Helsetjenesten - del IV: Prioritering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014
|
|
- Tomas Borge
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Helsetjenesten - del IV: Prioritering Jon Magnussen IIIC: Høst 2014
2 Prioritering Spml 1: Må vi prioritere? Spml 2: Etter hvilke kriterier skal vi prioritere? Spml 3: Hvordan skal kriteriene operasjonaliseres?
3 Må vi prioritere?
4 «Produksjonsmulighetskurven» Tjeneste/Vare 2 Bruker alle ressurser på en tjeneste Tjeneste/Vare 1
5 Utfordringer Vi må produsere de riktige tingene Fordeling Vi må produsere tingene riktig Effektivitet Begrep: Alternativkostnad Kostnadene ved å bruke ressurser på et område er verdien av deres beste alternative anvendelse
6 Utfordringene Tjeneste/Vare 2 Hvilken kombinasjon gir størst velferd? (Fordeling) Hvordan unngå å havne her? (Effektivitet) Tjeneste/Vare 1
7 Helse vs. andre goder Hvor mye bruker vi på helsetjenester? Hvor mye kan vi bruke? Hvor mye bør vi bruke?
8
9 «Vi bruker mye» OECD presenterer årlige data over (blant annet) utgifter til helsetjenester Norge har i mange år vært «topp tre» i utgifter pr innbygger, også når man (forsøksvis) tar hensyn til forskjeller i lønns- og prisnivå
10
11 «Vi bruker ikke fullt så mye» Det viser seg at OECD tallene til en viss grad sammenlikner epler og pærer Særlig fordi en høy andel av utgiftene i Norge er utgifter til langtidspleie utgifter som i mindre grad inngår i tallene fra andre land Det stilles også spørsmålstegn ved om korreksjonen for lønns- og prisforskjeller er god nok
12 Helseutgifter pr innbygger - $ prisjustert- 2011
13 Helseutgifter pr innbygger
14 Forskjell mellom Norge og.. Pr Capita Pr Capita Uten langtid vs Sverige 1,44 1,11 vs Danmark 1,27 1,20 vs Finland 1,68 1,35
15 Helseutgifter andel BNP
16 Helseutgifter andel BNP
17 Oppsummert I andel av inntekt er våre helseutgifter lavere enn våre naboland men målt pr innbygger er de noe høyere... selv om lønnsforskjeller ventelig gjør at forskjellen er mindre enn den kan se ut som av OECD tallene Men: Hva kan vi slutte av dette?
18 Hvor mye kan vi bruke? Husk 1: Begrensede ressurser Husk 2: Ønsker/behov/etterspørsel overgår ressursene Utfordringen vår var: Effektivitet i utnytting av ressursene Fordeling av ressursene mellom alternative områder
19 «Vi kan og bør bruke mer» Hva kan dette utsagnet bety? Enten; det er stort effektiviseringspotensial som gjør at vi kan flytte mer ressurser inn i helsetjenesten Eller; vi kan og bør bruke mindre på noe annet
20 Offentlige utgifter etter formål
21 Hva skal prioriteres ned? Enten andre offentlige tjenester/ytelser Eller flytte ressurser fra privat konsum eller privat investering til offentlige helsetjenester Eller - åpne for større privat konsum av helsetjenester gjennom Privat forsikring Egenbetalte tjenester
22 Hvor mye bør vi bruke på helse? Beslutningsproblemet er det samme som vi står ovenfor som individer svaret avhenger av: Preferanser; hva vi som samfunn liker Inntekt; hva vi som samfunn skaper av verdier Pris; hva vi som samfunn ellers kunne fått for de samme ressursene
23 Litt å tenke på Er det naturlig å tro at etterspørselen etter helsetjenester stiger i takt med inntektsvekst? Med proporsjonalitet ville vi vente at andelen av BNP til helsetjenester var lik i alle land Alternativt vil etterspørselen stige saktere enn inntekten Da vil Norge ha en lavere andel av BNP enn i mange andre land (siden vi har svært høyt BNP)
24 Og hva er de mest relevante spørsmålene? Hva får vi igjen av helsetjenester for de utgiftene vi har i helsesektoren? Hva får vi igjen av helse for de utgiftene vi har i helsesektoren? I begge tilfellene kan «mer eller mindre» enn naboen være morsomt å vite, men belyser vel strengt tatt ikke spørsmålene våre særlig godt?
25 Litt å lese (for den som er interessert i slikt) Bruker vi mye til helsetjenester? df Må vi prioritere?
26 Etter hvilke kriterier?
27
28 Hva er nytt? Lønning II (NOU 1997:23) Norheim (NOU 2014: 12) Nytte Kostnad/effekt Alvorlighet Helsegevinst Ressursbruk Helsetap
29 Tre hovedkriterier Helsegevinstkriteriet Jo større helsegevinst, jo høyere prioritet Ressurskriteriet Jo mindre ressursbruk, jo høyere prioritet Helsetapskriteriet Jo større helsetap, jo høyere prioritet
30 Kombinasjon av kriterier Helsegevinst og ressurs kan kombineres til Helsegevinst/ressursenhet Som tilsvarer det vi kaller en kost-effekt analyse Utfordringen er (først og fremst) Definisjon av helsetap Kombinasjon av helsetap med kost-effekt
31 Figur 1 Helsejustert forventet levetid (quality-adjusted life expectancy, QALE). H = helserelatert livskvalitet, LE = forventet levetid, (H = 1) = best tenkelig helsetilstand Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: 64-7 Tidsskrift for Den norske legeforening
32 Figur 2 Fra helsejustert forventet levetid til fire «helsemengder» H = helserelatert livskvalitet, (H = 1) = best tenkelig helsetilstand, h U = helsetilstand ubehandlet, T A = sykdom inntreffer på tidspunkt A (A viser hvor mye helse man har hittil), T P = prognose uten behandling, T G = gevinst med behandling, (T P - T A )</Sub> = gjenværende levetid uten behandling, LE = forventet levetid Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: 64-7 Tidsskrift for Den norske legeforening
33 Alvorlighet Tolkning 1: Helsetilstanden ubehandlet tilsvarer h u i figur 2 Tolkning 2: Leveutsikter ubehandlet tilsvarer avstanden T P T A i figur 2 Tolkning 3: Prognose ubehandlet tilsvarer det skraverte feltet i figur 2 og kombinerer de to første tolkningene Lønning II
34 Alvorlighet - helsetap Hvor mange gode leveår vil vi forvente? Referanseverdi: 80 år Tolkning 4: Helsetap i figur 2 summen av gevinst og netto helsetap ift referanseverdien på 80 år Norheimutv
35 Helsetap i et livsløp Tapte gode leveår vil avhenge av alder og helsetilstand Indirekte vil alder dermed være er prioriteringskriterium Tapte gode leveår vil også avhenge av helsetilstanden før et evt tiltak settes inn
36 Eksempler (i) To personer, begge 45 år. Person A har levd med en lavere helsetilstand og tapt 10 gode leveår Person B har levd uten nedsatt helsetilstand og ikke tapt noen gode leveår Begge har samme prognose Alt annet likt - Person A prioriteres
37 Eksempler (ii) To personer med ulik alder, Person A 40 år, uten tapte gode leveår til nå Person B 75 år, uten tapte gode leveår til nå Person A sin prognose tilsier at han lever til 80 år, men med 10 % redusert livskvalitet i.e. er helsetapet 4 år. Person B lever til han er 77, i.e. er helsetapet 3 år. Alt annet likt - Person A prioriteres
38 Kriteriene sett under ett Alt annet er sjelden likt de to andre kriteriene må også inn Helsegevinst og ressurskriteriet samlet er det samme som kost-effekt kriteriet fra Lønning Det gir oss mulighet til å rangere tiltak etter gode leveår /pr krone En grunnleggende utfordring her er hva som er vår betalingsvilje for et godt leveår?
39 Helsetapsklasser Betalingsvilligheten for et tiltak vil avhenge helsetapet ( alvorlighet ) Presumtivt vil vi være villig til å betale mer for tiltak som tilgodeser grupper med stort enn med lite helsetap Dette summerer Norheim-utv i begrepet helsetapsklasser
40 Utvalgets eksempel
41 Helsegevinst
42 Eksempler Tiltak: Blodtrykksbehandling Effekt: Reduksjon i blodtrykk Økonomisk gevinst: Redusert framtidig helsetjenesteforbruk Økonomisk kostnad: Økt framtidig helsetjenesteforbruk pga lengre levetid Skal denne med??
43 Eksempler Tiltak: Screening kreft Effekt: Oppdagede tilfeller Men er ikke vunne leveår bedre? Og er ikke vunne sykdomsfrie leveår enda bedre? Effekt: Falske positive redusert livskvalitet Effekt: Overbehandling redusert livskvalitet Hvordan forholder vi oss til flerdimensjonale effektmål?
44 Kvalitetsjusterte leveår - QALY Kombinerer kvalitet redusert morbiditet med kvantitet økt livslengde Gir ett tall for effekten av et tiltak Tilordner altså en verdi til hver health state som er Basert på preferanser Relativt til full helse = 1 og død =0 Måles i intervaller
45 Hva er gode leveår Grunntanken er at det ikke bare er livets lengde, men også dets kvalitet som har betydning Utfordringen er når man skal kvantifisere kvaliteten kvalitetsjustere leveårene. QALY er et begrep, og beregnes ved bruk av instrumenter som (forsøksvis) måler helserelatert livskvalitet
Helsetjenesten - del III: Helseøkonomi og økonomisk evaluering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014
Helsetjenesten - del III: Helseøkonomi og økonomisk evaluering Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Fordeling Mer til helse - innebærer Mindre til andre offentlige oppgaver Mindre til privat forbruk Enten gjennom
DetaljerStener Kvinnsland Adm. dir.
NOU 2014: 12. PRIORITERINGSUTVALGET KONSEKVENSER FOR SAMHANDLING Stener Kvinnsland Adm. dir. NOU 2014: 12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten PRIORITERINGSUTVALGET Et offentlig utvalg oppnevnt
DetaljerMeld St 34: Verdier i pasientens helsetjeneste (prioriteringsmeldingen)
Meld St 34: Verdier i pasientens helsetjeneste (prioriteringsmeldingen) Jon Magnussen Oktober 2016 Kunnskap for en bedre verden Kunnskap for en bedre verden 1987 Lønning I Kunnskap for en bedre verden
DetaljerHva skal vi gjøre når vi ikke kan gjøre alt? Helseforetakenes onkologiseminar 31/1-18 Jon Magnussen
Hva skal vi gjøre når vi ikke kan gjøre alt? Helseforetakenes onkologiseminar 31/1-18 Jon Magnussen jon.magnussen@ntnu.no Overordnet om prioritering Innhold Alternativkostnad Betalingsvillighet og pris
Detaljer2 spørsmål og 2 svar. Hva menes? 24/04/2015. Forhistorien
Kreftonferansen, Radiumhospitalet, 23.4.215 va er begrunnelsen for Prioriteringsutvalgets foreslåtte kriterier, og hva betyr de i praksis for prioritering av kreftbehandlinger? 2 spørsmål og 2 svar Begrunnelsen
DetaljerPlan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder
Plan Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder ICER dvs merkostnad per mereffekt Effekt QALYs, kvalitetsjusterte leveår
DetaljerDen vanskelige prioriteringen
Den vanskelige prioriteringen Nye metoder og dilemmaer i prioriteringsprosessen Trondheim seniorråd Fagseminar 15.3.2017 Henrik A. Sandbu Fung. fagdirektør, Helse Midt-Norge RHF «Vi finner det derfor
DetaljerPrioritering sett fra et klinisk perspektiv
Prioritering sett fra et klinisk perspektiv Ole Frithjof Norheim Professor i medisinsk etikk, Universitet i Bergen Leder av Prioriteringsutvalget Åpent og rettferdig Erfaringer og utfordringer i klinikken
DetaljerNordisk Råd konferanse 24. januar 2012 : Fremtidens Velferd i Norden. Felles utfordringer og muligheter. www.hero.uio.no
Nordisk Råd konferanse 24. januar 2012 : Fremtidens Velferd i Norden. Felles utfordringer og muligheter www.hero.uio.no Vägval i vården - En ESO-rapport om skillnader och likheter i Norden http://www.eso.expertgrupp.se/uploads/documents/eso_rapport%20
DetaljerPrioriteringsdebatten i Norge utvikling og sentrale spørsmål
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Prioriteringsdebatten i Norge utvikling og sentrale spørsmål Bjarne Robberstad Atorvastatin 40 mg (AUP): Kr 149.40 39 % Pasient 61 % Folketrygd Zopiclone 7,5 mg (AUP):
DetaljerPlassering av den norske helsesektoren i tid og rom
1 Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom Erling Holmøy Statistisk sentralbyrå Helseøkonomikonferansen, Sundvolden 19. mai 2014 Norge i 2013 bruker 56 747 kr til HO per innbygger (288 mrd totalt).
DetaljerVerdier og helseøkonomi
Helse- og omsorgsdepartementet Verdier og helseøkonomi DM Arena 20. april 2017 Avdelingsdirektør Are Forbord, Agenda Formålet med prioriteringsmeldingen Noen refleksjoner om enkelte helseøkonomiske problemstillinger
DetaljerStatus, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget
PRIORITERINGSUTVALGET Et offentlig utvalg oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet for å vurdere spørsmål knyttet til prioritering i helsesektoren Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget Ole
DetaljerSamfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren en veileder
Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren en veileder Presentasjon for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsesektoren 19. september 2011 Olav Slåttebrekk og Kjartan Sælensminde Divisjon helseøkonomi
DetaljerBRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten
1 8. J A N U A R 2 0 1 7 BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten - «At vi ligger omtrent der
DetaljerBakgrunn for helseutgifter (1)
«Norske helseutgifter i internasjonal sammenligning» - Legeforeningens tillitsvalgtkursmodul III, Gdansk onsdag 9. mars 2016 Anders Taraldset, statistikksjef i Legeforeningen 1 Bakgrunn for helseutgifter
DetaljerNorsk helseøkonomi i en brytningstid har vi de riktige virkemidlene?
Norsk helseøkonomi i en brytningstid har vi de riktige virkemidlene? Jan Erik Askildsen Uni Rokkansenteret og Universitetet i Bergen Har vi relevante virkemidler? JA! Norsk helsevesen?? Å huffamei å huffamei,
DetaljerMini-HTA som verktøy ved prioriteringer i helsetjenesten
Mini-HTA som verktøy ved prioriteringer i helsetjenesten Kommentarer sett i lys av veilederen Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren Nasjonalt seminar om mini-hta Kunnskapssenteret 5. mai 2011 Kjartan
DetaljerBRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE?
BRUKER VI FOR MYE PÅ HELSE? En vurdering av offentlige helseutgifter fra et samfunnsøkonomisk perspektiv med særlig fokus på spesialisthelsetjenesten Erland Skogli 20. APRIL 2017 INNLEDNING Immunterapi
DetaljerHelsekostnader etter alder og mot slutten av livet
Helsekostnader etter alder og mot slutten av livet Hans Olav Melberg (hans.melberg@gmail.com) http://helsenyheter.blogspot.com/ Hans Olav Melberg, University of Oslo Oversikt Litt bakgrunn Hvor mye? Er
Detaljer80 120 150 200 Kg korn
Løsningsforslag kapittel 4 Dette er løsningsforsag til de oppgavene i boka som er merket med stjerne (*). Oppgave 1 a) 1400 T 1100 800 500 80 120 150 200 Kg korn b) Likevektsprisen finner vi i skjæringspunktet
DetaljerNår er tilstanden alvorlig nok til at den skal prioriteres?
Når er tilstanden alvorlig nok til at den skal prioriteres? Erik Nord, seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, professor i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo Bakgrunn for spørsmålet Lønning
DetaljerForebygging lønner det seg?
Forebygging lønner det seg? Kjartan Sælensminde, Nasjonal konferanse, Friskliv Læring Mestring, Oslo 19. november 2015 Tittel «Forebygging lønner det seg?» Hva menes med «forebygging»? Alt fra: - Befolkningsrettede
DetaljerKorleis kombinere omsyn til fordeling med kostnadseffektivitet? Bjarne Robberstad, UiB
Korleis kombinere omsyn til fordeling med kostnadseffektivitet? Bjarne Robberstad, UiB EFFEKTIVITET = Kostnadseffektivitet «flest mulig gode leveår for alle, rettferdig fordelt» LIKHET = Alvor KVA GJER
DetaljerOffentlig finansiering av legemidler i Norge. Kristin Svanqvist Enhetsleder Metodevurdering og refusjon
Offentlig finansiering av legemidler i Norge Kristin Svanqvist Enhetsleder Metodevurdering og refusjon Godkjenning av legemidler hva er hva? Markedsføringstillatelse Europeisk tillatelse for å markedsføre
DetaljerECON1220 Høsten 2007 QUIZ
ECON1220 Høsten 2007 QUIZ Uke 42 I oppgavene nedenfor skal du velge ett og bare ett av alternativene 1, 2, 3, 4 eller 5. Du får 2 poeng for et riktig svar, -1 for et galt svar og 0 for intet svar. Oppgave
DetaljerTeori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse
Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Flere grunner til å se på denne teorien tidlig i kurset De neste gangene skal vi bl.a. se på hva slags kontrakter
DetaljerPensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting
Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Perspektivmeldingen 2013 - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk Kan bli mer transparent Kan bidra mer til faglig diskusjon Finansdepartementet
Detaljer«Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge
«Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge Tema.. Statens vegvesen, www.vegvesen.no Sykkelbynettverket, www.sykkelby.no
DetaljerPrioritering og helse. Hans Olav Melberg, Prioriteringsutvalget
Prioritering og helse Hans Olav Melberg, Prioriteringsutvalget Hva velger du? A: 10 millioner kroner B: 10% sjanse for å få 25 millioner 89% sjanse for å få 10 millioner 1 % sjanse for å få ingenting Hva
DetaljerAlvorlighet som prioriteringskriterium - hva mener folk flest?
Alvorlighet som prioriteringskriterium - hva mener folk flest? Jens Torup Østby, Samfunnsøkonom Pfizer Arna S. Desser, Seniorforsker Folkehelseinstituttet Ivar Sønbø Kristiansen, Professor emeritus Universitet
DetaljerStatus, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget
PRIORITERINGSUTVALGET Et offentlig utvalg oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet for å vurdere spørsmål knyttet til prioritering i helsesektoren Status, fremdrift og mål for Prioriteringsutvalget Ole
DetaljerHelseøkonomiske aspekter ved kreftscreening
Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening Eline Aas Avdeling for helseledelse og helseøkonomi (HELED) Helseøkonomisk forskningsprogram ved UiO (HERO) Fagseminar, Helsedirektoratet, 28. oktober 2010 Helseøkonomers
DetaljerOECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret
OECD OG COMMONWEALTH FUND Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret Norge er et land i verden, herr president, Lars Korvald (1916-2006) i Stortinget i 1972 Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerte verdens
DetaljerOpplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende
Sammendrag: Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende TØI notat 1103/1998 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1998, 65 sider + vedlegg Statens vegvesen har de siste årene utviklet et bedre
DetaljerStort behov for innovative løsninger innen kommunal pleie og omsorg
Stort behov for innovative løsninger innen kommunal pleie og omsorg InnoMed-konferansen Samhandling, velferdsteknologi og innovasjon Thon Oslo Airport Hotel, 24. 25. nov. 2009 Trude Andresen, Direktør
DetaljerEffektivitet vs. Likhet
Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser av
DetaljerPerspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover. Anne-Kari Bratten, Spekter
Perspektiver på bruk av arbeidskraft i sykehusene fremover Anne-Kari Bratten, Spekter Vi skriver 2009 Og norsk offentlig helsedebatt preges av diskusjoner om hva som virker og ikke virker.. Vi skriver
DetaljerEffektivitet vs. Likhet
Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 1 Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser
DetaljerMarkedsrapport. November 2009
Markedsrapport November 2009 Utvikling i oktober S&P 500 0,6 % FTSE ALL World 0,3 % Oslo Børs 3,9 % FTSE Emerging 1,2 % Brent Spot 9,3 % Kilde: Bloomberg Markedene begynte måneden opp for så å falle noe
DetaljerNorsk helsetjeneste sammenlignet med andre europeiske land
Kommentarer knyttet til OECD Health at a Glance 2012 Norsk helsetjeneste sammenlignet med andre europeiske land Ingrid Sperre Saunes, seniorrådgiver Medvirkende: Anne Karin Lindal, Ånen Ringard og Jon
DetaljerBasistilskudd for fall Strukturkriteriet: Mål, middel og treffsikkerhet. Kommuneøkonomikonferansen 2016 Trond Erik Lunder
Basistilskudd for fall Strukturkriteriet: Mål, middel og treffsikkerhet Kommuneøkonomikonferansen 2016 Trond Erik Lunder 1 Oversikt over presentasjonen Bakgrunn og formål med strukturkriteriet Virkemiddelets
DetaljerSystemet Nye metoder og Beslutningsforum. Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF
Systemet Nye metoder og Beslutningsforum Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF 06.02.19 1 Bakgrunn for etablering av Nye metoder Nasjonal helseog omsorgsplan (2011-2015) Stortingsmelding
DetaljerPå ramme alvor? 1 Merk for øvrig at Øe typisk vil være diskontert med en faktor på 0.04 per år, mens B2 ikke vil være diskontert.
På ramme alvor? Introduksjon Her i Norge liker vi å tenke at vi er et land som ligger i front, så også på prioriteringsfeltet med blant annet Lønning I fra 1987 som et tydelig bevis på at Norge var tidlig
Detaljer4.4 Sum av sannsynligheter
4.4 Sum av sannsynligheter Nina trekker kort fra en vanlig kortstokk med 52 kort. Vi innfører hendingene H: Kortet er en hjerter S: Kortet er en spar Det er 13 hjerter og 13 spar i stokken. Sannsynligheten
DetaljerInnspill fra Legemiddelindustrien (LMI) 15. September 2011 Helseøkonomiutvalget i LMI v/karianne Johansen
Innspill fra Legemiddelindustrien (LMI) 15. September 2011 Helseøkonomiutvalget i LMI v/karianne Johansen Hva er målet i dagens norske helsetjeneste? En effektiv, trygg, god og likeverdig helse- og omsorgstjeneste
DetaljerEducation at a Glance 2010
Education at a Glance 2010 Sammendrag Kort om hovedfunn Norge er blant landene i OECD med høyest ressursnivå i utdanningssektoren, målt som årlig utgift per elev eller student korrigert for ulik kjøpekraft
Detaljerkols et sykdomsbyrdeperspektiv
DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet
DetaljerFunksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon SOLIDARITET INNFLYTELSE LIKESTILLING DELTAKELSE Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011, Dep 0030 Oslo Vår fil: B15-AA03 Vårt Arkiv: 402 Saksbehandler: Arnfinn
DetaljerPrioriteringskriterier ved vurdering av nye legemidler Notat
Prioriteringskriterier ved vurdering av nye legemidler Notat 09.04.2018 Dette notatet redegjør kort for rammene som er førende for beslutninger om hvilke metoder som skal tilbys som behandling til pasienter
DetaljerKvalitetsjusterte leveår (QALYs) og måling av helserelatert livskvalitet the devil is in the details
Kvalitetsjusterte leveår (QALYs) og måling av helserelatert livskvalitet the devil is in the details «Til lags aat alle kann ingen gjera» LHLs Helsekonferanse 27.01.2015 Liv Ariane Augestad, PhD. Cand.
DetaljerHvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?
Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien
DetaljerPerspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas
Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal
Detaljerlære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori seminarer løsning av eksamenslignende oppgaver
ECON 3010 Anvendt økonomisk analyse Forelesningsnotater 22.01.13 Nils-Henrik von der Fehr ØKONOMISK ANALYSE Innledning Hensikt med kurset lære å anvende økonomisk teori, snarere enn å lære ny teori lære
DetaljerOppfølging av prioriteringsmeldingen
Helse- og omsorgsdepartementet Oppfølging av prioriteringsmeldingen Seminar Sykehusinnkjøp, Stavanger 29. august 2017 Avdelingsdirektør Are Forbord, Agenda Prioriteringsmeldingen hva var egentlig poenget?
DetaljerSamfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig?
Samfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig? Kjartan Sælensminde Skadeforebyggende forums årskonferanse 20. april
DetaljerHøring NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten
Legeforeningen Deres ref.: Vår ref.: LBK/OG/CG/LBK Dato: 21.1.2015 Høring NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten Det vises til brev fra Legeforeningen datert 19. november 2014.
DetaljerKonsumentteori. Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21. Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no. 13.
Konsumentteori Pensum: Mankiw & Taylor, kapittel 21 Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 13. februar, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Konsumentteori 13. februar, 2014 1 / 46
DetaljerStatus for system for nye metoder
Status for system for nye metoder Innlegg på helseforetakenes onkologiseminar Ålesund 31. januar 2018 Henrik A. Sandbu Fagdirektør, Helse Midt-Norge RHF Det norske helsevesenet I Norge har vi et offentlig,
DetaljerR-109/14 13/5240-27 30.04.2014. Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv.
Rundskriv R Samtlige departementer Statsministerens kontor Nr. Vår ref Dato R-109/14 13/5240-27 30.04.2014 Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser mv. 1. Rundskrivets innhold
DetaljerUlike høstemetoder ved frøavl av timotei
248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium
DetaljerHvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene
DetaljerPrioritering etter Prioriteringsmeldingen hva nå? Kristin Svanqvist Enhetsleder Metodevurdering og refusjon
Prioritering etter Prioriteringsmeldingen hva nå? Kristin Svanqvist Enhetsleder Metodevurdering og refusjon Hva jeg skal snakke om Prioriteringsmeldingen hva og hvordan Hva sier Prioriteringsmeldingen
DetaljerMelding om prioritering. Noen tanker fra brukersiden John Normann Melheim Leder Brukerrådet i Helsedirektoratet
Melding om prioritering Noen tanker fra brukersiden John Normann Melheim Leder Brukerrådet i Helsedirektoratet Innledende tanker Viktig med et helsevesen som er rettferdig og demokratisk Behov må være
DetaljerPrioriteringsutvalget og de gamle. Pål Friis Sørlandet sykehus GerIT
Prioriteringsutvalget og de gamle Pål Friis Sørlandet sykehus GerIT 28.04.15 1 2 Lønning I. 1987 Enhver har rett til optimal helse innen sine muligheter. 5 kategorier helsetjenester etter nødvendighet
DetaljerFATLAND OPTIGRIS. En snarvei til paradiset? effektiv markedsbetjening og bedre
FATLAND OPTIGRIS En snarvei til paradiset? Eller en mer systematisk måte å sikre effektiv markedsbetjening og bedre økonomi i næringa? BAKGRUNN Høsten 2006: Markedsregulator presenterer prognoser som varsler
DetaljerStatus for prioriteringer i norsk helsetjeneste
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Status for prioriteringer i norsk helsetjeneste Ole Frithjof Norheim Professor, Institutt for global helse og samfunnsmedisin ole.norheim@uib.no @GHPriorities Plan I.
DetaljerDM Arena Prioritering og beslutninger 21.Mars 2019 Aud Blankholm
NOU 2018:16 Det viktigste først DM Arena Prioritering og beslutninger 21.Mars 2019 Aud Blankholm Utvalgets mandat Beskrive utfordringsbildet og belyse behov for å prioritere Drøfte og foreslå prinsipper
DetaljerNasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015
Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag: - I snitt
DetaljerLeseveiledning til 02.03
Leseveiledning til 0.03 Fortsetter på konsumentens valg mellom goder: Hva er det beste valget for konsumenten gitt at hun må holde seg på budsjettbetingelsen? Indifferenskurvene (IK) bestemmer konsumentens
DetaljerPrioriteringsmeldingen
Helse- og omsorgsdepartementet Prioriteringsmeldingen LIS fagråd for MS 18. januar 2017 Avdelingsdirektør Are Forbord, Disposisjon Hvorfor en stortingsmelding om prioritering? Forslag til prinsipper for
DetaljerHøringsuttalelse NOU 2014:12 Åpent og rettferdig prioriteringer i helsetjenesten
Det medisinske fakultet Deres dato 13.11.2014 1 av 6 Deres referanse 14/3410 Helse- og omsorgsdepartementet Att. Iselin Syversen Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo Høringsuttalelse NOU 2014:12 Åpent og rettferdig
DetaljerInnovasjon hva er kriteriene?
Innovasjon hva er kriteriene? Gunnar Sivertsen Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2014 «Utvikle og lage en vektet indeks av
DetaljerNye kreftlegemidler - trenger vi de? Steinar Aamdal Professor Seksjon for klinisk kreftforskning Avd. for kreftbehandling
Nye kreftlegemidler - trenger vi de? Steinar Aamdal Professor Seksjon for klinisk kreftforskning Avd. for kreftbehandling Kreft er nr. 2 som dødsårsak i Norge og nr. 1 i aldersgruppen 40-74 år Dødelighet
DetaljerEffektiviseringspotensial
Effektiviseringspotensial Det er klart at en kommunesammenslåing også kan gi grunnlag for å hente ut stordriftsfordeler gjennom mer effektiv administrasjon og tjenesteproduksjon. Erfaringene fra tidligere
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016
SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett
Detaljer12 Areal. Vekst under grafer
12 Areal. Vekst under grafer 1 a) Framstill denne funksjonen grafisk: f(x) = 3x + 2 b) Regn ut f(4) og f(3). f (4) f (3) Regn deretter ut. Forklar hva du finner ut. 4 3 f (5) f (2) c) Regn ut. Kommenter
DetaljerVed sensuren tillegges oppgave 1 vekt 0,1, oppgave 2 vekt 0,5, og oppgave 3 vekt 0,4.
ECON3 Sensorveiledning eksamen H6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,4. Oppgave Hvilke av følgende aktiviteter inngår i BNP i Norge, og med hvilket beløp? a) du måker
DetaljerECON1220 Forelesning 13 Samfunnsøkonomisk analyse, forts. S&R kap 10 & 11 NOU 2012:16, kap 2 & 3 FIN (2014)
ECON1220 Forelesning 13 Samfunnsøkonomisk analyse, forts. S&R kap 10 & 11 NOU 2012:16, kap 2 & 3 FIN (2014) Samfunnsøkonomisk analyse Nytte-kostnadsanalyse Alt måles i penger Kostnadseffektivitetsanalyse
DetaljerMeld. St. 34 (2015 2016)
Offentlige institusjoner: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.no Telefon: 22 24 00 00 Privat sektor: Internett:
DetaljerHandlingsregler og økonomiske målsettinger
Seniorrådgiver Einar Spjøtvoll, rådmannens fagstab Handlingsregler og økonomiske målsettinger Foto: Geir Hageskal Trondheim kommune Motivasjon for handlingsregler Mål: Sikre godt og stabilt tjenestetilbud
Detaljer11.05.2012. Mammografiscreening med fokus på Norge. Kreftscreening. Grunnlag for screening i en befolkningen. Mammografi screening
Kreftscreening Mammografiscreening med fokus på Norge Mette Kalager Lege og postdoc Tidlig deteksjon Prevensjon Blanding av de to 3 Grunnlag for screening i en befolkningen Vanlig sykdom Høy dødelighet
DetaljerVar det alt? Samfunnsøkonomiske beregninger av jernbanetiltak under norske forhold
Var det alt? Samfunnsøkonomiske beregninger av jernbanetiltak under norske forhold Innlegg ved Baneseminaret, Multiconsult 27. januar 2016 Harald Minken, Transportøkonomisk institutt Ved alle større tiltak
DetaljerOversikt over aktuelle temaer til matematikkprøve onsdag 28. november
Oversikt over aktuelle temaer til matematikkprøve onsdag 28. november 1. Algebra 1.1 Innsetting av tallverdier i bokstavuttrykk Eksempel 1: Sett inn a = 2 og regn ut verdien til uttrykket 4a 3 4a 3 = 4
DetaljerHøring - På ramme alvor - Alvorlighet og prioriteringer
Helse- og omsorgsdepartementet Deres ref.: Vår ref.: 15/5431 Dato: 18.12.2015 Høring - På ramme alvor - Alvorlighet og prioriteringer Legeforeningen viser til høring om rapport fra arbeidsgruppe om hvordan
DetaljerLøsningsforslag Til Statlab 5
Løsningsforslag Til Statlab 5 Jimmy Paul September 6, 007 Oppgave 8.1 Vi skal se på ukentlige forbruk av søtsaker blant barn i et visst område. En pilotstudie gir at standardavviket til det ukentige forbruket
DetaljerHelseøkonomiske utfordringer med nye genterapier. Regulatorisk høstmøte Einar Andreassen, Seniorrådgiver
Helseøkonomiske utfordringer med nye genterapier Regulatorisk høstmøte 23.11.17 Einar Andreassen, Seniorrådgiver Innhold Prioritering og legemidler ny legemiddelforskrift Særskilt små pasientgrupper med
DetaljerFolkehelse i et samfunnsperspektiv. Stein A. Evensen Professor i medisin og styreleder i Nasjonalforeningen
Folkehelse i et samfunnsperspektiv Stein A. Evensen Professor i medisin og styreleder i Nasjonalforeningen Lover og sentrale skriv om folkehelsearbeid for oss i Nasjonalforeningen Formålsparagrafen i Nasjonalforeningen:
DetaljerLeseveiledning til 27.02.12
Leseveiledning til 7.0. Litt repetisjon av hva vi gjennomgikk om konsumentens valg: Hva er det beste valget for konsumenten gitt at hun må holde seg på budsjettbetingelsen? Indifferenskurvene (IK) bestemmer
DetaljerFremtidens velferdssamfunn hva skal det offentlige drive med? Kristin Clemet Perspektivmeldingens oppstartseminar
Fremtidens velferdssamfunn hva skal det offentlige drive med? Kristin Clemet Perspektivmeldingens oppstartseminar 22.1.2016 Perspektivmeldingen - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk
DetaljerLEGEMIDDELINDUSTRIENS SYN PÅ HELSEØKONOMI
LEGEMIDDELINDUSTRIENS SYN PÅ HELSEØKONOMI Petter Foss, Leder av helseøkonomiske utvalg i LMI og Head of Market Access Oncology, Norvatis Oslo, 3 mai 2016 Interesse(konflikter) & Disclaimer Leder for LMI
DetaljerTIDSFRISTER VEDRØRENDE FAKTURA I FORBINDELSE MED ÅRSOPPGJØR OG RUTINER VED OVERGANGEN TIL NYTT ÅR
FOSEN REGNSKAP Vår dato: Vår ref: 29.12.2015 IH Saksbehandler/telefon: Deres dato: Deres ref: Ingjerd Harøy, 72 51 95 00/68 Til kommunene v/økonomiansvarlig TIDSFRISTER VEDRØRENDE FAKTURA I FORBINDELSE
DetaljerHva bør pasienten teste selv?
Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom
DetaljerFolkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune
Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge
DetaljerSak Hvilke helseeffekter bør være dokumentert før innføring av nye (kreft)legemidler i spesialisthelsetjenesten?
Møtesaksnummer 08/09 Saksnummer 08/266 Dato 29. januar 2009 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Hvilke helseeffekter bør være dokumentert før innføring av nye (kreft)legemidler i spesialisthelsetjenesten? Bakgrunn
DetaljerFremtidens helse- og omsorgstjenester Camilla AC Tepfers
Fremtidens helse- og omsorgstjenester Camilla AC Tepfers Nordisk Råd konferanse 24. januar 2012 infuture Fremtidens helse- og omsorgstjenester tiårets innovasjonsutfordring Stor vekst i helseutgifter i
DetaljerStyremedlemmer. Helse Vest RHF
GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 31.10.2017 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem og Ingrid Dirdal SAKA GJELD: Nasjonalt system for innføring av nye metoder oppdatering etter Stortingets
DetaljerMøtedato: 22. november 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Geir Tollåli/ Bodø,
Møtedato: 22. november 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Geir Tollåli/90945509 Bodø, 10.11.2017 Styresak 125-2017 Nasjonalt system for innføring av nye metoder oppdatering etter Stortingets behandling
DetaljerVaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?
Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?, dr. med, MSc redaktør, r, Tidsskrift for Den norske legeforening Når r vet vi nok til å anbefale ny behandling? til å gi medikamenter
DetaljerKapittel 2. Tall på standardform
Kapittel 2. Tall på standardform Standardform er en metode som er nyttig for raskt å kunne skrive tall som er mye større enn 1 eller mye mindre enn 1. Du må kunne potensregning for å forstå regning med
Detaljer