Etter- og videreutdanningstilbud i Norge

Transkript

1 Siri Brorstad Borlaug/NIFU UiB 27. oktober 2016 Etter- og videreutdanningstilbud i Norge Hovedpunkter og refleksjoner fra NIFUs kartlegging

2 Hva er etter- og videreutdanning? Hvordan kartlegge tilbudene ved universiteter og høgskoler? Hva vet vi om EVU på universiteter og høgskoler? Hva må vi vite mere om?

3 Bakgrunn Kartlegging gjennomført av NIFU på oppdrag av VOX i 2015 Nybrottsarbeid på flere måter: Ingen klar definisjon av feltet EVU Tilbudssiden er uoversiktlig og lite kartlagt Sparsomt med data og usikkerhet rundt rapportering Et felt som faller mellom stolene Januar 2016

4 Definisjoner etter- og videreutdanning Ingen etablerte definisjoner eller avgrensing av begrepet Forskjellen mellom videreutdanning og oppstykket førstegangsutdanning? Forskjellen mellom kompetanseutvikling som gir konkret bevis vs intendert opplæring som øker kompetansen?

5 Andel som har deltatt i formell utdanning og ikke-formell utdanning i Kilde: Eurostat, Adult Education Survey (AES) 2011

6 Noen hovedtrekk fra internasjonale sammenlikninger Høyt læringstrykk i Norge - et av kjennetegnene ved den nordiske arbeidslivsmodellen (Lorenz og Lundvall 2011) Mindre vilje blant nordmenn til å betale for EVU selv Forholdsvis mer vekt på interne kurs blant bedrifter

7 Januar 2016 Etter- og videreutdanning universitet og høgskoler

8 Kartlegging av EVU ved UH-institusjoner - metode Kartlegging av nettsider høst 2014/ vår 2015 Fagområder 49 lærersteder DBH omfang finansiering Spørreundersøkelse Alle definert som ansvarlig for EVU på nettsidene administrativt og faglig ansatte 33.3% svar skjev fordeling mellom fag 2 case studier (NTNU og HiSF)

9 Januar 2016

10 Januar 2016

11 Kartlegging av EVU ved UH-institusjoner - metode Kartlegging av nettsider høst 2014/ vår 2015 Fagområder 49 lærersteder DBH omfang finansiering Spørreundersøkelse Alle definert som ansvarlig for EVU på nettsidene administrativt og faglig ansatte 33.3% svar skjev fordeling mellom fag 2 case studier (NTNU og HiSF)

12 EVU landskap Lite informasjon om etterutdanning De største tilbyderne av videreutdanning (VU): Kartleggingen (h2014/v2015): Handelshøyskolen BI (192) og Høgskolen i Oslo og Akershus (191), NTNU (147) DBH (2014): Høgskolen i Oslo og Akershus (104), Høgskolen i Buskerud og Vestfold (77), Høgskolen i Bergen (75) Kartleggingen: totalt 1778 tilbud, hvorav 1651 er oppgitt som studiepoenggivende = VU DBH: 1056 videreutdanningstilbud utfordring knyttet til hva man definerer som VU og hvordan VU skiller seg fra ordinære studietilbud

13 Økning i antall tilbud og studenter Antall programmer Antall studenter Kilde: DBH Ulike måter å registrer studenter/deltakere på: DBH: tabellen viser antall studenter i året og er ikke koblet opp til programmene Noen lærersteder: registrerer antall deltakere per program Eks NTNU (2014): DBH: 1284 studenter Egne data: 5719 deltakere Januar 2016

14 Statlige høgskoler står for halvparten av tilbudene Statlige vitenskapelige høgskoler 4 % Universiteter 20 % Private høgskoler 13 % Private vitenskapelige høgskoler 13 % Statlige høgskoler 50 % Kilde: kartleggingen

15 Flest tilbud innenfor lærerutdanning og Øk/ad Lærerutdanning/pedagogikk Økonomisk/administrative fag Helse og sosial Humanistiske fag Samfunnsfag Naturvitenskap, teknologi Juridiske fag Antall tilbud som enkeltfag I kombinasjon med andre fag Estetiske fag Samferdsel, sikkerhet og andre service fag Informasjons og datateknologi Bygg Primærnæringsfag Andre fagområder Idrett Kilde: kartleggingen Januar 2016

16 Undervisningsformat Kilde: kartlegging Januar 2016

17 Organisering og strategi 17 av 49 har en egen EVU-enhet Ulike funksjoner: Dedikert: oppfølging av studentene, markedsføring Oppdrags-enhet VU lite strategisk forankret: lærestedet har strategier men de er ikke eller i varierende grad forankret på institutt/avdelinger og fakulteter Sentral del av virksomheten men ikke en sentralt tema i strategiene Eksterne pådrivere (f.eks kompetanse for kvalitet og klynger) og interne ildsjeler? Januar 2016

18 Finansiering av VU-tilbudet Stor variasjon i avgift for videreutdanning (kartlegging) Semesteravgift kr for et enkeltemne for en «MBA i strategisk ledelse» over to år Høyest avgift innen ledelse-, økonomi-, administrasjonsfag, samt noen helsefag Betalingsvilje, konkurranse setter premisser Ekstern finansiering (DBH) HiB, HBV + 50% fullstendig eksternt finansiert HiOA 50% delvis eller fullstendig eksternt finansiert BI + NLA - fullstendig internt finansiert Januar 2016

19 Hvem tar initiativet og hvem samarbeider UH med? Initiativ til utvikling av nye VU-tilbud: Fagmiljøet, administrasjonen, offentlige virksomheter (Utdanningsdirektoratet), kommuner/fylkeskommuner Få kontaktflater mellom nasjonalt og regionalt næringsliv og lærerstedene (survey) Tett kontakt i klyngene Arena, NCE, GCE (Spilling mfl 2014) Utdanningssamarbeid et av hovedresultatene av klyngene Januar 2016

20 Hvem samarbeider UH med? Bedriftene (mat, energi, transport) Økte kompetansebehov og økt trykk på kompetanseutvikling også i øverste ledelse Utstrakt, men selektiv bruk av eksterne tilbud tendens til økt grad av interne kurs Kontakt med UoH mest relatert til rekruttering av studenter Videreutdanning på høyere nivå (master mv.) relativt lite utbredt, mest rettet mot lederutdanning og spesialbehov Utbredt samarbeid med offentlige aktører (Utdanningsdirektoratet, helseaktører) Lite samarbeid UH- institusjonene i mellom, relativ høy konkurranse Lite samarbeid om utdanning med andre aktører som fagskolene Januar 2016

21 Samarbeid med næringslivet: Skreddersøm vs generiske tilbud Effektivitet vs kvalitet Usikkerhet i markedet Resultatbaserte indikatorer (studiepoeng) har skapt utfordringer for samarbeid om etterutdanning (Langseth og Visand, 2015) Januar 2016

22 Kunnskapsoverføring og samarbeid fra et forskerperspektiv 22

23 Utfordringer (survey) Mangler økonomiske ressurser Tid Mangler faglige ressurser Betalingsvilje fra kunder Bortfall av særavtalen Januar 2016

24 Noen hovedtrekk fra kartleggingen Variert, økende og uoversiktlig tilbud Utfordrende å definere hva som er videreutdanningstilbud og vanlig utdanningstilbud Statlige høgskolene er største tilbydere NTNU, BI og HiOA største enkeltinstitusjoner VU mest forankret på institusjons- og avdelingsnivå mindre på mellomnivået (fakultet/institutt) Januar 2016

25 Noen hovedtrekk Flest tilbud rettet mot individer og offentlige aktører, relativt lite samarbeid med næringslivet Omfattende VU-tilbud krever stabil etterspørsel og forutsigbarhet derfor mange tilbud rettet mot offentlig sektor Næringslivet trenger fleksibilitet og kompetanseheving rettet mot bedriftsspesifikke tilbud dette drar EVU mot interne opplegg Matheus effekt- etablerer tilbud i kjent terreng Samarbeid om EVU mellom UH og offentlig og private aktører et underforsket tema Januar 2016

26 Takk for oppmerksomheten!