Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer

Transkript

1 1 Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer Rolf Aaberge Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå Velferdskonferansen, Oslo kongressenter mai 1

2 Ulike fokus på inntektsfordeling Inntektsulikhet Fattigdom/lavinntekt Toppinntekter 2

3 Definisjon av inntekt Inntekt etter skatt = Lønnsinntekt + Netto næringsinntekt fratrukket eventuelt underskudd + Brutto kapitalinntekt + Overføringer, slik som; alderspensjon uføretrygd og støtte til rehabilitering og yrkesrettet attføring barnetrygd, kontantstøtte og stønad til aleneforeldre sosialhjelp og bostøtte - Skatt Utvidet inntekt = inntekt etter skatt + verdien av offentlige tjenester 3

4 Måling av inntektsulikhet Inntektsdefinisjon: Ekvivalentinntekt. = husholdets inntekt etter skatt. / skalafaktor Mål for ulikhet (Gini-koeffisienten (G)): G = gjennomsnittet av alle parvise inntektsforskjeller gjennomsnittet av inntektene 4

5 Hva vet vi om Den globale inntektsulikheten? Inntektsulikheten i OECD landene? Inntektsulikheten i Norge? 5

6 Global inntektsulikhet Given the diversity of estimates and various sources of uncertainty, including gaps and errors in the underlying data, we conclude there is insufficient evidence to determine the direction of change in global interpersonal inequality in recent decades. S. Anand and P. Segal (2008): What Do We Know about Global Income Inequality?, Journal of Economic Literature, 46,

7 OECD-landene Sammenligner vi epler og pærer? Problemer med sammenlignbarhet mellom land pga Forskjeller i undersøkelsesmetoder Ulike definisjoner av inntekt, økonomisk enhet og analyseenhet Forskjelleige regnskapsperioder for inntekt Atkinson, Rainwater and Smeeding (1995): Income Distribution in OECD Countries, Social Policy Studies No. 18, OECD, Paris. Tar ikke hensyn til betydningen av offentlige tjenester, tjenestestrømmen fra egen bolig, frynsegoder, regionale prisforskjeller, og fritid. Usikkerhet Ved å ta hensyn til usikkerhet i sammenligningen av estimatene for inntektsulikhet i OECD- landene gitt i Atkinson et al. (1995), fant Aaberge (2001), Journal of Income Distribution at rangeringen av 15 land måtte begrenses til rangeringen av fire grupper av land 7

8 Trend in Income Inequality, Gini 0,32 0,31 0,3 0,29 0,28 0,27 0,26 0,25 0,24 0,23 0,22 Income Inequality, Standard Income Definition Income Inequality, Imputed Real Return (Hicksian Income) Year 8

9 Effekten av offentlige tjenester på inntektsulikhet Hvordan blir ulikheten i fordelingen av inntekt og forekomsten av fattigdom påvirket når vi inkluderer verdsatte offentlige tjenester i inntektsbegrepet? Resultatene som presenteres nedenfor bygger på følgende arbeider: Aaberge, R., M. Bhuller, A. Langørgen and M. Mogstad (2010): The Distributional Impact of Public Services when Needs Differ, Journal of Public Economics, 94, Aaberge, R., A. Langørgen and P. Lindgren (2012): The Impact of Public Services on the Distribution of Income in European Countries. Mimeo. 9

10 Sammenligning av europeiske land Ulikhet (målt ved Gini koeffisienten) i fordelingen kontant inntekt og utvidet inntekt i Europa, 2006 Land Kontantinntekt Utvidet inntekt Brutto kontantinntekt Ekvivalensskala EU NA NA Belgia Tjekkia Tyskland Danmark Estland Spania Finland Frankrike Hellas Irland Island Italia Luxembourg Nederland Norge Polen Portugal Sverige Slovenia Slovakia Storbritannia Ungarn Østerrike Datakilder: Net-SILC (EUROSTAT), OECD 10

11 11 Hva vet vi om fattigdom i Norge? 11

12 12

13 Ttallfesting av fattigdom basert på utvidet inntekt Andel fattige blant innvandrere etter type hushold, Periode Enslige Innvandrere Befolkningen for øvrig Par uten barn Par med barn Enslige foreldre Enslige Par uten barn Par med barn Enslige foreldre * Resultatene er basert på et utvidet inntektsbegrep som inkluderer verdien av mottatte kommunale tjenester. Den behovskorrigerte OECDskalaen benyttes for å beregne ekvivalentinntekter. Regionsspesifikke fattigdomsgrensene benyttes for å ta hensyn til pris- og levekårsforskjeller i ulike deler av landet. En person regnes som fattig dersom ekvivalentinntekten er mindre enn 50 prosent av medianen i fordelingen av ekvivalentinntekt i den regionen personen er bosatt i ved begynnelsen av hver treårsperiode. Heltidsstudenter, personer med formue som overstiger tre ganger medianinntekten og nyankomne voksne innvandrere (alder over 16 år og botid mindre enn 3 år) er ekskludert fra fattigpopulasjonen. 13

14 Fattigdom blant barn Tabell 3.11 Andel fattige blant barn og unge under 25 år med innvandrerbakgrunn, Innvandrere Befolkningen for øvrig Periode Under 13 år år år Under 13 år år år * Resultatene er basert på et utvidet inntektsbegrep som inkluderer verdien av mottatte kommunale tjenester. Den behovskorrigerte OECDskalaen benyttes for å beregne ekvivalentinntekter. Regionsspesifikke fattigdomsgrensene benyttes for å ta hensyn til pris- og levekårsforskjeller i ulike deler av landet. En person regnes som fattig dersom ekvivalentinntekten er mindre enn 50 prosent av medianen i fordelingen av ekvivalentinntekt i den regionen personen er bosatt i ved begynnelsen av hver treårsperiode. Heltidsstudenter, personer med formue som overstiger tre ganger medianinntekten og nyankomne voksne innvandrere (alder over 16 år og botid mindre enn 3 år) er ekskludert fra fattigpopulasjonen. 14

15 Vedvarende fattigdom 15

16 Betydningen av verdien av offentlige tjenester for måling av fattigdom Fattigdom i Europa, 2006 Land Kontantinntekt (EU) Utvidet inntekt (NA) Belgium 15.5 % 7.7 % Danmark 8.9 % 3.0 % Estland 17.2 % 10.0 % Finland 13.4 % 7.0 % Frankrike 13.4 % 5.2 % Hellas 20.0 % 12.3 % Irland 18.1 % 6.6 % Island 8.7 % 3.2 % Italia 19.0 % 11.3 % Luxembourg 18.1 % 7.3 % Nederland 7.6 % 2.6 % Norge 9.6 % 5.4 % Polen 17.5 % 9.4 % Portugal 18.6 % 9.3 % Slovakia 10.9 % 5.9 % Slovenia 10.2 % 5.8 % Spania 20.1 % 12.0 % Storbritannia 18.6 % 10.2 % Sverige 9.4 % 4.4 % Tjekkia 7.3 % 3.4 % Tyskland 13.5 % 8.1 % Ungarn 12.6 % 5.4 % Østerrike 11.3 % 5.1 % Datakilder: Net-SILC (EUROSTAT ), OECD Kilde: Aaberge, R., A. Langørgen and P. Lindgren (2010): The impact of public services on the distribution of income in European countries, Mimeo 16

17 Oppsummering Økt inntektsulikhet fra midten av 80-tallet Inkludering av offentlige tjenester reduserer estimatene på inntektsulikhet og antall fattige; spesielt når en tar hensyn til verdien av helsetjenester og utdanning Innvandrerer er betydelig overrepresentert blant de fattige Stor sannsynlighet for vedvarende fattigdom blant innvandrere som opplever fattigdom Inn- og utstrømning fra fattigdom henger nøye sammen med endringer i yrkesaktivitet Innvandrere overrepresentert blant de langtidsfattige 17