Kvinner og menn i Europa

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvinner og menn i Europa"

Transkript

1 Kvinner og menn i Europa ET STATISTISK PORTRETT 2017-utgave 1

2 Hjemme, på jobb, på skolen hvor store er forskjellene mellom Europas kvinner og menn? Denne digitalpublikasjonen Kvinner og menn i Europa et statistisk portrett presenterer statistikk om Europas kvinner og menn på en kort og lettfattelig måte. Ved hjelp av infografikk og interaktive figurer kan man lett sammenlikne og finne ut hvor like eller forskjellige vi er. Publikasjonen består av tre kapitler: Leve, vokse opp, bli gammel... : Kapittelet tar for seg demografi og helse, det inkluderer statistikk om forventet levetid, enslige foreldre og hvordan vi oppfatter vår egen helse. I kapittelet kan du lære at kvinner og menn i Europa stort sett er like godt fornøyd med sine liv, selv om det finnes enkelte forskjeller. Lære, jobbe, tjene penger... : Kapittelet inneholder statistikk om utdanningsnivå, balanse mellom jobb og fritid, hel- og deltidsarbeid, lønnsforskjeller, kvinnelige og mannlige ledere etc. Det fremhever ikke bare strukturelle forskjeller, men også ulikheter mellom kvinner og menn. Spise, handle, surfe, være sosial... : Denne delen belyser kosthold og sosiale vaner, fritidsaktiviteter og nettbruk, røyking og alkoholforbruk, kroppsmasseindeks, kinobesøk, bruk av sosiale medier og netthandel. Den siste delen er viet barnepass, husarbeid og matlaging. Publikasjonen består av korte tekster, interaktive figurer, infografikk og illustrasjoner. Den er utviklet av Eurostat i samarbeid med nasjonale statstikkprodusenter i EU og EFTA. Publikasjonen er tilgjengelig i de fleste av disse organisasjonenes offisielle språk. 2 Hjemme, på jobb, på skolen...

3 Menu 1. LEVE, VOKSE OPP, BLI GAMMEL Viktige milepæler 4 2. Samliv 5 3. Helse 7 4. Livskvalitet 9 2. LÆRE, JOBBE, TJENE PENGER Utdanning Sysselsetting Karriere Lønn SPISE, HANDLE, SURFE, VÆRE SOSIAL Kosthold og fysisk aktivitet Kulturbruk og sosial kontakt Internett-vaner Barnepass og husarbeid 24 MER INFORMASJON 26 3 Menu

4 1. LEVE, VOKSE OPP, BLI GAMMEL Viktige milepæler I alle medlemsland flytter kvinner hjemmefra og gifter seg tidligere enn menn... Livene våre er fylt med forskjellige milepæler, som å begynne på skolen, å flytte hjemmefra og å begynne å jobbe, å gifte seg, få barn, pensjonere seg... og her er det store forskjeller mellom kvinner og menn. I EU i 2016 flyttet kvinner hjemmefra i gjennomsnitt to år tidligere enn menn (25 år for kvinner og 27 for menn). Kvinner giftet seg også tidligere i nesten alle medlemsland, med en aldersforskjell ved første ekteskap på mer enn tre år i Bulgaria, Hellas og Romania, mens det var mindre enn to år i Irland, Litauen, Portugal og Storbritannia. Alder ved første barns fødsel var i gjennomsnitt 29 år i EU i 2015, fra 26 år i Bulgaria, Latvia og Romania til nesten 31 år i Spania og Italia.... og lever lenger enn menn En annen klar forskjell mellom kvinner og menn er forventet levealder. I alle medlemslandene lever kvinner lenger enn menn. Gjennomsnittet i EU var 83,3 år for kvinner og 77,9 år for menn i 2015, en forskjell på 5,5 år. Blant medlemstatene varierte forskjellen mellom kvinner og menn fra år i Latvia og Litauen til like under fire år i Danmark, Irland, Kypros, Nederland, Sverige og Storbritannia Viktige milepæler

5 1.2 Samliv 5 % flere kvinner enn menn i EU Som en følge av at kvinner lever lenger, er det flere kvinner enn menn i EU, med 105 kvinner per 100 menn (5 % mer) i Det var flere kvinner enn menn i nesten alle medlemsland, med de største forskjellene i Latvia (18 % mer), Litauen (17 % mer) og Estland (13 % mer), mens Luxembourg, Malta og Sverige hadde litt flere menn enn kvinner. Når man ser på unge i alderen opp til 18 år, er det motsatt, det var 5 % flere unge menn enn unge kvinner i denne aldersgruppen. Blant de eldste, i aldersgruppen 65 år og over, var det 33 % flere kvinner. Sju ganger flere kvinner enn menn bor alene med barn Når vi ser på hvordan kvinner og menn lever - i par, som enslige, med eller uten barn - er det ganske mange forskjeller mellom kjønnene. I EU i 2016 bodde 7,7 % av kvinner år alene med barn, sammenlignet med 1,1 % av menn i samme alder. Andel enslige uten barn i samme aldersgruppe var 9,5 % for kvinner og 16,1 % for menn. En annen gruppe der det er store forskjeller mellom kvinner og menn, er enslige i alderen 65 år og over: Andel eldre kvinner som bor alene (40,1 %) var dobbelt så stor som andelen menn (19,7 %). For andre grupper er forskjellene mindre. Blant unge i alderen år bodde 8,2 % kvinner og 7,8 % menn alene. For de som bor i par er det også relativt små forskjeller: 44,9 % av kvinnene og 48,2 % av menn 15 år eller eldre i EU bodde i par Samliv

6 6 1.2 Samliv

7 1.3 Helse Menn oppfatter i større grad enn kvinner sin egen helse som god Måten folk oppfatter sin egen helse på, påvirkes av flere faktorer, blant annet miljømessige, kulturelle og sosioøkonomiske forhold. Ikke overraskende oppfattes helsen som mindre god jo eldre du blir. Dette gjelder for både kvinner og menn. 86 % av kvinner og 87 % av menn i aldersgruppen år i EU i 2014 følte at de hadde god helse. Dette gikk ned til 61 % av kvinner og 65 % av menn i alderen år, og for de i alderen 65 og over henholdsvis 35 % og 41 %. I nesten alle medlemsland hadde en større andel menn enn kvinner en oppfatning av å være i god helse, og denne forskjellen økte med alderen. Det er også interessant å merke seg at variasjonene mellom medlemslandene også økte med alderen. Dødsårsaker Kreft, iskemiske hjertesykdommer (for eksempel hjerteinfarkt) og cerebrovaskulære sykdommer (for eksempel hjerneslag) er blant de tre vanligste dødsårsakene for både kvinner og menn i EU. For alle tre sykdomsgrupper er dødsfall blant menn vanligere enn blant kvinner: I EU i 2014 døde 349 menn per av kreft sammenlignet med 201 for kvinner, 171 menn per døde av hjertesykdommer sammenlignet med 94 for kvinner, og 93 menn per døde av cerebrovaskulære sykdommer sammenlignet med 79 for kvinner Helse

8 8 1.3 Helse

9 1.4 Livskvalitet Kvinner og menn er like fornøyde med livet sitt Som nevnt er det store forskjeller i kvinners og menns liv, men når man måler livstilfredshet, er oppfatningen nesten lik. I gjennomsnitt oppga kvinner i alderen 16 og over sin tilfredshet med livet til 7,0 på en skala fra 0 til 10 og menn 7,1 i I de fleste medlemslandene var rangeringen lik eller innenfor en differanse på 0, Livskvalitet

10 2. LÆRE, JOBBE, TJENE PENGER Utdanning En større andel kvinner enn menn med høy utdanning Når det gjelder høyest fullførte utdanning, er det nesten ingen forskjeller mellom kvinner og menn i EU blant dem med lavere utdanningsnivå. Men for de høyere nivåene er det kjønnsforskjeller. Like mange kvinner og menn i alderen 25 til 64 år i EU (23 %) hadde grunnskole som høyeste fullførte utdanning i En mindre andel kvinner (45 %) enn menn (48 %) i EU hadde fullført videregående opplæring. Dette mønsteret kunne observeres i nesten alle medlemsland. 33 % av kvinnene i EU hadde fullført høyere utdanning sammenlignet med 29 % av mennene. Det var et flertall av kvinner med dette utdanningsnivået i nesten alle medlemsland, med de største forskjellene mellom kvinner og menn i de baltiske landene, Finland, Sverige og Slovenia Utdanning

11 2.2 Sysselsetting Jo flere barn, desto større forskjell i sysselsettingsandelen for kvinner og menn I gjennomsnitt er sysselsettingsandelen for menn høyere enn for kvinner (72 % sammenlignet med 61 % i EU i 2016). Det er imidlertid interessant å merke seg at forskjellen i sysselsettingsandeler mellom kvinner og menn øker med antall barn. I EU i 2016 var sysselsettingsandelen for kvinner uten barn 65 %, mens den var 73 % for menn. For kvinner med ett barn økte andelen og var 71 % for kvinner og 85 % for menn. For kvinner med to barn var andelen nesten den samme, med 70 %, mens den for menn økte til 89 %. For dem med tre eller flere barn, ble sysselsettingen redusert og var 55 % for kvinner, sammenlignet med 84 % for menn. Dette mønsteret kan ses i de fleste medlemslandene.. Større andel arbeidsledighet blant kvinner I EU i 2016, var arbeidsledigheten 8,7 % for kvinner og 8,4 % for menn. I fjorten medlemsland var arbeidsledigheten høyest blant kvinner, i tretten var den høyest blant menn, og i Ungarn var det likt. Blant landene med størst ledighet for kvinner hadde Hellas (28,1 % for kvinner og 19,9 % for menn) og Spania (21,4 % og 18,1 %) størst forskjell mellom kjønnene. Blant landene med høyest ledighet for menn var forskjellene størst i Irland (6,5 % for kvinner og 9,1 % for menn), Latvia (8,4 % og 10,9 %) og Litauen (6,7 % og 9,1 %). Nesten en tredjedel av kvinnene i arbeid jobber deltid Et viktig aspekt ved balansen mellom jobb og familieliv er bruk av deltidsarbeid. Dette er imidlertid ikke likt fordelt mellom kvinner og menn: I EU i 2016 var 32 % av kvinnene deltidssysselsatt sammenlignet med 9 % av mennene. Det var variasjoner mellom medlemslandene, og høyest deltidsandel for kvinner hadde Nederland (77 %), Østerrike (47 %) og Tyskland (46 %), mens Nederland (26 %) og Danmark (17 %) hadde høyest andel for menn. Den laveste deltidsandelen for både kvinner og menn ble observert i Bulgaria (2 % for både kvinner og menn) Sysselsetting

12 Sysselsetting

13 Sysselsetting

14 Sysselsetting

15 2.3 Karriere En tredjedel av ledere i EU er kvinner Menn innehar generelt høyere stillinger enn kvinner. For eksempel kan man se at kun en tredjedel (33 % av ledere i EU i 2016) var kvinner. Kvinneandelen blant ledere var ikke over 50 % i noen av medlemslandene. De største andelene ble observert i Latvia (47 %), Polen og Slovenia (begge 41 %), Litauen, Ungarn og Sverige (alle 39 %). De minste andelene ble funnet i Luxembourg (18 %), Tsjekkia, Nederland og Hellas (alle 25 %) Karriere

16 2.4 Lønn Kvinner tjener i gjennomsnitt 16 % mindre enn menn Kvinners gjennomsnittlige brutto timelønn var 16,3 % lavere enn menns i EU i Kvinner tjente mindre enn menn i gjennomsnitt i alle medlemsland, men lønnsforskjellen mellom kjønnene varierer. De største forskjellene ble observert i Estland (26,9 %), Tsjekkia (22,5 %), Tyskland (22,0 %), Østerrike (21,7 %) og Storbritannia (20,8 %). De minste lønnsforskjellene mellom kvinner og menn ble funnet i Luxembourg og Italia (begge 5,5 %), Romania (5,8 %), Belgia (6,5 %) og Polen (7,7 % ). Størst forskjell i timelønn for ledere I alle de ni presenterte yrkesgruppene hadde kvinner lavere gjennomsnittslønn enn menn i EU i Dette var også tilfelle i de aller fleste medlemsland. De største forskjellene i timelønn (23 % lavere lønn for kvinner enn menn) var blant ledere. De minste forskjellene var i kontoryrker (kontorister, sekretærer mv.), samt for service- og salgsarbeidere (begge 8 % lavere), som er to av yrkene med lavest lønn. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn kan være en ujustert indikator som viser et overordnet bilde av kjønnsforskjeller i form av timelønn. En del av forskjellen kan forklares med individuelle egenskaper for sysselsatte menn og kvinner (som ansiennitet eller utdanning) og av sektorsspesifikke og yrkesmessige kjønnforskjeller (for eksempel er det flere menn enn kvinner i sektorer/yrker med høyere gjennomsnittslønn). Som en følge av dette er altså lønnsforskjeller knyttet til en rekke kulturelle, juridiske, sosiale og økonomiske forhold utover spørsmålet om lik lønn for likt arbeid Lønn

17 Lønn

18 Lønn

19 3. SPISE, HANDLE, SURFE, VÆRE SOSIAL Kosthold og fysisk aktivitet Større andel menn enn kvinner i EU drikker alkohol og røyker... Når det gjelder forbruk av alkohol, sigaretter, frukt og grønnsaker, er det store forskjeller mellom kvinner og menn samt mellom medlemsland. En større andel menn enn kvinner i EU drikker alkohol hver uke (38 % av mennene i alderen 18 år og over sammenlignet med 23 % av kvinnene i 2014). Blant medlemmene varierte andelen for menn fra 21 % i Latvia til 52 % i Storbritannia, og for kvinner fra 5 % i Romania og Litauen til 40 % i Storbritannia. En større andel menn enn kvinner i EU er røykere (24 % av menn 18 år og over er dagligrøykere, sammenlignet med 16 % av kvinnene). Andelene varierte for menn fra 10 % i Sverige til 40 % på Kypros og for kvinner fra 9 % i Romania til 23 % i Østerrike. I motsetning til alkoholforbruk og røyking regnes regelmessig forbruk av frukt og grønnsaker som et viktig element i et sunt og balansert kosthold. I EU i 2014 spiste 49 % av mennene én til fire porsjoner frukt og grønnsaker daglig, sammenlignet med 54 % av kvinnene. Andelen for menn varierte fra 26 % i Nederland til 70 % i Belgia og for kvinner fra 32 % i Nederland til 73 % i Belgia.... og selv om de er mer fysisk aktive... En annen komponent i et sunt liv er fysisk aktivitet. I EU i 2014 brukte 36 % av mennene 150 minutter eller mer per uke på idrett eller fysisk aktivitet som ikke var relatert til arbeid, sammenlignet med 26 % av kvinnene. Andelene varierte fra 14 % i Romania til 55 % i Finland for menn og fra 4 % i Romania til 57 % i Danmark for kvinner.... er en større andel av menn enn kvinner overvektige Alle faktorer nevnt ovenfor har en innvirkning på vekten. I EU i 2014 ble 57 % av mennene ansett å være overvektige (ha en kroppsmasseindeks på 25 eller over), sammenlignet med 44 % av kvinnene. Forholdet mellom medlemslandene varierte fra 52 % i Nederland og Frankrike til 66 % i Kroatia for menn, og fra 35 % i Italia til 54 % i Malta for kvinner Kosthold og fysisk aktivitet

20 Kosthold og fysisk aktivitet

21 3.2 Kulturbruk og sosial kontakt Boklesing mer vanlig blant kvinner Sosiale aktiviteter, som å treffe venner, og kulturelle vaner, som å gå på konserter, varierer også mellom kvinner og menn. Lesing av bøker var mer vanlig blant kvinner enn menn i EU (42 % av kvinnene og 31 % av mennene i 2013). Kvinner besøker også oftere kulturelle forestillinger fra scene, som for eksempel konserter (30 % kvinner og 27 % av menn i 2015). Andre kulturelle vaner som det å gå på kino (28 % av kvinnene og 27 % av mennene), besøke kultursteder (27 % av kvinner og menn) eller være sammen med venner (23 % av kvinner og menn ) hadde mindre kjønnsforskjeller. På den annen side var det langt vanligere blant menn enn kvinner å gå på idrettsarrangemeter (21 % av menn og 13 % av kvinnene) i EU Kulturbruk og sosial kontakt

22 3.3 Internettvaner Kvinner bruker sosiale medier oftere, menn leser oftere nettaviser Kvinner i EU bruker internett noe mindre enn menn (77 % av kvinner i alderen år brukte internett minst en gang i uken i 2016, sammenlignet med 81 % av menn). Se tabell for alle medlemsland). Når det gjelder bruk av internett, var det en mindre andel kvinner enn menn i EU som leste nyheter på nettet (68 % av kvinner og 72 % av menn som brukte internett de siste tre månedene i 2016). Det var ingen store forskjeller ved bruk av internettelefoni (38 % av kvinner og 40 % av menn), nettbank (58 % av kvinner og 60 % av menn) og jobbsøking (22 % av kvinner og 21 % av menn i 2015). Det var ingen forskjell når det gjelder bruk av e-post (86 % av både kvinner og menn). På den annen side brukte en høyere andel kvinner internett for å delta i sosiale nettverk (65 % kvinner og 61 % av menn). Kvinner kjøper oftere klær og menn kjøper oftere elektroniske varer via netthandel Bruk av internett til å handle er bare litt mindre hyppig blant kvinner enn blant menn (65 % av kvinnelige internettbrukere handlet på nett i 2016, sammenlignet med 67 % av mannlige). Se tabell for alle medlemsland). Men kvinner og menn kjøper ulike varegrupper. En mye større andel kvinner enn menn kjøpte klær over internett (68 % av kvinnelige e-shoppere sammenlignet med 56 % av mannlige), mens en mye større andel menn kjøpte elektronisk utstyr (17 % av kvinnelige e-shoppere og 31 % av mannlige). Forskjellene var mindre når det gjaldt kjøp av filmer på nett (20 % av kvinnelige e-shoppere og 26 % av mannlige), husholdningsvarer (hhv. 43 % og 45 %), bestille reiser og innkvartering (hhv. 51 % og 52 %). Og det var ingen forskjell når det gjaldt å kjøpe billetter til arrangementer på nett (begge 38 %) Internettvaner

23 Internettvaner

24 3.4 Barnepass og husarbeid Langt større andel kvinner enn menn driver med barnepass, husarbeid og matlaging I alle medlemsland er det en langt større andel kvinner enn menn som driver med barnepass, husarbeid og matlaging. I EU i 2016 tok 92 % av kvinner i alderen 25 til 49 år (som hadde barn under 18 år) daglig omsorg for sine barn, sammenlignet med 68 % av menn. De største forskjellene mellom kvinner og menn ble observert i Hellas (95 % av kvinner og 53 % av menn) og Malta (93 % og 56 %), mens de minste ble funnet i Sverige (96 % av kvinner og 90 % av menn) og Slovenia (88 % og 82 %). For husarbeid og matlaging var forskjellene enda større. I EU i 2016 laget 79 % av kvinner mat og/eller gjorde husarbeid daglig sammenlignet med 34 % av menn. De største forskjellene mellom kvinner og menn ble funnet i Hellas (85 % av kvinner og 16 % av menn) og Italia (hhv. 81 % og 20 %), og den minste i Sverige (74 % kvinner og 56 % av menn) og Latvia (82 % og 57 %) Barnepass og husarbeid

25 Barnepass og husarbeid

26 MER INFORMASJON Kvinner og menn i Europa et statistisk portrett er en digital publikasjon utgitt av Eurostat, det statistiske kontoret for EU, i samarbeid med de nasjonale statistikkbyråene i EUs medlemsland og EFTA-landene. Informasjon om data Uthenting av data: april/mai 2017 Kontakt Har du spørsmål om dataene, vennligst kontakt Eurostat brukerstøtte. Identifisering av den digitale publikasjonen Katalognummer: KS EN-Q ISBN Doi: /50863 European Union, 2017 Norsk versjon: Publikasjonen er oversatt av Statistisk sentralbyrå. Coverbilde: Shutterstock - copyright Rawpixel.com - Bildenummer: Livskvalitet bilde: Shutterstock - copyright realpeople - Bildenummer: Menyikoner: Fontawesome 26 Mer Informasjon

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

7. Elektronisk handel

7. Elektronisk handel Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Elektronisk handel Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog 7. Elektronisk handel I Stortingsmelding nr. 41 (1998-99) blir elektronisk handel definert som alle former

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet IKT i husholdningene Håkon Rød 4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i husholdningene Dette kapittelet presenterer private husholdninger og privatpersoners bruk

Detaljer

4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2005 IKT i husholdningene Anne-Hege Sølverud 4. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi i husholdningene Dette kapitlet presenterer husholdningers og privatpersoners

Detaljer

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt Helsetilstanden i Norge 2018 Else Karin Grøholt 24.9.2018 Folkehelserapporten Nettutgave med enkeltkapitler som oppdateres jevnlig Kortversjon: «Helsetilstanden i Norge 2018» lansert 15.mai Kortversjon:

Detaljer

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB)

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) Økonometrisk modellering med mikrodata av Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) 2 Allmenngjøringens effekt på lønn Estimering av lønnsligninger Datakilde: lønnsstatistikken fra 1997-2012

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes.

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes. Vedlegg 1 : yrkesdeltakelse i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

4. IKT i husholdningene

4. IKT i husholdningene Nøkkeltall om informasjonssamfunnet IKT i husholdningene Kjell Lorentzen 4. IKT i husholdningene Dette kapitlet presenterer husholdningers og privatpersoners bruk og tilgang til informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Detaljer

ZA5887. Flash Eurobarometer 370 (Attitudes of Europeans towards Tourism in 2013) Country Questionnaire Norway

ZA5887. Flash Eurobarometer 370 (Attitudes of Europeans towards Tourism in 2013) Country Questionnaire Norway ZA887 Flash Eurobarometer 70 (Attitudes of Europeans towards Tourism in 0) Country Questionnaire Norway Tourism - NW D Hva er din alder? (NOTER - HVIS "NEKTER", KODE 99) D Registrer kjønn Mann Kvinne TIL

Detaljer

HVEM SKAL OMSTILLE NORGE?

HVEM SKAL OMSTILLE NORGE? HVEM SKAL OMSTILLE NORGE? (STATLIG) EIERSKAP I ET OMSTILLINGSPERSPEKTIV VDN, EIERSKAPSKONFERANSEN 9.6.15 OMSTILLINGER Drivkreftene OMSTILLINGER Depetrofisering Vekst i ikke-oljerelatert konkurranseutsatt

Detaljer

Ressurseffektivitet i Europa

Ressurseffektivitet i Europa Ressurseffektivitet i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/ressurseffektivitet-i-europa/ Side 1 / 5 Ressurseffektivitet

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Grunnkurs C. Bodø 24.1.2019 Else Karin Grøholt Avdelingsdirektør, Folkehelseinstituttet Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelselov Mål for folkehelsearbeidet

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Retningslinjer for internasjonal sponsing

Retningslinjer for internasjonal sponsing Retningslinjer for internasjonal sponsing 1. april 2015 Amway Retningslinjer for internasjonal sponsing Disse retningslinjene gjelder i alle europeiske markeder (Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland,

Detaljer

Nytt fra Norge. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Nytt fra Norge. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Nytt fra Norge v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet 1947 1949 1951 1953 1955 1957 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007

Detaljer

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner 6. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Mosjon. De siste tolv månedene: Hvor ofte trener eller mosjonerer du vanligvis på fritiden? Regn også med arbeidsreiser. Aldri, sjeldnere

Detaljer

Utkast til forskrift om endring i TSE-forskriften

Utkast til forskrift om endring i TSE-forskriften Utkast til forskrift om endring i TSE-forskriften Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet [dato] med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 7, 12, 15, 16, 19 og

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres

Detaljer

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring

UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring UNG i Europa EUs program for ikke-formell læring Hva kan DU bruke UNG i Europa til? 11.05.2006 1 Målsettinger for UNG i Europa Mobilitet og aktiv deltagelse for ALL UNGDOM. Ikke-formell læring gir verdifull

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 05/13 ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget 1. Ikke så lett å telle 2. Norge et innvandringsland

Detaljer

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse Klimatiltak i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/klimatiltak-i-europa/ Side 1 / 5 Klimatiltak i Europa Publisert

Detaljer

Alle spesialistgodkjenninger psykiatri :

Alle spesialistgodkjenninger psykiatri : Alle spesialistgodkjenninger psykiatri 2015-2018: v20 KJOENN: Kjønn Loddrett prosentuering Mann 39.8 37.5 40.0 32.3 37.6 Kvinne 60.2 62.5 60.0 67.7 62.4 Sum 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 N= 93 88 145 99

Detaljer

Ungdom om foreldre. Gjennomført av Sentio Research Norge

Ungdom om foreldre. Gjennomført av Sentio Research Norge Ungdom om foreldre Gjennomført av Sentio Research Norge Juli 2018 Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Resultater... 4 Kontakt med mor og far... 4 Aktiviteter med mor

Detaljer

Status for etappemål og tilstandsmål

Status for etappemål og tilstandsmål Status for etappemål og tilstandsmål v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet 1 12. 06. 2018 Resultatkonferansen 2018 1946 1948 1950 1952 1954 1956 1958 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980

Detaljer

Internasjonale FoU-trender

Internasjonale FoU-trender Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling

Detaljer

Education at a Glance 2016: Eksternt sammendrag

Education at a Glance 2016: Eksternt sammendrag Education at a Glance 16: Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Rapporten gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det

Detaljer

Lavinntekt i Norge sammenliknet med Europa Relativt få har lav inntekt, men større forskjeller mellom grupper

Lavinntekt i Norge sammenliknet med Europa Relativt få har lav inntekt, men større forskjeller mellom grupper Tsjekkia Slovenia Luxembourg Finland Nederland Ungarn Frankrike Østerrike Bulgaria Litauen Kypros Tyskland Belgia EU 15 Latvia Romania Polen Kroatia Storbritannia Estland Portugal Spania Slovakia Irland

Detaljer

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?

Detaljer

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 AF/EEE/BG/RO/no 2 De befullmektigede for: DET EUROPEISKE FELLESSKAP, heretter kalt Fellesskapet, og for: KONGERIKET BELGIA, DEN TSJEKKISKE REPUBLIKK, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN

Detaljer

På Europa-toppen i bilutgifter

På Europa-toppen i bilutgifter På Europa-toppen i bilutgifter Forbruk i Norge Europa Forbruket i norske husholdninger er ikke høyest i Europa, men vi er blant ti på topp. Vi ligger derimot på førsteplass i hvor mye vi bruker på bil

Detaljer

Lov om barnetrygd Bokmål 2004. Barnetrygd

Lov om barnetrygd Bokmål 2004. Barnetrygd Lov om barnetrygd Bokmål 2004 Barnetrygd Barnetrygden skal bidra til å dekke utgifter i forbindelse med det å ha barn. Den skal dessuten virke omfordelende mellom familier med og uten barn, og siktemålet

Detaljer

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2015 6. desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer bedre enn OECDgjennomsnittet i alle tre fagområder for første

Detaljer

Del 1 Oppgave 1 20. Oppgave 1 Du har 1199 kroner. Du får en krone til. Hvor mange kroner har du da? Før: 1199 kr Etter: kr.

Del 1 Oppgave 1 20. Oppgave 1 Du har 1199 kroner. Du får en krone til. Hvor mange kroner har du da? Før: 1199 kr Etter: kr. KARTLEGGINGSVERKTØY FOR REGNING DEL 1 1 Del 1 Oppgave 1 20 Oppgave 1 Du har 1199 kroner. Du får en krone til. Hvor mange kroner har du da? Før: 1199 kr Etter: kr Oppgave 2 1 Du skal gå tur rundt et område

Detaljer

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling

Innvandring og sosial dumping. Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring og sosial dumping Liv Sannes Samfunnspolitisk avdeling Innvandring 555 000 innvandret siden 2004 (netto 315 000, hvorav 45% fra EU Øst) 2/3 av sysselsettingsøkningen fra 2004 120 000 sysselsatte

Detaljer

Treffer Langtidsplanen?

Treffer Langtidsplanen? Espen Solberg Forskningsleder NIFU 15-10-2014 Treffer Langtidsplanen? Ambisjoner og prioriteringer i Regjeringens langtidsplan i lys av Indikatorrapporten Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 15. oktober

Detaljer

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat

Detaljer

SLUTTAKT. AF/EEE/XPA/no 1

SLUTTAKT. AF/EEE/XPA/no 1 SLUTTAKT AF/EEE/XPA/no 1 De befullmektigede for: DET EUROPEISKE FELLESSKAP, heretter kalt "Fellesskapet", og for: KONGERIKET BELGIA, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN TYSKLAND, REPUBLIKKEN HELLAS,

Detaljer

V129 UTDANTID: Antall år fra autorisasjon til første spesialistgodkjenning V20 KJØNN: Kjønn

V129 UTDANTID: Antall år fra autorisasjon til første spesialistgodkjenning V20 KJØNN: Kjønn Alle spesialistgodkjenninger psykiatri 2015-2017: v20 KJØNN: Kjønn Vannrett prosentuering Mann Kvinne Sum N= 2015 39.8 60.2 100.0 93 2016 37.5 62.5 100.0 88 2017 40.0 60.0 100.0 145 Sum 39.3 60.7 100.0

Detaljer

TARMKREFTSCREENING NASJONALT RÅD FOR PRIORITERING

TARMKREFTSCREENING NASJONALT RÅD FOR PRIORITERING TARMKREFTSCREENING NASJONALT RÅD FOR PRIORITERING 22.09.16 Screening et tema som skaper engasjement Diskuterer vi screening»per se», eller for hvilken tilstand det skal screenes for? 1. Tilstanden skal

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere:

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2012 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i hjemlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet

Detaljer

Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa

Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa v/tore Steinar Pettersen, Norsk Bobilforening - pr. 19. januar 2014. Forbehold om feil eller endringer. (diverse internettkilder). REGLER pr. juli 2013 Det

Detaljer

Supplerende mål på arbeidsledighet

Supplerende mål på arbeidsledighet Helge Næsheim og Ole Sandvik Det kommer ofte fram synspunkter på at arbeidsledighet er for strengt definert i den offisielle statistikken. Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU) viser at det i 2011 var 84 000

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 2 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i utlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet

Detaljer

9. Sosial kontakt og fritidsaktiviteter

9. Sosial kontakt og fritidsaktiviteter 9. Menn bruker litt mer tid på fritidsaktiviteter enn kvinner I løpet av de siste 20 til 30 år har vi fått mer fritid. Mange unge utsetter familieetablering, vi har kortere arbeidstid og nedsatt pensjonsalder.

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Hanne Størset, avdeling for analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 land deltok i runde 1 9 land med i rund 2 PIAAC i Norge Voksne 16 65 år

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Xeni Kristine Dimakos, avdelingdirektør Analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 deltakerland Norge, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Storbritannia,

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Arbeidsnotat. Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet: horisontal og vertikal kjønnssegregering, en sammenligning mellom Norge og EU-land,

Arbeidsnotat. Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet: horisontal og vertikal kjønnssegregering, en sammenligning mellom Norge og EU-land, Arbeidsnotat Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet: horisontal og vertikal kjønnssegregering, en sammenligning mellom Norge og EU-land, 1998-2010 Erling Solheim 26. april 2012 Innledning Dette arbeidsnotatet

Detaljer

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen.

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen. Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 E-post: DKO@nhomd.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2014 Norske Sjokoladefabrikkers forenings

Detaljer

Nordmenn har mest fritid men ser lite på TV

Nordmenn har mest fritid men ser lite på TV Tidsbruk i europeiske land Nordmenn har mest fritid men ser lite på TV Norske menn og kvinner har mest fritid sammenlignet med folk i ni andre land i Europa. Stort sett ligger vi likevel nokså midt på

Detaljer

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN

NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN NORSKE KOMMUNER I ET EUROPEISK PERSPEKTIV FAKTA OM STRUKTUR LOKALSAMFUNNSFORENINGEN, GARDEMOEN 07.09.09 PROFESSOR BJARNE JENSEN KOMMUNER I NORGE FORDELT ETTER INNBYGGERTALL 2008 75 PST AV KOMMUNENE HAR

Detaljer

Årsstatistikk 2006. Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo

Årsstatistikk 2006. Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Årsstatistikk 2006 Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 Telefaks: 23 08 87 20 E-post: dag.k.oyna@nbl.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2006 Norske

Detaljer

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse

Detaljer

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter,

Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter, Utenlandske idrettsutøvere registreringer, tillatelser, dokumenter, Susanne Wien Offermann, seniorrådgiver november 2014 Ulikt regelverk nordiske borgere unntatt fra kravet om tillatelse (melding om bosetting

Detaljer

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Eksporten av tjenester var 50 mrd. kroner i 3. kvartal i år, 3,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakt det siste året. Tjenester

Detaljer

Yrkesaktive leger under 70 år i Norge per 3. juli 2017, data fra Legeforeningens legeregister (CRM).

Yrkesaktive leger under 70 år i Norge per 3. juli 2017, data fra Legeforeningens legeregister (CRM). Yrkesaktive leger under 70 år i Norge per 3. juli 2017, data fra Legeforeningens legeregister (CRM). v76 DNLFNAA: Dnlf-medlem, 0 = aldri medlem Dnlf, 1 = medlem Dnlf, 2 = tidligere medlem 0 0 252 0.9 1

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i

Detaljer

Nr. 6/374 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSBESLUTNING. av 23. april 2012

Nr. 6/374 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSBESLUTNING. av 23. april 2012 Nr. 6/374 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 26.1.2017 KOMMISJONSBESLUTNING 2017/EØS/6/43 av 23. april 2012 om annen serie med felles sikkerhetsmål for jernbanesystemet [meddelt under nummer

Detaljer

Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink. www.hordaland.no

Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink. www.hordaland.no Aktiv ungdom programmet Europakontoret, Barbara Harterink Skolerådgjevarsamling, 20. april 2010 Europakontoret.? gir råd og informasjon om EU/EØS program M.a. Nordsjøprogrammet nasjonal kontaktpunkt Programmet

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008.

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. 1502 Molde Norge 30 Danmark. Finland. Island 3 Sverige 10 Tyskland 9 Italia. Nederland. Polen 7 Litauen. Russland. Ungarn 3 Østerrike. Egypt. Ghana. Tanzania. Filippinene. India. Irak. Kina 3 Nepal 4 Pakistan

Detaljer

443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1 443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 2 von 9 443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte

Detaljer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer

BARN OG MEDIER Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer BARN OG MEDIER 2018 Medievaner: mobiltelefon og tidsbruk hos norske 9-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge på oppdrag

Detaljer

404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Schlussakte Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/XPA/no 1

404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Schlussakte Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/XPA/no 1 404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Schlussakte Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT AF/EEE/XPA/no 1 2 von 9 404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Schlussakte Norwegisch (Normativer

Detaljer

Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense

Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense Norsk eksport av fersk laks (03021411) TOTALT 16.678 59,44 15.850 46,64 484.272 59,60 530.296 41,81 EU27 14.114 56,90 13.326 45,26 398.766 57,90 431.136 41,20 Polen 3.033 55,57 2.749 43,26 73.384 56,72

Detaljer

11. Deltaking i arbeidslivet

11. Deltaking i arbeidslivet Aleneboendes levekår Deltaking i arbeidslivet Arne S. Andersen 11. Deltaking i arbeidslivet Mange aleneboende menn sliter på arbeidsmarkedet Aleneboende menn 30-66 år er oftere marginalisert i forhold

Detaljer

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Kristian Rose Tronstad Forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) @KTronstad Norge fra utvandring- til innvandringsland 100 000 80 000 60 000

Detaljer

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE) NOR/312D0226.tona OJ L 115/12, p. 27-34 COMMISSION DECISION of 23 April 2012 on the second set of common safety targets as regards the rail system (UOFFISIELL OVERSETTELSE) KOMMISJONSBESLUTNING av 23.

Detaljer

5. Bruk av IKT. Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog

5. Bruk av IKT. Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Bruk av IKT Kjell Lorentzen og Geir Martin Pilskog 5. Bruk av IKT Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) har vore i bruk i hushalda, næringslivet og offentleg

Detaljer

Antall forsøksdyr fordelt på opprinnelse

Antall forsøksdyr fordelt på opprinnelse Antall benyttede forsøksdyr, 2012, innrapportert til FDU Fremstillingen er utelukkende basert på de innrapporterte tall og disse er ikke kvalitetssikret av FDU 2012 1. Antall forsøksdyr fordelt på opprinnelse

Detaljer

DØDSRATER pr. 100.000 innbygger for definerte dødsårsaksgrupper: en sammenligning mellom land som bruker WHOs standard ICD-10

DØDSRATER pr. 100.000 innbygger for definerte dødsårsaksgrupper: en sammenligning mellom land som bruker WHOs standard ICD-10 DØDSRATER pr. 100.000 innbygger for definerte dødsårsaksgrupper: en sammenligning mellom land som bruker WHOs standard ICD-10 for kategorisering av dødsårsaker (WHO-databasen pr. 01.06.2012) FINLAND 1999

Detaljer

Helsefakta Norge i verden. Fakta om helsetilstand og helsetjenester i Norge

Helsefakta Norge i verden. Fakta om helsetilstand og helsetjenester i Norge Helsefakta Norge i verden Fakta om helsetilstand og helsetjenester i Norge Oversikt over fylker og helseregioner Region Nord: Nordland, Troms Romsa, Finnmark Finnmárku Region Midt-Norge: Møre og Romsdal,

Detaljer

Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa

Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa Epidemiologi utvikling av hepatitt C i Norge og Europa Knut Boe Kielland, Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, Sykehuset Innlandet (Ingen interessekonflikter) Forekomst

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Likestillingens balansekunster

Likestillingens balansekunster Likestillingens balansekunster RIKETS TILSTAND Oktober 2010 Marit Alsaker Stemland KUN senter for kunnskap og likestilling LIKESTILLING? Alle får samme muligheter, rettigheter og plikter med mannen som

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18.

ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT. Professor Bjarne Jensen Molde 18. ER STØRRE KOMMUNER NØDVENDIG? VIL AUKRA/MIDSUND VÆRE LIV LAGA UT FRA DE RAMMEBETINGELSER SOM NÅ ER KJENT Professor Bjarne Jensen Molde 18.03 2015 UTVIKLING NORSK KOMMUNESTRUKTUR GJENNOMSNITTLIG ANTALL

Detaljer

Education at a Glance 2017: Eksternt sammendrag

Education at a Glance 2017: Eksternt sammendrag Education at a Glance 2017: Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Rapporten gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når

Detaljer

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene Bjørn Erik Næss Finansdirektør, DNB Finans Norges seminar om kapitalkrav, 4. juni 2014 Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene DNB støtter strengere kapitalkrav,

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig?

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Per M. Koch Per Koch, Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth Myten: Norge som middelmådig innovasjonsnasjon No. 17 European Innovation

Detaljer

En ny type arbeidsmarked

En ny type arbeidsmarked LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/14 En ny type arbeidsmarked 1. Fortsatt krevende å telle, men lettere enn i andre land 2. På innvandringstoppen 3. Flest fra EU

Detaljer

Alle spesialistgodkjenninger : v3 SPESAAR: Årstall for spesialistgodkjenning v7 SPESIAL: Spesialitet m.v.

Alle spesialistgodkjenninger : v3 SPESAAR: Årstall for spesialistgodkjenning v7 SPESIAL: Spesialitet m.v. Alle spesialistgodkjenninger 2015-2017: v7 SPESIAL: Spesialitet m.v. Allmennmedisin 178 184 317 679 Samfunnsmedisin 4 24 27 55 Arbeidsmedisin 13 5 18 36 Rus- og avhengighetsmedisin 27 47 54 128 Anestesiologi

Detaljer

God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet

God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet Under halvparten av befolkningen i alderen 62-66 år er i arbeid. De siste 30 åra har den tiden unge eldre bruker til inntektsarbeid gått ned med

Detaljer

Uførhet er mer enn bare helse

Uførhet er mer enn bare helse Uførhet er mer enn bare helse Det å definere seg selv som ufør eller ute av stand til å arbeide er sammensatt. Svekket helse er viktig, men helseforskjeller alene kan ikke forklare hvorfor kvinner er mer

Detaljer

7. Sikkerhet. Mads Hansen-Møllerud, Geir Martin Pilskog og Anne-Hege Sølverud

7. Sikkerhet. Mads Hansen-Møllerud, Geir Martin Pilskog og Anne-Hege Sølverud Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2005 Sikkerhet Mads Hansen-Møllerud, Geir Martin Pilskog og Anne-Hege Sølverud 7. Sikkerhet Vanskeligheter med sikkerheten på Internett og andre nettverk vokser med

Detaljer

EN FINANSNÆRING I ENDRING. NSR, Direktørmøte 7.oktober 2015 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge

EN FINANSNÆRING I ENDRING. NSR, Direktørmøte 7.oktober 2015 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge EN FINANSNÆRING I ENDRING NSR, Direktørmøte 7.oktober 2015 Idar Kreutzer, adm. dir. Finans Norge Estland Litauen Romania Tsjekkia Slovakia Kroatia Bulgaria Polen Ungarn Latvia Finland Slovenia Belgia Norge

Detaljer

Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense

Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense Norsk eksport av fersk laks (03021411) TOTALT 15.735 65,88 12.046 70,81 388.642 66,41 393.769 59,12 EU27 13.163 64,74 10.145 68,19 307.166 65,25 322.411 57,55 Polen 2.587 62,09 1.586 62,07 56.308 62,12

Detaljer