Ekstern vurdering av bachelorgrad og årsenhet i medievitenskap ved IMK

Transkript

1 Ekstern vurdering av bachelorgrad og årsenhet i medievitenskap ved IMK Ved Harald Hornmoen (HiOA), Kristine Jørgensen (UiB), og Regine Lundevall Bergersen (studentrepresentant HFSU). Det eksterne panelet har fått i oppdrag å levere to rapporter. Her følger rapporten for bachelorprogrammet og årsenheten i medievitenskap. På bakgrunn av malen for ekstern periodisk programrapport, har vi i denne rapporten fokusert på helhet og sammenheng i studieprogrammet, læringsmål og kompetansemål opp mot samfunnets og arbeidslivets behov for kompetanse, målgruppe og rekruttering, og internasjonalisering. Til slutt har vi angitt forslag til tiltak. Helhet og sammenheng i studieprogrammet Bachelorgraden i medievitenskap består av en såkalt 80-gruppe bestående av totalt 80 studiepoeng med obligatoriske medievitenskapelige emner samt examen philosophicum og examen facultatum, en 40-gruppe bestående av 40 studipoeng støttefag, 40 frie studiepoeng, og en 20 studiepoeng prosjektarbeid. 80-gruppen ble lagt om i 2010 for å sikre bedre faglig progresjon. Tilsynssensor Lars Nyre skrev i 2011 at standard på studietilbudet fungerer godt innenfor rammene av BA-programmet og har god sammenheng, struktur og innhold. Han advarer mot ytterligere administrative endringer, noe vi for så vidt er enig i, men vi ønsker å peke på at det er mindre justeringer som kan gjøres innad i emnene og også mindre strukturelle endringer man kan vurdere å se nærmere på. Rekkefølgen på emnene virker stort sett hensiktsmessig, men det er ikke umiddelbart klart hvordan de obligatoriske emnene henger sammen i BA-graden. Selv om dette er et humanistisk programtilbud er det også påfallende at det i et ellers tverrfaglig fag ikke er noe medievitenskapelig emne med fokus på mediebruk og påvirkning. For øvrig ser innholdet i enkelte av emnene i 80-gruppen ut til å ha noe overlapp. For eksempel tar ex.fac-emnet og MEVIT1210 begge opp i seg elementer fra mediehistorien. I tillegg er både MEVIT1110 og MEVIT2700 rettet inn mot medietekstenes form og innhold, og vi stiller spørsmål ved om noen av disse temaene kunne vært samlet. Videre fokuserer MEVIT2700 på analytiske metoder, mens MEVIT2800 på metoder i medievitenskapen generelt.

2 Det er også uklarheter når det gjelder sammensetningen av obligatoriske emner og tilvalgsemner. I surveyen gjort over avsluttende BA-studenter i 2016 ble det pekt på misnøye med 40-gruppen og de frie emnene, der studentene blant annet uttrykker at det er vanskelig å se relevansen av så mye tilvalg når man tross alt har søkt seg til medievitenskap. For øvrig er tredje og fjerde semester svært løsrevet fra IMKs aktiviteter og gir studentene et langt fravær fra moderinstituttet. Selv om det også finnes gode akademiske grunner til å gjøre studiet bredere slik som før kvalitetsreformen, så er det viktig å komme studentenes forventninger og ønsker i møte. Selv om 40-gruppen allerede er organisert i emnepakker, er disse stadig lite direkte knyttet til medievitenskap. Dersom det ikke er ønskelig å snevre inn emnepakkeutvalget i 40-gruppen ytterligere, vil vi anbefale at det vurderes om man burde tilby et emne i fjerde semester som kontekstualiserer 40-gruppepakkene og setter dem i sammenheng med mediefeltet og medievitenskap. Videre kan man droppe frie studiepoeng i sjette semester og heller tilby MEVIT2110 her. Også de frie emnene bør spesifiseres bedre gjennom anbefalinger, dette gjelder også for emnene som tas når studentene er på utveksling. Årsenheten består av totalt 60 studiepoeng medievitenskapelige emner, som dekker det samme som det første året på bachelorgraden, med unntak av at studentene i stedet for ex.phil. tar et valgfritt emne i medievitenskap. Emneutvalget virker for så vidt hensiktsmessig, men som på bachelorgraden stilles det spørsmål ved fraværet av et emne innen mediebruk og påvirkning, samtidig som at vi stiller spørsmål ved om det er overlapp mellom de enkelte emnene. Kvalitet Læringsmiljø og programtilhørighet I vår vurdering av læringsmiljø ser vi på bachelorgraden og årsenheten som en enhet, i den grad årsenheten stort sett følger samme opplegg som bachelorgradens første år, og dermed må antas at også kan nyte godt av de faglige og sosiale tiltakene som er gjort for å hindre frafall. Frafall i første semester på BA-graden har vært en gjennomgående utfordring for IMK, og dette ser ut til å kunne ha mange årsaker som både handler om studentenes egen motivasjon, og deres forventninger til hva de får når de starter studier i medievitenskap ved IMK. I følge

3 en survey blant studentene som avsluttet BA-graden sin i 2016, rapporterer de fleste som har svart på undersøkelsen at de var fornøyd med det fysiske, psykososiale og sosiale læringsmiljøet. Etter tilsynssensors anbefalinger i 2011 ble det satt i gang flere tiltak som skal hindre frafall, og skape et godt faglig og sosialt miljø. Det er dermed mye tettere oppfølging av studentene med et intensivt introduksjonsopplegg det første semesteret, men det er få slike tiltak ut over første semester. Mange tiltak er av sosial art, som hyttetur og studentutvalgets bidrag gjennom festforeningen Rosebuds mål om månedlige arrangementer, medievitenskapelig frokost, sommerfest og nyttårsfest. Mens dette er gode tiltak, kan det også stilles spørsmål ved om sosiale tiltak holder. Eksempelvis er hytteturen som rapporteres som en suksess en ganske eksluderende aktivitet, da det i 2012 ble rapportert at 38 deltok, altså bare 50%. Fagnære tiltak, som bedre oppfølging av studentene og flere samlinger, og etableringen av flere seminarrom, er også iverksatt, og vi vurderer det dit hen at IMK bør sørge for flere fagnære tiltak. Eksempler på dette kan være filmvisninger med faglig introduksjon, fagfester med faglig introduksjon, og bruk av workshops som undervisningsform som krever at studentene interagerer på en annen måte enn i tradisjonell forelesning- og seminarundervisning. Det er også viktig å følge studentene opp med slike fagnære og sosiale aktiviteter i tredje og fjerde semester slik at kullfølelse og tilhørighet til IMK sikres også når de følger 40-gruppen og frie emner. Det nevnes i IMKs egenevaluering at de skal øke fokus på andreårsstudenten og tredjeårsstudenten, og dette er et tiltak panelet stiller seg bak. Arbeidslivsrelevans BA i medievitenskap ved IMK er et humanistisk og i overvekt teoretisk-analytisk fag, og har en viss utfordring når det gjelder synliggjøring av arbeidsrelevans på lik linje med andre humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. IMK rapporterer imidlertid at 55% av BAstudentene får jobb etter endt utdanning, men det er imidlertid uklart hvor lenge etter, og hvor mange som studerer videre. Årsenheten henvender seg i hovedsak til lærere og lærerstudenter, og ettersom disse studentgruppene har meldt seg opp til årsenheten for å få en konkret kompetanse relevant for

4 deres arbeidsliv, og for disse studentene er nok arbeidsrelevansen enda tydeligere enn for BAstudentene. IMK har iverksatt flere tiltak for arbeidslivsrelevans. Det er gjort en periodisk evaluering, utredning av UiO-kurs for studenter, arrangementer mot arbeidsliv arrangert av studentutvalget, alumnimøter, studentskygger, og etablering av de arbeidsrelevante emnene ARB1401 og ARB1402 i 2014 som del av emnetråden Arbeidslivets praksiser, der IMK har vært hovedbidragsyter og koordinator for HFs satsing. Tiltakene som er gjort virker hensiktsmessige, og ytterligere kan IMK vurdere et tiltak som bevisstgjør studentene om hvilken kompetanse de sitter med etter endt utdanning, gjerne som del av den kritiske tenkingen i eksisterende emner. Målgruppe/rekruttering (antall, nivå, forkunnskaper) Årsenheten i medievitenskap ble etablert i 2011 og hadde et større søkerantall første år. I følge tidligere års studiekvalitetsrapporter har årsenheten i medievitenskap 15 plasser, der førsteprioritetssøkere vært stabilt i perioden , med 2,25 primærsøkere per studieplass i Gjennomsnittlig studiepoengsproduksjon per student er på nivå med BAprogrammet (mellom 40-45% i perioden ) og regnes dermed i de interne rapportene som god. BA-studiet i medievitenskap har 70 plasser, der førsteprioritetssøkere har hatt en nedgang fra 192 i 2007 og lå i 2015 på 117. Tallene på primærsøkere er gode, med 3,0 primærsøkere per studieplass i Rekrutteringen til BA-graden i medievitenskap har vært ganske stabil helt tilbake til oppstart i Mens kravet om opptak på BA-programmet er generell studiekompetanse, er årsstudiet i hovedsak rettet mot lærere, men ble opprettet som et forsøk på å få ned frafall fra BAprogrammet. Ettersom det helt siden BA-programmets opprettelse har blitt pekt på at frafall er et problem, kan det være grunn til å se på om det er mulighet for en mer spisset rekruttering mot særlige målgrupper for BA-programmet i medievitenskap, eksempelvis mot mediefagene i videregående skole og folkehøgskoler.

5 Internasjonalisering I de siste årene har IMK hatt noe nedgang i utreisende studenter, men tallene er bedre enn for HF under ett. I interne rapporter vektlegger IMK internasjonalisering, og har et uttalt mål om 8% utreisende utvekslingsstudenter. IMK har aktivt promoterte avtaler på både institutts-, fakultets-, og universitetsnivå. I tillegg er instituttets engelskspråklige emner populære blant utvekslingsstudenter også fra andre institutter, og dermed møter også hjemmestudentene internasjonalisering. På BA-nivå er utreisende studenter stabilt på rundt hvert år. IMK beskriver også internasjonaliseringstiltak som etablering av nye emner som eksempelvis MEVIT1814, og bruken av tidligere utvekslingsstudenter i rekrutteringen av nye. Det er imidlertid uklart hvorvidt det er gjort aktive tiltak for å øke integrasjon og interaksjon mellom innreisende studenter og faste studenter på BA-programmet som en del av rekrutteringsarbeidet for å få flere utreisende studenter. Konklusjon og forslag til tiltak Det er vår vurdering at BA-programmet og årsenheten i medievitenskap fungerer grunnleggende godt. Basert på tilsynssensors vurderinger, tiltak i løpet av de siste år, og det faktum at frafallet i løpet av BA-programmet er relativt stabilt, vurderer vi det dit hen at frafallet ikke skyldes dårlig kvalitet på studiet, men eksterne faktorer. Vi anbefaler dermed at begge studiene videreføres. Ut over dette foreslår vi følgende mindre tiltak: - Helhet og sammenheng: o Vurdere hvorvidt det er faglig overlapp i emnene, eller om det er emner som kan slås sammen for å få mer bredde i grunnutdannelsen. o Vurdere å gjøre MEVIT-emnet i 4.semester om til et kontekstualiseringsemne som setter 40-gruppen i sammenheng med mediefeltet og medievitenskap, og eventuelt erstatte det frie emnet i sjette semester med MEVIT Læringsmiljø: o Bedre studentoppfølging av BA-studentene også i andre studieår. o Flere fagnære sosiale tiltak. o Sørge for økt synlighet av tilbudene under Livet rundt studiene på nettsider. - Arbeidslivsrelevans: Tiltak for større synliggjøring av hvilken kompetanse man har etter endt utdanning.

6 - Rekruttering: Mer målrettet rekruttering til BA-programmet mot visse grupper, eksempelvis mediefag på videregående skole og folkehøgskoler. - Internasjonalisering: Tiltak som sørger for større interaksjon mellom innreisende studenter og faste studenter på BA-programmet.