«Norske helseutgifter i internasjonal sammenligning» - Legeforeningens tillitsvalgtkurs modul III, Warszawa tirsdag 16. oktober 2018 Anders

Transkript

1 «Norske helseutgifter i internasjonal sammenligning» - Legeforeningens tillitsvalgtkurs modul III, Warszawa tirsdag 16. oktober 2018 Anders Taraldset, statistikksjef i Legeforeningen 1

2 Hvor stor andel av helseutgiftene går til «medisinsk behandling»? 48 %! 3,4 % 1,7 % 1,2 0,6 % 1,3 % % Helseregnskap ,0 % 6,3 % HC.1.1 Sykehustjenester - heldøgnsopphold 15323; 4,5 % 84221; 24,6 % HC.1.2 Sykehustjenester - dagopphold HC Allmennlegetjenester 43475; 12,7 % 20772; 6,1 % 1,6 % HC Tannlegetjenester HC Legetjenester fra spesialister 5,3 % 15,5 % 8,9 % HC Fysioterapi, kiropraktisk behandling og annen medisinsk behandling HC.2 Rehabilitering 1,9 % 1,4 % Anders Taraldset Side 2

3 Medisinsk beh. = 163,7 mrd.kr. = 48 % Helseutgifter Prosent HC.1-HC.7 Helseutgifter utenom investeringer HC.1 Medisinsk behandling ,9 HC.1.1 Sykehustjenester - heldøgnsopphold ,6 HC.1.2 Sykehustjenester - dagopphold ,6 HC.1.3 Legetjenester mv ,6 HC Allmennlegetjenester ,1 HC Tannlegetjenester ,3 HC Legetjenester fra spesialister ,9 HC Fysioterapi, kiropraktisk behandling og annen medisinsk behandling ,4 HC.2 Rehabilitering ,9 HC.3 Sykehjemstjenester og hjemmesykepleie ,2 HC.3.1 Sykehjemstjenester - heldøgnsopphold ,5 HC.3.4 Hjemmesykepleie mv ,7 HC.4 Støttetjenester ,5 HC Røntgen- og laboratorietjenester ,5 HC.4.3 Ambulanse og pasienttransport ,0 HC.5 Medisinske produkter for pasienter uten innleggelse ,0 Geir Riise Side 3

4 Bare 4,8 % til investeringer og bare 0,6 % til helseadministrasjon??? HC.5 Medisinske produkter for pasienter uten innleggelse ,0 HC.5.1 Medisiner og medisinske forbruksvarer ,6 HC Medisiner ,3 HC Andre medisinske forbruksvarer ,3 HC.5.2 Terapeutiske hjelpemidler og medisinsk utstyr ,4 HC.6 Forebygging og helsefremmende arbeid ,9 HC.6.1 Forebygging, informasjon mv ,2 HC.6.4 Helsestasjon, bedriftshelse mv ,7 HC.7 Helseadministrasjon ,6 HK.1 Investeringer til helseformål (ekskl. FoU) ,8 HKR.4 Investeringer i FoU til helseformål ,3 Anders Taraldset Side 4

5 SSBs helseregnskap 2017: 342 mrd. kr. i 2017, mens forslaget for HOD, Gul Bok 2019 er på knapt 210,6 mrd.kr (ca. 60 %) Geir Riise Side 5

6 : Helseutgiftenes andel av BNP har økt, men investeringene ned Helseutgifter. Nøkkeltall Helseutgifter Årlig volumendring i prosent 2 3,4 2,9 1,1 Investeringer til helseformål. Millioner kroner Helseutgifter i prosent av BNP 9,3 10,1 10,5 10,4 Helseutgifter i prosent av BNP Fastlands-Norge 11, ,2 Helseutgifter per innbygger. Kroner Årlig volumendring helseutgifter per innbygger i prosent 0,8 2,3 2 0,3 Geir Riise Side 6

7 SSBs helseregnskap 2017 Anders T araldset Side 7

8 SSBs helseregnskap 2017 Anders Taraldset Side 8

9 SSBs helseregnskap 2017 Geir Riise Side 9

10 Bakgrunn for helseutgifter (1) Cand.oecon. UiO 1990/1991 (sosial-/samfunnsøkonom) Ansatt i Legeforeningen siden 1991, fra 1996 som seksjonssjef for register og statistikk, og fra 2004 som statistikksjef, i medisinsk fagavdeling. 1) Men skrev sommeren 2012 en «debattartikkel» som fikk tittelen «På jumboplass i helseutgifter» som kom inn i Dagens Næringsliv 22. september 2012, med tilhørende redaksjonelt oppslag knyttet til Jonas Gahr Støres tiltreden som helseminister. Dette ble den første saken Støre fikk kommentere som helseminister. 2) Oppfølging i Dagens Medisin 25. oktober 2012 «Brukes korrekte tall?» med kommentarer til professor Ivar Sønbø Kristiansens og statssekretær Robin Kåss kommentarer til statsbudsjettet og til tallene for helseutgiftene. 3) Stort oppslag, Aftenpostens førsteside pluss to helsesider 15. april 2013, om helseutgiftene i Norge versus andre OECD-land. 4) Ny oppfølging i E24 5. august 2013 «Norges reelle helseutgifter er lave», med kommentar til oppslaget i E juli, basert på «Marketwatch». 10

11 Bakgrunn for helseutgifter (2) 5) Enda en oppfølging i Dagens Medisin 29. august 2013 «SSBs misvisende helsetall», med kommentar til et utspill fra SSB ved Bjørn Gran-Henriksen 27. august (både på SSBs nettsider og i Dagens Medisin), «4 av 10 statlige kroner går til spesialisthelsetjenesten» (sic!). 6) Atter en gang tilbakevist disse påstandene, i Finansavisen 5. desember 2013 «Skjev fremstilling av norske helseutgifter», som tilsvar til artikkelen «Kostnadsepidemien» i samme avis 23. november Ingen fra SSB, helsemyndighetene eller helseøkonomer har imøtegått innholdet i noen av disse seks oppslagene! (eller noen andre av de mange artikler og oppslag basert på professor i helseøkonomi (forvaltningsøkonomi) Bjarne Jensen, Hallvard Bakke, Terje L.M. Berstad, alle med samme budskap!). Vi er altså fire samfunnsvitere/økonomer som har spredd akkurat det samme budskapet. Referanser til dette, SSBs statistikk og diverse andre artikler og oppslag: 11

12 HDIRs nettsider per 4. juni 2015 Sammenlignet med andre europeiske land er helsetilstanden i Norge relativt god, med høyere forventet levealder og lavere sykelighet enn gjennomsnittet. Målt i EURO per innbygger bruker Norge mer enn dobbelt så mye til helsetjenestene som gjennomsnittet i de europeiske landene, og godt over nivået i de andre nordiske landene. I OECD Health at a Glance 2017 presenteres tall fra OECDs medlemsland (2018 for Europa )

13 HDIR og HOD baserer seg selvsagt på SSBs helseregnskap (fra SSBs siste publiseringer mars , ), samt OECD. Statsbudsjettet for 2014 for HOD, punkt 1.2., side 10: «Foreløpige tall viser at Norge i 2012 brukte om lag 270 mrd. kroner på helse- og omsorgsformål (min anmerkning, fra SSB: «Foreløpige tall for 2012 viser at totale helseutgifter beløp seg til om lag 270 milliarder kroner»). Det tilsvarer i overkant av kroner per innbygger. Dette omfatter alle private og offentlige utgifter som går til forbruk eller investeringer i helsetjenester mv. (nyeste tall for 2015 viser nesten kroner per innb.) Sammenliknet med andre OECD-land er det bare USA som bruker mer per innbygger. Det offentlige dekker om lag 85 pst av de samlede helseutgiftene i Norge, noe som gjør at de offentlige helsebevilgninger er høyere enn i USA, der relativt mer er privatfinansiert.» 13

14 HDIR og HOD baserer seg selvsagt på SSBs helseregnskap.. Statsbudsjettet for 2014 for HOD, punkt 1.2., side 10, fortsatt: «Den offentlig finansierte andelen har vært stabil her i landet de siste årene, og noe høyere sammenliknet med første halvdel av 2000-tallet. Andelen av BNP som benyttes til helse- og omsorgsformål er omtrent på gjennomsnittet av OECD-landene når privat og offentlig finansiering ses under ett. Administrasjon utgjør 0,8 pst av helseutgiftene, mot gjennomsnittlig 3 pst i OECD-landene. I 2012 var de samlede driftskostnadene i spesialisthelsetjenesten 114 mrd. kroner inkl. kapitalkostnader (min anmerkning: altså bare 42 %! Og allmennlegetjenesten? Den koster per i dag bare ca. 20 mrd. kroner = knapt 6 %). 14

15 Helseminister Jonas Gahr Støre ble ved tiltredelsen 21. september 2012 konfrontert med nedgangen fra 2005 til 2011 regnet i faste kroner per innbygger, og at vi ligger «på jumboplass i helseutgifter», (både redaksjonelt oppslag og debattinnlegg i Dagens Næringsliv 22. september 2012), og kommenterte da slik: Jonas Gahr Støre, DN 22. september 2012: «- Jeg vet ikke hvor interessant dette tallet er. Hvis vi kommer inn der at vi tror at hver enkelt krone vi legger på toppen av en annen skal vise helseverdien for den enkelte, da kan det bli en vanskelig diskusjon. - det generelle bildet av norske sykehus er at de begynner å gå bra og får kontroll på økonomien. De kan investere og gå videre. - Uansett er det vanskelig å definere hva en helsekrone er. Et eksempel kan være at det Trond Giske og Anniken Huitfeldt har løftet inn av midler gjennom «kulturløftet», er for meg viktige helsekroner. Da er vi på et område der definisjon av helsekroner er litt vanskelig». 15

16 «Vi har aldri brukt tallene som argumentasjon for å kutte» (2) Dagsavisen 1. nov 2011: Norge er blant landene som bruker mest ressurser på helse.» 16

17 OECD-tallene viser at Norge ligger høyt i helseutgifter PER INNBYGGER. 17

18 Hvorfor er dette bildet så galt? Hovedsakelig av disse grunner (1 og 2): 1) Langtidspleie: Utgifter til langtidspleie inngår i tallene, og er klart høyere for Norge (28 present) enn for de aller fleste andre OECD-land 2) Kjøpekraftspariteter: Ved sammenligning av helseutgifter per innbygger gir PPP BNP (USD eller EUR, PPP BNP) en veldig misvisende sammenligning. I stedet bør vi bruke EUROSTATs EUR PPP HEALTH (forklaring følger!) 3) Dersom vi ser på helseutgiftenes andel av BNP, ligger Norge mye lavere, og samtidig korrigert for 1) ligger vi «på jumboplass» innenfor OECD. 4) Selv om vi tar tallene i figuren nøyaktig som de står, har Norge lavest realvekst per innbygger av samtlige OECD-land fra 1999 til 2012! 18

19 Hva betyr «USD PPP»? 19

20 Purchasing power parity (PPP) = kjøpekraftspariteter Metode for å justere for forskjeller i prisnivå mellom land Likning: Utgift= enhetspris (varekurv) * volum OECD sin paritet er pris på varekurv med «BNP-produkter» BNP paritet er sterkt påvirket av priser på importprodukter fra lavkostland som hvitevarer, klær, elektronikk m.m. Norge har spesiell BNP på produksjonssiden: Olje, råvareeksport, høy andel i offentlig sektor, grisgrendt bosetting og høyt lønnsnivå. Det er dyrt å produsere ting i Norge - høyt lønnsnivå, høye sosiale kostnader, høy arbeidsgiveravgift, høyt kostnadsnivå og avgiftsnivå mv. BNP-basert paritet er misvisende for helsetjenester i Norge. Det er i utgangspunktet langt dyrere å produsere helsetjenester i Norge enn i de fleste andre land. På grunn av høyt lønnsnivå, høye og kompliserte avgifter mv. er det umulig å produsere helsetjenester i Norge til prisnivået som vises med OECDs PPP BNP, som er laget med henblikk på nasjonalregnskap og er dårlig egnet for helseutgiftene! Lønnsnivået i Norge ligger 60 % høyere enn gjennomsnittet i OECDområdet. Korreksjonen ved bruk av USD PPP er bare på %. 20

21 Men dersom vi likevel går tilbake til å se på totale helseutgifter per innbygger akkurat som tallene står, er det grunn til å påpeke at: 1) Totale helseutgifter i andel av BNP har stabilisert seg på et lavere nivå enn tidligere. Nedgang fra 10,0 % i 2003 (senere nedjustert(, 8,8 % i 2012, 8,9 % i 2013, deretter tilsynelatende oekt til 9,3 % i 2014 og tilbake til 10,0 % i foreloepige tall for ) Også OECD påpeker at Norge har den nest minste veksten i totale helseutgifter i faste kroner per innbygger av samtlige OECD-land fra 2000 til Egentlig er dette den aller laveste veksten av samtlige, fra 1999 til 2009, og er utviklingen også svak. 21

22 Gj.snitt årlig vekst i helseutgifter per innbygger I nasjonal valuta og i faste priser per innbygger (inkluderer utgifter til langtidspleie uten disse er utviklingen for Norge verre!) 22

23 Helseutgiftene justert for langtidspleie som andel av BNP i prosent i Helseutgiftene justert for langtidspleie som andel av BNP i prosent Kilde: OECD. Andel BNP Frankrike 10,5 % Tyskland 10,2 % Canada 9,8 % Østerrike 9,6 % Nederland 9,4 % Sverige 9,3 % Sveits 9,2 % Slovakia 9,1 % Danmark 8,8 % Belgia 8,7 % Spania 8,7 % Slovenia 8,5 % Finland 8,1 % Tjekkia 8,0 % Island 7,9 % Ungarn 7,2 % Norge 7,1 % Polen 7,0 % Estland 6,7 % Tolkning: Blant de 19 OECD-landene hvor det er mulig å justere helseutgiftene for langtidspleie, er det bare Estland og Polen som bruker lavere andel av BNP til helse enn Norge gjør. Estland og Polen er likevel blant de OECD-landene som har hatt den aller største veksten i totale helseutgifter både fra 1999 til 2009 og fra 2004 til Dersom vi begrenser helseutgiftene ytterligere, til følgende poster i SSBs statistikk: Investeringer, sykehustjenester (2 poster), legetjenester og medisiner mv., har Norge en reduksjon i faste kroner per innbygger på 9,5 % fra 2007 til 2011 (kommer tilbake til dette til slutt). 23 NB! Dersom Norges oljeinntekter holdes utenfor BNP, øker andelen av BNP for Norge med ca ett prosentpoeng ifølge SSB (Aftenposten 15. april).

24 Endring av helseutgifter ved endring av paritet (fra PPP BNP til PPP HEALTH fra Eurostat) 24

25 Norge går dermed fra 2. (etter USA) til 7. plass blant landene hvor det er mulig å identifisere langtidspleie i de innrapporterte helseutgiftene, ved endring fra EUR PPP BNP til EUR PPP HEALTH. Luxembourg, Belgia, Slovakia, Tsjekkia, Ungarn og Polen i denne rekkefølgen, ligger alle lavere enn Spania, og er holdt utenfor i figuren. 25

26 Med 10% økning: Norge på 5. plass. Med 20% økning: Norge på 2. plass. 26

27 Hvordan reagerer SSB på disse opplysningene? Hans Henrik Scheel i Økonomiske Analyser nr 6/2012, og DN 29. januar 2013 «Høye helseutgifter?» (forrige lysbilde) som bygger på denne artikkelen. Min egen personlige oppsummering: Den sentrale diskusjonen om hva som er med i tallene, utelates og SSB tar en fagøkonomisk diskusjon omkring tallene i stedet for Problemstillingene vedr langtidspleie og kjøpekraftspariteter ignoreres, og OECD-tallene forutsettes å være «riktige» Både Berstad og Jensens arbeider utelatt fra den omfattende referanselisten i fagartikkelen i Økonomiske Analyser MEN midt i artikkelen innrømmer han indirekte at Berstad og Jensen har rett i sine beregninger, uten å si det rett ut. Dette kalles «OECDs beregninger for 2009» og kan tyde på at disse forholdene likevel er kjent for SSB! Denne innrømmelsen var utelatt ved SSBs offisielle publisering av tallene fra helseregnskapet, 13. mars 2013/2014! Og fullstendig utelatt (oversett? Ignorert?) av HOD i statsbudsjettet for

28 Hvordan reagerer SSB på disse opplysningene? (2) "Sammenligner vi ressursbruken i helsesektoren per innbygger, viser OECDs beregninger for 2009 at den norske gjennomsnittsbruken var tilnærmet lik gjennomsnittet for de vestlige EU-landene. På dette nivået lå også Sverige, Danmark og Østerrike. Nederland og Sveits brukte mest og lå cirka 20 prosent høyere enn Norge. VELKOMMEN ETTER, KJÆRE SSB. VELDIG BRA AT DERE ENDELIG SKRIVER DETTE! BRING DETTE BUDSKAPET FREM TIL HELSEMYNDIGHETENE! Er SSB omsider på glid her? Men hvorfor senere utelatt ved den offisielle publiseringen 13. mars 2013/2014? Og hva med statsbudsjettet? Hva med Kunnskapssenteret? 28

29

30 - «At vi ligger omtrent der som andre land med lignende økonomi og type helsesystem ligger. Og det forteller at på bakgrunn av hvordan befolkningen utvikler seg; aldersutvikling og så videre, så vi må være forberedt på å bruke mer ressurser på helse i årene fremover, sier Høie.»

31 Og så kom «Fasiten» fra OECD i 2017! «67. The comparative figures on spending both at an aggregate level and on the adjusted data on (somatic) hospital inpatient care in the previous two chapters suggest that health spending in Norway is within the expected range of a high income country and comparable to other high-income countries in Europe with at high public share of health funding in health and LTC». Geir Riise Side 31

32 Forbruk helsetjenester kjøpekaftsjustert USD per innbygger

33 Helseutgifter per innbygger 2016 (eller nærmeste år), OECD, US Styresak - november 33

34 Helseutgifter som andel av BNP

35 Antall leger per tusen innbyggere: (OECD Health at a Glance 2016)

36 (2015, BNI per innbygger 2015, sammenlikning : (kilde: Verdensbanken): Land BNI USD/p Rang BNI PPP (kjøpekraft justert) Ran g Index PPP, Norge = 1 Norge Sverige Danmark Tyskland Nederlan d Frankrike Sveits Italia Spania USA Index: Hvor mye mer av bni måtte Norge bruke på helse enn gjeldende land for at andel av bni skulle bli like stort (eller, mao, hvor mye større kjøpekraftsjustert bni har Norge ).

37 BNP per capita (faste priser PPP BNP) KAPITTEL 1-3: UTVIKLINGEN DE SISTE TI ÅRENE Norge bruker mindre på helse enn hva man skulle forvente ut i fra BNP Sverige Danmark Finland Norge R² = 0, Helseutgifter som andel av BNP (prosent) Menon Economics

38 BNP vs. helseutgifter Som rik nasjon bruker Norge uvanlig lite på helsetjenester! Høy effektivitet, lavt volum og/eller rett og slett relativt lav prioritering av helse? 38

39 KAPITTEL 1-3: UTVIKLINGEN DE SISTE TI ÅRENE Investeringene står for en stadig lavere andel av kostnadene i sykehusene x Kjøp av varige driftsmidler, som andel av driftskostnader Avskrivninger, som andel av driftskostnader 12% 7% 10% 6% 8% 6% 5% 4% 4% Menon Economics

40 KAPITTEL 1-3: UTVIKLINGEN DE SISTE TI ÅRENE Fallende kapitalintensitet har ført til fall i produktiviteten i helsesektoren Produktivitetsutvikling Produktivitetsutvikling korrigert for redusert kapitalintesitet Produktivitetstap som følge av fallende kapitalintensitet Menon Economics

41 KAPITTEL 4: FREMTIDENS HELSEVESEN HVOR ER VI PÅ VEI? Forventet demografisk utvikling: vi blir først og fremst eldre, dernest flere Pensjonister per antall i yrkesaktiv alder Menon Economics

42 Utfordringene demografi Vi blir eldre og eldre mot år og eldre år år Kilde: SSB

43 Utfordringene - Sykdomsbildet endrer seg Infeksjonssykdommer Rus, kreft, diabetes, overvekt, kols, psykiske lidelser, demens Hjerteinfarkt