Hvordan foregår læring i norske bedrifter?

Transkript

1

2 Hvordan foregår læring i norske bedrifter? Assisterende direktør Kyrre Lekve, NIFU Minikonferanse «Læringslivet», Tromsø 13. mai 2014

3

4 Læring på jobben gir mer innovasjon Læringsintensivt arbeid (EWCS) er positivt korrelert med andel innovative bedrifter (CIS) Kilder: Eurostat/CIS 2010 and Eurofund/EWCS 2010

5 Nordmenns livs- og utdanningsløp Barn 6 år Utdanning 17,4 år Arbeid år Pensjon 15,5 år

6 Nordmenns livs- og utdanningsløp Barn 6 år Utdanning 17,4 år Arbeid år Pensjon 15,5 år 14 mnd. Etter- og videreutdanning

7 Norge i verdenstoppen i læringsintensivt arbeid Læringsintensivt arbeidsliv "Lean" organisering Kilde: Lorenz et al (2013), basert på European Working Conditions Survey 2010

8 Former for læring i norsk arbeidsliv etter utdanning 100% 90% 80% 70% Grunnskole Videregående opplæring Kort høyere utdanning Lang høyere utdanning Kurs og annen uformell opplæring Læringsintensivt arbeid 60% 50% 40% 30% 20% Formell videreutdanning 10% 0% Kilde: NIFU basert på Lærevilkårsmonitoren (NIFU-rapport 7/2013)

9 OECD PIAAC: Andel voksne som deltar i ikke-formell opplæring på jobben 80 72, , Høyere utdanning Grunnskole og videregående Kilde OECD/SSB, PIAAC (2013)

10 Kilde OECD/SSB, PIAAC (2013) Barn 6 år Utdanning 17,4 år Arbeid år Pensjon 15,5 år 14 mnd. Etter- og videreutdanning

11 Hva skjer i den «svarte boksen»? Barn 6 år Utdanning 17,4 år Arbeid år Pensjon 15,5 år 14 mnd. Etter- og videreutdanning

12 4 «læringsorganiseringer»: Individuell læring Læringsorganisering: - Individuell læring - Strukturell læring - (Numerisk) Fleksibilitet - Desentralisering (Fra Meadow) Hvordan forholdene er lagt til rette for kompetanseutvikling av individene: organisert kompetanseutvikling on the job training Medarbeidersamtale opplæring betalt Svært høyt i Norge og Sverige Data fra Meadow Measuring the dynamics of organisations and work

13 4 «læringsorganiseringer»: Strukturell læring (Structural learing) Læringsorganisering: - Individuell læring - Strukturell læring - (Numerisk) Fleksibilitet - Desentralisering (Fra Meadow) Hvordan bedriften har organisert sin utvikling: Organiserte forbedringsgrupper Medarbeidersamtale Kvalitetsoppfølging Kvalitetsdokumentasjonsoppdatering overvåker omverden måle kundetilfredshet arbeidsgiver/tager møter Høyt i Norge, men enda høyere i Sverige

14 4 «læringsorganiseringer»: Desentralisering Læringsorganisering: - Individuell læring - Strukturell læring - (Numerisk) Fleksibilitet - Desentralisering (Fra Meadow) Delegering av ansvar: antall organisatoriske nivå hvem planlegger ansvar for kvalitetskontroll Teamarbeid Fleksitid Høyt i Norge og Sverige Høyere i kunnskapsintensive bedrifter/tjenestebedrifter

15 4 «læringsorganiseringer»: Numerisk fleksibilitet Læringsorganisering: - Individuell læring - Strukturell læring - (Numerisk) Fleksibilitet - Desentralisering (Fra Meadow) Kapasitet for å flytte ressurser: Jobbrotering Midlertidighet ansatte fra bemanningsbyrå andel deltid Lavt i Norge og Sverige

16 Læringsorganisering i Norge og Sverige Læringsorganisering: - Individuell læring - Strukturell læring - (Numerisk) Fleksibilitet - Desentralisering (Fra Meadow) Norge og Sverige har rimelig lik profil på de forskjellige læringsformene Det ser ut til å foregå noe mer individuell og strukturell læring i svenske bedrifter Numerisk fleksibilitet er ganske lav i både Sverige og Norge Desentralisering i svenske og norske bedrifter er ganske lik Forskjellene er generelt små Norge (N=712) Sverige (N= ) Verdi St.dev Verdi St.dev Individuell læring 0,56 0,18 0,64 0,33 Strukturell læring 0,51 0,11 0,73 0,17 Numerisk fleksibilitet 0,26 0,14 0,30 0,13 Desentralisering 0,51 0,17 0,43 0,23

17 Hvordan påvirker læringsorganisering om bedriftene er innovative? Innovasjon: - Produktinnovasjoner - Prosessinnovasjoner - Innovasjonsaktivitet (Fra CIS) Indekser basert på CIS-svar (Community Innovation Survey) Produktinnovasjon: 24 prosent Prosessinnovasjon: 18 prosent Innovasjonsaktivitet: 40 prosent

18 Hvor mange bedrifter er egentlig innovative? Innovasjon: - Produktinnovasjoner - Prosessinnovasjoner - Innovasjonsaktivitet (Fra CIS) CIS: 30 prosent er innovative. Meadow: «Utfører foretaket følgende virksomheter? Utvikling av nye produkter eller tjenester?»: 73 prosent svarer ja! Hva skyldes denne forskjellen?

19 Hvordan påvirker læringsorganisering om bedriftene er innovative?

20 Ulike næringer Vi har delt bedriftene inn i to grupper: 1. Arbeidsintensive bedrifter/tjenestenæring: Informasjons- og kommunikasjon (Næringsområde «J», N=80) Finansierings- og forsikringsvirksomhet («K», N=40) Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting («M», N=48) Forretningsmessig tjenesteyting («N», N=11) 2. Produksjonsbedrifter: Industri («C», N=235) Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning («D», N=25) Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet («E», N=10) Bygge- og anleggsvirksomhet («F», N=68) Varehandel; reparasjons av motorvogner («G», N=82) Transport og lagring («H», N=72) Overnatting og serveringsvirksomhet («I», N=41) Lavere andel Arbeidsintensive bedrifter i Nord-Norge i dette datasettet (15 vs. 25 prosent)

21 Læringsorganisering i ulike næringer Læringsorganisering: - Individuell læring - Strukturell læring - (Numerisk) Fleksibilitet - Desentralisering (Fra Meadow) Arbeidsintensive bedrifter/tjeneste (N=179) Produksjonsbedrifter (N=533) Verdi St.dev Verdi St.dev Individuell læring 0,62 0,15 0,53 0,18 Strukturell læring 0,55 0,09 0,49 0,11 Numerisk fleksibilitet 0,25 0,13 0,26 0,14 Desentralisering 0,62 0,16 0,48 0,16 Arbeidsintensive bedrifter/tjenestebedrifter generelt høyere på læringsprosesser (individuell og strukturell læring) Ingen forskjell i fleksibilitet Størst forskjell i desentralisering

22 Kunnskapsinnsats i ulike næringer Kunnskapsinnsats: - FoU-ansatte - FoU-ansatte med Høyere utdanning - FoU-ansatte med doktorgrad - Kostnader til FoU (Fra CIS) Arbeidsintensive bedrifter/tjeneste (N=179) Produksjonsbedrifter (N=533) Gjennomsnitt Antall Andel Antall Andel Antall ansatte Med bachelor 91 0, ,13 Med master 47 0, ,06 Med ph.d. 6 0,03 3 0,02 Arbeidsintensive bedrifter/tjenestebedrifter har litt flere ansatte (i dette datasettet!) Større andel med utdanning på alle nivåer

23 Hvordan påvirker Høyere utdanning hvordan norske bedrifter lærer? Høyere utdanning Høyere utdanning og læring i arbeidslivet

24 NIFU finner Bredt og utbredt tilbud om ulike former for individuell læring. Mer utbredt i tjenestebedriftene/kunnskapsbedriftene enn i produksjonsbedrifter. Liten bruk av fleksibel arbeidskraft, uavhengig av bransjer Stor grad av selvstendighet i arbeidet og læringsprosessene Høy grad av systematisk læring på bedriftsnivå Høyere utdanning er nært knyttet til positive læringsformer: Jo flere med høyere utdanning på en arbeidsplass, jo mer individuell og strukturell læring og desentralisering.

25 6 av 10 NHO-bedrifter har et udekket kompetansebehov - andel bedrifter som i stor eller noen grad har et udekket kompetansebehov 51% 34% 7% 8% I stor grad I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt

26 Videregående og fagskole viktigst for flest NHO-bedrifter - andel bedrifter med stort behov for kompetanse på ulike utdanningsnivå, om 5 år. Videregående/fagbrev 36% Fagskoleutdanning 21% Grunnskole 14% Bachelorgrad 13% Mastergrad 10% Doktorgrad 1% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40%

27 Landsforeningene har ulike behov mht. utdanningsnivå - andel bedrifter med stort behov for ansatte med mastergrad om 5 år, etter landsforening 43% 42% 21% 21% 18% 15% 14% 13% 11% 10% 6% 6% 3% 2% 1%

28 Mange bedrifter mener mastergrad ikke er nødvendig - andel bedrifter hvor den sist ansatte med mastergrad antas å kunne ha vært erstattet av en med bachelorutdanning eller lavere 53% Bachelor mv. 15% Universitets-/høgskoleutdanning på bachelornivå (med varighet minst 3 år) Fagskole Fagskoleutdanning (yrkesrettet utdanning fra et halvt til to år, f.eks. teknisk fagskole) 9% Videregående Fullført videregående opplæring (f.eks. fagbrev, svennebrev)

29 Hovedpunkter og sentrale spørsmål Gjennomgående høyt kompetansebehov blant NHO-bedriftene Realfagsproblemet = ingeniørmangel Norskkunnskaper og samarbeidsevne vektlegges mest ved nyansettelser NHO-bedriftene har størst behov for kompetanse på mellomnivået

30 NIFU finner God læringsorganisering gir innovasjon Høyere utdanning fremmer læring og selvstendighet hos individene og læring hos bedriftene. Essensen i den nordiske modellen og i norsk produktivitet? Når flest mulig kompetente stemmer høres, oppnår vi mest innovasjon og dermed høyere produktivitet? Policyimplikasjoner: Bygge på den nordiske modellen: Selvstendighet i arbeidet (høyt på «desentralisering») Mer å hente på bedriftens organisering av læring («strukturell læring») Satse på utdanning og kompetanse

31

32