Møtedato: Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg

Transkript

1 Møtedato:.0.01 Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg STi-sak /1 Opptak til NTNU Vedlegg NIFU rapport /00 UHR rapport «Internasjonale søkere til masterutdanninger kvalifisering og opptak» Forkortelser UHR Universitets- og høgskolerådet UH-sektoren Universitets- og Høgskole-sektoren NSO Norsk studentorganisasjon NTNU Norges Teknisk-naturvitenskaplige universitetet KD Kunnskapsdepartementet NIFU - Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Bakgrunn for saken NTNU har tradisjon for å ta inn de beste studentene i Norge noe statistikken viser. Vi hadde i fjor høyest gjennomsnittskarakterer blant førstegangssøkere til offentlige utdanningsinstitusjoner. Samtidig har vi også mange åpne studieprogram og program med lav poenggrense, noe som kan gå utover studiekvaliteten og læringsmiljøet til studentene. To av de vanskeligste begrepene i UH-sektoren å gi en klar definisjon på er studiekvalitet og frafall. Dette er to begreper som NSO det neste året skal jobbe med å definere, noe som også gjør det til en relevant debatt for NTNU. NTNU har også mottatt et brev fra KD om å delta i en forsøksordning for spesielle opptakskrav til studieprogram, med ønske om innspill fra organisasjonen 1. september i år. Vi har også problemer med studiekvalitet og frafall fra mange av våre studieprogram. Mange læresteder, inkludert NTNU, opplever hvert år en økning av antall internasjonale søkere til masterutdanninger, og får med dette utfordringer knyttet til kapasitet og kompetanse i opptaksprosessen. Saksbehandleres vurdering Opptakskrav: NTNU gav tidligere ut sin visjonsrapport for hvordan man så for seg at NTNU kan utvikle seg over de neste 0 årene. En av visjonene i rapporten og som er en del av strategien til NTNU, er en visjon om at NTNU skal utvikle seg som et eliteuniversitet i

2 internasjonal klasse. Det overordnede målet som står skrevet i strategien til NTNU er at vi skal være internasjonalt fremragende. I dag tilbyr NTNU mange grunnstudier, som er studieprogram som baserer seg på karakterer fra den videregående skole, pluss tilleggspoeng, hvor det ikke er poenggrenser grunnet få søkere. Det finnes også studier hvor poenggrensen er nede i under poeng. Dette vil si at personer med karakterpoeng under 0, som vil si et snitt fra videregående på under,0 har muligheten til å studere ved NTNU. Det skal nevnes at vi også har åpne studieprogram hvor gjennomsnittskarakteren er høy, sammenlignet med andre åpne studieprogram og fakultetet programmene tilhører. Dette inkluderer fransk årsstudium med, i karakterpoengsnitt for førstegangssøkere, tysk årsstudium med,1 og allmenn litteraturvitenskap årsstudium med,, som alle tilhører det humanistiske fakultetet. Bakgrunnen for denne saken bunner ut i spørsmålet om dette er forsvarlig og om dette går utover kvaliteten og læringsmiljøet i studieprogrammene. Det virker som et paradoks at det kreves minimumskaraktersnitt for opptak til -årige mastergrader samtidig som karaktergjennomsnittet teller hvis det er flere søkere enn ledige plasser, at vi også ikke krever det samme for opptak til lavere grads studier og integrerte masterprogram. NTNU har per dags dato mange spesielle opptakskrav til mange av sine grunnstudier, særlig kjent er at man må ha karakteren eller bedre i R eller tilsvarende for å søke seg inn på alle de integrerte masterprogrammene i teknologi (sivilingeniør studiene). Dette ble gjort for å sikre en viss kompetanse i matematikk for nye studenter på de nevnte studieprogrammene. Ved å innføre flere spesielle opptakskrav ved NTNU kan det, kanskje være med på å bygge ned nivåforskjellene mellom videregående skole og universitetet. En av utfordringene til NTNU med forsøksordningen er finansieringen av potensielt tapte studieplasser. Enkelte studieprogram kan miste en del søkere med å innføre en prøveordning på spesielle opptakskrav, og det er derfor viktig at enten NTNU eller KD stiller opp og hjelper til med finansieringen, hvis det er færre som søker seg inn på disse studiene. En slik finansiell garanti vil kanskje også fungere som en gulrot for fakulteter/institutter med dårlig råd, men som ønsker å teste ut en slik ordning med opptakskrav. Vil karakterkrav hjelpe på kvaliteten? Inntakskarakter og sluttkarakter trenger ikke nødvendigvis å ha så mye med hverandre å gjøre. En elev på videregående skole kan bestemme seg for ikke å jobbe så mye hvis hen skal inn på et åpent studium for så å jobbe kjempehardt der for å få arbeid senere. Det motsatte kan også skje hvor en elev jobber hardt på videregående skole for å komme seg inn på et lukket studie, men ikke jobber så mye når hen har kommet inn fordi hen vet at hen kommer til å få seg jobb uansett sluttkarakter. Det som lettere kan diskuteres er forholdet mellom inngangskarakterer fra videregående skole og studieprestasjon på universitet. Det skal også sies at karakterer, enten fra videregående skole eller annen høyere utdanning, ikke nødvendigvis gjenspeiler hva man kan. NIFU rapporten sier at elever med gode inntakskarakterer ( eller bedre) får 0,1 flere karakterpoeng på universitetet enn kandidater med middels (-,) og 0, flere

3 enn de med svake inntakskarakterer. Dette betyr at de som har middels eller svake karakterer på videregående skole kan prestere ganske likt på universitetet. Dette diskuterer også Sem i «Det ensporede system studiekarriere, prestasjonsnivå og studietid og kommer fram til at i ytterenden av karakterskalaen har karakterene til elevene mest å si for deres prestasjoner på universitetsnivå. Berg () mente at en god karakter i norsk og matematikk skriftlig på videregående skole hadde en signifikant positiv effekt på karakteren til ex.philstudenter på universitetsnivå. Prinsipielt er det viktig å sette studenten i fokus. Krav bør innføres dersom det bidra til å øke kvaliteten på studieprogrammet. Det er naturlig å anta at dersom bedre studenter tas opp vil kvaliteten på studiemiljøet øke, gitt at kravet har praktisk begrensende effekt. Ved å innføre spesifikke fag og karakterkrav på åpne studier er det stort potensiale for å øke kvaliteten på studiemiljøet. Selv om man har kvalitet i sentrum er det også viktig å ta inn ett minimum av studenter for å sikre studiemiljø kvantitativt. Eventuelle krav som settes kan ikke være ødeleggende for studieprogrammet Ved NTNU eksisterer det mange studieprogram med spesifikke krav for opptak. Både krav til enkeltfag og til karakterer i disse. Det er derfor ikke urimelig å utvide denne praksisen. Forskjellen vil være at det kan bli karakterkrav i enkeltfag uten at det er krav til karaktersnitt for å komme inn på studiet. Det kan virke rart og unaturlig, men det burde ikke være en hindring. I første omgang vil det være naturlig med en prøveordning ved språk-programmene. Her har NTNU muligheten til å sette standarden da dette ikke finnes andre steder i Norge. Det er et naturlig og intuitivt at det stilles krav til at man har en dokumenterbar kjennskap til studiet man søker seg til og dette er sammenlignbart med kravene i f.eks matematikk for siv.ing og realfagsprogrammene. Hvis det blir gjort forsøk med spesielle opptakskrav på studieprogram som ikke har hatt det tidligere ved NTNU, er det ikke umulig å se for seg at disse ordningene blir gjort permanente. Det avhenger av om prosjektene lykkes i sin målsetting med innføringen av spesielle opptakskrav. Det er heller ikke vanskelig å forestille seg at hvis disse prosjektene viser seg å være vellykkede at ordningen med opptakskrav, utover generell studiekompetanse, kan bli utvidet til å gjelde alle grunnstudier på NTNU. Skulle derimot eventuelle forsøksordninger ikke være vellykket, som for vår del er at students hensyn ikke blir ivaretatt, må det bli med det ene prøveåret for spesielle opptakskrav på de gitte studieprogrammene. Finnes det studieprogram på NTNU hvor en slik forsøksordning bør testes ut? Dette bør diskuteres i forbindelse med brevet NTNU har mottatt fra KD. Saksbehandlernes vurdering av dette spørsmålet er at det må ligge noen kriterier til grunn for utvelgelse av studieprogram til denne forsøksordningen. Kriteriene vi ønsker å legge til grunn er 1) har studieprogrammet spesielle opptakskrav fra før, og ) hvor høyt er frafallet fra studieprogrammet/lignende studieprogram. Det må også diskuteres hvilken tallkarakter man ønsker å sette som minimum for disse studieprogrammene. Saksbehandlernes vurdering er at det bør være tallkarakteren, som ifg. forskrift til opplæringsloven lyder som følger «karakteren uttrykker at eleven har god kompetanse i faget». Dette kan sammenlignes med sivilingeniør studiet hvor man må ha karakteren eller bedre i matematikk R.

4 I saksbehandlernes vurdering finnes det flere studieprogram som går inn under punktene 1 og, som beskrevet ovenfor, særlig ved det humanistiske fakultetet. Vår anbefaling vil derfor være å teste ut spesielle opptakskrav ved språk-grunnstudier og studieprogram hvor språkemner er en fastsatt del av studieplanen på det humanistiske fakultetet. Internasjonalt opptak: Det store problemet i dag med internasjonal rekruttering til NTNU, er kvalitetssikringen av søkerne og vår prosess på opptak av studenter i Norge, generelt. Vi mister mest sannsynlig mange gode hoder som kunne tenkt seg å studere ved NTNU med at vi tilbyr dem plass for sent i årshjulet. Det har også kommet inn mange klager på språkferdighetene til internasjonale studenter, da forventningen om at alle kan engelsk ikke alltid er tilfellet. Et samordning av opptaket av internasjonale studenter til mastergrader vil på mange måter lette på arbeidsmengden til lærestedene, og det vil i større grad sikre at søkere blir likt behandlet. En slik samordning vil også være mer oversiktlig for søkeren. Saksbehandler mener at saksbehandlingen av internasjonale søkere best ivaretas dersom det etableres et nasjonalt kontor som har ansvaret og myndighet til å kontrollere at dokumentasjon av opptaksgrunnlag tilfredsstiller de generelle kravene til opptak. I en rapport fra UHR blir det tatt stilling til en slik samordning på bakgrunn av blant annet sammenligning med systemene for opptak av internasjonale studenter i Sverige, Finland og Tyskland. Den foreslåtte samordningen rokker ikke ved prinsippet om at det er det enkelte lærestedet som skal fastsette opptakskravene for egne studier. Forslaget vektlegger at det fremdeles skal være slik at det er det enkelte lærestedet som skal: Saksbehandle spesielle opptakskrav for sine studier. Vurdere det faglige grunnlaget for opptak. Rangere de kvalifiserte søkerne. Bestemme hvem som skal få tilbud om opptak. For å få en enkel og oversiktlig ordning bør et samordnet opptakssystem være felles og obligatorisk for alle offentlige UH institusjoner og de private som ønsker det. Unntak kan gjøres for kunst og musikkhøgskoler eller UH institusjoner med spesielle opptaksprøver. UHR argumenterer for at saksbehandlingen av internasjonale søkere best vil ivaretas ved at det etableres en nasjonal enhet som har som oppgave og myndighet til å vurdere om den dokumenterte utdannelsen tilfredsstiller de generelle kravene til opptak, om dokumentene er tilfredsstillende verifisert, samt å vurdere engelskkrav. Saksbehandlerne ser det derimot ikke nødvendig å innføre studieavgift eller søkeravgift for internasjonale studenter dersom en samordning av opptak av internasjonale studenter etableres. Kort oppsummert er bakgrunnen for denne saken å se på tiltak og ordninger som kan føre til hevet studiekvalitet, forbedret læringsmiljø og redusert frafall ved NTNU.

5 Arbeidsutvalgets innstilling Studenttinget mener at det er positivt om NTNU velger å ha studieprogram med på forsøksordningen til KD om spesielle opptakskrav for å sikre bedre kvalifiserte studenter til universitetets ulike program. at NTNU skal gi en finansiell garanti til fakulteter/institutter som velger å bli med på en prøveordning med spesielle opptakskrav, for å sikre økonomien og fungere som en gulrot for eieren av studieprogrammet. at forsøksordningen blir evaluert i etterkant av opptakene av studenter, der det legges vekt på søknadstall, frafall og gjennomstrømning. at det innføres en forsøksordning med minimumskarakter, i grunnstudier i språk, og i studieprogram hvor språkemner er en del av studieplanen, som det undervises i på den videregående skolen, altså norsk/nordisk, engelsk, fransk, tysk og spansk. at det innføres en forsøksordning med for grunnstudier innenfor økonomi med fagkrav om matematikk R1 eller matematikk S1 og S. at det bør etableres en samordning av opptaket av internasjonale søkere til masterutdanninger. Det bør også opprettes en felles, nasjonal søknadsportal for søking til alle masterutdanninger i Norge, slik at vi får et opptakssystem som er enkelt og oversiktlig for søkeren. o at denne nasjonale enheten får myndighet til å diskvalifisere søkere som ikke fyller de generelle kravene til opptak, og at det således ikke blir mulig for det enkelte lærestedet å overprøve verifiseringskontoret på dette punktet. o at det ikke er ønskelig å opprette nye organisasjoner for å utføre de ulike arbeidsoppgavene i et nytt system, men at disse best kan løses der det allerede i dag finnes nasjonal kompetanse på de aktuelle områdene.