Fagskoleutdanninger i framtidas kompetansebehov

Transkript

1 Fagskoleutdanninger i framtidas kompetansebehov Roger Bjørnstad Seniorøkonom i Econ Pöyry Basert på arbeid i Statistisk sentralbyrå sammen med Marit Gjelsvik, Anna Godøy, Inger Holm og Nils Martin Stølen Bergen 9. november

2 Utredning om framtidens kompetansebehov Knytter sammen flere framskrivingsmodeller i SSB Befolkningsframskrivningene En makroøkonomisk modell for hele den norske økonomien 20 næringer Arbeidsmarkedet for 5 utdanningsnivåer Egne modeller for hver næring som deler de 5 utdanningsnivåene til 30 utdanningsretninger En arbeidstilbudsmodell som simulerer hvert enkelt individ i befolkningen sitt valg mht utdannings- og arbeidsmarkedsvalg Egen modell for behovet for arbeidskraft i offentlig tjenesteyting Flere offentlige næringer, men ingen utdanning En modell for tilbud og etterspørsel etter utdannet helsepersonell 21 utdanningsgrupper En modell for tilbud og etterspørsel etter lærere 4 lærergrupper 1

3 Analysene bygger på utdanningsstatistikken Inkludert nivået 'Påbygging til videregående utdanning' som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning. 2

4 Drivkreftene bak utviklingen Samme tendens i hele den vestlige verden: Økt sysselsetting av høyt utdannet arbeidskraft Redusert sysselsetting av lavt utdannet arbeidskraft Det meste av utviklingen forklares med teknologiske endringer Teknologi har erstattet lavt utdannede og det trengs høyt utdannede for å betjene teknologien Noe kan forklares med økt internasjonal handel Lavt utdannede har blitt utkonkurrert av billig arbeidskraft i fattigere land Forårsaket betydelige ubalanser i mange land Endringer i arbeidslivet går raskere enn befolkningens omstillingsevne Kontinental-Europa: Høy ledighet blant lavt utdannede Anglo-Amerika: Større lønnsforskjeller Norge: Relativt balansert arbeidsmarked og små, stabile lønnsforskjeller Framskrivningsmodeller kan være nyttige hjelpemidler for å sikre fortsatt balanse mellom tilbud og etterspørsel 3

5 Betydelig aldring av befolkningen Antall personer 67 år og over framskrevet under ulike forutsetninger Millioner 2,0 1,8 1,6 HHMH MMMM LLML Registrert 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0, År 4

6 Resultat 2: Økte ressurser i offentlig sektor 5

7 Økt behov for pleie- og omsorgstjenester 500 Tusen normalårsverk Referansebanen Høyere levealder Bedret helse Høyere standard (1 %) Uendret familieomsorg Kombinert (helse og standard) 6

8 Også økt behov for arbeidskraft i sykehusene 250 Tusen normalårsverk Referansebanen Høyere levealder Bedret helse Høyere standard (1 %) Kombinert (helse og standard) 7

9 Behov for flere med fagutdanning på videregående nivå, særlig helsefagarbeidere Helsefagarbeidere: Selv med optimistiske anslag utdannes det ikke flere enn de som går av med pensjon Årsverk Referansebane etterspørsel Høyalternativ Demografialternativ Referansebane tilbud

10 Om norsk økonomi 9

11 Oljefond og oljepengebruk 10

12 Eldrebølgen legger press på velferdsstaten Antall i aldersgruppen år per person i aldersgruppen 60 år eller eldre 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Kilde: SSB, befolkningsframskrivning alt. MMMM

13 Hva tror vi mest på? Alt tatt i betraktning, tror vi på en årlig standardvekst på 0,4 prosent i offentlig sektor samlet sett Og, en standardvekst på 0,6 prosent målt i utdannet helsepersonell Forskjeller i veksttakt i offentlig timeverksbruk mellom AD-MOD framskrivningen og MAKKO med uendret standard 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 %

14 Betydelig offentlig sysselsettingsvekst 13

15 Også privat sektor trenger arbeiskraft Industrien utgjør 10,8% i ,6% i 2030 Private tjenester utgjør 45,7% i ,6% i 2030 Offentlig sektor utgjør 29,8% i ,6% i

16 Økt behov for høyt og faglært utdannete Grunnskole, grunnkurs videregående og ukjent utdanning Grunnskole og grunnkurs videregående Videregående, allmenne fag og økonomi og administrasjonsfag Videregående, yrkesfag 800 Lavere universitetsgrad (bachelor) Høyere universitetsgrad (master)

17 Økt utdanningskapasitet! Er fagskolene løsningen? 16

18 Utdanningsinndelingen Uoppgitt 1. Obligatorisk utdanning og ikke fullført videregående utdanning 2. Fullført videregående utdanning 2A. Allmenne fag Allmenne fag, folkehøyskole Økonomiske og adm. fag 2B. Elektro, mekanikk, maskin Bygg- og anleggsfag Andre naturvit., teknikk og håndverk Pleie- og omsorgsfag Andre fag, mellomutdanning 3. Bachelor-nivå Humanistiske og estetiske fag Lærerutd. og pedagogikk Samfunnsfag Jus Økonomi og administrasjon Ingeniørutdanning Andre realfag Pleie- og omsorgsfag Andre helse-, sosial og idrettsfag Annen universitet og høgskole Forberedende prøve 4. Master-nivå Humanistiske og estetiske fag Lærerutd. og pedagogikk Samfunnsfag Jus Økonomi og administrasjon Sivilingeniørutdanning Andre realfag Medisin Tannlege Annen universitet og høgskole 17

19 Videregående nivå 18

20 Bachelor-nivå 19

21 Master-nivå 20

22 Konklusjoner Den teknologiske utviklingen og endringene i arbeidslivet vil kreve stadig mer faglært og høyt utdannet arbeidskraft Eldrebølgen gir et ytterligere behov for faglærte innen helse-, pleie- og omsorgsfag Analysene bygger på utdanningsstatistikken, som grupper fagskoleutdannete sammen med videregåendeutdannete Kan derfor ikke svare eksplisitt på behovet for fagskoleutdannete Analysene levner likevel ingen tvil: Det blir en utfordring å sikre nok faglært arbeidskraft i framtiden, særlig innen helse- og sosialfag Kan fagskolene dekke underskuddet? 21

23 Oslo Postboks 5, 0051 Oslo NORWAY Biskop Gunnerus gate 14A, 0185 OSLO Norway Telefon: Faks: e-post: Stavanger Kirkegaten Stavanger NORWAY Telefon: Faks: e-post: stavanger.econ@poyry.com

24 Utredning om framtidens kompetansebehov Hva er egentlig en fagskole? Definisjonen på en fagskole er en skole som tilbyr korte men yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Dette innebærer at en fagskole må ha et omfang på minst et halvt år og maks 2 studieår og at det skal gis kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæring. En fagskoleutdanning kan gis både som heltid, deltid og som fjernundervisning. 23