Årsrapport for bachelorprogrammet i antikk kultur og klassisk tradisjon studieåret

Transkript

1 Årsrapport for bachelorprogrammet i antikk kultur og klassisk tradisjon studieåret Saksnummer 05/ Data med kommentarer Kilder: Opptak og registrerte studenter på programmet og studieretningene Søkertallene fremgår av tabellen nedenfor. Årlig kvote Søkere Kval. søkere 1. pri. søkere Tilbud Fremmøtte Når det gjelder registrerte studenter på programmet, fremgår dette av tabellen under 1.2. Det var 71 aktive studenter på programmet høsten 2006 og 60 aktive studenter våren For å bli regnet som aktiv student må en; 1) ha meldt seg opp til minst et emne det aktuelle semesteret som enten kan inngå i studieprogrammet eller er registrert i utdanningsplanen, og 2) ha studierett på programmet det aktuelle semesteret. 1.2 Studiepoengproduksjonen på programmet studieåret 2006/2007 Tallene er regnet ut på bakgrunn av data fra Studieavdelingen, som er lenket opp her: mmer_07nov.txt Aktive studenter høsten 06 og våren 07 til sammen. Aktive studenter som avla studiepoeng Antall studiepoeng som ble produsert i perioden. Studiepoeng pr. aktive student. 131 (71+60) ,4 26,1 Studiepoeng pr. aktive poengproduserende student. Studiepoengproduksjonen har gått noe ned i forhold til studieåret 2005/2006 når man ser på aktive studenter. 1 Høsten 2005 var studiepoengproduksjonen på 20,7 sp per aktive student. Våren 2006 var studiepoengproduksjonen på 20,2 sp per aktive student. Samtidig er studiepoengproduksjonen høyere per aktive student enn i studieåret 2004/2005. Høsten 2004 var studiepoengproduksjonen per aktive student på 16,4 sp. Våren 2005 var studiepoengproduksjonen på 19,5 sp per aktive student. I tillegg er studiepoengproduksjonen bedre enn i studieåret 2005/2006 når vi regner studiepoeng ut fra aktive poengproduserende studenter. Høsten 2005 var studiepoengproduksjonen per aktive poengproduserende student på 24,8 studiepoeng. Våren 2006 var studiepoengproduksjonen per aktive poengproduserende student på 24,4 studiepoeng. Når vi ser på de aktive poengproduserende studenter gjør Antikkprogrammet det en anelse bedre enn ved HF totalt. Ved HF totalt avla de aktive 1 Ut fra tallmateriale fra Studieavdelingen som ligger her:

2 2 poengproduserende studentene i snitt 25,77 studiepoeng i studieåret 2006/2007, mot altså 26,1 ved Antikkprogrammet. Årsaken til at det er så mange studenter som ikke avlegger studiepoeng, til tross for at de har meldt seg opp til emner, har vært gjenstand for diskusjon i programmet, særlig i tilknytning til frafall i det obligatoriske innføringsemnet i enten gresk eller latin. Mer om dette under pkt 2.2. og pkt 5. For en gjennomgang og drøfting av studiepoengproduksjonen viser vi også til Antikkprogrammets høringsuttalelse til UiOs handlingsplan, fase Frafall på programmet Tallene for dette er hentet fra FSrapporten FS Frafall fra for studenter som begynte på programmet høsten 2006: Studenter som fikk studieretten inndratt: 2 Studenter som sluttet: 1 Frafall totalt: 3 (av 30 nye studenter) Ut fra rapporten var det 3 personer av de 30 som begynte på programmet høsten 2006 som fikk studieretten sin inndratt eller sluttet på programmet i rapportperioden. 2 av disse fikk studieretten sin inndratt, fordi de ikke registerte seg til emner eller fylte reglene for progresjon. 1 sluttet.. For øvrig blir det alltid tatt opp flere til programmet en det er plasser til (kvoten er på 25 plasser i året) fordi en regner med at en del ikke vil takke ja til plassen og at en del ikke vil møte opp. 1.4 Evalueringer og undersøkelser Ved studentevalueringen av bachelorprogrammet i antikk kultur og klassisk tradisjon våren 2007 var det 23 personer som responderte på undersøkelsen. Dette vil si en svarprosent på 38,3 %. 17 av respondentene var kvinner, 6 var menn. 34,8 % hadde arkeologi som 80- gruppe, 26,1 % hadde historie som 80-gruppe, 21,7 hadde 80-gruppe innen kunsthistorie, 13 % hadde religionshistorie som 80-gruppe og 4,3 hadde 80-gruppe i gammelgresk. Svarprosenten var noe lavere enn ved den tilsvarende undersøkelsen våren 2006, da svarprosenten var på 45 %. Når det gjelder viktige funn, se pkt. 8.1 og 8.2. Periodisk evaluering for programmet ble sist foretatt for det akademiske året og omtalt i forrige årsrapport. 2 Endringer i studietilbudet 2.1 som er gjort i rapporteringsperioden Høsten 2006 ble fikk alle programmets 80-grupper en ny forfatning. I tillegg til at de fikk en tydeligere vinkling mot antikken fikk samtlige av dem også et semesters studium i Athen og Roma som valgfritt alternativ. Se også pkt som det er behov for i framtida Programrådet for Antikkprogrammet har kommet fram til at det er behov for et obligatorisk emne i antikkens kultur på programmet. På et programrådsmøte 17. oktober 2007 ble det besluttet at det skal opprettes et slikt emne, og at dette skal inngå i den programdefinerende 40-gruppen 40ANT. Emnet skal ha navnet Antikkens kultur, og inneholde bl.a. historie, litteratur, monumentstudier og mytologi. For at studentene skal få en mykere start på studiet ble det besluttet at studentene skal bli sterkt anbefalt å ta emnet i sitt første semester, sammen

3 3 med ex.phil. og ex.fac. Emnet i et klassisk språk vil på den måten bli forskjøvet til 2. semester, da studentene har noe mer erfaring; det vil også være en fordel for språklæringen at vårsemesteret er noe lenger enn høstsemesteret. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal utarbeide emnebeskrivelse for emnet. Som en følge av beslutningen er det ikke lenger plass til ANT1501 Antikkresepsjon som obligatorisk emne i 40-gruppen. Arbeidsgruppen vil imidlertid sørge for at antikkresepsjonsaspektet fortsatt ivaretas innenfor programmet. 3 Internasjonalisering 3.1 Omfanget av utreise på programmet med kommentarer [FS rapport FS Utvekslingspersoner] Én programstudent var ved Stockholms universitet hele studieåret på utveksling. Når det gjelder ANTemnene i Athen og Roma, mangler vi tall fra studiekonsulent på hvor mange studenter fra programmet som tok emnene i rapportåret Mulighetene programmet gir for internasjonalisering Alle studenter på programmet tilbys et semesters opphold i "antikkens hovedsteder" Athen og Roma, ved at det er mulig til å ta 30 studiepoeng på disse stedene innenfor alle programmets 80-grupper. De aktuelle emnene (ANT2210, ANT2211 og ANT2220) tilbys ved de norske instituttene i henholdsvis Athen og Roma. Vi ønsker å understreke viktigheten av at dette tilbudet opprettholdes ikke bare for vårt program, men også for det tilsvarende studieprogrammet ved UiB. Antikkstudenter kan naturligvis ikke reise i tid, men dagens ordning gir dem en mulighet til et faglig tilrettelagt opphold i Athen og Roma, der de kan studere antikke monumenter under kyndig veiledning og samtidig gjennomføre studieemner som fokuserer på sentrale perioder i henholdsvis gresk og romersk kulturhistorie. 4 Arbeidslivsrelevans 4.1 Arbeidslivsrelevanstiltak gjennomført i rapportperioden Nettsidene Veien videre ble revidert og forbedret høsten 2006, under veiledning av Hilde Doksrud, leder for arbeidslivsrelevansprosjektet ved HF. I tillegg ble programkonsulenten våren 2007 kurset i å holde kompetansesamtaler, for å bevisstgjøre studentene om egen kompetanse. Ved arbeidslivuken i april 2007 ble bachelorstudentene oppfordret til å gå på arrangementer for fagområdet for sin 80-gruppe. 4.2 Mulighetene programmet gir for arbeidslivsrelevante studietilbud og kompetanser Programmet anbefaler studentene å velge Humanistisk prosjektsemester blant de frie emnene, som et alternativ. Når det gjelder skolen, er det gledelig at Kunnskapsløftet ga rom for det nye programfaget Antikkens kultur. Her ser vi muligheter til å nå bredere ut; et EVU-emne i Antikkens kultur våren 2008 har 45 deltakere og programrådet og dets medlemmer er engasjert på flere måter i å få dette skolefaget opp å stå. Også faget "Historie og filosofi" er aktuelt for programmets kandidater. Begge disse fagene er i startgropa, men tegner til å kunne bli populære. Gresk har læreplan, men har ikke i praksis vært skolefag i Norge på 25 år. Latin er landets eldste skolefag - like gammelt som skolen selv - og det har i mange år vært arbeidet for å sikre og styrke dette fagets stilling. Et viktig punkt i dette arbeidet er lærerutdanning - noe som har vist seg problematisk i og med at Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved UiO setter seg imot å ta inn kandidater med latin i fagkretsen og la dem få fagdidaktikk og praksis. Erfaring har vist at kun kandidater med to "store" skolefag kommer inn på

4 4 praktisk-pedagogisk utdanning og får avsluttet sin utdanning som lærere. Dette er bekymringsfullt, for ved nedkorting av bachelorgraden til 3 år vil det ikke være mulig for kandidater å kvalifisere seg i tre skolefag. Tidligere forsøk på behandling gjennom HF har ikke ført fram. I fjor ble denne saken reist av Nasjonalt fagråd for latin og gresk overfor Det nasjonale fakultetsmøtet for HF-fag, som følger opp. 5 Programmets tiltak for å gjøre overgangen til studiene lettere Vi viser til pkt Det har vist seg at mange av førsteårstudentene sliter med innføringsemnet i enten latin eller gresk (20 sp), som det har vært anbefalt at de skal ta i sitt første semester. For studentene skal få en mykere start på studiet vil programmet isteden anbefale for de nye studentene at de velger det nye emnet Antikkens kultur i sitt første semester, sammen med ex.phil. og ex.fac. Den nye ordningen vil etter alt å dømme være på plass høsten Studentinvolvering 6.1 Faglig-sosiale arrangementer (også mottaksuka) I mottaksuken 2006 ble det holdt en smakebitsforelesning i regi av programmet med påfølgende lunsj. De nye studentene fikk en egen omvisning i universitetsbiblioteket, med blant annet visning av papyrussamlingen. Ved semesterslutt i desember 2006 holdt programmet en eksamenslunsj for sine studenter. Programmet har et aktivt programutvalg, og drar også nytte av Norsk klassisk studentforening når det gjelder faglig sosiale arrangementer oktober 2006 arrangerte programutvalget et antikkfaglig seminar, som fikk økonomisk støtte fra programmet. Norsk klassisk studentforening fikk støtte til fest for alle antikkstudenter 14. april. Det ble ellers holdt filmkvelder for antikkstudentene i perioden. 6.2 Samarbeidet med programutvalget Programmet er så heldig å ha et aktivt programutvalg - noe vi setter stor pris på. Så vi kan med hånden på hjertet si at samarbeidet med programutvalget fungerer meget bra. 7 Programmets samarbeid med instituttene 7.1 Programmets former for samarbeid med instituttene og vurderingen av dette Programmet omfatter 80-grupper i 10 fag, fordelt på fire institutter: Allmenn litteratur: ILOS Historie og Arkeologi: IAKH Religionshistorie og Teatervitenskap: IKOS Filosofi, Idéhistorie, Kunsthistorie, Gresk, Latin: IFIKK Vår oppfatning er at programmet og programrådet utgjør et samlingspunkt for antikkfagene ved fakultetet. 7.2 Programmets planer/ønsker mht slikt samarbeid Systemet "Clearinghouse" gjør det enklere at lærere fra flere institutter samarbeider om tverrfaglige emner, noe som blant annet kan være aktuelt ved det nye emnet Antikkens kultur, og ved ANT-emnene i Athen og Roma. Det er positivt at IFIKK nå (2008) har tatt tak i de for vårt program så viktige ANTemnene i Athen og Roma. Dette arbeidet ønsker vi så absolutt å følge opp, i samarbeid med IFIKK, som "eier" disse emnene.

5 5 8 Vurdering av studiekvaliteten 8.1 Indikasjoner/eksempler på særlig god kvalitet? Hvordan er de fulgt opp? Ut fra studentundersøkelsen våren 2007 er studentene på programmet fornøyde med programmet de går på. Hele 21,7 % av respondentene ved programmet svarte at de var veldig fornøyde med studieprogrammet som helhet, mot 9,7 % ved HF totalt. 69,6 % svarte at de var fornøyde med programmet som helhet, slik at det totalt var 91,3 % som oppga at de var fornøyde eller veldig fornøyde med studieprogrammet som helhet. Når det gjelder hva som er de viktigste faktorene for å være fornøyd ved sitt studieprogram svarte 87 % kvalitet på undervisningen, 69,6 % godt emnetilbud, 56,6 % kontakt med medstudenter og 52,2 % kontakt med vitenskapelig ansatte. På spørsmålet om hvor fornøyde de er med den faglig sammenhengen mellom emnegruppene i sitt program skårer antikkprogrammet høyest av alle HFs programmer. 26 % svarer at de er svært fornøyde mot 13,4 % ved HF totalt. 65, 2 % svarte at de var fornøyde, mot 71,2 ved HF totalt. Ved evalueringen av programmet våren 2006 var det ingen som svarte at de var veldig fornøyde med sammenhengen mellom emnegruppene i sitt program. 59,1 % svarte at de var fornøyde. Omleggingen av 80-gruppene, med virkning fra høsten 2006, skapte en tydeligere antikkprofil. En mulig forklaring på forskjellen er at det er denne endringen som har slått så positivt ut. Studentene er ut fra studentevalueringen også fornøyde med den faglige sammensetningen av emner i 80-gruppen. 21,7 % av studentene svarer at oppbygningen av emnene i deres 80-gruppe er svært god. 60,9 % svarer at den er god. Det er en god del flere som føler tilhørighet til sitt program enn snittet ved HF. 43,5 % av respondentene svarte at de følte tilhørighet til sitt program, mot 35,1 % ved HF totalt. Programutvalget, samt Norsk klassisk studentforening er, som tidligere nevnt, aktive når det gjelder å bygge opp et eget studentmiljø for antikkstudentene, og vi kan tenke oss at dette har påvirkning på følelsen av programtilhørighet. Ut fra studentundersøkelsen føler programmets studenter i tillegg sterk tilhørighet til sin 80-gruppe. 69,6 % av respondentene oppga at de følte tilhørighet til sin 80-gruppe mot 27,4 % ved HF totalt. 8.2 Indikasjoner på sviktende kvalitet? Hvordan er de fulgt opp? Programmet skåret mindre bra på spørsmål om arbeidslivsrelevans ved studentundersøkelsen våren På spørsmål om i hvilken grad programmet gir en kompetanse som er anvendelig i arbeidslivet svarte 8,7 % i stor grad, mot 11 % ved HF totalt. 39,1 % svarer i middels grad, mot 45,6 % ved HF totalt. 39,1 % svarer i liten grad, mot 30,7 ved HF totalt. Det er også flere som svarer at programmet i liten grad gir dem en kompetanse som er anvendelig i arbeidslivet enn ved undersøkelsen i Da var det 27 % av respondentene som svarte det samme. Programmet har møtt denne utfordringen etter beste evne. Nettsidene Veien videre" er blitt forbedret, og det har som nevnt blitt utviklet et tilbud om kompetansesamtaler. I tillegg har tiltak blitt satt i verk etter rapportperioden. Under arbeidslivsuka høsten 2007 hadde programmet informasjon om et nytt relevant skolefag. Når det gjelder utvekslingsmuligheter på programmet svarte 30,4 % av respondentene ved studentevalueringen våren 2007 at de ønsket mer og bedre informasjon. Dette er én person færre enn ved undersøkelsen våren 2006, da 36,4 % svarte det samme. Samtidig svarte 39,1 % av mulighetene er tilstrekkelige, mot 22,7 % året før. Mulighetene for studieopphold ved de norske instituttene i Athen og Roma innefor 80-gruppene har antageligvis virket positivt inn her. Samtidig kan nettsidene for utenlandsopphold ved programmet gjøres bedre. Ved den periodiske evalueringen av programmet høsten 2006 ble det anbefalt at studentene gis en mykere start gjennom et mer allment studium av gresk-romersk kultur tidlig i studieløpet. Dette kan minske frafallet og øke studiepoengproduksjonen. Dette har gitt

6 6 grobunn for en debatt som har pågått siden høsten 2006, og som har resultert i vedtaket nevnt under pkt Hva er det fokusert spesielt på i denne perioden mht utvikling av studiekvalitet? I perioden har det blitt spesielt fokusert på konsekvenser ved å innføre et obligatorisk emne i Antikkens kultur innenfor programmet. 9 Tiltak 9.1 Oppfølgingen av tiltakene i forrige rapport I årsrapporten for 2005/2006 ble det uttrykt bekymring for undervisningssituasjonen innen antikke fag, og da særlig innenfor de programspesifikke emnene. Det siktes da til den periodiske evalueringen av programmet, der det legges vekt på som negativt at fast vitenskapelig ansatte ikke satte et tydelig preg på programmet, ettersom både programledervervet og de obligatoriske ANT-emnene ble overlatt til midlertidig ansatte. Slik er det ikke lenger, eller i langt mindre grad. Det ble skrevet at det ville bli vurdert om det burde bli endringer i rekkefølgen av emner i 40-gruppen, og om 40-gruppen bør innebefatte et emne i gresk-romersk kultur. Dette har resultert i vedtaket nevnt under pkt 2.2. Det tredje tiltaket som ble nevnt var et fokus på arbeidslivsrelevans. Her har tiltakene vært nevnt under Nye tiltak med tidshorisont Vi vil nå først få på plass endringen i programmets 40-gruppe som er omtalt ovenfor, og se på resultatene av omleggingen i studieløp som også flyttingen av språkemnet innebærer. 10 Regnskap for faglig-sosiale (bachelor) i budsjettåret 2007 Programmet fikk 29580,- kroner til faglig sosiale tiltak for bachelorstudentene på programmet i Av dette ble følgende brukt: Mottaksuken 07, lunsj for nye BAstudenter: 3045,00 Bevertning på oppstartsmøte for Norsk klassisk studentforening: 2009,00 Bruk av lokale til antikkfest 14. april: 3406,25 Mat til studentfesten "En tragisk aften" 4. okt.: 8416,00 Utgifter ved "Romer og barbarfest" 1. nov: 2335,20 Reiseutgifter i forb. med antikkseminar okt: 1678,00 Juleavslutning for alle på ANT1501-Antikkresepsjon: 1330,38 Bevertning ved programrådsmøter: 1981,00 Sum: 24200,83