Helsetjenesten - del IV: Prioritering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helsetjenesten - del IV: Prioritering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014"

Transkript

1 Helsetjenesten - del IV: Prioritering Jon Magnussen IIIC: Høst 2014

2 Prioritering Spml 1: Må vi prioritere? Spml 2: Etter hvilke kriterier skal vi prioritere? Spml 3: Hvordan skal kriteriene operasjonaliseres?

3 Må vi prioritere?

4 «Produksjonsmulighetskurven» Tjeneste/Vare 2 Bruker alle ressurser på en tjeneste Tjeneste/Vare 1

5 Utfordringer Vi må produsere de riktige tingene Fordeling Vi må produsere tingene riktig Effektivitet Begrep: Alternativkostnad Kostnadene ved å bruke ressurser på et område er verdien av deres beste alternative anvendelse

6 Utfordringene Tjeneste/Vare 2 Hvilken kombinasjon gir størst velferd? (Fordeling) Hvordan unngå å havne her? (Effektivitet) Tjeneste/Vare 1

7 Helse vs. andre goder Hvor mye bruker vi på helsetjenester? Hvor mye kan vi bruke? Hvor mye bør vi bruke?

8

9 «Vi bruker mye» OECD presenterer årlige data over (blant annet) utgifter til helsetjenester Norge har i mange år vært «topp tre» i utgifter pr innbygger, også når man (forsøksvis) tar hensyn til forskjeller i lønns- og prisnivå

10

11 «Vi bruker ikke fullt så mye» Det viser seg at OECD tallene til en viss grad sammenlikner epler og pærer Særlig fordi en høy andel av utgiftene i Norge er utgifter til langtidspleie utgifter som i mindre grad inngår i tallene fra andre land Det stilles også spørsmålstegn ved om korreksjonen for lønns- og prisforskjeller er god nok

12 Helseutgifter pr innbygger - $ prisjustert- 2011

13 Helseutgifter pr innbygger

14 Forskjell mellom Norge og.. Pr Capita Pr Capita Uten langtid vs Sverige 1,44 1,11 vs Danmark 1,27 1,20 vs Finland 1,68 1,35

15 Helseutgifter andel BNP

16 Helseutgifter andel BNP

17 Oppsummert I andel av inntekt er våre helseutgifter lavere enn våre naboland men målt pr innbygger er de noe høyere... selv om lønnsforskjeller ventelig gjør at forskjellen er mindre enn den kan se ut som av OECD tallene Men: Hva kan vi slutte av dette?

18 Hvor mye kan vi bruke? Husk 1: Begrensede ressurser Husk 2: Ønsker/behov/etterspørsel overgår ressursene Utfordringen vår var: Effektivitet i utnytting av ressursene Fordeling av ressursene mellom alternative områder

19 «Vi kan og bør bruke mer» Hva kan dette utsagnet bety? Enten; det er stort effektiviseringspotensial som gjør at vi kan flytte mer ressurser inn i helsetjenesten Eller; vi kan og bør bruke mindre på noe annet

20 Offentlige utgifter etter formål

21 Hva skal prioriteres ned? Enten andre offentlige tjenester/ytelser Eller flytte ressurser fra privat konsum eller privat investering til offentlige helsetjenester Eller - åpne for større privat konsum av helsetjenester gjennom Privat forsikring Egenbetalte tjenester

22 Hvor mye bør vi bruke på helse? Beslutningsproblemet er det samme som vi står ovenfor som individer svaret avhenger av: Preferanser; hva vi som samfunn liker Inntekt; hva vi som samfunn skaper av verdier Pris; hva vi som samfunn ellers kunne fått for de samme ressursene

23 Litt å tenke på Er det naturlig å tro at etterspørselen etter helsetjenester stiger i takt med inntektsvekst? Med proporsjonalitet ville vi vente at andelen av BNP til helsetjenester var lik i alle land Alternativt vil etterspørselen stige saktere enn inntekten Da vil Norge ha en lavere andel av BNP enn i mange andre land (siden vi har svært høyt BNP)

24 Og hva er de mest relevante spørsmålene? Hva får vi igjen av helsetjenester for de utgiftene vi har i helsesektoren? Hva får vi igjen av helse for de utgiftene vi har i helsesektoren? I begge tilfellene kan «mer eller mindre» enn naboen være morsomt å vite, men belyser vel strengt tatt ikke spørsmålene våre særlig godt?

25 Litt å lese (for den som er interessert i slikt) Bruker vi mye til helsetjenester? df Må vi prioritere?

26 Etter hvilke kriterier?

27

28 Hva er nytt? Lønning II (NOU 1997:23) Norheim (NOU 2014: 12) Nytte Kostnad/effekt Alvorlighet Helsegevinst Ressursbruk Helsetap

29 Tre hovedkriterier Helsegevinstkriteriet Jo større helsegevinst, jo høyere prioritet Ressurskriteriet Jo mindre ressursbruk, jo høyere prioritet Helsetapskriteriet Jo større helsetap, jo høyere prioritet

30 Kombinasjon av kriterier Helsegevinst og ressurs kan kombineres til Helsegevinst/ressursenhet Som tilsvarer det vi kaller en kost-effekt analyse Utfordringen er (først og fremst) Definisjon av helsetap Kombinasjon av helsetap med kost-effekt

31 Figur 1 Helsejustert forventet levetid (quality-adjusted life expectancy, QALE). H = helserelatert livskvalitet, LE = forventet levetid, (H = 1) = best tenkelig helsetilstand Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: 64-7 Tidsskrift for Den norske legeforening

32 Figur 2 Fra helsejustert forventet levetid til fire «helsemengder» H = helserelatert livskvalitet, (H = 1) = best tenkelig helsetilstand, h U = helsetilstand ubehandlet, T A = sykdom inntreffer på tidspunkt A (A viser hvor mye helse man har hittil), T P = prognose uten behandling, T G = gevinst med behandling, (T P - T A )</Sub> = gjenværende levetid uten behandling, LE = forventet levetid Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: 64-7 Tidsskrift for Den norske legeforening

33 Alvorlighet Tolkning 1: Helsetilstanden ubehandlet tilsvarer h u i figur 2 Tolkning 2: Leveutsikter ubehandlet tilsvarer avstanden T P T A i figur 2 Tolkning 3: Prognose ubehandlet tilsvarer det skraverte feltet i figur 2 og kombinerer de to første tolkningene Lønning II

34 Alvorlighet - helsetap Hvor mange gode leveår vil vi forvente? Referanseverdi: 80 år Tolkning 4: Helsetap i figur 2 summen av gevinst og netto helsetap ift referanseverdien på 80 år Norheimutv

35 Helsetap i et livsløp Tapte gode leveår vil avhenge av alder og helsetilstand Indirekte vil alder dermed være er prioriteringskriterium Tapte gode leveår vil også avhenge av helsetilstanden før et evt tiltak settes inn

36 Eksempler (i) To personer, begge 45 år. Person A har levd med en lavere helsetilstand og tapt 10 gode leveår Person B har levd uten nedsatt helsetilstand og ikke tapt noen gode leveår Begge har samme prognose Alt annet likt - Person A prioriteres

37 Eksempler (ii) To personer med ulik alder, Person A 40 år, uten tapte gode leveår til nå Person B 75 år, uten tapte gode leveår til nå Person A sin prognose tilsier at han lever til 80 år, men med 10 % redusert livskvalitet i.e. er helsetapet 4 år. Person B lever til han er 77, i.e. er helsetapet 3 år. Alt annet likt - Person A prioriteres

38 Kriteriene sett under ett Alt annet er sjelden likt de to andre kriteriene må også inn Helsegevinst og ressurskriteriet samlet er det samme som kost-effekt kriteriet fra Lønning Det gir oss mulighet til å rangere tiltak etter gode leveår /pr krone En grunnleggende utfordring her er hva som er vår betalingsvilje for et godt leveår?

39 Helsetapsklasser Betalingsvilligheten for et tiltak vil avhenge helsetapet ( alvorlighet ) Presumtivt vil vi være villig til å betale mer for tiltak som tilgodeser grupper med stort enn med lite helsetap Dette summerer Norheim-utv i begrepet helsetapsklasser

40 Utvalgets eksempel

41 Helsegevinst

42 Eksempler Tiltak: Blodtrykksbehandling Effekt: Reduksjon i blodtrykk Økonomisk gevinst: Redusert framtidig helsetjenesteforbruk Økonomisk kostnad: Økt framtidig helsetjenesteforbruk pga lengre levetid Skal denne med??

43 Eksempler Tiltak: Screening kreft Effekt: Oppdagede tilfeller Men er ikke vunne leveår bedre? Og er ikke vunne sykdomsfrie leveår enda bedre? Effekt: Falske positive redusert livskvalitet Effekt: Overbehandling redusert livskvalitet Hvordan forholder vi oss til flerdimensjonale effektmål?

44 Kvalitetsjusterte leveår - QALY Kombinerer kvalitet redusert morbiditet med kvantitet økt livslengde Gir ett tall for effekten av et tiltak Tilordner altså en verdi til hver health state som er Basert på preferanser Relativt til full helse = 1 og død =0 Måles i intervaller

45 Hva er gode leveår Grunntanken er at det ikke bare er livets lengde, men også dets kvalitet som har betydning Utfordringen er når man skal kvantifisere kvaliteten kvalitetsjustere leveårene. QALY er et begrep, og beregnes ved bruk av instrumenter som (forsøksvis) måler helserelatert livskvalitet

Helsetjenesten - del III: Helseøkonomi og økonomisk evaluering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014

Helsetjenesten - del III: Helseøkonomi og økonomisk evaluering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Helsetjenesten - del III: Helseøkonomi og økonomisk evaluering Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Fordeling Mer til helse - innebærer Mindre til andre offentlige oppgaver Mindre til privat forbruk Enten gjennom

Detaljer

Stener Kvinnsland Adm. dir.

Stener Kvinnsland Adm. dir. NOU 2014: 12. PRIORITERINGSUTVALGET KONSEKVENSER FOR SAMHANDLING Stener Kvinnsland Adm. dir. NOU 2014: 12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten PRIORITERINGSUTVALGET Et offentlig utvalg oppnevnt

Detaljer

Meld St 34: Verdier i pasientens helsetjeneste (prioriteringsmeldingen)

Meld St 34: Verdier i pasientens helsetjeneste (prioriteringsmeldingen) Meld St 34: Verdier i pasientens helsetjeneste (prioriteringsmeldingen) Jon Magnussen Oktober 2016 Kunnskap for en bedre verden Kunnskap for en bedre verden 1987 Lønning I Kunnskap for en bedre verden

Detaljer

Hva skal vi gjøre når vi ikke kan gjøre alt? Helseforetakenes onkologiseminar 31/1-18 Jon Magnussen

Hva skal vi gjøre når vi ikke kan gjøre alt? Helseforetakenes onkologiseminar 31/1-18 Jon Magnussen Hva skal vi gjøre når vi ikke kan gjøre alt? Helseforetakenes onkologiseminar 31/1-18 Jon Magnussen jon.magnussen@ntnu.no Overordnet om prioritering Innhold Alternativkostnad Betalingsvillighet og pris

Detaljer

2 spørsmål og 2 svar. Hva menes? 24/04/2015. Forhistorien

2 spørsmål og 2 svar. Hva menes? 24/04/2015. Forhistorien Kreftonferansen, Radiumhospitalet, 23.4.215 va er begrunnelsen for Prioriteringsutvalgets foreslåtte kriterier, og hva betyr de i praksis for prioritering av kreftbehandlinger? 2 spørsmål og 2 svar Begrunnelsen

Detaljer

Plan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder

Plan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder Plan Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder ICER dvs merkostnad per mereffekt Effekt QALYs, kvalitetsjusterte leveår

Detaljer

Den vanskelige prioriteringen

Den vanskelige prioriteringen Den vanskelige prioriteringen Nye metoder og dilemmaer i prioriteringsprosessen Trondheim seniorråd Fagseminar 15.3.2017 Henrik A. Sandbu Fung. fagdirektør, Helse Midt-Norge RHF «Vi finner det derfor

Detaljer

Prioritering sett fra et klinisk perspektiv

Prioritering sett fra et klinisk perspektiv Prioritering sett fra et klinisk perspektiv Ole Frithjof Norheim Professor i medisinsk etikk, Universitet i Bergen Leder av Prioriteringsutvalget Åpent og rettferdig Erfaringer og utfordringer i klinikken

Detaljer

Nordisk Råd konferanse 24. januar 2012 : Fremtidens Velferd i Norden. Felles utfordringer og muligheter. www.hero.uio.no

Nordisk Råd konferanse 24. januar 2012 : Fremtidens Velferd i Norden. Felles utfordringer og muligheter. www.hero.uio.no Nordisk Råd konferanse 24. januar 2012 : Fremtidens Velferd i Norden. Felles utfordringer og muligheter www.hero.uio.no Vägval i vården - En ESO-rapport om skillnader och likheter i Norden http://www.eso.expertgrupp.se/uploads/documents/eso_rapport%20

Detaljer

Prioriteringsdebatten i Norge utvikling og sentrale spørsmål

Prioriteringsdebatten i Norge utvikling og sentrale spørsmål U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Prioriteringsdebatten i Norge utvikling og sentrale spørsmål Bjarne Robberstad Atorvastatin 40 mg (AUP): Kr 149.40 39 % Pasient 61 % Folketrygd Zopiclone 7,5 mg (AUP):

Detaljer

Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom

Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom 1 Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom Erling Holmøy Statistisk sentralbyrå Helseøkonomikonferansen, Sundvolden 19. mai 2014 Norge i 2013 bruker 56 747 kr til HO per innbygger (288 mrd totalt).

Detaljer

Verdier og helseøkonomi

Verdier og helseøkonomi Helse- og omsorgsdepartementet Verdier og helseøkonomi DM Arena 20. april 2017 Avdelingsdirektør Are Forbord, Agenda Formålet med prioriteringsmeldingen Noen refleksjoner om enkelte helseøkonomiske problemstillinger

Detaljer

Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget

Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget PRIORITERINGSUTVALGET Et offentlig utvalg oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet for å vurdere spørsmål knyttet til prioritering i helsesektoren Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget Ole

Detaljer

Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren en veileder

Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren en veileder Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren en veileder Presentasjon for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsesektoren 19. september 2011 Olav Slåttebrekk og Kjartan Sælensminde Divisjon helseøkonomi

Detaljer

BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten

BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten 1 8. J A N U A R 2 0 1 7 BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten - «At vi ligger omtrent der

Detaljer

Bakgrunn for helseutgifter (1)

Bakgrunn for helseutgifter (1) «Norske helseutgifter i internasjonal sammenligning» - Legeforeningens tillitsvalgtkursmodul III, Gdansk onsdag 9. mars 2016 Anders Taraldset, statistikksjef i Legeforeningen 1 Bakgrunn for helseutgifter

Detaljer

Norsk helseøkonomi i en brytningstid har vi de riktige virkemidlene?

Norsk helseøkonomi i en brytningstid har vi de riktige virkemidlene? Norsk helseøkonomi i en brytningstid har vi de riktige virkemidlene? Jan Erik Askildsen Uni Rokkansenteret og Universitetet i Bergen Har vi relevante virkemidler? JA! Norsk helsevesen?? Å huffamei å huffamei,

Detaljer

Mini-HTA som verktøy ved prioriteringer i helsetjenesten

Mini-HTA som verktøy ved prioriteringer i helsetjenesten Mini-HTA som verktøy ved prioriteringer i helsetjenesten Kommentarer sett i lys av veilederen Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren Nasjonalt seminar om mini-hta Kunnskapssenteret 5. mai 2011 Kjartan

Detaljer

BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE?

BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten Erland Skogli 20. APRIL 2017 INNLEDNING Immunterapi

Detaljer

Helsekostnader etter alder og mot slutten av livet

Helsekostnader etter alder og mot slutten av livet Helsekostnader etter alder og mot slutten av livet Hans Olav Melberg (hans.melberg@gmail.com) http://helsenyheter.blogspot.com/ Hans Olav Melberg, University of Oslo Oversikt Litt bakgrunn Hvor mye? Er

Detaljer

80 120 150 200 Kg korn

80 120 150 200 Kg korn Løsningsforslag kapittel 4 Dette er løsningsforsag til de oppgavene i boka som er merket med stjerne (*). Oppgave 1 a) 1400 T 1100 800 500 80 120 150 200 Kg korn b) Likevektsprisen finner vi i skjæringspunktet

Detaljer

Når er tilstanden alvorlig nok til at den skal prioriteres?

Når er tilstanden alvorlig nok til at den skal prioriteres? Når er tilstanden alvorlig nok til at den skal prioriteres? Erik Nord, seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, professor i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo Bakgrunn for spørsmålet Lønning

Detaljer

Forebygging lønner det seg?

Forebygging lønner det seg? Forebygging lønner det seg? Kjartan Sælensminde, Nasjonal konferanse, Friskliv Læring Mestring, Oslo 19. november 2015 Tittel «Forebygging lønner det seg?» Hva menes med «forebygging»? Alt fra: - Befolkningsrettede

Detaljer

Korleis kombinere omsyn til fordeling med kostnadseffektivitet? Bjarne Robberstad, UiB

Korleis kombinere omsyn til fordeling med kostnadseffektivitet? Bjarne Robberstad, UiB Korleis kombinere omsyn til fordeling med kostnadseffektivitet? Bjarne Robberstad, UiB EFFEKTIVITET = Kostnadseffektivitet «flest mulig gode leveår for alle, rettferdig fordelt» LIKHET = Alvor KVA GJER

Detaljer

Offentlig finansiering av legemidler i Norge. Kristin Svanqvist Enhetsleder Metodevurdering og refusjon

Offentlig finansiering av legemidler i Norge. Kristin Svanqvist Enhetsleder Metodevurdering og refusjon Offentlig finansiering av legemidler i Norge Kristin Svanqvist Enhetsleder Metodevurdering og refusjon Godkjenning av legemidler hva er hva? Markedsføringstillatelse Europeisk tillatelse for å markedsføre

Detaljer

ECON1220 Høsten 2007 QUIZ

ECON1220 Høsten 2007 QUIZ ECON1220 Høsten 2007 QUIZ Uke 42 I oppgavene nedenfor skal du velge ett og bare ett av alternativene 1, 2, 3, 4 eller 5. Du får 2 poeng for et riktig svar, -1 for et galt svar og 0 for intet svar. Oppgave

Detaljer

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Flere grunner til å se på denne teorien tidlig i kurset De neste gangene skal vi bl.a. se på hva slags kontrakter

Detaljer

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Perspektivmeldingen 2013 - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk Kan bli mer transparent Kan bidra mer til faglig diskusjon Finansdepartementet

Detaljer

«Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge

«Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge «Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge Tema.. Statens vegvesen, www.vegvesen.no Sykkelbynettverket, www.sykkelby.no

Detaljer

Prioritering og helse. Hans Olav Melberg, Prioriteringsutvalget

Prioritering og helse. Hans Olav Melberg, Prioriteringsutvalget Prioritering og helse Hans Olav Melberg, Prioriteringsutvalget Hva velger du? A: 10 millioner kroner B: 10% sjanse for å få 25 millioner 89% sjanse for å få 10 millioner 1 % sjanse for å få ingenting Hva

Detaljer

Alvorlighet som prioriteringskriterium - hva mener folk flest?

Alvorlighet som prioriteringskriterium - hva mener folk flest? Alvorlighet som prioriteringskriterium - hva mener folk flest? Jens Torup Østby, Samfunnsøkonom Pfizer Arna S. Desser, Seniorforsker Folkehelseinstituttet Ivar Sønbø Kristiansen, Professor emeritus Universitet

Detaljer

Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget

Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget PRIORITERINGSUTVALGET Et offentlig utvalg oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet for å vurdere spørsmål knyttet til prioritering i helsesektoren Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget Ole

Detaljer

Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening

Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening Eline Aas Avdeling for helseledelse og helseøkonomi (HELED) Helseøkonomisk forskningsprogram ved UiO (HERO) Fagseminar, Helsedirektoratet, 28. oktober 2010 Helseøkonomers

Detaljer

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret OECD OG COMMONWEALTH FUND Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret Norge er et land i verden, herr president, Lars Korvald (1916-2006) i Stortinget i 1972 Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerte verdens

Detaljer

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende Sammendrag: Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende TØI notat 1103/1998 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1998, 65 sider + vedlegg Statens vegvesen har de siste årene utviklet et bedre

Detaljer

Stort behov for innovative løsninger innen kommunal pleie og omsorg

Stort behov for innovative løsninger innen kommunal pleie og omsorg Stort behov for innovative løsninger innen kommunal pleie og omsorg InnoMed-konferansen Samhandling, velferdsteknologi og innovasjon Thon Oslo Airport Hotel, 24. 25. nov. 2009 Trude Andresen, Direktør

Detaljer

Effektivitet vs. Likhet

Effektivitet vs. Likhet Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser av

Detaljer

Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover. Anne-Kari Bratten, Spekter

Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover. Anne-Kari Bratten, Spekter Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover Anne-Kari Bratten, Spekter Vi skriver 2009 Og norsk offentlig helsedebatt preges av diskusjoner om hva som virker og ikke virker.. Vi skriver

Detaljer

Effektivitet vs. Likhet

Effektivitet vs. Likhet Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 1 Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser

Detaljer

Markedsrapport. November 2009

Markedsrapport. November 2009 Markedsrapport November 2009 Utvikling i oktober S&P 500 0,6 % FTSE ALL World 0,3 % Oslo Børs 3,9 % FTSE Emerging 1,2 % Brent Spot 9,3 % Kilde: Bloomberg Markedene begynte måneden opp for så å falle noe

Detaljer

Norsk helsetjeneste sammenlignet med andre europeiske land

Norsk helsetjeneste sammenlignet med andre europeiske land Kommentarer knyttet til OECD Health at a Glance 2012 Norsk helsetjeneste sammenlignet med andre europeiske land Ingrid Sperre Saunes, seniorrådgiver Medvirkende: Anne Karin Lindal, Ånen Ringard og Jon

Detaljer

Basistilskudd for fall Strukturkriteriet: Mål, middel og treffsikkerhet. Kommuneøkonomikonferansen 2016 Trond Erik Lunder

Basistilskudd for fall Strukturkriteriet: Mål, middel og treffsikkerhet. Kommuneøkonomikonferansen 2016 Trond Erik Lunder Basistilskudd for fall Strukturkriteriet: Mål, middel og treffsikkerhet Kommuneøkonomikonferansen 2016 Trond Erik Lunder 1 Oversikt over presentasjonen Bakgrunn og formål med strukturkriteriet Virkemiddelets

Detaljer

Systemet Nye metoder og Beslutningsforum. Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

Systemet Nye metoder og Beslutningsforum. Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Systemet Nye metoder og Beslutningsforum Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF 06.02.19 1 Bakgrunn for etablering av Nye metoder Nasjonal helseog omsorgsplan (2011-2015) Stortingsmelding

Detaljer

På ramme alvor? 1 Merk for øvrig at Øe typisk vil være diskontert med en faktor på 0.04 per år, mens B2 ikke vil være diskontert.

På ramme alvor? 1 Merk for øvrig at Øe typisk vil være diskontert med en faktor på 0.04 per år, mens B2 ikke vil være diskontert. På ramme alvor? Introduksjon Her i Norge liker vi å tenke at vi er et land som ligger i front, så også på prioriteringsfeltet med blant annet Lønning I fra 1987 som et tydelig bevis på at Norge var tidlig

Detaljer

4.4 Sum av sannsynligheter

4.4 Sum av sannsynligheter 4.4 Sum av sannsynligheter Nina trekker kort fra en vanlig kortstokk med 52 kort. Vi innfører hendingene H: Kortet er en hjerter S: Kortet er en spar Det er 13 hjerter og 13 spar i stokken. Sannsynligheten

Detaljer

Innspill fra Legemiddelindustrien (LMI) 15. September 2011 Helseøkonomiutvalget i LMI v/karianne Johansen

Innspill fra Legemiddelindustrien (LMI) 15. September 2011 Helseøkonomiutvalget i LMI v/karianne Johansen Innspill fra Legemiddelindustrien (LMI) 15. September 2011 Helseøkonomiutvalget i LMI v/karianne Johansen Hva er målet i dagens norske helsetjeneste? En effektiv, trygg, god og likeverdig helse- og omsorgstjeneste

Detaljer

Education at a Glance 2010

Education at a Glance 2010 Education at a Glance 2010 Sammendrag Kort om hovedfunn Norge er blant landene i OECD med høyest ressursnivå i utdanningssektoren, målt som årlig utgift per elev eller student korrigert for ulik kjøpekraft

Detaljer

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

kols et sykdomsbyrdeperspektiv DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet

Detaljer

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon SOLIDARITET INNFLYTELSE LIKESTILLING DELTAKELSE Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011, Dep 0030 Oslo Vår fil: B15-AA03 Vårt Arkiv: 402 Saksbehandler: Arnfinn

Detaljer

Prioriteringskriterier ved vurdering av nye legemidler Notat

Prioriteringskriterier ved vurdering av nye legemidler Notat Prioriteringskriterier ved vurdering av nye legemidler Notat 09.04.2018 Dette notatet redegjør kort for rammene som er førende for beslutninger om hvilke metoder som skal tilbys som behandling til pasienter

Detaljer

Kvalitetsjusterte leveår (QALYs) og måling av helserelatert livskvalitet the devil is in the details

Kvalitetsjusterte leveår (QALYs) og måling av helserelatert livskvalitet the devil is in the details Kvalitetsjusterte leveår (QALYs) og måling av helserelatert livskvalitet the devil is in the details «Til lags aat alle kann ingen gjera» LHLs Helsekonferanse 27.01.2015 Liv Ariane Augestad, PhD. Cand.

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori seminarer løsning av eksamenslignende oppgaver

lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori seminarer løsning av eksamenslignende oppgaver ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Forelesningsnotater 22.01.13 Nils-Henrik von der Fehr ØKONOMISK ANALYSE Innledning Hensikt med kurset lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori lære

Detaljer

Oppfølging av prioriteringsmeldingen

Oppfølging av prioriteringsmeldingen Helse- og omsorgsdepartementet Oppfølging av prioriteringsmeldingen Seminar Sykehusinnkjøp, Stavanger 29. august 2017 Avdelingsdirektør Are Forbord, Agenda Prioriteringsmeldingen hva var egentlig poenget?

Detaljer

Samfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig?

Samfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig? Samfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig? Kjartan Sælensminde Skadeforebyggende forums årskonferanse 20. april

Detaljer

Høring NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten

Høring NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten Legeforeningen Deres ref.: Vår ref.: LBK/OG/CG/LBK Dato: 21.1.2015 Høring NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten Det vises til brev fra Legeforeningen datert 19. november 2014.

Detaljer

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13.

Konsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13. Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 13. februar, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 13. februar, 2014 1 / 46

Detaljer

Status for system for nye metoder

Status for system for nye metoder Status for system for nye metoder Innlegg på helseforetakenes onkologiseminar Ålesund 31. januar 2018 Henrik A. Sandbu Fagdirektør, Helse Midt-Norge RHF Det norske helsevesenet I Norge har vi et offentlig,

Detaljer

R-109/14 13/5240-27 30.04.2014. Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv.

R-109/14 13/5240-27 30.04.2014. Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv. Rundskriv R Samtlige departementer Statsministerens kontor Nr. Vår ref Dato R-109/14 13/5240-27 30.04.2014 Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv. 1. Rundskrivets innhold

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Prioritering etter Prioriteringsmeldingen hva nå? Kristin Svanqvist Enhetsleder Metodevurdering og refusjon

Prioritering etter Prioriteringsmeldingen hva nå? Kristin Svanqvist Enhetsleder Metodevurdering og refusjon Prioritering etter Prioriteringsmeldingen hva nå? Kristin Svanqvist Enhetsleder Metodevurdering og refusjon Hva jeg skal snakke om Prioriteringsmeldingen hva og hvordan Hva sier Prioriteringsmeldingen

Detaljer

Melding om prioritering. Noen tanker fra brukersiden John Normann Melheim Leder Brukerrådet i Helsedirektoratet

Melding om prioritering. Noen tanker fra brukersiden John Normann Melheim Leder Brukerrådet i Helsedirektoratet Melding om prioritering Noen tanker fra brukersiden John Normann Melheim Leder Brukerrådet i Helsedirektoratet Innledende tanker Viktig med et helsevesen som er rettferdig og demokratisk Behov må være

Detaljer

Prioriteringsutvalget og de gamle. Pål Friis Sørlandet sykehus GerIT

Prioriteringsutvalget og de gamle. Pål Friis Sørlandet sykehus GerIT Prioriteringsutvalget og de gamle Pål Friis Sørlandet sykehus GerIT 28.04.15 1 2 Lønning I. 1987 Enhver har rett til optimal helse innen sine muligheter. 5 kategorier helsetjenester etter nødvendighet

Detaljer

FATLAND OPTIGRIS. En snarvei til paradiset? effektiv markedsbetjening og bedre

FATLAND OPTIGRIS. En snarvei til paradiset? effektiv markedsbetjening og bedre FATLAND OPTIGRIS En snarvei til paradiset? Eller en mer systematisk måte å sikre effektiv markedsbetjening og bedre økonomi i næringa? BAKGRUNN Høsten 2006: Markedsregulator presenterer prognoser som varsler

Detaljer

Status for prioriteringer i norsk helsetjeneste

Status for prioriteringer i norsk helsetjeneste U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Status for prioriteringer i norsk helsetjeneste Ole Frithjof Norheim Professor, Institutt for global helse og samfunnsmedisin ole.norheim@uib.no @GHPriorities Plan I.

Detaljer

DM Arena Prioritering og beslutninger 21.Mars 2019 Aud Blankholm

DM Arena Prioritering og beslutninger 21.Mars 2019 Aud Blankholm NOU 2018:16 Det viktigste først DM Arena Prioritering og beslutninger 21.Mars 2019 Aud Blankholm Utvalgets mandat Beskrive utfordringsbildet og belyse behov for å prioritere Drøfte og foreslå prinsipper

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag: - I snitt

Detaljer

Leseveiledning til 02.03

Leseveiledning til 02.03 Leseveiledning til 0.03 Fortsetter på konsumentens valg mellom goder: Hva er det beste valget for konsumenten gitt at hun må holde seg på budsjettbetingelsen? Indifferenskurvene (IK) bestemmer konsumentens

Detaljer

Prioriteringsmeldingen

Prioriteringsmeldingen Helse- og omsorgsdepartementet Prioriteringsmeldingen LIS fagråd for MS 18. januar 2017 Avdelingsdirektør Are Forbord, Disposisjon Hvorfor en stortingsmelding om prioritering? Forslag til prinsipper for

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten

Høringsuttalelse NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten Det medisinske fakultet Deres dato 13.11.2014 1 av 6 Deres referanse 14/3410 Helse- og omsorgsdepartementet Att. Iselin Syversen Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo Høringsuttalelse NOU 2014:12 Åpent og rettferdig

Detaljer

Innovasjon hva er kriteriene?

Innovasjon hva er kriteriene? Innovasjon hva er kriteriene? Gunnar Sivertsen Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2014 «Utvikle og lage en vektet indeks av

Detaljer

Nye kreftlegemidler - trenger vi de? Steinar Aamdal Professor Seksjon for klinisk kreftforskning Avd. for kreftbehandling

Nye kreftlegemidler - trenger vi de? Steinar Aamdal Professor Seksjon for klinisk kreftforskning Avd. for kreftbehandling Nye kreftlegemidler - trenger vi de? Steinar Aamdal Professor Seksjon for klinisk kreftforskning Avd. for kreftbehandling Kreft er nr. 2 som dødsårsak i Norge og nr. 1 i aldersgruppen 40-74 år Dødelighet

Detaljer

Effektiviseringspotensial

Effektiviseringspotensial Effektiviseringspotensial Det er klart at en kommunesammenslåing også kan gi grunnlag for å hente ut stordriftsfordeler gjennom mer effektiv administrasjon og tjenesteproduksjon. Erfaringene fra tidligere

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

12 Areal. Vekst under grafer

12 Areal. Vekst under grafer 12 Areal. Vekst under grafer 1 a) Framstill denne funksjonen grafisk: f(x) = 3x + 2 b) Regn ut f(4) og f(3). f (4) f (3) Regn deretter ut. Forklar hva du finner ut. 4 3 f (5) f (2) c) Regn ut. Kommenter

Detaljer

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.

Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4. ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker

Detaljer

ECON1220 Forelesning 13 Samfunnsøkonomisk analyse, forts. S&R kap 10 & 11 NOU 2012:16, kap 2 & 3 FIN (2014)

ECON1220 Forelesning 13 Samfunnsøkonomisk analyse, forts. S&R kap 10 & 11 NOU 2012:16, kap 2 & 3 FIN (2014) ECON1220 Forelesning 13 Samfunnsøkonomisk analyse, forts. S&R kap 10 & 11 NOU 2012:16, kap 2 & 3 FIN (2014) Samfunnsøkonomisk analyse Nytte-kostnadsanalyse Alt måles i penger Kostnadseffektivitetsanalyse

Detaljer

Meld. St. 34 (2015 2016)

Meld. St. 34 (2015 2016) Offentlige institusjoner: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.no Telefon: 22 24 00 00 Privat sektor: Internett:

Detaljer

Handlingsregler og økonomiske målsettinger

Handlingsregler og økonomiske målsettinger Seniorrådgiver Einar Spjøtvoll, rådmannens fagstab Handlingsregler og økonomiske målsettinger Foto: Geir Hageskal Trondheim kommune Motivasjon for handlingsregler Mål: Sikre godt og stabilt tjenestetilbud

Detaljer

11.05.2012. Mammografiscreening med fokus på Norge. Kreftscreening. Grunnlag for screening i en befolkningen. Mammografi screening

11.05.2012. Mammografiscreening med fokus på Norge. Kreftscreening. Grunnlag for screening i en befolkningen. Mammografi screening Kreftscreening Mammografiscreening med fokus på Norge Mette Kalager Lege og postdoc Tidlig deteksjon Prevensjon Blanding av de to 3 Grunnlag for screening i en befolkningen Vanlig sykdom Høy dødelighet

Detaljer

Var det alt? Samfunnsøkonomiske beregninger av jernbanetiltak under norske forhold

Var det alt? Samfunnsøkonomiske beregninger av jernbanetiltak under norske forhold Var det alt? Samfunnsøkonomiske beregninger av jernbanetiltak under norske forhold Innlegg ved Baneseminaret, Multiconsult 27. januar 2016 Harald Minken, Transportøkonomisk institutt Ved alle større tiltak

Detaljer

Oversikt over aktuelle temaer til matematikkprøve onsdag 28. november

Oversikt over aktuelle temaer til matematikkprøve onsdag 28. november Oversikt over aktuelle temaer til matematikkprøve onsdag 28. november 1. Algebra 1.1 Innsetting av tallverdier i bokstavuttrykk Eksempel 1: Sett inn a = 2 og regn ut verdien til uttrykket 4a 3 4a 3 = 4

Detaljer

Høring - På ramme alvor - Alvorlighet og prioriteringer

Høring - På ramme alvor - Alvorlighet og prioriteringer Helse- og omsorgsdepartementet Deres ref.: Vår ref.: 15/5431 Dato: 18.12.2015 Høring - På ramme alvor - Alvorlighet og prioriteringer Legeforeningen viser til høring om rapport fra arbeidsgruppe om hvordan

Detaljer

Løsningsforslag Til Statlab 5

Løsningsforslag Til Statlab 5 Løsningsforslag Til Statlab 5 Jimmy Paul September 6, 007 Oppgave 8.1 Vi skal se på ukentlige forbruk av søtsaker blant barn i et visst område. En pilotstudie gir at standardavviket til det ukentige forbruket

Detaljer

Helseøkonomiske utfordringer med nye genterapier. Regulatorisk høstmøte Einar Andreassen, Seniorrådgiver

Helseøkonomiske utfordringer med nye genterapier. Regulatorisk høstmøte Einar Andreassen, Seniorrådgiver Helseøkonomiske utfordringer med nye genterapier Regulatorisk høstmøte 23.11.17 Einar Andreassen, Seniorrådgiver Innhold Prioritering og legemidler ny legemiddelforskrift Særskilt små pasientgrupper med

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Stein A. Evensen Professor i medisin og styreleder i Nasjonalforeningen

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Stein A. Evensen Professor i medisin og styreleder i Nasjonalforeningen Folkehelse i et samfunnsperspektiv Stein A. Evensen Professor i medisin og styreleder i Nasjonalforeningen Lover og sentrale skriv om folkehelsearbeid for oss i Nasjonalforeningen Formålsparagrafen i Nasjonalforeningen:

Detaljer

Leseveiledning til 27.02.12

Leseveiledning til 27.02.12 Leseveiledning til 7.0. Litt repetisjon av hva vi gjennomgikk om konsumentens valg: Hva er det beste valget for konsumenten gitt at hun må holde seg på budsjettbetingelsen? Indifferenskurvene (IK) bestemmer

Detaljer

Fremtidens velferdssamfunn hva skal det offentlige drive med? Kristin Clemet Perspektivmeldingens oppstartseminar

Fremtidens velferdssamfunn hva skal det offentlige drive med? Kristin Clemet Perspektivmeldingens oppstartseminar Fremtidens velferdssamfunn hva skal det offentlige drive med? Kristin Clemet Perspektivmeldingens oppstartseminar 22.1.2016 Perspektivmeldingen - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk

Detaljer

LEGEMIDDELINDUSTRIENS SYN PÅ HELSEØKONOMI

LEGEMIDDELINDUSTRIENS SYN PÅ HELSEØKONOMI LEGEMIDDELINDUSTRIENS SYN PÅ HELSEØKONOMI Petter Foss, Leder av helseøkonomiske utvalg i LMI og Head of Market Access Oncology, Norvatis Oslo, 3 mai 2016 Interesse(konflikter) & Disclaimer Leder for LMI

Detaljer

TIDSFRISTER VEDRØRENDE FAKTURA I FORBINDELSE MED ÅRSOPPGJØR OG RUTINER VED OVERGANGEN TIL NYTT ÅR

TIDSFRISTER VEDRØRENDE FAKTURA I FORBINDELSE MED ÅRSOPPGJØR OG RUTINER VED OVERGANGEN TIL NYTT ÅR FOSEN REGNSKAP Vår dato: Vår ref: 29.12.2015 IH Saksbehandler/telefon: Deres dato: Deres ref: Ingjerd Harøy, 72 51 95 00/68 Til kommunene v/økonomiansvarlig TIDSFRISTER VEDRØRENDE FAKTURA I FORBINDELSE

Detaljer

Hva bør pasienten teste selv?

Hva bør pasienten teste selv? Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Sak Hvilke helseeffekter bør være dokumentert før innføring av nye (kreft)legemidler i spesialisthelsetjenesten?

Sak Hvilke helseeffekter bør være dokumentert før innføring av nye (kreft)legemidler i spesialisthelsetjenesten? Møtesaksnummer 08/09 Saksnummer 08/266 Dato 29. januar 2009 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Hvilke helseeffekter bør være dokumentert før innføring av nye (kreft)legemidler i spesialisthelsetjenesten? Bakgrunn

Detaljer

Fremtidens helse- og omsorgstjenester Camilla AC Tepfers

Fremtidens helse- og omsorgstjenester Camilla AC Tepfers Fremtidens helse- og omsorgstjenester Camilla AC Tepfers Nordisk Råd konferanse 24. januar 2012 infuture Fremtidens helse- og omsorgstjenester tiårets innovasjonsutfordring Stor vekst i helseutgifter i

Detaljer

Styremedlemmer. Helse Vest RHF

Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 31.10.2017 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem og Ingrid Dirdal SAKA GJELD: Nasjonalt system for innføring av nye metoder oppdatering etter Stortingets

Detaljer

Møtedato: 22. november 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Geir Tollåli/ Bodø,

Møtedato: 22. november 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Geir Tollåli/ Bodø, Møtedato: 22. november 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Geir Tollåli/90945509 Bodø, 10.11.2017 Styresak 125-2017 Nasjonalt system for innføring av nye metoder oppdatering etter Stortingets behandling

Detaljer

Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?

Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme? Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?, dr. med, MSc redaktør, r, Tidsskrift for Den norske legeforening Når r vet vi nok til å anbefale ny behandling? til å gi medikamenter

Detaljer

Kapittel 2. Tall på standardform

Kapittel 2. Tall på standardform Kapittel 2. Tall på standardform Standardform er en metode som er nyttig for raskt å kunne skrive tall som er mye større enn 1 eller mye mindre enn 1. Du må kunne potensregning for å forstå regning med

Detaljer