Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Transkript

1 Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Dekanen Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: D-sak 1 Møtenr.2/2013 Møtedato: Notatdato: Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Christine Klem Årsenheter som studietilbud Bakgrunn Det er ti år siden kvalitetsreformen og ny gradsstruktur ble innført. I forbindelse med omlegningene i 2003 valgte HF å satse på opprettelse av fulle bachelor- og masterløp og innførte dessuten en rekke nye og spesialiserte program på lavere og høyere grad. Når vi ser på søkerinteressen og gjennomføringsgraden til de studieprogrammene vi tilbyr, mener dekanatet at tiden kan være inne for å vurdere et mer differensiert tilbud. En større satsning på årsenheter representerer en etappe i en slik tydeligere differensieringsprosess. Årsenhetene var opprinnelig tenkt som videreutdanningsfag, særlig for lærere, og var i utgangspunktet tilbudt innenfor skolefag, da det er vanlig å kreve et års studium for å tilsette noen som lærer i et fag. Fakultetet har i dagens portefølje imidlertid også årsenheter i fag som ikke er skolefag, for eksempel i kunsthistorie. Årsenhetene er dessuten populære blant yngre søkere selv om dette er en gruppe som i utgangspunktet forventes å søke på hele gradsstudium. Dagens studietilbud Fakultetet tilbyr i studieåret 2012/13 tolv årsenheter, inkludert en årsenhet som ligger hos Senter for tverrfaglig kjønnsforskning: For studieåret 2013/14 vil det bli foreslått opprettet ytterligere to årsenheter, en i italiensk, en i portugisisk. Historie (IAKH) Kunsthistorie (IFIKK) Arkivkunnskap (IKOS) Nordisk, særlig norsk språk og litteratur (ILN) Norsk som andrespråk (ILN) Allmenn litteraturvitenskap (ILOS) Engelsk (ILOS) Fransk (ILOS) Spansk (ILOS) Tysk (ILOS) Medievitenskap (IMK) Tverrfaglige kjønnsstudier, (STK)

2 2 Til sammen tilbys 320 studieplasser på disse årsenhetene. Fordi en student på en årsenhet kun teller halvparten av en student på et bachelorprogram, opptar årsenhetene 160 plasser av totalt 1596 plasser på lavere grad i opptaksrammen. Bedre gjennomføring En av HFs hovedutfordringer er lav gjennomføringsgrad både på lavere og høyere grad. Når vi ser på gjennomsnittlig studiepoengsproduksjon de siste tre år for henholdsvis studenter på fakultetets årsenheter og studenter på fakultetets bachelorprogrammer, har studentene på årsenhetene en noe høyere gjennomsnittlig produksjon enn programstudenten. Se tabell 1 i vedlegget. Mange søkere Årsenhetene har gjennomgående bedre søkergrunnlag enn bachelorstudiene de kan sammenlignes med. Bortsett fra for medievitenskap og historie har årsenhetene høyere, og til dels mye høyere søkertall enn tilsvarende bachelorstudier. De fleste årsenhetene har også høyere andel av primærsøkere, dvs. søkere som har studiet som førstevalg, se tabell 2. Noen av årsenhetene er blant de mest populære søknadsalternativene ved UiO og rekrutterer studenter med svært gode forutsetninger for å lykkes med et akademisk studium. Hvis vi ser på grunnstudier (inkl. profesjonsstudier) ved UiO, er 5 av fakultetets årsenheter inne på topp 15-listen over andel kvalifiserte førstevalgsøkere pr. studieplass, se tabell 3 i vedlegget. Søkere til fakultetets årsenheter fordelt på alder viser at disse er noe eldre enn gjennomsnittet, men ikke mye. Med unntak av Nordisk, Norsk som andrespråk og Arkivkunnskap ligger andelen søkere i aldersgruppen 0-21 år på %. Det nasjonale snittet for denne aldersgruppen på alle studietilbud gjennom Samordna opptak er 48 %. Se tabell 4 i vedlegget. Det ser ut til at årsenheter appellerer til studenter som ikke helt vet hva de vil studere, og som ønsker å velge et kort studieløp i første omgang. Dersom det første møtet med faget, som årsenhetene representerer, opplevdes interessant og relevant burde årsenheter i teorien virke rekrutterende til videre bachelorstudier innen samme fagfelt. Studenter som ønsker å fortsette med en bachelorgrad etter fullført årsstudium, vil få innpasset de 60 studiepoeng som allerede er bestått, og vil således ikke ha tapt noe tid i forhold til å begynne rett på en bachelorgrad. Årsenhetene ser ut til å svare godt på noen av arbeids- og næringslivets etterspørsel etter doble kompetanser. Særlig gjelder dette noen av de europeiske språkfagene. Ser vi på tyskfaget for eksempel, er det tydelig at en stor gruppe studenter ikke har mål om en full grad, men ønsker å studere tysk i ett år og kombinere språkkompetansen med andre studier. God ressursutnyttelse Fakultetet har en stor faglig bredde. Årsenhetene gjør det mulig å utnytte ressursene og den attraktiviteten som fagbredden representerer. Alle emner som tilbys i fakultetets 12 årsenheter, med unntak av ett emne i arkivkunnskap, tilbys også i bachelorprogrammene, slik at det nesten ikke er noen emner som driftes for årsenheter alene. Igjen med unntak av arkivkunnskap tilbys alle fagområdene også som bachelorgradstudium. Ved å tilby årsenheter kan instituttene utnytte ekstra ressurser, som for eksempel ledig undervisningskapasitet ved høyt frafall eller svak rekruttering på bachelor. Det er en mindre risiko å ta i mot studenter for ett år kontra tre, og den kortere tidshorisonten på årsenheter gir en raskere omstillingsevne i forhold til bachelorstudier. Det gir også en redusert risiko for frafall på bachelorstudiene

3 3 at søkere som uansett ikke ønsker å ta et helt gradstudium kan velge en årsenhet i stedet. Fakultetet har fram til nå vært restriktive med å opprette årsenheter der bachelorstudiet innen samme fag har et lavt søkergrunnlag. Hensikten med en slik vurdering er å forhindre en situasjon der studietilbudene utkonkurrerer hverandre og der søkergrunnlaget (og dermed inntakskvaliteten = studentenes karaktersnitt) til bachelorstudiet svekkes ytterligere. Mange fordeler, noen dilemmaer Selv om årsenhetene var ment som etterutdanningstilbud, har de vist seg å være populære også blant yngre søkere. Studiet passer godt for unge studenter som ikke helt vet hva de vil studere enda og som ikke ønsker å binde seg til et treårig gradsstudium, samt for eldre som kanskje har høyere utdanning fra før og ønsker videreutdanning eller påfyll i en pensjonisttilværelse. Det er enklere administrativt og mer forutsigbart og bærekraftig å ha denne studentgruppen på årsenheter enn på enkeltemner, samtidig som årsenheten sikrer en gjennomtenkt faglig progresjon og sammenheng i studiet. Årsenheter kan brukes som videreutdanning for lærere, men kan gi også en verdifull tilleggskompetanse på toppen av andre gradstudier. For eksempel etterspør næringslivet større språkkunnskaper hos kandidater med utdanninger fra andre fagfelt, og tilbud om årsenheter kan dekke dette behovet. Den store søkningen til HFs årsenheter tyder på at vi treffer en viktig målgruppe blant søkerne. Årsenhetene lar seg enkelt kombinere med andre studievalg. Slike kombinasjoner er etterspurt i arbeidslivet. Slik sett bidrar årsenhetene til å styrke relevansen ved HFs studietilbud. Med tanke på at årsenhetene har en høyere studiepoengsproduksjon, større søkergrunnlag og er ressursutnyttende, er det grunn til å satse mer på disse ettårige studietilbudene på HF. Eksisterende tilbud kan gjøres større. Nye tilbud om årsenheter kan opprettes. Det er dette som allerede skjer i dag, gjennom en langsom endringsprosess fra ett år til det neste. Gjennom HFs årsenheter rekrutterer fakultetet flinke studenter; studentene sikres relevant kompetanse gjennom et bærekraftig tilbud. Av det fakultetet har sett, er det dessverre ingen stor rekrutteringseffekt fra årsenhetene til videre bachelorstudier i samme fag. Hovedbekymringen blir at årsenhetsstudentene ikke kan rekrutteres videre til master, hvor fakultetet allerede mangler kvalifiserte søkere og der plasser står tomme. Ved opptak til master stilles det krav om en tre-årig bachelorgrad og krav om mer enn et års fordypning (80 poeng eller mer) som del av opptaksgrunnlaget. Dersom fakultetet velger å flytte mange plasser fra bachelorstudier til årsenheter, svekkes søkergrunnlaget til master. Konsekvensene av en slik forflytning vil være både økonomiske og politiske. Studiepoeng på master gir langt høyere uttelling enn dem som blir til på årsenheter eller på bachelor. Masterplasser er plassert i en høyere priskategori fra KD enn plasser til lavere grad. Som forskningsuniversitet er mastertilbudet strategisk viktig for UiO, det er fra dette nivået vi utdanner nye forskere, det er på master den forskningsnære undervisningen forventes å skulle finne sted. Årsenheter og bachelorprogram konkurrerer om de samme studentene. Noen steder er bachelorprogrammene allerede i ferd med å havne i en situasjon med så lav rekruttering og gjennomføringsgrad at det er vanskelig å forsvare at de videreføres. Blant bachelorprogrammene med lav

4 4 søkning og svak gjennomføring finner vi imidlertid studier som tilbyr kompetanse som samfunnet trenger, som bygger på gode forskningsmiljøer og som er sentrale også i HFs tilbud til UiOs høyprofilerte, integrerte lektorutdanning. Ved en storsatsning på årsenheter i slike fag, risikerer vi å bygge ned programtilbud som inngår i andre strategiske behov eller satsninger. Mest radikale konsekvenser vil dette kunne få for noen av de europeiske språkfagene. En større satsning på årsenheter vil for flere av disse fagenes vedkommende innebære en dreining mot begynnerundervisning i språk, på bekostning av den fordypning en mer forskningsbasert undervisning representerer. Spørsmål til styret 1) Dekanatet mener at det er grunnlag for å fortsette dagens utvikling der nye årsenheter opprettes der institutt og fakultet vurderer at søkergrunnlaget er godt, der kompetansen er etterspurt og der ressursgrunnlaget er tilstrekkelig. Eksisterende årsenheter bygges ut til å ta opp flere studenter, basert på samme type vurdering. Er styret enig i denne vurderingen legges den til grunn for videre behandling av årsenheter. 2) Ønsker styret i stedet eller i tillegg en mer radikal gjennomgang av tilbudet, der det også vurderes om HF skal profilere noen fag bare som årsenheter eller 40-grupper, men samtidig stoppe opptak til tilsvarende bachelortilbud med lav søkning og svak gjennomføring?

5 Vedlegg Tabell 1: Gjennomsnittlig studiepoengsproduksjon på alle årsenheter og alle bachelorprogrammer for de 2 første semestre, fordelt på kull: type studium høst 09-kull høst 10-kull høst 11-kull årsenheter 39,5 42,6 42 bachelorprogrammer 38,9 38,9 40,5 Kilde: Bokkula Tabell 2: Sammenligner søkertall for årsenheter med tilsvarende bachelorgrader. Hovedopptaket 2012 Ramme Søknader Primærsøker Allmenn litteraturvitenskap Allmenn litteraturvitenskap, årsenhet Engelsk, studieretning Engelsk, årsstudium Fransk (studieretning) Fransk, årsstudium Historie Historie, årsenhet Kunsthistorie, bachelor Kunsthistorie, årsenhet Medievitenskap Medievitenskap, årsenhet Nordisk språk og lit. og norsk som andrespråk Nordisk, særlig norsk språk og litteratur (Års) Norsk som andrespråk, årsstudium Spansk (studieretning) Spansk, årsstudium Tverrfaglige kjønnsstudier Tverrfaglige kjønnsstudier, årsenhet Tysk (studieretning) Tysk, årsenhet Kilde: FS

6 6 Tabell 3: Andel av kvalifiserte førstevalgsøkere pr studieplass i Gleder studietilbud som tilbys gjennom Samordna opptak, dvs grunnstudier. Studietilbud, topp 15 Andel Psykologi profesjon, høst 13,8 Rettsvitenskap, høst 9,1 Engelsk, årsstudium 8,9 Kriminologi BA 7,7 Medisin, start høst 6,8 Internasjonale studier BA 6,1 Medievitenskap, årsstudium 5,4 Psykologi, årsstudium 4,8 Kunsthistorie, årsstudium 4,7 Spansk, årsstudium 4,6 Nordisk, særlig norsk språk og litt, årsstudium 4,4 Statsvitenskap, årsstudium 4,4 Kultur og kommunikasjon BA 4,3 Tannpleie BA 4,2 Historie, årsstudium 4,1 Kilde: FS Tabell 4: andel søkere i aldersgruppen 0-21: Studium, hovedopptaket 2012 Søkere i aldersgruppen 0-21 Engelsk, årsstudium 45 % Fransk, årsstudium 43 % Historie, årsstudium 45 % Nordisk, særlig norsk språk og litteratur 21 % Norsk som andrespråk 9 % Tverrfaglige kjønnsstudier, årsstudium 49 % Kunsthistorie, årsstudium 40 % Arkivkunnskap 14 % Medievitenskap, årsstudium 45 % Allmenn litteraturvitenskap, årsstudium 45 % Tysk, årsstudium 38 % Spansk, årsstudium 38 % Kilde: Samordna opptak