ORIENTERINGSSAK FS-19/2016

Transkript

1 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref: 2016/5572/OLS002 Dato: ORIENTERINGSSAK FS-19/2016 Lektorutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning ved UiT Lektorutdanning er en sentral oppgave for HSL-fakultetet. Fem institutter og en økende del av studentmassen ved fakultetet er knyttet til lektorutdanninger. I denne saken legger dekanen etter ønske fra fakultetsstyret frem en orientering om hvordan disse studietilbudene er bygget opp og organisert, hvordan rekrutteringen og gjennomstrømningen er, og hvilke satsinger og prioriteringer UiT/HSL-fakultetet har vedtatt angående lektorutdanning. Utdanningsløp som gir lektorkompetanse I dag er det to utdanningsløp frem mot lektor 1 : Mastergrad i et relevante skolefag med tillegg av praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) (60 stp.) eller integrert femårig lektorutdanning for trinn eller.). Mastergrad innen relevante skolefag og praktisk-pedagogisk utdanning Den tradisjonelle studiekombinasjonen frem mot lektor før Kvalitetsreformen har vært embetseller hovedfagseksamen i skolerelevante fag med tillegg av en halvårig praktisk-pedagogisk utdanning. Etter Kvalitetsreformen er denne utdanningsveien videreført gjennom mastergrad med tillegg av PPU. PPU er senere utvidet til et ettårig studium og består av 30 stp. pedagogikk og 30 stp. fagdidaktikk med integrert praksis. Frem til 2015 var PPU ved UiT et felles heltidsstudium for søkere med akademiske grader (bachelor og master) og søkere med ulike fagutdanninger. Fra og med høsten 2015 ble PPU omgjort til et samlingsbasert toårig deltidsstudium som ikke lenger har felles undervisning med lektorutdanningen. Videre er PPU splittet og organisert som to ulike studietilbud, ett for allmennfaglærere (PPU-A 2 ) og ett for yrkesfaglærere (PPU-Y). PPU-A tilbys ved UiT campus Tromsø, og PPU-Y både ved campus Alta og campus Tromsø. Studentene på PPU-A møtes samlingsbasert gjennom to år og har to lange praksisperioder i studietiden. De undervises og følges opp av de samme ansatte som også jobber på lektorutdanningen, og de har sammenfallende tematikk som tilpasses studiestrukturen. Første kull på PPU-A startet høsten Per dags dato er det registrert 23 aktive studenter og de fordelte seg faglig slik: 1 I tillegg til lektorutdanning trinn tilbyr UiT også to andre femårige integrerte lærerutdanningsprogram som fører frem til mastergrad og gir lektorkompetanse i skolen: Master i lærerutdanning trinn og Master i lærerutdanning trinn. Disse utdanningsprogrammene omtales ikke i denne saken. 2 Opptakskravet for opptak til PPU-A er mastergrad som inneholder minst ett relevant fag som gir kompetanse til å undervise, bachelorgrad i utøvende eller skapende kunstfag eller bachelorgrad i idrettsfag. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 PPU-A kull Integrert femårig lektorutdanning for trinn. Lektorutdanning for trinn er en femårig integrert mastergradsutdanning (300 stp.) som gir undervisningskompetanse på grunnskolens ungdomstrinn og i videregående skole. Lektorutdanning i språk og samfunnsfag og Lektorutdanning i realfag ble opprettet som to separate studieprogram i I 2013 ble programmene slått sammen til ett program med to studieretninger: studieretning språk og samfunnsfag og studieretning realfag. Utdanningen har siden 2013 vært rammeplanstyrt, noe som blant annet skal sikre integrasjonen i utdanningen med hundre dagers praksis over minimum fire av fem studieår. Det overordnede administrative ansvaret for programmet er lagt til HSL-fakultet. Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTfakultetet) og HSL-fakultetet har hvert sitt studieretningsråd som ivaretar sine studieretninger på utdanningen. Det er videre etablert et samarbeidsutvalg med ansvar for koordinering av fag og emner som inngår i programmet. Samarbeidsutvalget har representasjon fra HSL-fakultetet og realfagsmiljøene som tilbyr emner i programmet. Det overordnede ansvar for kvalitetssikring og utvikling i programmet er lagt til forvaltningsutvalget for lektorutdanning 8 13 som ledes av prorektor for utdanning. Utdanningen gir en faglig fordypning i to av skolens undervisningsfag (studieretningsfaget/fag 1 og Fag 2) i tillegg til profesjonsfaget (pedagogikk og fagdidaktikk). Fag 1 har en faglig fordypning på 170 studiepoeng. I studieretningsfaget inngår en mastergradsoppgave på 40 studiepoeng og en bacheloroppgave på 10 studiepoeng. Det andre faget, Fag 2, er på 60 studiepoeng. Også profesjonsfaget utgjør 60 stp. Praksis er integrert i alle tre fag. Innenfor studieretningen språk og samfunnsfag er det mulig å ta følgende fag som Fag 1/studieretningsfag: engelsk, historie, nordisk, religionsvitenskap, russisk, samisk (morsmål), sosiologi og spansk. Følgende fag er mulig å ta som Fag 2 på studieretningen: engelsk, fransk, historie, matematikk, nordisk, religionsvitenskap, russisk, samfunnsfag, samisk (morsmål), sosiologi, spansk, tysk. Dersom nordisk, engelsk eller sosiologi velges som Fag 1, kan også matematikk velges som Fag 2. Det er visse begrensninger i hvilke fag som kan kombineres, men sammenlignet med andre læresteder er valgfriheten stor. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 Studieretningen i realfag tilbyr følgende fag som Fag 1/studieretningsfag: biologi, fysikk, kjemi og matematikk. Som fag 2 tilbys: biologi, fysikk, kjemi og matematikk. Opptak og rekruttering Per dags dato er det registrert 280 aktive studenter på lektorutdanningsprogrammet. Det store flertallet (rundt 82 prosent) er på studieretning for språk og samfunnsfag, og studentene fordeler seg slik mellom fagene (basert på hvilket fag studenten har valgt som Fag 1/studieretningsfag og skriver sin mastergradsoppgave innenfor): engelsk 56 nordisk 47 spansk 11 samisk 2 historie 70 religion 9 sosiologi 27 statsvitenskap 9 47 av studentene er registrert på fag ved NT-fakultetet og 2 ved Fakultet for biologi, fiskeri og økonomi. Som det går frem, er det de store skolefagene nordisk (norsk), engelsk og historie som som utgjør hovedtyngden i utdanningen. Rekruttering Nye opptakskrav for lektorutdanning trinn 8-13 fra høsten 2016 Fra og med årets opptak er det innført skjerpede karakterkrav fra videregående skole i matematikk for alle lærer- og lektorutdanningene. For studieretning språk og samfunnsfag er nå kravet generell studiekompetanse med 35 skolepoeng og gjennomsnittskarakter 3 i norsk og 4 i matematikk. Det er foreløpig usikkert hvordan det skjerpede kravet kommer til å slå ut når det gjelder antall kvalifiserte søkere, men så langt ser det ikke ut til at høyere krav har ført til en nedgang. Tvert imot så er det interessant å merke seg at det for høsten 2016 er rekordstor søkning med rundt 110 søkere til lektorutdanningen i Tromsø. Vi må likevel avvente til opptaket er ferdigstilt før det kan sies noe endelig om de nye og strengere kravene vil få konsekvenser for det endelige opptaket. Uansett har det etter revisjonen av lektorutdanningsprogrammet i 2013 vært en positiv utvikling. Dette året ble tatt opp 57 nye studenter, i og i 2015 en pen økning til 94. Gjennomstrømning Det er knyttet utfordringer til gjennomstrømning og frafall ved lektorutdanningen. Det øverste styringsorganet ved programmet, forvaltningsutvalget, har hatt dette oppe som sak og bedt om at de svake tallene holdes under kontinuerlig oppsikt og har bedt om økt innsats for å bedre gjennomstrømningen og redusere frafallet. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

4 Opptak, frafall og aktive studenter Kull 2011 Kull 2012 Kull 2013 Kull 2014 Kull 2015 Opptak Frafall Aktive pr Arbeid med utvikling av studiekvalitet Forskere har målt kvaliteten på den videregående skolen i Nord-Norge. Rapporten Skolekvalitet i videregående opplæring, som er bestilt av kunnskapsministeren, viser at det er systematiske forskjeller mellom skoler, kommuner og fylkeskommuner. De nordnorske skolene oppnår lavest poeng i undersøkelsen. Nord-Norge er den delen av landet der lavest andel av befolkningen tar videregående opplæring. I landsdelen er det kun UiT som utdanner lektorer til videregående skole, noe som gir universitetet et spesielt ansvar for å sikre kvalitet og gjennomstrømning ved lektorutdanningen og PPU. Sammen med Troms fylkeskommune går HSL-fakultetet nå i gang med å styrke samarbeidet gjennom en enda tettere kontakt mellom skoleeiere, fagmiljø og studieprogram. Det kommende universitetsskoleprosjektet vil være en slik samhandlingsarena der skolene og lektorutdanningen inngår i et tettere og mer forpliktende samarbeid enn tidligere. En målsetting med dette er økning av kvaliteten både i videregående skole og i lektorutdanningen. Fakultetets satsinger på lærerutdanning I strategidokumentene både ved UiT sentralt og ved HSL-fakultetet er lærerutdanning trukket frem som et viktig satsingsområde. I UiTs strategiplan heter det blant annet at universitetet skal ha nasjonalt ledende lærerutdanninger. I HSL-fakultetets strategidokument fremheves det at fakultetet så langt nasjonalt har vært det eneste som har tilbydd en femårig lærerutdanning. Fra og med 2014 år er det også kommet i gang femårig lærerutdanning ved campus Alta Den integrerte lektorutdanningen er det utdanningsløpet fakultetet og UiT satser på når det gjelder utdanning av lektorer. Dette er basert på et syn om at en god lærer må ha solide kunnskaper både innenfor de respektive skolefag og fagdidaktikk. Å bli en god lærer krever med andre ord mer enn bare gode kunnskaper i disiplinfaget. I tillegg er det innenfor dette programmet at utviklingsmulighetene ligger, både når det gjelder praksisordning, faglige samarbeid med skolene, UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

5 bedre integrasjon mellom fagdidaktikk og fag. Det er innenfor lektorutdanningen at den helhetlige læreren utvikles. Likevel må det understrekes at fakultetet både støtter opp om og vil styrke PPU-ordningen. Norge-Norge har stor lærermangel. Videregående skole i Troms gir tilbakemelding om at lærere i tysk, matematikk og norsk er særlig etterspurte. Fakultetet mener derfor at det er viktig at studenter som har mastergrad i et fag som gir undervisningskompetanse i skolen, får mulighet til å ta PPU og dermed kvalifisere seg til læreryrket, selv om de opprinnelig ikke hadde tenkt på det karrierevalget. Som det fremgår ovenfor, tas det bare opp PPU-A-studenter hvert annet år, og kun til det toårige samlingsbaserte studieløpet. Ved PPU er det gjennom mange år utdannet mange og svært godt faglig kvalifiserte lektorer til skolene i regionen. Dersom mangel på kvalifiserte lektorer er en utfordring i skolene i dag, bør det vurderes å åpne for flere opptak på PPU, eller gjenåpne heltidsstudiet som ble lagt ned i Lektorutdanningen er i vekst, som på tross av for lav gjennomstrømming årlig produserer mange kandidater til skolene i Nord-Norge. Både ved UiT og nasjonalt er lektorutdanningen nå det foretrukne studiet for søkere som ønsker å bli lærere i videregående skole, mens de disiplinære mastergradsprogrammene med tillegg av PPU som har gitt lektorkompetanse, velges av langt færre studenter. Med den positive utviklingen i søkningen til lektorutdanningen vil det sannsynligvis uteksamineres langt flere på den integrerte utdanningen fremover i disse fagene ettersom opptaket har økt og også flere velger særlig nordisk, men også engelsk, som studieretningsfag. Da den integrerte lektorutdanningen ble etablert, tok den utgangspunkt i de eksisterende disiplinprogrammene som ligger til grunn for kjernen av emner i lektorutdanningen, og på grunn av ressurssituasjonen har det ikke vært mulig å utvikle nye emner spesialtilpasset for lektorutdanningen noe som har medført stor grad av gjenbruk av emner fra disiplinstudien i lektorutdanningen. I Sak FS-2/2015 Språkfagenes stilling ved HSL-fakultetet behandlet styret en rapport fra et utvalg som hadde vurdert språkfagenes stilling ved fakultetet. Rapportens funn og anbefalinger er relevant også i denne saken. Både i rapporten og i dekanens saksfremstilling trekkes det frem at det store flertallet av studenter på emner i språk og litteratur (og også historie) kommer fra lektorutdanningen. Ettersom lektorutdanningen rekrutterer langt bedre, og er det programmet som utdanner lektorer til landsdelen av et visst volum, er det rimelig at programmet setter flere av premissene for hvordan innholdet i felles emner utformes. I saken ble det foreslått å vurdere etablering av nye emner spesifikt rettet mot lektorutdanningen som dekker faglige tema som dagens tilbud ikke gir rom for. Dekanen skriver at [...] det eksisterende emnetilbudet i språk og litteratur [bør] gjennomgås med tanke på bedre tilpassing til lektorprogrammet og de utfordringene som i neste omgang vil møte lektorstudentene i skolen. I dag er det omvendt; emnetilbudet er primært utformet og organisert med henblikk på de disiplinære studieretningene hvor det omtrent ikke er studenter.» Fakultetsstyret vedtok at emnetilbudet i språk og litteratur skulle gjennomgås med sikte på bedre tilpassing til lektorutdanningen. Etter det dekanen kjenner til, er også arbeidet med dette satt i gang ved Institutt for språk og kultur (ISK) og ett nytt emne i engelsk er på plass. I den samme saken bad fakultetsstyret også om at muligheten for innføring av viktige skolefag som tysk og fransk skulle utredes som Fag 1/studieretningsfag i en SAKsammenheng. Også i Sak FS-19/2015 Sammenslåing av IS og IKL og plassering av fagmiljø i kunstvitenskap og MDV argumenteres det også for at det vil være lettere å utvikle en strategi for videre utvikling av lektorutdanningen innenfor et større og samlet institutt som når er realisert gjennom det nyfusjonerte ISK. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5

6 Etter dekanens vurdering er det fokus på lærerutdanningene i tråd med de strategiske målsettingene, og det arbeides godt ved fakultetet med videreutvikling og kvalitetsheving av lærerutdanningene. Sonni Olsen dekan Jørgen Fossland fakultetsdirektør UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6