sykehussektoren er størst, men ikke når det gjelder investeringer: Lav andel investeringer av budsjettet Bruttoinvesteringer, Tall i mill. NOK. Kilde: SSB Sykehus Jernbane Forsvar Utdanning Vei

16 KAPITTEL 1-3: UTVIKLINGEN DE SISTE TI ÅRENE Investeringene står for en stadig lavere andel av kostnadene i sykehusene Kjøp av varige driftsmidler, som andel av driftskostnader Avskrivninger, som andel av driftskostnader 12% 7% 10% 6% 8% 6% 5% 4% 4% 16

17 KAPITTEL 1-3: UTVIKLINGEN DE SISTE TI ÅRENE Fallende kapitalintensitet har ført til fall i produktiviteten i helsesektoren Produktivitetsutvikling Produktivitetsutvikling korrigert for redusert kapitalintesitet Produktivitetstap som følge av fallende kapitalintensitet 17

18 Arbeidskraftproduktiviteten har økt, men output øker ikke tilsvarende fordi de ansatte ikke får like mye drahjelp fra økning i kapital/utstyr som før Tre viktig innsatsfaktorer i spesialisthelsetjensten 18

19 Samfunnsøkonomiske analyser bedre beslutningsunderlag Dagens rammeverk for samfunnsøkonomiske analyser diskriminerer helsesektoren 19

20 KAPITTEL 5: SAMFUNNSØKONOMISKE ANALYSER BEDRE BESLUTNINGSUNDERLAG Helsesektoren benytter samfunnsøkonomiske metoder som fokuserer på (å kutte) kostnader kan tape konkurranse mot andre sektorer som benytter kost-nytte Det kan være vi bruker «for lite» på helse. Samfunnsøkonomisk optimal ressursbruk mellom sektorer krever at vi ser prosjekter i helsesektoren opp mot prosjekter i andre sektorer.

21 KAPITTEL 5: SAMFUNNSØKONOMISKE ANALYSER BEDRE BESLUTNINGSUNDERLAG Politikernes og helsemyndighetenes betalingsvillighet skal reflektere innbyggernes betalingsvillighet Hvis ikke Norge har «råd» og kan prioritere befolkningens mest grunnleggende behov, hvem kan da?, spør Askvik» 21

22 KAPITTEL 5: SAMFUNNSØKONOMISKE ANALYSER BEDRE BESLUTNINGSUNDERLAG Ulike økonomiske metoder kan føre til at ressurser allokeres på feil premisser Immunterapi mot kreft Fysisk midtdeler mot trafikkulykker

23 KAPITTEL 5: SAMFUNNSØKONOMISKE ANALYSER BEDRE BESLUTNINGSUNDERLAG Hva skjer med samferdselsbudsjettet? Indeksert utvikling

24 De årlige samfunnskostnadene knyttet til sykdom er på over 1700 milliarder kroner iflg. Helsedirektoratet Kostnader i mrd kr (andeler) Det vil alltid finnes gode investeringsmuligheter for samfunnet innen helse. Sykdomsbyrde (DALY) (økonomisk Verdi av befolkningens tapte leveår og helsetap) Helsetjenestekostnader (ressurser som benyttes i helse- og omsorgstjenesten) Produksjonstap på grunn av sykdom, uførhet og død (verdimessig anslått som tapte skatteinntekter) 1350 (77 %) 231 (13 %) 165 (10 %) Totale Samfunnskostnader 1731 Kilde: Helsedirektoratet