FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS)

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS)"

Ansgar Corneliussen
8 år siden
Visninger:

1 FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1946 Professor 1952 Professor 1960 Professor/Instituttleder 1947 Professor 1955 Professor 1970 Førsteamanuensis 1958 Professor 1962 Førsteamanuensis b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger Født Stilling 1971 Stipendiat* 1980 Stipendiat 1970 Forsker* * Eksternt finansiert. 2. OVERSIKT OVER STUDIETILBUD MED OPPTAKSTALL 2 a.ordinære program Bachelorprogram i arkeologi Mastergradsprogram i arkeologi Program Opptak Bachelor Master b. Enkeltemner lavere og høgere grad Oversikt over alle enkeltemner med antall kandidater og avlagte poeng per emne i perioden følger vedlagt. Arkeologi har mange obligatoriske emner og få valgemner. Valgemnene er utformet for å tiltrekke studenter fra andre program (museologi, klimahistorie m.m) 1 Oversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA 2 Alle opptakstall er hentet fra Database for høgere utdanning. Følgende definisjon av opptak er lagt til grunn i DBH: Dette er personer som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogram på alle studienivå. Studenten har godtatt tilbudet, møtt opp, registrert seg som student og betalt semesteravgift. Når en student har en utdanningsplan, skal denne være bekreftet før studenten er å betrakte som tatt opp ved institusjonen.

Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger Født Stilling 1971 Stipendiat* 1980 Stipendiat 1970 Forsker* * Eksternt finansiert. 2. OVERSIKT OVER STUDIETILBUD MED OPPTAKSTALL 2 a.

2 c. Dr. gradsutdanning Program Opptak 2007 Opptak 2008 Opptak 2009 Opptak 2010 Antall kandidater Ph.d Dr.art/dr.polit Dr.philos SAMFUNNSMESSIG, STRATEGISK OG POLITISK RELEVANS Det er fagmiljø og studietilbud i arkeologi ved alle breddeuniversitetene i Norge. UiT er den eneste institusjonen i Nord-Norge som tilbyr arkeologi. Faget er ikke spesifikt omtalt i strategidokumentene til UiT og HSL, men både forskning og utdanning i arkeologi har en klar orientering mot det nordlige og mot urfolkstematikk/samisk. UiT kan ikke sies å ha spesifikke nasjonale eller juridiske forpliktelser i tilknytning til faget. Det foreligger ikke egne kandidatundersøkelser for arkeologi. 4. STUDENTREKRUTTERING OG STUDIEPOENGPRODUKSJON a. Rekruttering/opptak Rekrutteringen av programstudenter til arkeologi har i all hovedsak vært god. Programmene trekker i liten grad til seg enkeltemnestudenter. Nedenfor følger sammenligninger med master i arkeologi ved NTNU og UiB. Opptakstall - Master arkeologi Tromsø Bergen NTNU Opptakstallene viser at arkeologi ikke er et fag der man kan forvente veldig store studentgrupper på høgere grads nivå. Tatt i betraktning at UiT har et dårligere geografisk og demografisk utgangspunkt enn de andre breddeuniversitetene er rekrutteringen til arkeologi på mastergradsnivå (med unntak av ett år) solid.

Faget er ikke spesifikt omtalt i strategidokumentene til UiT og HSL, men både forskning og utdanning i arkeologi har en klar orientering mot det nordlige og mot urfolkstematikk/samisk.

3 c. Studiepoengproduksjon Arkeologi, bachelor 41,3 33,5 33,5 Arkeologi, master 13,7 11 8,8 SUM 55 44,5 42, Bachelorprogram i arkeologi 28,5 23,8 25,5 Mastergradsprogram i arkeologi 29,5 11,3 7,8 SUM 58 35,1 33,3 Emnekode ARK 58 35,2 33,5 SUM 58 35,2 33,5 Enkeltemner Se vedlagte liste All studiepoengproduksjon er angitt i såkalte 60 studiepoengsekvivalenter, d.v.s. 1 = 60 stp. Den øverste tabellen viser antall plasser på programmet, samt studiepoengproduksjonen av studenter som er registrert på programmet, uavhengig av hvor (hvilket emne) de har tatt studiepoengene. Den neste tabellen viser den totale studiepoengproduksjonen knyttet til emner som tilhører de enkelte programmene, uavhengig av hvilket program studentene er registrert på. Dette er grunnlagsdata for tildeling i budsjettmodellen til UiT/HSL Den tredje tabellen viser studiepoengproduksjonen knyttet til de emnekodene som begynner med de oppgitte bokstavene. Den fjerde tabellen viser antall emner hvor det har vært studiepoengsproduksjon for emnekodene som begynner med de oppgitte bokstavene (se eget vedlegg) Alle tall er hentet fra DBH, og gjelder egenfinansiert ny produksjon. Det har vært et betydelig fall i den samlede poengproduksjonen fra Poengproduksjonen er relativt lav. Dette skyldes dels frafall og dels at det i liten grad er innslag av enkeltemnestudenter. I søylediagrammet og tabellen under er poengproduksjonen i arkeologi oppgitt per fast vitenskapelig ansatt og sammenlignet med tilsvarende tall for IAS og HSL.

studiepoengsekvivalenter, d.v.s. 1 = 60 stp.

4 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0 HSL IAS Arkeologi 60-poengsenheter Ansatte Studiepoengproduksjon Studiepoeng totalt Vitenskapelige stillinger per fast ansatt 2009 Fast HSL 1675,9 200,1 502,5 IAS 102,3 16,0 383,6 Arkeologi 33,5 8,0 251,3 5. STUDIEKVALITET OG INFRASTRUKTUR FOR STUDENTER Arbeidsgruppa legger til grunn at et rimelig minstekrav for å ha et studiemiljø er ti studenter (per kull) på bachelornivå og fem studenter (per kull) på mastergradsnivå. Ut fra slike mål har det vært godt grunnlag for et studiemiljø på bachelorprogrammet i arkeologi. På mastergradsprogrammet er tre av de siste fire kullene over minstekravet. Kvalitetssikringsrapportene for de siste tre årene gir ikke indikasjoner på dårlig studiekvalitet. Det er heller ikke indikasjoner på at studentene mangler tilgang til nødvendig infrastruktur (bibliotek, lesesaler, pc-er med relevant programvare, printere o.s.v.). Det er ei utfordring for fakultetet og IAS å sikre finansiering av utstyr til lab og feltarbeid i arkeologi. 6. GRADSSTRUKTUR OG INTERN KONKURRANSE Arkeologi er ikke i direkte konkurranse med andre studietilbud på HSL. Det er familielikhet med greiner av eldre historie. UiT har et stort arkeologisk fagmiljø ved Tromsø museum. Det er i liten grad systematisk samarbeid mellom TMU og IAS.

STUDIEKVALITET OG INFRASTRUKTUR FOR STUDENTER Arbeidsgruppa legger til grunn at et rimelig minstekrav for å ha et studiemiljø er ti studenter (per kull) på bachelornivå og fem studenter (per kull) på

5 I et normalår har instituttet/fagmiljøet ledig undervisningskapasitet som i teorien kan leies ut til andre enheter/studieprogram. 7. VURDERINGER AV FAGMILJØET a. NOKUTs kompetansekrav Det foreligger ikke evalueringer fra NOKUT. Det totale antallet stillinger i kategoriene førsteamanuensis og professor og bruken av de ansatte i undervisning på bachelor, master og ph.d. nivå gjør det rimelig å anta at fagmiljøet knyttet til hvert program tilfredsstiller NOKUTs krav. Kvalitetssikringsrapportene for de siste tre årene gir ikke indikasjoner på dårlig studiekvalitet. Det er heller ikke indikasjoner på at studentene mangler tilgang til nødvendig infrastruktur (bibliotek, lesesaler, pc-er med relevant programvare, printere o.s.v.). b. Forskningsdisiplinens styrke Det foreligger ikke ferske evalueringer av arkeologi fra forskningsrådet. Publikasjonsraten for fast ansatte i perioden er 1,233. Publikasjonsraten for midlertidig ansatte i perioden er 1, % av de fast ansatte har publikasjonspoeng i perioden % av de fast ansatte har mer enn 0,5 publikasjonspoeng i snitt. Det er ikke uteksaminert doktorgradskandidater i perioden Det er tatt opp fem doktorgradsstudenter i perioden c. Ekstern finansiering Eksternt finansierte stillinger er angitt i oversikten over ansatte under pkt 1. Eksternt finansierte prosjekter: Prosjektnavn Type Utløp Prosjektleder Finansiør/oppdragsgiver Ekstern bevilgning LARM F 2014 Marianne Skandfer Tromsø forskningsstiftelse LARM F 2014 Marianne Skandfer Norges forskningsråd Landskap og ressursforsvaltning i Indre Troms og Finnmark F 2011 Marianne Skandfer Sparebankens gavefond After the Ice F 2010 Hans Peter Blankholm Norges forskningsråd The Management of Cultural Heritage in Marginalised Coastal F 2010 Reidar Bertelsen Norges forskningsråd

Det totale antallet stillinger i kategoriene førsteamanuensis og professor og bruken av de ansatte i undervisning på bachelor, master og ph.d. nivå gjør det rimelig å anta at fagmiljøet knyttet til hvert program tilfredsstiller NOKUTs krav.

6 Ruin Memories: F 2014 Bjørnar Olsen Norges forskningsråd Networks, Interaction and Emerging Identities F 2010 Charlotte Damm Norges forskningsråd m.fl Små driftsmidler 2009 Damm F 2010 Charlotte Damm Norges forskningsråd Små driftsmidler 2009 Bertelsen F 2010 Reidar Bertelsen Norges forskningsråd Små driftsmidler 2010 Nilsen F 2010 Gøril Nilsen Norges forskningsråd Små driftsmidler 2010 Olsen F 2010 Bjørnar Olsen Norges forskningsråd Små driftsmidler Bertelsen F 2010 Reidar Bertelsen Norges forskningsråd KONKLUSJONER/ANBEFALINGER Bacherlorprogam i arkeologi - Programmet har stabil og god rekruttering. Det er få enkeltemnestudenter. - Det har vært godt grunnlag for et studiemiljø. - Studiepoengproduksjonen er samlet sett relativt lav - Programmet er viktig for rekruttering til høgere grads nivå. - Faget har ei klar orientering mot nordområdene Studieprogrammet anbefales videreført i sin nåværende form Mastergradsprogram i arkeologi - Programmet har stort sett hatt god rekruttering - Tre av de siste fire årene har det vært opptak som gir godt grunnlag for et studiemiljø. - På grunn av den stabile rekrutteringa til bachelorprogrammet er det et internt rekrutteringsgrunnlag til mastergradsprogrammet i arkeologi - Vurdert ut fra publikasjoner og innslag av ekstern finansiering fremstår arkeologi som en aktiv forskningsdisiplin. - Det har vært rekruttering fra master til ph.d.- nivå - Faget har ei klar orientering mot nordområdene Studieprogrammet anbefales videreført i sin nåværende form IAS må fortsatt arbeide aktivt for å rekruttere studenter fra bachelor- til masternivå IAS må sammen med fakultetet kartlegge mulighetene for utleie/frikjøp av ledig undervisningskapasitet IAS må sammen med fakultetet arbeide for økt samarbeid med TMU IAS må sammen med fakultetet arbeide for å øke den eksterne finansieringen ytterligere. I forbindelse med naturlig avgang i fagmiljøet de kommende årene bør antall faste stillinger i faget reduseres.

2010 Gøril Nilsen Norges forskningsråd 6 000 Små driftsmidler 2010 Olsen F 2010 Bjørnar Olsen Norges forskningsråd 4 000 Små driftsmidler 2010 - Bertelsen F 2010 Reidar Bertelsen Norges forskningsråd

Like dokumenter

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger