FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL)

Transkript

1 FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SPANSK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1974 Førsteamanuensis 1964 Førsteamanuensis (kval.) 1978 Førsteamanuensis 1967 Førsteamanuensis b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger Født Stilling 1979 Ph.d Ph.d. 2. OVERSIKT OVER STUDIETILBUD MED OPPTAKSTALL 2 a.ordinære program Studieretning i spansk, Bachelorprogram i språk og litteratur (B-SPRLITT) Studieretning i spansk, Bachelorprogram i språk og økonomi (B- SPROK) Studieretning i spansk, Mastergradsprogram i litteratur (M-LITT) Studieretning i spansk, Mastergradsprogram i språk (M- SPR) Studieretning i spansk, Integrert lektorutdanning i språk og samfunnsfag (M- LEKTOR) Program/studieretning Opptak B-SPRLITT B-SPR.ØK M-lektor M-LITT (start 09) (start 09) - - M-SPR (start 09) (start 09) 2 3 b. Enkeltemner lavere og høgere grad Oversikt over alle enkeltemner med antall kandidater og avlagte poeng per emne i perioden følger vedlagt. 1 Oversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA 2 Alle opptakstall er hentet fra Database for høgere utdanning. Følgende definisjon av opptak er lagt til grunn i DBH: Dette er personer som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogram på alle studienivå. Studenten har godtatt tilbudet, møtt opp, registrert seg som student og betalt semesteravgift. Når en student har en utdanningsplan, skal denne være bekreftet før studenten er å betrakte som tatt opp ved institusjonen.

2 Utvalget av emner i spansk er et minimumstilbud ut fra hva som er nødvendig for å opprettholde studietilbud på lavere og høgere grad. Undervisningsmengde i et normalår: BA-nivå: 10 stp 0100-emne i førstesemesterstudiet, 60 stp 1000-emner, 30 stp 2000-emner MA-nivå: 10 stp i språk og 10 stp i litteratur hvert semester pluss mastergradsoppgaver i språk, litteratur og lektorutdanning c. Dr. gradsutdanning Program/grad Opptak 2007 Opptak 2008 Opptak 2007 Opptak 2010 Ph.d. Antall kandidater SAMFUNNSMESSIG, STRATEGISK OG POLITISK RELEVANS Spansk tilbys fra lavere grad til ph.d.- nivå ved UiT, UiB og UiO. Universitetet i Nordland tilbyr spansk som årsstudium. Spansk er ikke spesielt omtalt i strategidokumentene til HSL og UiT. UiT kan ikke sies å ha spesifikke nasjonale eller juridiske forpliktelser i tilknytning til faget. Det foreligger ikke egne kandidatundersøkelser for studietilbud i spansk. 4. STUDENTREKRUTTERING OG STUDIEPOENGPRODUKSJON a. Rekruttering/opptak Rekrutteringen til spansk har så langt vist seg å være svakere enn det man hadde håpet på da faget ble opprettet ved UiT. Nedenfor følger sammenligninger med studietilbud på mastergradsnivå ved UiB. Opptakstall - Master spansk Tromsø UiB* * => Spansk språk og latinamerikastudier

3 Tallene fra Bergen indikerer at spansk er et relativt lite fag der det neppe er realistisk å forvente veldig store kull på høgere grads nivå. Geografisk og demografisk har UiT et dårligere utgangspunkt for rekruttering enn de andre breddeuniversitetene. Opptakstallene ved UiT er likevel lavere enn forventet. c. Studiepoengproduksjon Emnekode SPA 0 33,4 23,5 SUM 0 33,4 23,5 Antall emner SPA All studiepoengproduksjon er angitt i såkalte 60 studiepoengsekvivalenter, d.v.s. 1 = 60 stp. Den første tabellen viser studiepoengproduksjonen knyttet til de emnekodene som begynner med de oppgitte bokstavene. Den andre tabellen viser antall emner hvor det har vært studiepoengsproduksjon for emnekodene som begynner med de oppgitte bokstavene (se eget vedlegg) Alle tall er hentet fra DBH, og gjelder egenfinansiert ny produksjon. Tyngden av studiepoengproduksjon i spansk er på lavere grads nivå. I søylediagrammet og tabellen under er poengproduksjonen i spansk oppgitt per fast vitenskapelig ansatt og sammenlignet med tilsvarende tall for IKL, IS og HSL. 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0 HSL IS IKL Spansk 60-poengsenheter Ansatte Studiepoengproduksjon Studiepoeng totalt Vitenskapelige stillinger per fast ansatt 2009 Fast HSL 1675,9 200,1 502,5 IS 136,9 27,4 299,8 IKL 150,8 31,2 290,0

4 Spansk 23,5 4,0 352,5 5. STUDIEKVALITET OG INFRASTRUKTUR FOR STUDENTER Arbeidsgruppa legger til grunn at et rimelig minstekrav for å ha et studiemiljø er ti studenter (per kull) på bachelornivå og fem studenter (per kull) på mastergradsnivå. Hver for seg har studieretningene ikke et studiemiljø, men legger man sammen studenttallene på studieretningene på hvert nivå i spansk er man omtrent på nivå med minstekravene. Kvalitetssikringsrapportene for de siste tre årene gir ikke indikasjoner på dårlig studiekvalitet. Det er heller ikke indikasjoner på at studentene mangler tilgang til nødvendig infrastruktur (bibliotek, lesesaler, pc-er med relevant programvare, printere o.s.v.). 6. GRADSSTRUKTUR OG INTERN KONKURRANSE Studietilbud i spansk er ikke i intern konkurranse med andre tilbud på HSL. 7. VURDERINGER AV FAGMILJØET a. NOKUTs kompetansekrav Det foreligger ikke evalueringer fra NOKUT av studietilbud i faget. Det totale antallet stillinger og bruken av de ansatte i undervisning gjør det rimelig å anta at fagmiljøet knyttet til bachelortilbudene tilfredsstiller NOKUTs krav. For tilbud på mastergrad- og ph.d. -nivå er det et problem at ingen ansatte har professorkompetanse. Per i dag tilfredsstiller fagmiljøet ikke NOKUTs krav. b. Forskningsdisiplinens styrke Det foreligger ikke ferske evalueringer fra forskningsrådet Publikasjonsraten for fast ansatte i perioden er 0,132. Publikasjonsraten for midlertidig ansatte i perioden er % av de fast ansatte har publikasjonspoeng i perioden % av de fast ansatte har mer enn 0,5 publikasjonspoeng i snitt. c. Ekstern finansiering Det er ingen eksternt finansierte stillinger i faget.

5 Eksternt finansierte prosjekter: Prosjektnavn Type utløp Prosjektleder Finansiør Bevilgning Nominalizations: explorations at the syntax-lexicon. Auroraprogrammet (fransk-norsk) F 2011 Antonio Fábregas Norges forskningsråd Nominalizations: explorations at the syntax-lexicon DAADppp programmet (tysk-norsk) F 2011 Antonio Fábregas Norges forskningsråd KONKLUSJONER/ANBEFALINGER Studieretning i spansk, mastergradsprogram i litteratur Studieretning i spansk, mastergradsprogram i språk Studieretning i spansk, integrert lektorutdanning i språk og samfunnsfag - Studieretningene har svak rekruttering og det er ikke innslag av enkeltemnestudenter. - Selv om man ser studieretningene samlet sett, har det så langt ikke vært stabilt grunnlag for et studiemiljø. - Studiepoengproduksjonen studietilbud i spansk er samlet sett bedre enn for flere andre språkfag. - Det er et visst internt rekrutteringsgrunnlag til mastergradsstudier på grunnlag av rekrutteringen til spansk på lavere grads nivå. - Vurdert ut fra publikasjoner, doktorgradskandidater og innslag av ekstern finansiering fremstår ikke spansk som en sterk forskningsdisiplin. - Faget kan ikke sies å ha stor strategisk betydning - Faget er nyetablert ved UiT og er fortsatt under oppbygging. - Fagmiljøet tilfredsstiller etter alt å dømme ikke NOKUT s kompetansekrav. Studieretningene anbefales videreført Etter de tre neste opptakene bør det gjøres en ny vurdering. Studieretning i spansk, Bachelorprogram i språk og litteratur (B-SPRLITT) Studieretning i spansk, Bachelorprogram i språk og økonomi (B- SPROK) - Studieretningene har variabel rekruttering, men ser man dem samlet sett er studenttallene akseptable. - Legger man sammen studenttallene på de to studieretningene er det grunnlag for et studiemiljø. - Studiepoengproduksjonen på alle studietilbud i spansk er samlet sett bedre enn for de fleste andre språkfag. - Faget kan ikke sies å ha stor strategisk betydning - Faget er nyetablert ved UiT og fortsatt under oppbygging Studieretningene anbefales videreført i sin nåværende form

6 Etter de tre neste opptakene bør det gjøres en ny vurdering. IKL og IS må sammen med HSL- fakultetet og BFE avklare om det er grunnlag for begynneremner i spansk i andre økonomistudier ved handelshøgskolen. IKL, IS og ILP må sammen med fakultetet avklare om det er grunnlag for å etablere spansk som fag i den integrerte grunnskolelærerutdanningen for trinn.