Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Transkript

1 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i definisjon av begrepene og ulike måter å kartlegge dette på via spørreskjema. For eksempel opererer Norge og Sverige med et begrep om avtalt arbeidstid (eksklusiv overtid og fravær), mens de fleste andre land opererer med vanlig ("usual") arbeidstid, hvor regelmessig overtid er inkludert. Inndelingen i deltid og heltid kan likevel regnes for å være ganske sammenlignbar. Derimot er det problematisk å sammenligne tallene for arbeidstidens forlegning, det vil si skift- og turnusarbeid, kvelds- og nattarbeid, lørdags- og søndagsarbeid. Denne analysen er basert på Eurostats (EUs statistikkbyrå) publisering av tall fra de enkelte lands arbeidskraftundersøkelser, utformet etter internasjonale retningslinjer fra ILO og Eurostat. Eurostat følger en noe annerledes definisjon av deltids- og heltidsarbeid enn den nasjonale statistikken for Norge. Eurostat legger kun arbeidstiden i hovedarbeidsforholdet til grunn for klassifiseringen, mens det i den norske statistikken publisert av SSB også blir medregnet arbeidstimer i eventuelle biarbeidsforhold (ekstrajobber). Avveiningen av om en jobb utgjør deltid eller heltid baseres ikke på et eksakt timetall, siden det varierer fra land til land og mellom ulike yrker. De enkelte land forholder seg til nasjonale lover og regler for dette i sin datainnsamling, men f.eks. i den norske arbeidskraftundersøkelsen (AKU) er det ved en arbeidstid på timer i hovedjobben respondentene selv som blir spurt om dette utgjør deltid eller heltid. Videre må man være oppmerksom på at år arbeidstiden til de sysselsatte skal sammenlignes på tvers av landene, så vil denne også være påvirket av hvor stor andel av befolkningen som er i arbeid, dvs. sysselsatt i inntektsgivende arbeid eller midlertidig fraværende fra slikt arbeid. Først og fremst vil det være kvinneandelen som virker inn, siden det tradisjonelt er kvinner som er deltidsarbeidende. En gjennomsnittlig arbeidstid på over 40 timer i uka kan for eksempel ha sammenheng med at svært få kvinner er i arbeid. Ellers er det kjent at også personer med kroniske helseproblemer i langt større grad enn andre arbeider deltid. I hvor stor grad man har et inkluderende arbeidsliv vil med andre ord påvirke både den gjennomsnittlige arbeidstida og andelen heltidssysselsatte, foruten andelen som er midlertidig fraværende fra et inntektsgivende arbeid. Tabell 1. Andelen sysselsatte kvinner år. Prosent Island 80,5 Danmark 71,9 Norge 71,7 Sverige 70,4 Sveits 70,4 Finland 66,5 Nederland 66,4 Storbritannia 65,9 Østerrike 62,0 Portugal 61,7 Tyskland 59,6 Irland 58,3 Frankrike 57,6 EU15 57,4 Belgia 53,8 Luxembourg 53,7 Spania 51,2 Hellas 46,1 Italia 45,3

2 Andelen sysselsatte kvinner i befolkningen De nordiske land har de klart høyeste andelene sysselsatte kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De sør-europeiske land, utenom Portugal, har de laveste andelene. Den høye yrkesaktiviteten blant norske og islandske kvinner må ses på bakgrunn av at relativt mange av dem har en deltidsjobb. Som gjennomsnitt for EU15-landene ligger sysselsettingsandelen for kvinner på 57,4 prosent (tabell 1). Islandske kvinner ligger markant høyere enn dette (80,5 prosent), fulgt av de andre nordiske land (70-72 prosent). I motsatt ende av skalaen finner vi de sør-europeiske landene Italia, Hellas og Spania (45-51 prosent). Frankrike ligger på EU-gjennomsnittet, Belgia og Luxembourg noe under. De store ulikhetene EU-landene imellom illustreres ved differansen mellom italienske og danske kvinners sysselsettingsandel på 27 prosentpoeng. Det må understrekes at ulike permisjonsordninger kan forklare noe av variasjonene i tilknytningen til arbeidsmarkedet, da også midlertidig fraværende regnes med blant de sysselsatte, med visse begrensninger når det gjelder varigheten. For eksempel vil ulike rettigheter for arbeidstakerne til fødsels- og omsorgspermisjon kunne påvirke tilknytningen til arbeidsmarkedet og sjansen for å vende tilbake til en tidligere jobb. Islandske menn mest yrkesaktive For menn er variasjonene mellom landene klart mindre enn for kvinner (tabell 2). Flere land rangeres dessuten noe annerledes enn da vi sammenlignet kvinnenes sysselsetting. Utenom Sverige er likevel de nordiske land i det øverste sjiktet også for menn, sammen med Nederland, Sveits og Storbritannia. Lavest sysselsetting for menn er det Belgia, Frankrike og Italia. Tyskland og Finland ligger også under gjennomsnittet for EU15. Spania, som scoret lavt når det gjaldt kvinners sysselsetting, befinner seg i midtsjiktet for mennenes sysselsetting. Tabell 2. Andelen sysselsatte menn år. Prosent Island 86,9 Sveits 83,9 Nederland 79,9 Danmark 79,8 Norge 77,8 Storbritannia 77,6 Irland 76,9 Østerrike 75,4 Spania 75,2 Sverige 74,4 Hellas 74,2 Portugal 73,4 Luxembourg 73,3 EU15 72,9 Tyskland 71,3 Finland 70,3 Italia 69,9 Frankrike 68,8 Belgia 68,3 2 Eldre mest yrkesaktive i Norden Yrkesaktiviteten for personer over 55 år påvirkes i større grad av de ulike trygde- og pensjonsordningene landene imellom enn for befolkningen ellers. For aldersgruppa år er yrkesaktiviteten klart høyere i de nordiske land, samt i Sveits, enn i Europa forøvrig (tabell 3). Klart lavere yrkesfrekvenser enn gjennomsnittet finner vi i land som Italia, Belgia, Frankrike og Hellas. De nordiske land ligger i det øverste sjikt både for kvinner og menn, med Norge på tredje plass etter Island og Sverige.

3 3 Tabell 3. Andelen sysselsatte år, etter kjønn. Prosent Rangert etter i alt-tallene I alt Menn Kvinner Island 84,3 88,9 79,6 Sverige 69,4 72,0 66,7 Norge 65,5 70,8 60,1 Sveits 65,0 74,8 55,4 Danmark 59,5 65,6 53,5 Storbritannia 56,9 66,0 48,1 Finland 52,7 52,8 52,7 Irland 51,6 65,7 37,3 Portugal 50,5 58,1 43,7 Nederland 46,1 56,9 35,2 Tyskland 45,4 53,5 37,5 EU15 44,1 53,1 35,4 Spania 43,1 59,7 27,4 Hellas 41,6 58,8 25,8 Frankrike 37,9 40,7 35,2 Østerrike 31,8 41,3 22,9 Belgia 31,8 41,7 22,1 Luxembourg 31,7 38,3 24,9 Italia 31,4 42,7 20,8 Flere kvinner på deltid i Norge enn i EU Om vi ikke bare ser på andelen yrkesaktive totalt, men også trekker inn hvor mye de arbeider, dvs. arbeidstidens lengde, blir bildet noe annerledes (tabell 4). Norske og sveitsiske kvinner, som ligger i det øverste sjikt når det gjelder andelen sysselsatte totalt, er samtidig i større grad sysselsatt på deltid sammenlignet med de fleste andre land (59 prosent av de sveitsiske og 45 prosent av de norske, mot gjennomsnittlig 37 prosent i EU15-landene). Klart flest kvinner på deltid er det imidlertid i Nederland, som også har en relativt høy kvinnesysselsetting. I de sør-europeiske landene, hvor kvinner generelt har lav yrkesdeltakelse, er det relativt få av de sysselsatte som har deltidsarbeid, mens desto flere jobber heltid. I Finland, hvor yrkesdeltakelsen blant kvinner er relativt høy, er imidlertid også andelen på heltid høy. Tabell 4. Deltidssysselsatte i prosent av alle sysselsatte år Rangert for kvinner. Kvinner Menn Nederland 75,3 22,6 Sveits 58,8 11,8 Norge 44,9 13,9 Tyskland 44,3 7,7 Storbritannia 43,1 10,6 Belgia 40,7 7,1 Sverige 39,9 11,8 Østerrike 38,9 5,9 Luxembourg 38,2 2,5 EU15 36,6 7,7 Island 33,7 7,3 Danmark 32,7 12,8 Irland 31,9 6,1 Frankrike 30,9 5,8 Italia 25,7 4,5 Spania 24,9 4,7 Finland 18,5 9,1 Portugal 16,6 7,1 Hellas 9,1 2,1 Tallene er kun beregnet ut fra hovedarbeidsforholdet, slik at eventuelle bijobber ikke medregnes.

4 Deltidsarbeidende er imidlertid ikke en ensartet gruppe når det gjelder arbeidstidens lengde. Den avtalte arbeidstiden for nordmenn på deltid var i 2005 på 19,5 timer i gjennomsnitt, på linje med EU15-landene (hvor det til forskjell fra den norske undersøkelsen spørres om den "vanlige" arbeidstiden). Høyest var arbeidstiden for de deltidsarbeidende i Sverige med 24,7 timer, og lavest i Tyskland med 17,2 timer. Selv om deltidsarbeid i første rekke er utbredt blant kvinner, er det også en del variasjoner fra land til land i deltidsandelen for menn. Gjennomsnittet for EU15-landene ligger på 8 prosent, mens andelen i Norge er på 14 prosent, nokså nær de øvrige nordiske land (utenom Finland, med 9 prosent). Klart høyest er deltidsandelen for menn i Nederland (nær 23 prosent), og lavest i Hellas, Italia og Spania (under 5 prosent). Deltidsarbeid blant menn gjelder i første rekke ungdom under utdanning. Tabell 5. Vanlig* arbeidstid pr. uke, fordelt på deltid og heltid (rangert etter heltid) Heltid Deltid Island 47,1 21,6 Hellas 44,3 21,5 Østerrike 44,2 20,7 Storbritannia 43,2 18,7 Sveits 42,7 19,9 Spania 42,4 19,1 EU15 41,9 19,5 Portugal 41,7 19,5 Tyskland 41,6 17,2 Italia 41,3 21,1 Belgia 41,1 23,1 Sverige 41,1 24,7 Frankrike 40,9 23,1 Luxembourg 40,9 21,2 Irland 40,7 18,6 Nederland 40,7 19,0 Finland 40,5 20,5 Danmark 40,4 18,1 Norge 39,4 19,5 * I de fleste land brukes begrepet "usual" (vanlig) arbeidstid i spørsmålsformuleringen. Men i Norge og Sverige brukes "avtalt" arbeidstid, som normalt ligger noe lavere enn "vanlig" arbeidstid (regelmessig overtid medregnes i vanlig arbeidstid, men ikke i avtalt). Timer kun i hovedarbeidsforholdet er medregnet, ikke timer i eventuelle bijobber. 4 For heltidssysselsatte var den avtalte arbeidstiden i Norge på 39,4 timer i 2005 (kun medregnet hovedjobben, ikke eventuelle bijobber). Til sammenligning var den "vanlige" arbeidstiden i EU15- landene på 41,9 timer. Her er det imidlertid problematisk å sammenligne på grunn av ulik begrepsbruk i spørsmålene. "Vanlig" arbeidstid inkluderer også regelmessig overtid, som derimot ikke er inkludert i "avtalt" arbeidstid. Lengst gjennomsnittlig arbeidstid var det blant heltidssysselsatte i Island, Hellas og Østerrike (med over 44 timer). I Sverige var den på 41,1 timer, i Finland 40,5 og i Danmark 40,4. Offisiell og reell pensjonsalder Når man skal sammenligne arbeidstiden mellom ulike land, er det også relevant å trekke inn pensjonsalderen, og dermed få innblikk i hvordan varigheten på et yrkesaktivt liv også varierer mellom landene. Det kan for eksempel tenkes at land med lengst ukentlig arbeidstid samtidig har den laveste pensjonsalderen, og omvendt. Den offisielle pensjonsalderen i de fleste EU-/EØS-land ligger på 65 år (67 i Norge og Island, 60 i Frankrike). Dette gjelder den generelle, lovbestemte alderen. Som kjent også fra norske forhold kan pensjonsalderen for spesielle yrkesgrupper være lavere enn dette, uten at det finnes tilgjengelig internasjonal statistikk over det. For øvrig vil betingelsene for å bli tilstått full pensjon og kompensasjonsgraden i forhold til tidligere arbeidsinntekt variere fra land til land og gjøre det mer eller mindre attraktivt å gå av med pensjon.

5 Om man så sammenligner den reelle pensjonsalderen, det vil si når de yrkesaktive faktisk trekker seg ut av arbeidslivet 1, så ser man følgende mønster: Frankrike, Luxembourg, Italia og Østerrike har lavest reell avgangssalder i gjennomsnitt (under 60 år), Tyskland, Nederland, Finland og Hellas er i midtsjiktet (61,3-61,7 år), mens Norge, Portugal, Sverige, Irland og Island er i det øverste sjiktet med høyest avgangssalder (63-64 år, 66 på Island). Tabell 6. Offisiell pensjonsalder og faktisk, gjennomsnittlig avgangsalder fra arbeidslivet Pensjonsalder Avgangsalder Island 67 66,3 Irland 66 64,1 Sverige 65 63,7 Portugal 65 63,1 Norge 67 63,1 Storbritannia 65 62,6 Sveits 65 62,5 Spania 65 62,4 Hellas 58 61,7 Finland 65 61,7 Nederland 65 61,5 Tyskland 65 61,3 EU15 61,1 Danmark 65 60,9 Belgia 65 60,6 Østerrike 65 59,8 Italia 65 59,7 Luxembourg 65 59,4 Frankrike 60 58,8 Kilde: Eurostat (faktisk avgangsalder beregnet på grunnlag av data fra arbeidskraftundersøkelsene). 5 Feriedager Hvor mye tid man tilbringer på jobben i løpet av et år, avhenger ikke bare av den ukentlige arbeidstida, men også av antallet feriedager. Feriens lengde kan dels være lovbestemt (minimumsvarighet), og dels tariffavtalebestemt. For eksempel er ikke den femte ferieuka i Norge lovbestemt, men framforhandlet som en del av lønnsoppgjøret mellom partene (og gjelder ikke for alle lønnstakere). Den kan også være lengre for enkelte yrkesgrupper enn for andre, og dessuten variere etter alder. I EU-landene har lønnstakerne minimum 4 ukers ferie, men i flere land har personer over en viss alder rett til en uke ekstra. Det finnes ingen offisiell statistikk over feriens lengde verken i OECD eller Eurostat, men det gis en ikke helt sammenlignbar oversikt på internett ( I både Norge og Sverige er det 5 uker (men i Norge følger den 5. uka tariffavtalen, ikke lovverket, og gjelder følgelig ikke for alle lønnstakere), og en 6. uke for eldre lønnstakere. I Danmark er det i utgangspunktet 6 uker. Om vi ser utenfor Europas grenser, er det i flere latinamerikanske og asiatiske land kun snakk om 1-2 ukers ferie (som et minimum). I USA er det ingen lovbestemmelser på dette området, men det normale er 2 ukers ferie. I Canada er 2 uker lovbestemt. 1 Avgangsalderen er her definert som gjennomsnittsalderen for når man trekker seg ut av arbeidsstyrken, dvs. verken er sysselsatt eller søker arbeid (beregnet av Eurostat for 2005).