Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom"

Transkript

1 1 Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom Erling Holmøy Statistisk sentralbyrå Helseøkonomikonferansen, Sundvolden 19. mai 2014

2 Norge i 2013 bruker kr til HO per innbygger (288 mrd totalt). MYE? Tall og svar avhenger av hva man egentlig spør om. Fire presiseringer: 1. Hvor høyt prioriteres HO? 2. Hvor mye HO-tjenester bruker gjennomsnittsinnbyggeren? 3. Hvor mye koster HO-forbruket i form av arbeidskraft og andre ressurser? 4. Hvor mye gir vi fra oss av andre varer/tjenester for å få HOtjenestene?

3 Mye = Mer enn => Sammenligner år og land. Hvorfor? Hvorfor, når vekst eller topplassering ikke bør være suksesskriterium Internasjonale rangeringer er i prinsippet irrelevante som begrunnelse for endrede prioriteringer av HO i et land Markedssvikt => HO i stor grad offentlig => ingen markedstest som styrer prioritering => Større behov for å vite hva andre gjør => Avvik fra normalen krever begrunnelse

4 Hva er «HO-tjenester»? Prosenter av totale helseutgifter i Norge i Medisinsk behandling Rehabilitering Sykehjem og hjemmesykepleie Støttetjenester Medisiner for pasienter uten innleggelse Forebygging, helseadministrasjon med mer. Investeringer Utelatt: Ulønnet familieomsorg (ca årsverk), barneomsorg og ren praktisk bistand (men Norge inkluderer mer omsorg enn flere andre land) I tråd med retningslinjer for helseregnskap

5 (1) Hvor høyt prioriteres HO? HO-utgiftenes %-andel av disponibel inntekt Kilde: Egne beregninger basert på OECDs tall for helseutgifter og disponibel inntekt

6 (1) HO-utgiftenes %-andel av disponibel inntekt og BNP, 2011 Norge Kilde: Egne beregninger basert på OECDs tall for helseutgifter, BNP og disponibel nasjonalinntekt

7 (2) HO-forbruk i ulike år og ulike land Forbruk av helsetjenester = helseutgift x helse per krone Har ikke tall for helse per krone (= 1/Helsepris) OECDs helseprispariteter (PPP-helse) få markedspriser vektene varierer fra land til land Lønn og andre kostnader brukes til å prise helsetjenester Deflatering med kostnader gir volumvekst for input, ikke output Høyere lønnsnivå i Norge enn i andre land gir mindre helse per krone, gitt små produktivitetsforskjeller Kjenner ikke produktiviteten Har noen spesialstudier og DRG-poeng

8 (2) Volumutvikling for HO-forbruk i Norge HO-utgifter totalt Medisinsk behandling per innbygger Medisinske produkter per innbygger Totale HO-utgifter per innbygger Pleie- og omsorg per innbygger 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,61 1,46 1,21 1,58 1,37 1,1 1, Voluminfo (DRG) for sykehus og omsorg, ellers kostnadstall Ingen kvalitetsjustering Innvandring: Tall per innbygger kan si lite om tall per bruker

9 (3) Ressurser til HO. Euro per innbygger (Berstad, 2012) EUR PPP HEALTH EUR PPP BNP Norge 1. Arbeid og andre ressurser på helse (PPP-Helse) 2. Tap av annen produksjon som følge av ressursbruk på helse (PPP-BNP) Polen Ungarn Tsjekkia Slovakia Belgia Spania Island Finland Danmark Norge Østerrike Sverige Frankrike Tyskland Sveits Nederland

10 (4) Hva går vi glipp av? HO-utgift per innbygger justert for PPP-BNP ($) USA Norge Sveits Nederland Tyskland Danmark Helseutgifter delt på indeks for PPP- BNP = alternativkostnad PPP-BNP er sikrere og mer brukt enn PPP- Helse, men Frankrike Sverige Storbritannia Finland måler ikke HOvolum Norge høyt oppe reflekterer bl.a. dyr arbeidskraft i Norge Kilde: OECD

11 HO-utgiftene vil øke 1. Flere eldre, brukere og velgere 2. De eldre blir friskere, men forblir tunge HO-brukere 3. Økt levestandard vil skjerpe krav til helsetjenester 4. Teknologisk utvikling kan gi flere dyre helsetjenester 5. Relative priser på omsorg kan øke 6. Det relative lønnsnivået i HO må kanskje opp 7. Prismekanismen begrenser ikke etterspørselen 8. Familieomsorgen kan falle : HO-volum per innbygger opp 2 % per år. Rom for vekst til Vanskelig å reversere

12 HO-årsverk i 2060 (1 000) = 246, 11 % av totale årsverk Referanse, unntatt familieomsorg Redusert dødelighet 1 % årlig Standardvekst Utsatt sykelighet Proporsjonal familieomsorg Årsverk Andel av totale årsv. Familieomsorg årsv. Årsverk Andel av totale årsv

13 Betydning av HO for udekkede off. utgifter 1% standardvekst betyr mye Referanseforløp Økte HO-standard Friskere alderdom % av BNP vekst => privatisering Budsjettsvekkelse = 1,25*utgiftsveksten pga lavere skatter Økt levealder = bedre helse blant eldre? Færre gamle dør => sprekere for gitt alder, men flere tunge brukere Flere demente? Både sunnere livsstil og økt ressursbruk Hjerte- og karsykdommer Helseutgiftene kraftig opp mens levealder har økt Friskere alderdom = Halv effekt av levealdersøkning

14 Konklusjoner 1. Norge prioriterer helse ca. like høyt mange vesteuropeiske land 2. Forbruk av HO per innbygger viser samme bilde Sier mest om HO-ressursbruken per innbygger 3. Bare USA og Sveits blant OECD-landene gir fra seg flere varer i bytte mot helsetjenestene sine enn Norge 4. Internasjonale sammenligninger interesserer, men er ingen indikator på vellykket politikk 5. HO-sektorens andel av sysselsettingen kan øke til mer enn 1/3 mot 2060 Sterk vekst også i andre land CBO (2010): USAs HO-utgifter 26 % av BNP i 2035 Kan den nødvendig skatteøkningen realiseres?

Hvor mye bruker vi på helse i forhold til andre OECD-land?

Hvor mye bruker vi på helse i forhold til andre OECD-land? 1 Hvor mye bruker vi på helse i forhold til andre OECD-land? Hans Henrik Scheel Statistisk sentralbyrå Dagsseminar om helseøkonomi NSH og Helsedirektoratet 2. desember 2013 Helsetall i media Tre presiseringer

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

Bakgrunn for helseutgifter (1)

Bakgrunn for helseutgifter (1) «Norske helseutgifter i internasjonal sammenligning» - Legeforeningens tillitsvalgtkursmodul III, Gdansk onsdag 9. mars 2016 Anders Taraldset, statistikksjef i Legeforeningen 1 Bakgrunn for helseutgifter

Detaljer

BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE?

BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten Erland Skogli 20. APRIL 2017 INNLEDNING Immunterapi

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten

BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten 1 8. J A N U A R 2 0 1 7 BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten - «At vi ligger omtrent der

Detaljer

Velferdsstatens finansieringsproblemer fremover

Velferdsstatens finansieringsproblemer fremover 1 Velferdsstatens finansieringsproblemer fremover TBUs åpne fagseminar, Oslo kongressenter 06.12.2018 Erling Holmøy, Forskningsavdelingen, SSB Hva brukes skattepengene til? 41 % 11 % 11 % 3 % 7 % 10 %

Detaljer

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Perspektivmeldingen 2013 - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk Kan bli mer transparent Kan bidra mer til faglig diskusjon Finansdepartementet

Detaljer

Perspektivmeldingen februar 2013 Statsminister Jens Stoltenberg

Perspektivmeldingen februar 2013 Statsminister Jens Stoltenberg 8. februar 213 Statsminister Jens Stoltenberg Arbeid Kunnskap Velferd Klima 2 Foto: Oddvar Walle Jensen / NTB Scanpix Den norske modellen virker Vi har høy inntekt og jevn fordeling,5 Ulikhet målt ved

Detaljer

Internasjonale FoU-trender

Internasjonale FoU-trender Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling

Detaljer

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret OECD OG COMMONWEALTH FUND Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret Norge er et land i verden, herr president, Lars Korvald (1916-2006) i Stortinget i 1972 Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerte verdens

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Hvor viktig er produktivitet for økonomisk vekst og offentlige finanser?

Hvor viktig er produktivitet for økonomisk vekst og offentlige finanser? 1 Hvor viktig er produktivitet for økonomisk vekst og offentlige finanser? Produktivitetskommisjonen 21.09.2015 Erling Holmøy, Forskningsavdelingen, SSB Innhold Langsiktige virkninger av gitte endringer

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

DØDSRATER pr. 100.000 innbygger for definerte dødsårsaksgrupper: en sammenligning mellom land som bruker WHOs standard ICD-10

DØDSRATER pr. 100.000 innbygger for definerte dødsårsaksgrupper: en sammenligning mellom land som bruker WHOs standard ICD-10 DØDSRATER pr. 100.000 innbygger for definerte dødsårsaksgrupper: en sammenligning mellom land som bruker WHOs standard ICD-10 for kategorisering av dødsårsaker (WHO-databasen pr. 01.06.2012) FINLAND 1999

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Internasjonale trender

Internasjonale trender Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering

Detaljer

Kan myndighetene påvirke produktivitet og konkurranseevne? Christine Meyer Høstkonferansen Oslo 6. oktober 2015

Kan myndighetene påvirke produktivitet og konkurranseevne? Christine Meyer Høstkonferansen Oslo 6. oktober 2015 Kan myndighetene påvirke produktivitet og konkurranseevne? Christine Meyer Høstkonferansen Oslo 6. oktober 2015 Hva bør norske myndigheter konsentrere seg om for å få opp produktiviteten? Tiltak for å

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

Brukes det mye helsetjenester i Norge?

Brukes det mye helsetjenester i Norge? Økonomiske analyser 6/2012 Erling Holmøy og Hans Henrik Scheel* Artikkelen gir følgende svar på tre presiseringer av spørsmålet i tittelen: 1) Andelen av landets disponible inntekt som prioriteres til

Detaljer

Treffer Langtidsplanen?

Treffer Langtidsplanen? Espen Solberg Forskningsleder NIFU 15-10-2014 Treffer Langtidsplanen? Ambisjoner og prioriteringer i Regjeringens langtidsplan i lys av Indikatorrapporten Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 15. oktober

Detaljer

BEMANNING, KOMPETANSE OG KVALITET

BEMANNING, KOMPETANSE OG KVALITET BEMANNING, KOMPETANSE OG KVALITET STATUS FOR DE KOMMUNALE HELSE - OG OMSORGSTJENESTENE 22. AUGUST 2018 MARCUS GJEMS THEIE Satsing 2009-2018 2009 2015 «PENGER NÅ. Helseministeren vil allerede i morgen love

Detaljer

Norsk økonomi og EUs. En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser. MENON Business Economics

Norsk økonomi og EUs. En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser. MENON Business Economics Norsk økonomi og EUs tjenestedirektiv En kartlegging av økonomiske forhold og konsekvenser ved tjenestedirektivet Formålet med tjenestedirektivet Sikre fri tjenesteytelse og fri etableringsadgang for tjenesteytere

Detaljer

Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001

Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 2001 Norsk økonomi på stram line- Regjeringens økonomiske opplegg Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 8. februar 21 Disposisjon Utsiktene for norsk økonomi Innretningen av den økonomiske politikken Sentrale

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Nordisk Råd konferanse 24. januar 2012 : Fremtidens Velferd i Norden. Felles utfordringer og muligheter. www.hero.uio.no

Nordisk Råd konferanse 24. januar 2012 : Fremtidens Velferd i Norden. Felles utfordringer og muligheter. www.hero.uio.no Nordisk Råd konferanse 24. januar 2012 : Fremtidens Velferd i Norden. Felles utfordringer og muligheter www.hero.uio.no Vägval i vården - En ESO-rapport om skillnader och likheter i Norden http://www.eso.expertgrupp.se/uploads/documents/eso_rapport%20

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Perspektivmeldingen Finansminister Kristin Halvorsen

Perspektivmeldingen Finansminister Kristin Halvorsen Perspektivmeldingen 29 Finansminister Kristin Halvorsen Høgskolen i Oslo 9. januar 29 Den norske samfunnsmodellen har gitt gode resultater Norge og andre nordiske land har en modell med: Omfattende fellesfinansierte

Detaljer

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse

Detaljer

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008 statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Mer penger til høyere utdanning og forskning Rekruttering Utstyr Universitetsmusene Flere studentboliger

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall januar 16) Vekst og fordeling i norsk økonomi 2,5 2 1,5 11 fylker med forverring 1 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap,5 -,5 Svak utvikling

Detaljer

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2015 6. desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer bedre enn OECDgjennomsnittet i alle tre fagområder for første

Detaljer

Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa

Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa v/tore Steinar Pettersen, Norsk Bobilforening - pr. 19. januar 2014. Forbehold om feil eller endringer. (diverse internettkilder). REGLER pr. juli 2013 Det

Detaljer

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet Kapittel 2 Nasjonalregnskapet Nasjonalregnskapet Hva er verdien av alle varer og tjenester som produseres i Norge? Hvor stor er inntekten til et land, og hvordan fordeles den på arbeidskraft og kapital?

Detaljer

Perspektivmeldingen langsiktige utfordringer og konsekvenser for helse og omsorg Statssekretær Roger Schjerva HODs vintermøte 4.

Perspektivmeldingen langsiktige utfordringer og konsekvenser for helse og omsorg Statssekretær Roger Schjerva HODs vintermøte 4. Perspektivmeldingen langsiktige utfordringer og konsekvenser for helse og omsorg Statssekretær Roger Schjerva HODs vintermøte 4. februar 29 Finansdepartementet Den norske samfunnsmodellen har gitt gode

Detaljer

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet. ECON januar 2017

Kapittel 2 Nasjonalregnskapet. ECON januar 2017 Kapittel 2 Nasjonalregnskapet ECON 1310 17. januar 2017 Figur 2.1 BNP per innbygger i 2014 i utvalgte land målt i amerikanske dollar, kjøpekraftskorrigert Nasjonalregnskapet - Formål Overordnet oversikt

Detaljer

Problemer (utfordringer) for velferdsstaten og norsk økonomi fremover

Problemer (utfordringer) for velferdsstaten og norsk økonomi fremover 1 Problemer (utfordringer) for velferdsstaten og norsk økonomi fremover Nasjonal konferanse om prehospitale tjenester, Oslo kongressenter 12.12.2018 Erling Holmøy, Forskningsavdelingen, SSB Helse- og omsorg

Detaljer

KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ. Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015

KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ. Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015 KOMMUNE OG REGIONREFORM- FRAMTIDIG REGIONALT NIVÅ Bjarne Jensen Hamar 23.01 2015 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL STYRING

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Helsetjenesten - del IV: Prioritering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014

Helsetjenesten - del IV: Prioritering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Helsetjenesten - del IV: Prioritering Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Prioritering Spml 1: Må vi prioritere? Spml 2: Etter hvilke kriterier skal vi prioritere? Spml 3: Hvordan skal kriteriene operasjonaliseres?

Detaljer

Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren

Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Per Mathis Kongsrud Torsdag 1. desember Skiftende utsikter for finanspolitikken Forventet fondsavkastning og bruk av oljeinntekter Prosent

Detaljer

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i

Detaljer

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i

Detaljer

IKT i spesialisthelsetjenesten investeringer og styring

IKT i spesialisthelsetjenesten investeringer og styring IKT i spesialisthelsetjenesten investeringer og styring HEALTHWORLD KONFIDENSIELT OG RETTIGHETSBESKYTTET Enhver bruk av dette materialet uten særskilt samtykke fra McKinsey & Company er strengt forbudt

Detaljer

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best

Detaljer

Helseregnskapet et internasjonalt system

Helseregnskapet et internasjonalt system Økonomiske analyser 2/2012 Kjersti Helene Hernæs og Ann Lisbet Brathaug Totale helseutgifter i Norge beløp seg til nærmere 250 milliarder kroner i 2011. Det tilsvarer 50 000 kroner per innbygger. De fleste

Detaljer

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Forskningsmeldingen: Klima for forskning Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter,

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter, Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter, Susanne Wien Offermann, seniorrådgiver november 2014 Ulikt regelverk nordiske borgere unntatt fra kravet om tillatelse (melding om bosetting

Detaljer

Mer effektive læringsprosesser i forvaltningen bedre beslutningsgrunnlag for politikk

Mer effektive læringsprosesser i forvaltningen bedre beslutningsgrunnlag for politikk Mer effektive læringsprosesser i forvaltningen bedre beslutningsgrunnlag for politikk Medlem i produktivitetskommisjonen og direktør i Lånekassen Marianne Andreassen KMD 5. april 2016 1 Leder: Professor

Detaljer

Bakgrunn for helseutgifter (1)

Bakgrunn for helseutgifter (1) «Norsk helsevesen i internasjonal sammenligning» - Legeforeningens tillitsvalgtkursmodul III, Riga onsdag 3. desember 2014 Anders Taraldset, statistikksjef i Legeforeningen 1 Bakgrunn for helseutgifter

Detaljer

Resultat av skrive-/lese-/matematikk-kartlegging kommer i neste versjon av CAT.

Resultat av skrive-/lese-/matematikk-kartlegging kommer i neste versjon av CAT. Årsstatistikk CAT 7.30.2 Årsstatistikken til Attføringsbedriften er endret fra og med rapporteringsåret 2009 - altså grunnlaget som skal sendes inn i 2010. Den nye årstatistikken krever en del andre opplysninger

Detaljer

Regjeringens langtidsprogram

Regjeringens langtidsprogram Regjeringens langtidsprogram Mulighetenes samfunn Tirsdag 24. april 1 Statssekretær Vidar Ovesen Plan for presentasjonen Kort om status og enkelte utviklingstrekk Sentrale utfordringer for norsk økonomi

Detaljer

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Kristian Rose Tronstad Forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) @KTronstad Norge fra utvandring- til innvandringsland 100 000 80 000 60 000

Detaljer

LOKLASYKEHUS OG POLITSK STYRING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Bjarne Jensen LUFTAMBULANSEDAGENE 29.09 2015

LOKLASYKEHUS OG POLITSK STYRING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Bjarne Jensen LUFTAMBULANSEDAGENE 29.09 2015 LOKLASYKEHUS OG POLITSK STYRING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Bjarne Jensen LUFTAMBULANSEDAGENE 29.09 2015 HVA SKJER MED SYKEHUSENE NÅ? ANTALL HELSEFORETAK REDUSERT FRA 47 i 2002 TIL 19 I DAG HELSEFORETAKENE

Detaljer

OVERGANGEN TIL EN KUNNSKAPSØKONOMI: HVA ER UTFORDRINGEN FOR UTDANNING OG FORSKNING I NORGE? KJELL G. SALVANES

OVERGANGEN TIL EN KUNNSKAPSØKONOMI: HVA ER UTFORDRINGEN FOR UTDANNING OG FORSKNING I NORGE? KJELL G. SALVANES OVERGANGEN TIL EN KUNNSKAPSØKONOMI: HVA ER UTFORDRINGEN FOR UTDANNING OG FORSKNING I NORGE? KJELL G. SALVANES Produktivitetsvekst Et lite land må utnytte internasjonal teknologiutvikling Hva bestemmer

Detaljer

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP)

Norsk økonomi Utfordringer og muligheter. UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP) Norsk økonomi Utfordringer og muligheter UMB 18.03.2014 Marianne Marthinsen Medlem av finanskomitèen (AP) Vår generasjonskontrakt Netto overføringer etter alder i 2010. 1000 kroner Kilde: Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB)

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) Økonometrisk modellering med mikrodata av Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) 2 Allmenngjøringens effekt på lønn Estimering av lønnsligninger Datakilde: lønnsstatistikken fra 1997-2012

Detaljer

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring og sosial dumping Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring 555 000 innvandret siden 2004 (netto 315 000, hvorav 45% fra EU Øst) 2/3 av sysselsettingsøkningen fra 2004 120 000 sysselsatte

Detaljer

Sammenligninger av BNP mellom land

Sammenligninger av BNP mellom land Knut Ø. Sørensen I de siste årene har det blitt stadig viktigere for nasjonalregnskapet å lage tall som er sammenlignbare mellom land. En vil sammenligne ikke bare veksten i BNP (bruttonasjonalproduktet)

Detaljer

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren 5 4 prosent 3 2 1 197 1975 198 1985 199 1995 2* Andel av BNP Andel av investeringer Andel av eksport Andel av statens inntekter *anslag Fakta 21 figur

Detaljer

Europa og Norge etter den store resesjonen

Europa og Norge etter den store resesjonen Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige

Detaljer

Utviklingen i behovet for omsorgstjenester. Erling Holmøy, Julie Kjelvik, Birger Strøm SSB

Utviklingen i behovet for omsorgstjenester. Erling Holmøy, Julie Kjelvik, Birger Strøm SSB Utviklingen i behovet for omsorgstjenester Erling Holmøy, Julie Kjelvik, Birger Strøm SSB Omfang av (eldre)omsorg fremover 1. Vekst totalt. Hva bidrar mye til veksten? a. Ferske befolkningsfremskrivninger

Detaljer

Helsekostnader etter alder og mot slutten av livet

Helsekostnader etter alder og mot slutten av livet Helsekostnader etter alder og mot slutten av livet Hans Olav Melberg (hans.melberg@gmail.com) http://helsenyheter.blogspot.com/ Hans Olav Melberg, University of Oslo Oversikt Litt bakgrunn Hvor mye? Er

Detaljer

«Norske helseutgifter i internasjonal sammenligning» - Legeforeningens tillitsvalgtkurs modul III, Warszawa tirsdag 16. oktober 2018 Anders

«Norske helseutgifter i internasjonal sammenligning» - Legeforeningens tillitsvalgtkurs modul III, Warszawa tirsdag 16. oktober 2018 Anders «Norske helseutgifter i internasjonal sammenligning» - Legeforeningens tillitsvalgtkurs modul III, Warszawa tirsdag 16. oktober 2018 Anders Taraldset, statistikksjef i Legeforeningen 1 Hvor stor andel

Detaljer

Perspektiver på velferdsstaten

Perspektiver på velferdsstaten Perspektiver på velferdsstaten Finansminister Kristin Halvorsen Valutaseminaret 4. februar 29 Finansdepartementet Den norske samfunnsmodellen har gitt gode resultater Norge og andre nordiske land har en

Detaljer

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008.

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. 1502 Molde Norge 30 Danmark. Finland. Island 3 Sverige 10 Tyskland 9 Italia. Nederland. Polen 7 Litauen. Russland. Ungarn 3 Østerrike. Egypt. Ghana. Tanzania. Filippinene. India. Irak. Kina 3 Nepal 4 Pakistan

Detaljer

Helsefakta Norge i verden. Fakta om helsetilstand og helsetjenester i Norge

Helsefakta Norge i verden. Fakta om helsetilstand og helsetjenester i Norge Helsefakta Norge i verden Fakta om helsetilstand og helsetjenester i Norge Oversikt over fylker og helseregioner Region Nord: Nordland, Troms Romsa, Finnmark Finnmárku Region Midt-Norge: Møre og Romsdal,

Detaljer

Globalisering ei drivkraft til fornying

Globalisering ei drivkraft til fornying FORNYINGS- OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMENTET Norwegian Ministry of Government Administration and Reform Globalisering ei drivkraft til fornying Globaliseringskonferanse 26. april NHO Sogn og Fjordane Fornyings-

Detaljer

Handlingsregel og aksjeandel: Regjeringens oppfølging av Thøgersen- og Mork-utvalgene

Handlingsregel og aksjeandel: Regjeringens oppfølging av Thøgersen- og Mork-utvalgene Handlingsregel og aksjeandel: Regjeringens oppfølging av Thøgersen- og Mork-utvalgene Statssekretær Tore Vamraak 14. desember 2017 Flertallet i Mork-utvalget ga råd om en aksjeandel på 70 pst. Høyere forventet

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Årsstatistikk 2006. Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo

Årsstatistikk 2006. Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Årsstatistikk 2006 Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 Telefaks: 23 08 87 20 E-post: dag.k.oyna@nbl.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2006 Norske

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Revidert nasjonalbudsjett 2013

Revidert nasjonalbudsjett 2013 Revidert nasjonalbudsjett 213 #revidert 2 God vekst i fastlandsøkonomien 135 13 125 12 BNP. Indeks 25=1 Sverige USA Fastlands-Norge Danmark Euroområdet 135 13 125 12 115 115 11 11 15 15 1 1 Kilde: Macrobond

Detaljer

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen.

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen. Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 E-post: DKO@nhomd.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2014 Norske Sjokoladefabrikkers forenings

Detaljer

Stiftelse for helsetjenesteforskning

Stiftelse for helsetjenesteforskning Norsk sykehus- og helsetjenesteforening 16. Oktober 2003 Hans Th Waaler (Pensjonist, dr. philos, seniorforsker, syklist ) Hvor gamle blir vi? Perspektiver og konsekvenser Eldrebølgens dynamikk Redusert

Detaljer

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Økonomiske perspektiver, årstalen 9 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Penger og Kreditt /9 Figur Aksjekurser. Fall i alle land og markeder. Indeks.. januar = a. Aksjekurser Fremvoksende

Detaljer

KUNDERETTA BETALINGSFORMIDLING 2016 NOREGS BANK MEMO 2/2017

KUNDERETTA BETALINGSFORMIDLING 2016 NOREGS BANK MEMO 2/2017 KUNDERETTA BETALINGSFORMIDLING 216 NOREGS BANK MEMO 2/217 2 2 2 1 8 1 6 1 4 1 2 1 8 6 4 2 Figur 1 Bruk av betalingsinstrument. Millionar transaksjonar. 21 216 Debet- og kreditoverføringar (giro) Betalingskort

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015 Økonomiske perspektiver Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 215 Figur 1 BNP per innbygger i 1971. Kjøpekraftskorrigert. Indeks. USA=1 Sveits USA Sverige Danmark

Detaljer

Agenda. Økonomiske utsikter - Hvor sårbart er konjunkturbildet i Norden og Baltikum. MET Valutahandel på nett

Agenda. Økonomiske utsikter - Hvor sårbart er konjunkturbildet i Norden og Baltikum. MET Valutahandel på nett Økonomiske Utsikter Agenda Økonomiske utsikter - Hvor sårbart er konjunkturbildet i Norden og Baltikum MET Valutahandel på nett 2 Norden vs Euroland og USA 6 BNP Prosentvis endring år/år 4 2 0-2 -4-6 Q1

Detaljer

1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk

1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk Erik Fjærli og Aud Walseth 1. Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk I dette kapittelet gir vi en framstilling av hovedtrekkene ved skatter og overføringer i Norge, sett i internasjonalt

Detaljer

Status for etappemål og tilstandsmål

Status for etappemål og tilstandsmål Status for etappemål og tilstandsmål v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet 1 12. 06. 2018 Resultatkonferansen 2018 1946 1948 1950 1952 1954 1956 1958 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Makspris på leveår: bør det settes en grense for hvor mye samfunnet skal være villig til å betale for helseforbedringer?

Makspris på leveår: bør det settes en grense for hvor mye samfunnet skal være villig til å betale for helseforbedringer? Makspris på leveår: bør det settes en grense for hvor mye samfunnet skal være villig til å betale for helseforbedringer? Oslo 6. mars 2008 Ivar Sønbø Kristiansen (ivarsk@c2i.net) Institutt for helseledelse

Detaljer

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske landene 1930-2007: en suksessreise fra nød og fattigdom til

Detaljer

Fremtidens helse- og omsorgstjenester Camilla AC Tepfers

Fremtidens helse- og omsorgstjenester Camilla AC Tepfers Fremtidens helse- og omsorgstjenester Camilla AC Tepfers Nordisk Råd konferanse 24. januar 2012 infuture Fremtidens helse- og omsorgstjenester tiårets innovasjonsutfordring Stor vekst i helseutgifter i

Detaljer

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesing i PISA 2012 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesekompetanse (Reading Literacy) ifølge OECDs ekspertgruppe i lesing Lesekompetanse innebærer at elevene

Detaljer

Hvordan gi drahjelp til næringslivet?

Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Frokostmøte Asker og Bærum næringsråd 25. november 2003 Et godt utgangspunkt, men.. Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige

Detaljer

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Hanne Størset, avdeling for analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 land deltok i runde 1 9 land med i rund 2 PIAAC i Norge Voksne 16 65 år

Detaljer

HVEM SKAL OMSTILLE NORGE?

HVEM SKAL OMSTILLE NORGE? HVEM SKAL OMSTILLE NORGE? (STATLIG) EIERSKAP I ET OMSTILLINGSPERSPEKTIV VDN, EIERSKAPSKONFERANSEN 9.6.15 OMSTILLINGER Drivkreftene OMSTILLINGER Depetrofisering Vekst i ikke-oljerelatert konkurranseutsatt

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN KOMMUNER I NORGE FORDELT ETTER INNBYGGERTALL 2008 75 PST AV KOMMUNENE HAR

Detaljer

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene Bjørn Erik Næss Finansdirektør, DNB Finans Norges seminar om kapitalkrav, 4. juni 2014 Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene DNB støtter strengere kapitalkrav,

Detaljer

Stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken

Stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken Stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken Hans Henrik Bull Ålesund 5. juni 2012 Disposisjon Noe om rammer for meldingsarbeidet og oppfølgingen av kompetansearbeidsplassutvalget Mye om endrede

Detaljer

Education at a Glance 2010

Education at a Glance 2010 Education at a Glance 2010 Sammendrag Kort om hovedfunn Norge er blant landene i OECD med høyest ressursnivå i utdanningssektoren, målt som årlig utgift per elev eller student korrigert for ulik kjøpekraft

Detaljer

Hvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP - kostnad per pasient

Hvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP - kostnad per pasient Hvordan er sammenhengen mellom DRG og KPP - kostnad per pasient Ulf Ljungblad adm.dir og dr.med. Sykehuset Østfold HF 21.oktober 2004 Without cost per patient (CPP) there had been no DRG:s. It is no use

Detaljer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer Flyktningkrisen utfordringer og muligheter Christine Meyer Agenda Hvor mange og hvem er flyktningene? Hvor og hvor lenge bosetter flyktningene seg? Hvordan integreres flyktningene? Er det mulig å regne

Detaljer