Saksframlegg Vår dato

Transkript

1 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf Saksframlegg Vår dato Vår referanse 13/260-2 / FF Til: Forbundsstyret Fra: Samfunnspolitisk avdeling Økonomisk og politisk rapport februar Situasjonen på arbeidsmarkedet Tall for å beskrive situasjonen på arbeidsmarkedet i Norge hentes fra to kilder, NAVs tall for registrerte arbeidsledige, og SSBs tall basert på en spørreundersøkelse - Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). 1.1 Forskjellen mellom tall fra NAV og AKU. Stort sett vil AKU ledigheten vært høyere enn den registrerte ledigheten hos NAV. AKU-tallene fanger i større grad opp førstegangssøkere på arbeidsmarkedet, og andre som ikke har krav på ledighetstrygd. Personer på arbeidsmarkedstiltak blir konsekvent ikke klassifisert som registrert ledige hos NAV, mens en god del av dem blir klassifisert som ledige i AKU. Permitterte (med varighet på inntil 3 måneder) regnes ikke som arbeidsledige i AKU, men som sysselsatte (midlertidig fraværende). Videre dekker AKU bare de som i følge folkeregisteret er bosatt i Norge. 1.2 Tall fra NAV ved utgangen av januar 2013 Antall ledige registret hos NAV Ved utgangen av januar er personer registrert som helt ledige hos NAV. Dette er samme antall som i januar i fjor, og utgjør 2,8 prosent av arbeidsstyrken. I 2012 var i gjennomsnitt personer registrert som helt ledige hos NAV. Fire ganger så mange, det vil si hele personer, var registrert som helt ledige en eller annen gang i løpet av fjoråret. På grunn av den solide utviklingen i norsk økonomi venter NAV at sysselsettingen vil fortsette å vokse i år og neste år. Høy befolkningsvekst og økt yrkesdeltakelse vil samtidig bidra til fortsatt vekst i arbeidsstyrken. Arbeidsledigheten ventes derfor å holde seg ganske stabil, med registrerte helt ledige i gjennomsnitt i år, for så gå ned til neste år. Sammenliknet med oktober 2011 var det flere sysselsatte i oktober 2012, noe som tilsvarer en årlig vekst på 1,8 prosent. Selv om antallet helt ledige har gått ned de siste tre årene er det fortsatt langt igjen til nivåene før finanskrisen. I 2007 var ledigheten klart lavere enn den er i dag, med helt ledige i gjennomsnitt, og det ble i tillegg lyst ut nesten stillinger. Flere ledige stillinger I løpet av januar ble det registrert ledige stillinger. Dette er én prosent færre stillinger per virkedag enn i januar i fjor. Det ble lyst ut 10 prosent flere nye stillinger innen lederyrker og innen helse, pleie og omsorg sammenliknet med januar i fjor. Samtidig ble det lyst ut 18 prosent færre nye stillinger innen bygge- og anleggsarbeid.

2 2 Ledighet innenfor ulike bransjer og yrker Antall helt ledige har gått ned i de fleste yrkesgruppene fra desember til januar. Størst nedgang finner vi innen reiseliv og transport. Innen bygge- og anleggsarbeid har ledigheten vært økende de siste månedene. Arbeidsledigheten er høyest innen bygg og anlegg med 5,2 prosent, fulgt av reiseliv og transport med 4,4 prosent. Ledigheten er lavest innen undervisning med 0,8 prosent og for meglere og konsulenter med 1,0 prosent. Næringene reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr, produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner og nærings-, drikkevare- og tobakksindustri er de eneste industrinæringene hvor sysselsettingsnivået i tredje kvartal 2012 er høyere enn i første kvartal Industrinæringene produksjon av papir og papirvarer og produksjon av møbler og annen industriproduksjon hadde størst prosentvis nedgang i sysselsettingen fra første kvartal 2008 til tredje kvartal Til tross for næringsvise forskjeller innenfor industrien, var de tre næringene som var størst før finanskrisen fortsatt størst i tredje kvartal De tre næringene nærings-, drikkevare og tobakksindustri, produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner og verftsindustri og annen transportmiddelindustri utgjorde 56 prosent av samlet industrisysselsetting i første kvartal 2008, mens andelen var 60 prosent i tredje kvartal Ledighet fordelt på fylker I løpet av januar gikk ledigheten mest ned i Troms og Telemark. Størst oppgang finner vi i Aust- Agder, Oslo og Nordland. Rogaland har lavest ledighet, med 1,8 prosent av arbeidsstyrken, fulgt av Sogn og Fjordane (2,0%), Hordaland (2,1%) og Møre og Romsdal (2,2%). Ledigheten er høyest i Finnmark med 3,7 prosent og i Østfold med 3,6 prosent. Arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak Justert for sesongvariasjoner har summen av helt arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak gått ned med 600 fra desember til januar. Summen av helt arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak er nå , og dette tilsvarer 3,3 prosent av arbeidsstyrken. Ledige med lang arbeidssøkervarighet Bruttoledigheten har gått mest ned for de med arbeidssøkervarighet mellom halvannet og to år sammenlignet med i fjor (-11 %). Av de som enten var helt ledige eller på ordinære arbeidsmarkedstiltak i januar, har over halvparten vært arbeidssøkere i mindre enn ett halvt år. Ledigheten blant arbeidsinnvandrere Sammenlignet med januar i fjor, har bruttoledigheten gått mest ned for statsborgere fra Danmark (- 14 %) og Russland (-4 %). Prosentvis har bruttoledigheten økt mest for statsborgere fra Romania (56 %), Portugal (54 %) og Latvia (50 %) det siste året. På tross av de store prosentvise endringene i bruttoledigheten for statsborgere fra Romania og Portugal, er nivået på bruttoledigheten i underkant av 500 personer for disse landene. Bruttoledigheten for statsborgere fra Hellas, Italia, Spania og Portugal samlet var i underkant av 600 personer i januar. Dette er 124 flere personer enn på samme tid i fjor, og tilsvarer en økning på 26 prosent.

3 3 Ledighetsutvikling innenfor deler av Fellesforbundet NAV rapporterer ledighetsutviklingen for enkelte yrkesgrupper. Tabellen nedenfor viser utviklingen i arbeidsledigheten for noen sentrale grupper innen for Fellesforbundets område. Både innenfor samlegruppen Bygg- og anlegg og Industriarbeid har ledigheten fortsatt å falle også fra 2011 til 2012, og i løpet av de siste to årene har ledigheten innefor disse gruppene falt med mellom 25 og 30%. Innefor samlegruppen Reiseliv og transport har ledigheten holdt seg om lag uforandret siden Ledigheten har det siste året økt i undergruppen Andre bygningsarbeidere (som bl.a. innholder fag som murere, malere og byggtapetserere, overflatebehandlere og lakkerere, betongarbeidere, taktekkere, gulv- og flisleggere, gips- og sparklingsarbeidere, isolatører, glassarbeidere og steinhoggere). Endring i Helt arbeidsledige innenfor enkelte yrker 1. Årsgjennomsnitt (NAV) prosent Bygg og anlegg % Rørleggere % Snekkere og tømrere % Andre bygningsarbeidere % Andre anleggsarbeidere % Hjelpearbeidere innen bygg, anlegg, vedlikehold og lignende % Industriarbeid % Mekanikere % Prosess- og maskinoperatører % Andre håndverkere % Hjelpearbeid innen industrien % Støpere, sveisere, platearbeidere ol % Reiseliv og transport % Reisekonsulenter og reiselivsmedarbeidere % Kokker % Hovmestere, servitører og hjelpepersonell % Vi har også en klar økning i undergruppen Andre håndverkere innenfor industriarbeid (som bl.a inneholder fag som verktøymaker, metalldreiere, metallslipere, gull- og sølvsmeder og grafiske fag som førtrykkere, trykkere og innbindere). 1.3 Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), 4. kvartal 2012 Arbeidsledige i 4. kvartal (AKU-tall) I 4. kvartal 2012 var personer arbeidsledige, flere enn i 4. kvartal Økningen kom først og fremst blant de under 25 år. I 4. kvartal 2012 var arbeidsledigheten på 8,7 prosent blant personer i alderen år, 1,3 prosentpoeng høyere enn året før. Arbeidsledige innenfor denne aldersgruppen utgjorde 38 prosent av de arbeidsledige i 4. kvartal Andelen langtidsledige av de arbeidsledige gikk ned fra 33 prosent i 4. kvartal 2011 til 30 prosent i 4. kvartal Langtidsledige er personer som har vært arbeidsledige i mer enn 26 uker. Den nevnte økningen i arbeidsledigheten, i kombinasjon med nedgangen i langtidsledigheten, betyr at tilstrømningen av nye ledige økte i løpet av perioden. Mens antallet langtidsledige var omtrent det 1 Samlegruppene er satt sammen av oss, og inneholder noen færre yrkesgrupper enn i NAVs tilsvarende samlegrupper.

4 4 samme i de to siste kvartalene av 2011 og 2012, økte antallet arbeidsledige som hadde vært arbeidsledige i 26 uker eller kortere. Den gjennomsnittlige tiden som en person går arbeidsledig var 26 uker i 4. kvartal Undersysselsatte I 4. kvartal 2012 var personer undersysselsatte, opp fra året før. Undersysselsatte er deltidssysselsatte som har forsøkt å få lengre avtalt arbeidstid. Andelen undersysselsatte blant de deltidssysselsatte var på 10 prosent i 4. kvartal 2012, 1 prosentpoeng høyere enn tilsvarende kvartal Økningen skjedde blant menn.. Av de undersysselsatte i 4. kvartal 2012 var kvinner. Den totale tiden som de undersysselsatte ønsket å arbeide ekstra i 4. kvartal 2012, tilsvarer heltidsjobber. Hvis man samtidig legger til de arbeidstimene som de arbeidsledige ønsket å jobbe, tilsvarer det et tilbud på heltidsjobber, en økning på fra 4. kvartal året før. Endring i sysselsatte i løpet av ett år Arbeidskraftundersøkinga (AKU) viser at yrkesdeltakelsen (summen av sysselsatte og arbeidsledige) i 4. kvartal 2012 var på 71,0 prosent blant befolkningen mellom år, ned 0,3 prosentpoeng fra året før. Den moderate nedgangen i yrkesaktiviteten fra 4. kvartal 2011 til 4. kvartal 2012 skjedde først og fremst blant de mellom 25 og 39 år og hos dem over 66 år. Blant kvinner under 25 år økte derimot yrkesaktiviteten i løpet av samme periode. Blant menn var andelen yrkesaktive 73,8 prosent i 4. kvartal 2012, ned fra 74,3 prosent i 4. kvartal Blant kvinnene gikk yrkesaktiviteten ned med 0,2 prosentpoeng i løpet av samme periode, til 68,1 prosent. 1.4 Hvem kommer til Norge for å arbeide? (UDI-tall) Nesten personer fra EU/EØS har registrert seg for å jobbe i Norge i løpet av 2012 viser tall fra UDI. Det er en liten økning mot 2011 i registreringer fra Sør-Europa (Spania, Italia, Portugal og Hellas), men de utgjør kun en liten andel av de som kommer til Norge for å arbeide. Arbeidsinnvandringen fra EØS-området har vært stabil over tid. De fleste som kommer for å arbeide, kommer fra Polen. Frem til 15. juni 2012 måtte borgere av Romania og Bulgaria fortsatt søke om arbeidstillatelse i Norge, som del av en overgangsordning i EØS-avtalen. Nesten personer fra land utenfor EU/EØS fikk en arbeidstillatelse i Norge i De fleste av disse var faglærte. Registrerte arbeidstakere fra utlandet 2012 Polen Baltikum Bulgaria og Romania 3875 Spania, Italia, Hellas og Portugal 2760 Andre EØS land 6940 Sum EØS Land utenfor EU/EØS Politiske saker av større betydning for Fellesforbundet ESA har avsluttet saken om id-kort Arbeidsdepartementet mottok 30. januar 2013 brev fra ESA om at de har avsluttet saken om id-kort i bygge- og anleggsbransjen. Dette er viktig for Norge, både når det gjelder id-kort i bygge- og anleggsbransjen og den nye godkjenningsordningen i renholdsbransjen, der krav om id-kort inngår som en del av ordningen. I brevet opplyser ESA at det ikke foreligger tilstrekkelig interesse for ESA i å forfølge saken.

5 5 ESA åpnet saken i 2009 på bakgrunn av klage fra en organisasjon, som mente at forskrift om idkort for bygge- og anleggsbransjen var i strid med EUs tjenestedirektiv og EØS-avtalen artikkel 36. Det ble blant annet anført at reglene ikke kunne begrunnes i vern av arbeidstakerne, og at de derfor var i strid med EØS-retten. Ny forskrift om innleie fra bemanningsforetak Arbeidsdepartementet fastsatte 11. januar Forskrift om innleie fra bemanningsforetak, som blant annet gjør reglene om adgangen til innleie og de nye likebehandlingsreglene i arbeidsmiljøloven gjeldende også ved innleie til virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstaker. Dette er i tråd med Fellesforbundets innspill til LOs høringssvar, der vi krevde at det opprinnelige forslaget om å frita slike virksomheter ikke måtte opprettholdes. Forskriften inneholder også en bestemmelse om straff ved brudd på taushetsplikt. Fellesforbundet og LO foreslo en presisering om at taushetsplikten ikke skulle gjelde overfor arbeidstaker som leies inn og som omfattes av opplysningene, Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet, samt rådgivere som er nødvendige for å få språklig, økonomisk, juridisk eller annen faglig bistand. Dette ble ikke tatt til følge. Perspektivmeldingen Regjeringen la i begynnelsen av februar fram Perspektivmeldingen 2013 (Meld. St. 12 ( )). Denne meldingen omhandler rammer og utfordringer som regjeringen ser for en bærekraftig politikk, og hvilke valgmuligheter vi har i møte med de langsiktige utfordringene knyttet til de globale miljøproblemene, en aldrende befolkning og økt globalisering. Perspektivmeldingen peker på noen forutsetninger for fortsatt økonomisk vekst og på mulige skritt i retning av en bærekraftig offentlig sektor. Meldingen presenterer og drøfter viktige utviklingstrekk i det norske samfunnet og i norsk og internasjonal økonomi fram mot Forslag til vedtak: Rapporten tas til orientering.