Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS Versjon av

Transkript

1 Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS Versjon av Innhold side Mal for dekans rapport Innledning Utviklingstrekk og trender, samt nøkkeltallsrapporter Evalueringspraksis på studiene Kvalitetsarbeidet i studieutvalgene Kvalitetsarbeidet på avdelingsnivå Tiltak for å utvikle studiekvaliteten 6 Vedlegg 1:Studiemiljøenes forslag til tilleggsevalueringer 8 Vedlegg 2: Studiemiljøenes forslag til endringer av studieprogram 8 Vedlegg 3: Studiemiljøenes forslag til bedre studiekvalitet og læringsmiljø 9

2 2 Mal for dekans kvalitetsrapport Dekanene skal årlig utarbeide en kvalitetsrapport. Denne skal ta utgangspunkt i studieledernes rapporter og studienes nøkkeltallsrapporter, sammenfatte og kommentere sentrale forhold i disse, gi vurderinger og anbefalinger til avdelingsstyret og angi retning for avdelingens videre utvikling av studieprogrammene. Rapporten skal legges frem for og vedtas av avdelingsstyret. Rapporten er også gjenstand for behandling i studienemnda og læringsmiljøutvalget. På bakgrunn av dekanenes kvalitetsrapporter og nevnte organers vurderinger, har høgskoledirektør ansvar for å utarbeide en overordnet årsrapport til høgskolestyret. Dekans rapport skal inneholde: 1. Kommentarer til og vurderinger av viktige utviklingstrekk og trender i avdelingens og studienes nøkkeltallsrapporter Vurdering rundt bruken av professorer og 1. kompetanse på grunnutdanningene. 2. Vurdering av evalueringspraksis på studiene Kort redegjørelse for evalueringsrutinene på de ulike studiene samt en vurdering av om rutinene er tilfredsstillende. Bidrar evalueringsrutinene til arbeidet med utvikling av utdanningstilbudet? 3. Vurdering av kvalitetsarbeidet i studieutvalgene Hvordan har kvalitetsarbeidet i de ulike studieutvalgene fungert? Har kvalitetsarbeidet ført til utvikling av studiekvaliteten, og eventuelt på hvilken måte? Hvordan har de studenttillitsvalgtes bidrag i kvalitetsarbeidet vært? 4. Vurdering av kvalitetsarbeid på avdelingsnivå En kort redegjørelse for avdelingsstyrets behandling av relevante saker gjennom året. En nærmere redegjørelse for avviksmeldinger, avviksbehandling og forbedringsarbeid spesielt og læringsmiljøet generelt. 5. Redegjørelse for og vurdering av gjennomførte og planlagte tiltak for å utvikle kvaliteten på studieprogrammene Oversikt over gjennomførte tiltak i inneværende studieår og resultatene av disse. Planlagte tiltak innenfor gjeldende ressursrammen for neste studieår. Eventuelle forslag til strategiske grep og mer omfattende tiltak for å forbedre/utvikle studieprogrammene. 0.0 Innledning Rapporten omfatter følgende studier ved HIS Årsstudium Pedagogikk heltid og deltid Årsstudium Idrett Årsstudium Sosiologi Årsstudium Samtidshistorie og Internasjonale studier BA Generell pedagogikk BA Spesialpedagogikk BA Idrett BA Sosiologi BA Samtidshistorie BA Internasjonale studier MA i Generell Pedagogikk MA i Spesialpedagogikk

3 3 Det er levert til dels grundige og omfattende rapporter fra studielederne på disse studiene, med unntak fra studiemiljøet sosiologi hvor rapporten var noe spinkel. Studiekoordinator ved filosofi har også skrevet rapport. Denne rapporten bygger på de mottatte rapporter, samt studieledernes tilbakemeldinger på nøkkeltallene for sitt studiemiljø og studieprogramundersøkelsen for pedagogikk. 1.0 Kommentarer til og vurderinger av viktige utviklingstrekk og trender i avdelingens og studienes nøkkeltallsrapporter. 1.0 Studievise kommentarer Studiemiljøet Samtidshistorie og Internasjonale studier På grunn av omleggingen av studiene er det vanskelig å si noe konkret om nøkkeltallene, først våren 2011 vil de første bachelorkandidatene etter den nye studieplanen bli uteksaminert. Søkertallene totalt er stigende for bachelor i internasjonale studier, mens søkertallene totalt for bachelor i samtidshistorie er for lave. Studiet har for få førsteprioritetssøkere i forhold til tilgjengelige studieplasser. Gjennomføringsgraden på årsstudiet (71,9 %) er noe lavere enn gjennomsnittet på avdelingen (79,3 %). Studiemiljøet Sosiologi Både årsstudiet og bachelor i sosiologi har bedre søkertall totalt sett enn på flere år, men studiet sliter med at de har få førsteprioritetssøkere. Gjennomføringsgraden er lav på årsstudiet (67,9 %) sammenlignet med avdelingens gjennomsnitt (79,3 %). Strykprosenten er noe høyere enn snittet på avdelingen for årsstudiet, mens en på bachelor kan antyde en liten nedgang i strykprosenten. Studieleder mener at noe av årsaken til dette kan skyldes to forhold. Det ene er at studiet ikke har noe poenggrense og at det dermed tiltrekker seg studenter som ikke er faglig sterke og dermed har problemer med gjennomføringen. Det andre er at studiet kan bli brukt som inngang til andre studier ved HiL uten at studenten har hatt intensjon om å fullføre studiet. Studiemiljøet Pedagogikk Pedagogikk har en økning av antall søkere totalt på alle sine studietilbud, og en ser også en positiv økning av antall førsteprioritetssøkere. Årsstudiet deltid har forholdsvis lav gjennomføringsgrad på 58,4 %. Det høye frafallet i studiet, i følge studieleder, kommer av at mange studenter ikke har tid og mulighet til å gjennomføre denne type studium. Studiemiljøet selv mener det er svært bra at så mange som 29 studenter fullfører hele studiet. Søkertall, gjennomføringsgrad og strykprosent for årsstudiet heltid er tilfredsstillende. Master i gen.ped. har en nedadgående trend i gjennomføringsgrad og dette er bekymringsfullt. Studiemiljøet har satt i gang flere prosesser med å reetablere dette studietilbudet. Nøkkeltallene for master i spes.ped. er tilfredsstillende. Studiemiljøet Idrett Årsstudiet og bachelor i idrett har i perioden hatt en stor vekst i antall søkere totalt. Av førsteprioritetssøkere ligger tallene stabilt og høyere enn totalt antall tilgjengelige studieplasser, selv om en i perioden går noe ned på årsstudiet. Gjennomføringsgraden på årsstudiet (89,9 %) og bachelor (91,3 %) er høyere enn gjennomsnittet for avdelingen (79,3 %), men årsstudiet har fra 2008 til 2009 hatt en liten nedgang i gjennomføringsgraden. I følge studieleder skyldes dette utfordringer i forhold til gjennomføringen av emnet idrettsaktiviteter der all undervisning er obligatorisk og en del av toppidrettsstudentene trenger mer enn ett studieår på å gjennomføre all undervisning. Dette ser en også igjen i strykprosenten, da det meste kan relateres til at studenter ikke har gjennomført all påkrevet undervisning.

4 4 1.2 Vurdering rundt bruken av professorer og 1. kompetanse på grunnutdanningene Studiemiljøene Samtidshistorie og Internasjonale studier, Sosiologi, Idrett og Filosofi har kun grunnutdanning og det er derfor ikke nødvendig å kommentere dette særskilt for disse. Studiemiljøet Pedagogikk benytter professorer og 1. kompetanse også i grunnutdanningen. Dette er en etablert praksis for å sikre god faglig kvalitet også i grunnutdanningen. 2.0 Vurdering av evalueringspraksis på studiene 2.1 Redegjørelse for evalueringsrutinene på de ulike studiene, samt en vurdering av om rutinene er tilfredsstillende. Dekan har godkjent evalueringsrutinene på de enkelte studium for studieåret 09/10 høsten Studiemiljøene har så fulgt opp disse rutinene. Studielederne rapporterer om at evalueringsrutinene på de ulike studiene er tilfredsstillende, og at evalueringspraksisen i stor grad vil være den samme til neste studieår. Studiekoordinator for filosofi rapporterer om at det er behov for å opprette kontakt med de studentrepresentanter som skal fungere som kontakter mot ex.phil for sine studier, da dette ikke fungerer optimalt i dag. Følgende studiemiljøer har føreslått endringer/tilleggsevalueringer til neste studieår: Studiemiljøet Idrett vil i løpet av 2010 gjennomføre en helhetlig evaluering av hele emneporteføljen, i tillegg til de ordinære emneevalueringene. Studiemiljøet Pedagogikk vil i løpet av studieåret 2010/2011 ta opp til drøfting evalueringsformene for BA-strukturen og evalueringspraksisen på MA-nivå. 2.2 Bidrar evalueringsrutinene til arbeidet med utvikling av utdanningstilbudet? Studieledernes rapporter beskriver flere forhold som gjennom evalueringsrutinene bidrar til en utvikling av utdanningstilbudet på de ulike studiene. Dette kan være diskusjoner rundt temaer som flere eller færre arbeidskrav, forventninger og krav til ulike arbeidskrav, flere undervisningstimer, tettere oppfølging og veiledning av studentene, faglig samarbeid mellom studentene (kollokviegrupper), eksamensavvikling, organisering av emner og studiet, oppbyggingen av studieprogrammet. Resultatene av emneevalueringene fører til vurderinger og diskusjoner i studieutvalgene. Samlet sett bidrar disse forholdene i aller høyeste grad til en utvikling av studietilbudene. 3.0 Vurdering av kvalitetsarbeidet i studieutvalgene 3.1 Hvordan har kvalitetsarbeidet i de ulike studieutvalgene fungert? Alle studielederne rapporterer om at møtene i studieutvalgene har fungert bra eller tilfredsstillende. Antall møter er varierende mellom studiemiljøene, og det er ved studiemiljøene gjennomført i snitt 2 møter hvert semester. For 2008 rapporterte avdelingen at studiemiljøene sosiologi og pedagogikk hadde noen utfordringer i forhold til studieutvalgsmøtene. For sosiologi gikk dette på at studieleder ikke underviste på studiet, og dermed ble forholdet til studentene og til studieutvalget noe fjernt.

5 5 Dette er nå blitt endret ved at studiemiljøet er delt i to (SH-IS og sosiologi) og ved at en av sosiologene er studieleder på sosiologi. Pedagogikk hadde utfordringer knyttet til avviklingen av studieutvalgsmøter for de samlingsbaserte studiene. Årets rapport fra studieleder viser til at de blant annet på årsstudiet pedagogikk deltid følger en tilpasset modell av studieutvalget. Kontakt skjer via e- post og i forbindelse med samlinger etter behov, noe som fungerer bra. 3.2 Har kvalitetsarbeidet ført til utvikling av studiekvaliteten, og eventuelt på hvilken måte? Diskusjonene mellom fagansatte og studenter har ført til mindre og større endringer på de fleste studiene. I studieutvalgene er det gitt innspill til undervisningsopplegget (arbeidskrav, pensum, eksamensoppgaver, Fronter), diskutert sosialt miljø og sosiale tiltak på studiet. Studieutvalgene bidrar positivt til kontinuerlig fokus på forbedringer. 3.3 Hvordan har de studenttillitsvalgtes bidrag i kvalitetsarbeidet vært? Det er kun rapporten fra studieleder på idrett som konkret sier noe om de studenttillitsvalgtes bidrag i kvalitetsarbeidet. Studieleder rapporterer at både hovedtillitsvalgt og dennes vara er til stede på møtene og det er lavt frafall. Studentene treffer hverandre på tvers av kullene og de fagansatte, som ofte er knyttet til enkeltemner og ulike kull. Dette resulterer i at en ser større helhet i studieløpet når alle samles om fellessaker, men også når saker knyttet til enkeltkull drøftes. Det er en åpen tone mellom studenter og fagansatte, og de fagansatte rapporterer om godt utbytte av møtene. Det at de andre studielederne ikke nevner dette spesielt i sine rapporter, velger vi å tolke som positivt ved at det er et godt samspill mellom de studenttillitsvalgte og de fagansatte. 4.0 Vurdering av kvalitetsarbeid på avdelingsnivå 4.1 Redegjørelse for avdelingsstyrets behandling av relevante saker gjennom året. Avdelingsstyret behandlet i saker som kommer inn under temaet studiekvalitet. De fleste av disse sakene omhandlet godkjenninger eller endringer/revisjoner av emner og studieplaner. Avdelingsstyret behandlet også avdelingens kvalitetsrapport, samt at dekan orienterte avdelingsstyret om de studievise evalueringer for studieåret 09/ Redegjørelse for avviksmeldinger, avviksbehandling og forbedringsarbeid spesielt og læringsmiljøet generelt. I løpet av 2009 har avdelingen mottatt 5 avviksmeldinger. Samtlige saker er blitt fulgt opp av dekan og er avsluttet. 5.0 Redegjørelse for og vurdering av gjennomførte og planlagte tiltak for å utvikle kvaliteten på studieprogrammene

6 6 5.1 Oversikt over gjennomførte tiltak i inneværende studieår og resultatene av disse. Idrett har foretatt endringer i emneplanene fra høst 2009 ved at det ble innført 3 nye emner og andre emner ble revidert. Dette ut fra et ønske om en sterkere naturvitenskapelig profil. Resultatene av dette ventes i tiden fremover. Master i gen.ped. og spes.ped. har utarbeidet gode rutiner for oppfølging av studenter som skriver masteroppgave, for eksempel ved kontrakt mellom student og veileder. Samtidshistorie og Internasjonale studier har på slutten av året påbegynt en prosess hvor de blant annet skal evaluere studiet og drøfte veien videre/utviklingsmulighetene for studiet/ene. Resultatene av dette arbeidet forventes i løpet av høsten Flere av studiene har hatt mindre revisjoner av emneplaner. Studiemiljøet Pedagogikk har påbegynt arbeidet med å revidere studieplaner i forhold til de nye kvalifikasjonskravene. 5.2 Planlagte tiltak innenfor gjeldende ressursramme for neste studieår. Rapportene fra studielederne redegjør for flere aktuelle tiltak for neste studieår, og hvor vi har delt disse opp i to delområder; 1) justering/endring av studieprogram og måldefinisjoner og 2) tiltak for å bedre studiekvalitet og læringsmiljø. 1) Justering/endring av studieprogram og måldefinisjoner Studiemiljøet Samtidshistorie og Internasjonale studier vil gjennomgå de enkelte studieplaner for en opprydding og tydeliggjøring av både læringsmål, faglig innhold og evalueringspraksis. De vil også ha en gjennomgang av hele emneporteføljen for å få en bedre indre sammenheng i studiet. Studiemiljøet Idrett har behov for å justere enkelte emnebeskrivelser, men selve studieprogrammet slik det foreligger, samt måldefinisjoner er det ikke grunnlag for å endre. Studiemiljøet Pedagogikk vil gjennomføre en revisjon av emnet Vitenskapsteori og metode, samt en større studieplanendring på både BA-nivå og MA-nivå på gen.ped. og spes.ped. 2) Tiltak for å bedre studiekvalitet og læringsmiljø Studiemiljøet Samtidshistorie og Internasjonale studier vil arrangere et 14 dagers seminar i starten av høstsemesteret for å gi et helhetlig perspektiv på studiet og betydningen av å ta et akademisk studium. De vil også legge mer vekt på oppgavetrening i det første emnet studentene møter i høstsemesteret. Studiemiljøet Pedagogikk vil tilby en ekstra samling for årsstudiet deltid og komprimerte samlinger for årsstudiet heltid. De vil også legge opp til mer seminarbasert undervisning med gruppearbeid 2 år på BA-nivå. På MA-nivå vil de følge opp studentene bedre gjennom flere seminarer. Et sterkt ønske er også å få til en stabil bemanningssituasjon. 5.3 Eventuelle forslag til strategiske grep og mer omfattende tiltak for å forbedre/utvikle studieprogrammene

7 7 Avdelingen arbeider med videreutvikling av studietilbudet på følgende områder: Utvikle mastertilbud i idrett. Gjennomgang av bachelor i sosiologi.

8 8 Vedlegg 1: Studiemiljøenes forslag til endringer / tilleggsevalueringer til neste studieår, 2010/2011 Studiemiljø Tiltak Ansvarlig Tidsfrist Samtidshistorie / Internasjonale studier Arbeide for å øke svarprosenten Studieleder / Studieutvalg Idrett Pedagogikk Helhetlig evaluering av hele emneporteføljen (i tillegg til de ordinære emneevalueringene) 1. BA-strukturen er endret og evalueringsformene vil bli tatt opp til drøfting 2. Evalueringspraksisen på MA må revideres grunnet ny samordning av emner på gen.ped. og spes.ped. Studieleder / Studieutvalg Studieleder / Studieutvalg / Emneansvarlig Studieåret 2010 / Studieåret 2010 / 2011 Vedlegg 2: Studiemiljøenes forslag til justering/endring av studieprogram og måldefinisjoner for kommende studieår, 2010/2011 Studiemiljø Tiltak Ansvarlig Samtidshistorie / Internasjonale studier Idrett Pedagogikk Filosofi 1. Gjennomgå de enkelte emneplaner for en opprydding og tydeliggjøring av både læringsmål, faglig innhold og evalueringspraksis. 2. Gjennomgang av hele emneporteføljen for å få en bedre indre sammenheng i studiet. Oppfølging av fagseminaret høsten Behov for å justere enkelte emnebeskrivelser, (ikke grunnlag for å endre selve studieprogrammet slik det foreligger, samt måldefinisjoner). 1. Revisjon av emnet Vitenskapsteori og metode. 2. Studieplanendring BA gen.ped. og spes.ped. 3. Studieplanendring MA gen.ped. og spes.ped. 1. Løpende diskusjoner om spissing av pensum for ulike BA-løp og egnethet av læreverkene. 2. Vurdere om kurs 1 skal gis en ytterligere juridisk vinkling. 3. Studiekvalitetsdokumentet bør gjøre det tydeligere at studentrepresentantene for de ulike BA-løpene seg i mellom skal velge en ex.phil. ansvarlig, og at disse gir seg til kjenne for studieansvarlige ved ex.phil. slik at de nødvendige studieutvalgene kan holdes. Dette er gjemt bort i en fotnote i dag. 1. Studieleder / Studiemiljøet 2. Eget utvalg 1. Studieleder / emneansvarlig 1. Studieleder / Studiemiljøet / emneansvarlig 2. Studieleder / studiemiljøet 3. Studieleder / studiemiljøet 1. Studiemiljøet / emneansvarlig 2. Studiekoordinator / studiemiljø juss 3. Studieadm.

9 9 Vedlegg 3: Studiemiljøenes forslag til å bedre studiekvalitet og læringsmiljø for kommende studieår, 2010/2011 Studiemiljø Tiltak Ansvarlig Samtidshistorie / Internasjonale studier Pedagogikk 1. Arrangere et 14 dagers seminar i starten av høstsemesteret for å gi et helhetlig perspektiv på studiet og betydningen av å ta et akademisk studium. 2. Legge mer vekt på oppgavetrening i det første emnet studentene møter i høstsemesteret. 1. En ekstra samling for ÅS deltid. 1. Studieleder / studiemiljøet 2. Emneansvarlig 1. Studiekoordinator 2. Komprimerte samlinger for ÅS heltid. 3. Bedre oppfølging av MA-studenter gjennom seminarer. 4. Mer seminarbasert undervisning med gruppearbeid 2år BA. 5. Stabil bemanningssituasjon. 2. Studiekoordinator 3. Emneansvarlig 4. Emneansvarlig 5. Dekan