Årsrapport for studiekvalitet

Transkript

1 Årsrapport for studiekvalitet til høgskolestyrets møte Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 0.1 Torun Tøsse Løvseth Oppstart 0.2 Torun Tøsse Løvseth utkast 0.3 Torun Tøsse Løvseth utkast 1.0 Iben Kardel, Arve Thorsberg, Jens Uwe Korten og Torun Tøsse Løvseth Vedtak i høgskolestyret V. 1.0 Side 1 av 36 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

2 Innhold 1 Innledning Kildegrunnlag Sentrale premisser for et velfungerende kvalitetssystem Sammendrag Nøkkeltallsrapporter Nøkkeltall for institusjonsnivå Nøkkeltall på studieprogramnivå Evalueringsordninger Emneevaluering Emneevalueringer Ekstern evaluering Ekstern evaluering Studieprogramundersøkelsen Resultater studieprogramundersøkelsen Studiebarometeret Resultater for HiL sine studieprogram Rekrutterings og studiestartundersøkelsen Resultater fra rekrutterings- og studiestartundersøkelsen Kandidatundersøkelse Sammenstilling av nøkkeltall med evalueringer og andre data Gode resultat Studieprogram med de største utfordringene Avdelingenes handlingsplaner Studienemndas kommentarer til handlingsplanene Læringsmiljøutvalgets kommentarer til fellesadministrasjonens handlingsplaner25 6 Kvalitetsrapportering Avdelingenes og enhetenes årsrapporter og rapporteringsprosessen Studienemnda og læringsmiljøutvalgets behandling av rapportene Studienemndas kommentarer til rapportene Læringsmiljøutvalgets kommentarer til årsrapportene Kvalitetsutviklende tiltak for Avviksmeldinger og forbedringsforslag Saker til styrets klagenemnd Studiekvalitetsdagene Studiedirektørs vurdering av kvalitetssystemet Prorektors vurdering av studiekvaliteten V. 1.0 Side 2 av 36 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

3 1 Innledning Årsrapport for studiekvalitet omhandler studiekvalitet og læringsmiljø spesielt, og institusjonens kvalitetsarbeid generelt. Rapporten i denne form legges frem for sjuende gang, og behandles av høgskolestyret. De konklusjoner og anbefalinger som fremkommer i denne rapporten er det viktig å følge opp gjennom gode og målrettede handlingsplaner og praktisk kvalitetsarbeid i studieåret 2015/2016. Kvalitetssystemet ved Høgskolen i Lillehammer vil bli evaluert av NOKUT høsten Foreliggende kvalitetsrapport blir følgelig en sentral del av den dokumentasjonen som legges til grunn for sakkyndig komités vurderinger. 1.1 Kildegrunnlag Rapporten gjør rede for status på studiekvalitet, læringsmiljø og kvalitetsarbeid ved høgskolen og baserer seg på: Dekan og studieleders studiekvalitetsrapporter per mai 2015 Avdelingenes handlingsplaner for 2015 Nøkkeltallsrapporter Studiebarometeret Studieprogramundersøkelsen 2015 Rekrutterings- og studiestartundersøkelsen 2014 Administrative støttefunksjoners årsrapporter og planer Utdanningsmeldingen 2013 Kommentar til kildegrunnlaget Utdanningsmeldingen 2013 har vært sentral i høgskolens arbeid med studiekvalitet i 2013 og Utdanningsmeldingen analyserer dagens studietilbud ved HiL og vurderer studienes utviklingspotensiale med utgangspunkt i fastsatte sektormål; samfunnsrelevans, gjennomføring, læringsutbytte, samspill mellom forskning og utdanning, internasjonalisering og faglig og pedagogiske kvalitet/robusthet. I tillegg til å vurdere kvaliteten på studiene ser meldingen også på ressurssituasjonen på studietilbudene, slik at studienes bærekraft også er med i vurderingen av om studiet kan bestå og utvikles videre. Ved å sammenstille analyser, vurderinger og planer bidrar utdanningsmeldingen til at det fattes gode beslutninger for utviklingen av studieporteføljen, og gir en anbefaling om prioriteringer fremover. Utfordringene som ble skissert i meldingen er retningsgivende for studiemiljøenes kvalitetsarbeid, og meldingen har lagt føringer på avdelingenes årsrapportering i Malene for studieleders og dekans rapportering er revidert for å svare på utfordringene i meldingen, samt å tilpasse rapporteringen til de nevnte V. 1.0 Side 3 av 36 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

4 sektormålene. I årets rapportering vektlegges avdelingenes vurderinger av kvaliteten i studiene opp mot de nevnte sektormålene. Resultatene fra Studiebarometeret er for enkelte studier basert på sammenstilte data fra 2013 og 2014, på grunn av for få respondenter i Antall respondenter og svarandel er basert på begge årene når tallene er slått sammen. Studieprogramundersøkelsen er i henhold til kvalitetssystemet blitt gjennomført hvert år, men vil heretter tas ut av kvalitetssystemets faste evalueringsordninger og erstattes helt av Studiebarometeret. 1.2 Sentrale premisser for et velfungerende kvalitetssystem Data, analyserer og aggregert informasjon om kvaliteten i studieprogrammene, skal legge grunnlaget for institusjonens prioriteringer av både faglig og budsjettmessig art. Kvalitetssystem må være en velintegrert del av høgskolens totale ledelses- og informasjonssystem, og slik bidra til en planmessig utvikling av utdanningene med hensyn til studiekvalitet så vel som læringsmiljø. Studentmedvirkning er en helt sentral premiss for at kvalitetssystemet skal fungere etter hensikten. Systemet skal ha klart definerte oppgaver for aktører og fora som har roller i kvalitetsarbeidet, og studentrepresentantene skal være en delaktig og aktiv interessent. Tilbakeføring av informasjon om kvalitetsprosesser og beslutninger av betydning for studiekvalitet og læringsmiljø, skal innfri studentenes behov for informasjon. Studentene skal oppleve at deres syn, og tilbakemeldinger gjennom evalueringer, blir vurdert. Studieutvalgenes rolle er her svært sentral. Drøftinger av evalueringsopplegg, og resultater av evalueringer skal skje i studieutvalgene. Tilbakemeldinger om endringer og utvikling av emner, studieprogram og læringsmiljøfaktorer som er gjennomført, skal også skje i studieutvalgene samt på andre måter gjøres tilgjengelig for alle studenter. Kvalitetsarbeidet skal altså være organisert slik at det legges godt til rette for bred deltakelse fra både fagansatte og studenter. Studentene har plass og er involvert i alle relevante fora på institusjons-, avdelings- og studienivå. Denne formelle posisjonen må imidlertid også føre til reell medvirkning og innflytelse. Dette betinger at studentene skjøtter sine roller og status på en god måte og at høgskolen tar studentenes tilbakemeldinger og synspunkter på alvor. Høgskolen gjennomfører, sammen med Lillehammer Studentorganisasjon (LiSt), en systematisert opplæring av studentrepresentanter til ulike råd og fora, spesielt med henblikk på deres aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet. Studentorganisasjonen (LiST) har lagt vekt på å besette vervene med motiverte og engasjerte studenter. Evalueringer, analyser og rapportert skal aggregeres oppover i organisasjonen. Avdelingsrapportene skal inneholde forslag til tiltak og prioriteringer (jf. avdelingenes og enhetens handlingsplaner), og resultater av tiltak skal redegjøres for i påfølgende kvalitetsrapporter. Informasjon om evalueringsresultater og iverksatte tiltak skal være lett tilgjengelig for studentene. Følgende faktorer ligger til grunn for vurderingen av kvalitetsarbeidet: V. 1.0 Side 4 av 36 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

5 Kvalitetssystemet skal fungere som stimulans for kvalitetsarbeid og kvalitetskultur Kriterium: Kvalitetsprosessene «går av seg selv» og avdelingenes kvalitetsrapporter og handlingsplaner dokumenterer analyser, vurderinger, sammenhenger og kontinuitet i kvalitetsarbeidet. Kvalitetssystemet skal være forankret i ledelsesstrukturene Kriterium: Lederne bidrar til kvalitetskultur ved å sette fokus på de viktigste forholdene og ved egen atferd vise hva som skal prioriteres i kvalitetsarbeidet. Lederne etterspør kvalitetsprosesser og engasjerer deg i praktisk kvalitetsarbeid. Adekvat empiri/dokumentasjon for å vurdere kvalitet i studieprogrammene Kriterium: Evalueringsprogram og studielederrapporter gir relevant empiri og et godt grunnlag for kvalitetsforbedringer. Aggregeringen av informasjon og tilbakeføring av informasjon fungerer slik at kvalitetssirkelen er godt synlig og dokumentert Gode analyser, vurderinger og rapporter Kriterium: Avdelingenes kvalitetsrapporter og handlingsplaner tar opp sentrale problemområder og viser slik at det er kontinuitet i kvalitetsarbeidet. Dokumentere at vi bruker kunnskap om kvalitet til kvalitetsutvikling og kvalitetsforbedring Kriterium: Studentene oppfatter at deres tilbakemeldinger blir brukt og legges til grunn for de utviklingsprosesser de respektive studieprogram gjennomgår. 1.3 Sammendrag Avdelingenes kvalitetsrapporter viser at kvalitetssystemet i store trekk fungerer som en integrert del av høgskolens ledelsessystem. Avdelingenes rapporter tar for seg sentrale forhold av betydning for studiekvalitet og i noen grad læringsmiljø, slik det er fremkommet i evalueringer og tilbakemeldinger fra studentene. Hovedinntrykket fra kvalitetsrapportene for 2014 er at dekanene i overveiende grad er tilfredse med evalueringsrutinene og at evalueringspraksisen fungerer etter hensikten. Rapportene gir inntrykk av at det arbeides godt med evalueringer, vurderinger og tiltak på emner og i studieprogram. Dialogen med studentene ser ut til å fungere godt og dekanene mener at studieutvalgene (SU) fyller sin rolle og at det er god dialog med studenttillitsvalgte. Enkelte rapporterer imidlertid at det fortsatt kan være noen utfordringer med å få tilbakeført informasjon til alle studentene, og at det er noen utfordringer knyttet til lav svarprosent på emneevalueringer. Flere avdelinger har satt inn tiltak for å forbedre dette. Resultater fra studieprogramundersøkelsen 2015 og Studiebarometeret 2014 gir et inntrykk av at flere studier fremdeles har utfordringer knyttet til studentenes V. 1.0 Side 5 av 36 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

6 medvirkning og innflytelse. Det ser ut til at de største utfordringene for HiLs studier knytter seg til misnøye med individuell oppfølging fra faglærere og hvordan kritikk og synspunkter blir fulgt opp. Det er derfor viktig at høgskolen fortsatt holder fokus på studentmedvirkning i kvalitetsarbeidet. De to nevnte undersøkelsene viser på den andre siden at majoriteten av HiL-studentene er tilfreds med studienes faglige nivå og innhold, og mener at studiene er faglig utfordrende. Dette gjelder tilnærmet alle studier. Enkelte studier har utfordringer knyttet til nøkkeltall. En kombinasjon av negative nøkkeltall, særlig med sammenfall av dårlig søkning og dårlig gjennomstrømning over tid, gir grunnlag for å vie disse studiene ekstra oppmerksomhet i kvalitetsarbeidet. Flere av høgskolens studier har hatt utfordringer over flere år, til tross for nye planer og iverksatte tiltak. Avdelingenes kvalitetsrapporter og handlingsplaner viser at fagmiljøene jobber målbevisst med planer og tiltak for å forbedre nøkkeltallene. Det ser ut til at det er en relativt god sammenheng mellom de avdelingsvise utfordringene innen studiekvalitetsområdet som er avdekket gjennom tidligere kvalitetsrapporter, og de planer og tiltak avdelingene skisserer i sine handlingsplaner. V. 1.0 Side 6 av 36 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

7 2 Nøkkeltallsrapporter Nedenfor følger en oversikt over institusjonens nøkkeltall i perioden , hentet fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH). 2.1 Nøkkeltall for institusjonsnivå Tabell 1. Nøkkeltall på institusjonsnivå Søkertall totalt/søkertall SO Søkertall førsteprioritetssøkere (totalt alle studier både LO og SO) /Søkertall førsteprioritetssøkere SO Registrerte studenter (møtt-tall høst totalt både egen- og eksternfinansierte) Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %, egenfinansierte studier) /Alle statlige høgskoler/hil Fullførte studieprogram (totaltall)/ba- og masterkandidater Strykprosent (i prosent for egenfinansierte studier) Alle statlige høgskoler/hil / / / */ / / / */ / / ,8/86,5 88,1/86,9 87,8/88,2 88,1/90,1 87,5/ /690** 1348/ /813** 1443/ /889** 8,1/7,1 8,4/8,2 8,7/7,8 8,9/6,7 9,2/5,6 *Herav inkludert filmskolens søkertall: 369 i 2011, 368 i 2013 **Filmskolens kandidater annethvert år. 42 fullførte i 2012 og 42 i Tallene ovenfor viser at HiL er en attraktiv høgskole med positive søkertall. De totale søkertallene for 2014 er høyere enn noen gang. Antall førsteprioritetssøkere holder seg på et godt nivå, men er noe lavere enn i Antall registrerte studenter holder seg relativt stabilt, med en liten nedgang i En høy andel av studentene gjennomfører studiet i henhold til avtalt utdanningsplan. Gjennomføringsprosenten er nokså stabil fra år til år og ligger noe over snittet for alle statlige høgskoler, som igjen ligger en del over universitetene. Antall fullførte studieprogram og fullførte bachelor- og masterkandidater har økt mye i 2013 og Det er også verdt å merke seg at av bachelorstudenter tatt opp i 2009, er HiL det lærestedet i landet som har høyest andel fullført på normert tid, med 62 % (Tilstandsrapport for høyere utdanning 2014). V. 1.0 Side 7 av 36 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

8 Strykprosenten ved HiL holder seg under snittet for de statlige høgskolene sett under ett, og har blitt gradvis lavere i hele perioden fra I 2014 var den lavere enn noen gang tidligere. Høgskolen holder dette under oppsikt, og vil i 2015 ha fokus på å se på karaktersettingen på de enkelte studieprogrammene. Diagram 1. Karakterfordeling HiL og alle statlige høgskoler Karakterfordeling % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 6,6 6,7 7,3 7 6,9 7,3 6,3 7,7 5,2 7,7 8,1 6,3 7,2 6,3 7 6,5 6,6 6,5 6,5 6,3 16,5 13,2 16,9 13,2 16,5 13,5 17,1 13,5 16,8 13,4 27, ,6 20,3 27,6 20,6 24,3 20,1 27,8 20,4 24,7 28,3 24,9 27,7 24,9 6,9 8,2 6,7 8,2 6,9 8,2 6,8 8,3 7,1 8,4 HiL 2010 Statlige høgskoler 2010 HiL 2011 Statlige høgskoler 2011 HiL ,1 Statlige høgskoler ,1 HiL ,1 20 Statlige høgskoler 2013 HiL 2014 Statlige høgskoler 2014 A B C D E F Som vi ser av diagram 1 har HiL en relativ stabil bruk av karakterskalaen. I hele perioden fra ser vi at karakteren A er brukt noe mindre enn snittet for de statlige høgskolene. Noe av forklaringen kan ligge i høgskolens vekt på samfunnsvitenskapelige fag, der det tradisjonelt er mindre bruk av karakteren A. Karakteren B, C og D brukes i hele perioden mer enn snittet for de statlige høgskolene, mens karakteren E brukes i omtrent like stor grad. Størst endring ser vi i bruk av karakteren F (ikke bestått), som de to siste årene har blitt brukt mindre ved HiL, og ligger under de andre statlige høgskolene. HiL har videre noe mindre bruk av karakteren bestått/ikke bestått enn sektoren ellers Nøkkeltall på studieprogramnivå I forbindelse med den årlige kvalitetsrapporteringen er avdelingene forelagt følgende nøkkeltall for sine års-, bachelor og masterstudier (se vedlegg for avdelings- og studievise oversikter): - Søkertall totalt - Søkertall førsteprioritetssøkere - Poenggrenser ved opptak for års- og bachelorstudiene (ordinær- og førstegangsvitnemålskvote) 1 HiL har som veiledning forskriftsfestet at karakterbetegnelsen bestått/ikke bestått ikke bør brukes i et omfang som samlet overstiger halvparten av studiepoengene i en fag-/studieplan. Unntaket er de praktiske fjernsynsfagene ved TVF og den kunstfaglige utdanningen ved Den norske filmskolen, der hovedregelen er bruk av bestått/ikke bestått. V. 1.0 Side 8 av 36 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

9 - Studiepoengproduksjon - Fullførte studieprogram (faktiske tall) - Strykprosent (ikke øvrig karakterfordeling) - Opptatte studenter - Registrerte studenter Tallmaterialet er hentet fra database for statistikk om høyere utdanning (DBH) og er offentlig tilgjengelig. Dekanene har i sin kvalitetsrapportering kommentert i forhold til disse nøkkeltallene og inntrykket er at avdelingene følger med på utviklingen og iverksetter nødvendige tiltak der de ser behov for det. Dekanene tar med seg dette inn i arbeidet med handlingsplanene. Tabell 2. Kommentarer til nøkkeltall 2014 Studium Ba markedsføring og ledelse av turismeopplevelser Ba reiselivsledelse År reiseliv og turisme Ba økonomi og administrasjon Års økonomi og administrasjon Ba organisasjon og ledelse* MA innovasjon og næringsutvikling MA moderne forvaltning (bredde, 90 sp) MA moderne forvaltning (dybde, 120 sp) Bachelor i Sport Management** Årsstudium i Sports and Outdoors tourism** Studieadministrasjonens kommentar Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Nedgang i søkertall fra 2011, men stabilt de to siste årene. Totalt sett ingen høy søkning. Ingen poenggrense. Noe få fullførte studieprogram, og nedgang fra 2013 til Relativt høy strykprosent over tid, men lavere i 2014 enn Negativ søkertallsutvikling både på totale søkertall og førsteprioritetssøkere. Ingen poenggrense. Noe økning i fullførte studieproduksjon i 2014, men fortsatt noe lavt. Høy strykprosent over tid. Jevn nedgang i søkertall de siste årene. Ingen poenggrense. Få fullførte studieprogram. Høy strykprosent over tid, spesielt i Positive søkertall, men noe relativt stor nedgang i 2013 og Gode poenggrenser. Noe høy strykprosent. Økning i fullførte studieprogram. Gode søkertall, men relativt stor nedgang i førsteprioritetssøkere i Gode poenggrenser. Noe få fullførte studieprogram, men en økning de to siste årene. Svingninger i strykprosent over tid, men innenfor kritisk grense. Gode søkertall, men noe nedgang i totale søkertall og førsteprioritetssøkere i 2014 *. Greie poenggrenser. Bra antall fullførte studieprogram, men noe nedgang i Akseptabel strykprosent. Positiv søkertallsutvikling, men fremdeles for lav totalt sett. Få fullførte studieprogram, men noe økning i Lav strykprosent over tid. Jevn økning i totale søkertall og antall førsteprioritetssøkere de siste årene. Få fullførte studieprogram. Lav strykprosent over tid. Økning i antall opptatte studenter. Økning i totale søkertall i 2014, økning førsteprioritetssøkere de siste årene, men en liten nedgang i Få med fullførte studieprogram, men økning i Lav strykprosent over tid. Første opptak høst Gode søkertall. Bra poenggrense. Lav strykprosent. Foreløpig ingen fullførte studieprogram. Første opptak høst Greie totale søkertall, men få førsteprioritetssøkere. Ingen poenggrense. Lav strykprosent. Foreløpig ingen fullførte studieprogram. Avdeling for TV-fag V. 1.0 Side 9 av 36 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

10 Ba dokumentarfilmproduksjon Ba flerkameraproduksjon Ba produksjons- og prosjektledelse Ba barnevern Ba sosialt arbeid Ba vernepleie Ba vernepleie, deltid MA sosialfaglig arbeid med barn og unge MA sosial og velferdsfag Ba pedagogikk År pedagogikk, heltid År pedagogikk, deltid MA pedagogikk MA spesialpedagogikk Ba juss Ba psykologi Gode totale søkertall, økning i Nedadgående søkertrend på førsteprioritetssøkere. Bør være større søkning til kategori A studier. Gode poenggrenser, høyere i 2014 enn sist år. God gjennomføringsgrad og lav strykprosent God søkning, men nedadgående søkertrend, og stor nedgang i førsteprioritetssøkere i Mange fullførte studieprogram. Lav strykprosent. Stabil og relativt god søkning til få studieplasser, men jevn nedgang i søkere og spesielt førsteprioritetssøkere i Søkningen burde være høyere til kategori A studier. Bra antall fullførte studieprogram. Avdeling for pedagogikk og sosialfag God søkning og totalt sett positiv søkerutvikling, gode poenggrenser, god gjennomføringsgrad. God søkning og positiv søkerutvikling med økning til 2014, gode poenggrenser, god gjennomføringsgrad, økning i fullførte studieprogram. God søkning. Positiv søkerutvikling, med stor økning til Noe nedgang i Gode poenggrenser, god gjennomføringsgrad, men noe nedgang i fullførte studieprogram i Noe høy strykprosent i 2011, men lavere i 2012 til (Henger i stor grad sammen med medikamentprøven). Opptak hvert 3. år, sist i Relativt gode søkertall, grei poenggrense på ordinær kvote, bra kandidatproduksjon. Noe høy strykprosent i 2011, men lavere i årene etterpå. (Henger sammen med medikamentprøven). Relativt gode søkertall, økning fra 2013 til Relativt få med fullførte studieprogram, lav strykprosent i Stabilt lave søkertall. Få fullførte studieprogram. Lav strykprosent de to siste årene. Få opptatte studenter. Relativt gode og stabile søkertall. Ingen poenggrenser. Økning i antall fullførte studieprogram. Lav strykprosent. God søkning, men noe nedgang i Økning i antall fullførte studieprogram. Lav strykprosent over tid. Nedgang i antall opptatte og registrerte studenter. Relativt god søkning, økning i Ingen poenggrenser. Stabilt antall med fullførte studieprogram. Lav strykprosent over tid. Noe lave søkertall, nedgang i førsteprioritetssøkere til 2014, får fullførte studieprogram, lav strykprosent over tid, med noe høyere i Gode søkertall, økning til Økning i antall fullførte studieprogram, noe lav strykprosent over tid, men høyere i Avdeling for samfunnsvitenskap Veldig god søkning. Økning i totale søkertall og førsteprioritetssøkere i Gode poenggrenser, god gjennomstrømning. Veldig god søkning. Økning i totale søkertall og førsteprioritetssøkeren til Gode poenggrenser. Økning i antall fullførte studieprogram. Nedgang i strykprosent. V. 1.0 Side 10 av 36 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

11 År psykologi Ba film og fjernsynsvitenskap År film og fjernsynsvitenskap MA film og fjernsynsvitenskap Ba kulturprosjektledelse År kulturprosjektledelse Ba idrett År idrett Ba internasjonale studier med historie År internasjonale studier Bachelor i film og tv Veldig god søkning. Gode poenggrenser. Noe variabelt antall fullførte studieprogram fra år til år, men greit antall. Grei strykprosent. Nedgang i søkertallene i over tid, få førsteprioritetssøkere. Ingen poenggrenser. For få fullførte studieprogram, nedgang i Grei strykprosent. Stor nedgang i søkertall siste år, ingen poenggrense. Nedgang i opptakstall. For få fullførte studieprogram, nedgang i Noe varierende strykprosent fra år til år. Lave søkertall over tid, men noe økning i Få opptatte studenter. For få fullførte studieprogram til å være heltidsstudium. Lav strykprosent over tid, men noe høyere i Nedadgående søkertallsutvikling over tid, totalt og for førsteprioritetssøkere. Få fullførte studieprogram. Grei strykprosent. Lave søkertall siste år, men noe økning i Ingen poenggrense. Noe få fullførte studieprogram, men noe økning de siste to årene. Variabel strykprosent, enkelte år svært høy. Gode søkertall, økning i førsteprioritetssøkere til Gode poenggrenser. Noe få fullførte studieprogram. Grei strykprosent. Greie søkertall, men jevn nedgang i 2013 og Greit antall fullførte studieprogram i 2014, til tross for nedgang i Økning i studiepoengproduksjon. Grei strykprosent. Relativt stor nedgang i totale søkertall over tid, stor nedgang til Lavt antall førsteprioritetssøkere, nedgang til Ingen poenggrenser. Få med fullførte studieprogram (men ikke helt enkelt å sammenligne år for år pga endring av studium siste år). Grei strykprosent. Nedgang i totale søkertall, lavt antall førsteprioritetssøkere. Ingen poenggrenser. Greit antall fullførte studieprogram, men nedgang. Relativt lav strykprosent. Den norske filmskolen Filmskolen har stabilt antall søkere. Antall opptatte studenter er jevnt, og tilnærmet alle som blir tatt opp fullfører. Av nøkkeltallene ser vi at enkelte studier utmerker med svært gode søkertall, gode poenggrenser og god gjennomføringsgrad. Spesielt gjelder dette bachelorstudiene i juss og psykologi og bachelorstudiene i helse- og sosialfag (barnevern, sosialt arbeid og vernepleie). Studiene er attraktive og høgskolen har god grunn til å være svært tilfreds med disse studiene. Videre viser nøkkeltallene at enkelte studier har hatt en kombinasjon av flere negative nøkkeltall over tid, særlig sammenfall av dårlig søkning og dårlig gjennomstrømning, noe som gir grunnlag for ekstra oppmerksomhet. Spesielt er det flere av høgskolens masterstudier (nær halvparten) som har hatt betydelige utfordringer over flere år, tross nye planer og iverksatte tiltak. Enkelte av masterstudiene hadde noe økning i søkertall i 2014, men nøkkeltallene viser at det fremdeles er viktig med fokus på mastertilbudene ved HiL. Foruten masterstudiene ser vi også utfordringer med sammenfall av flere negative nøkkeltall på års og bachelorstudiene i film- og fjernsynsvitenskap, års- og bachelorstudiet i kulturprosjektledelse, bachelorstudiene i reiselivsledelse og V. 1.0 Side 11 av 36 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

12 markedsføring og ledelse av turismeopplevelser, samt års- og bachelorstudiet i internasjonale studier med historie. Selv om gjennomføringsgraden er lav på enkelte av høgskolens studier, ser vi som vist tidligere i rapporten, at gjennomføringsgraden på bachelornivå på institusjonsnivå ved høgskolen er god sammenlignet med andre statlige høgskoler (Tilstandsrapport for høyere utdanning og tabell 1). Videre ser vi at det totale søkertallet og førsteprioritetssøkere til bachelor i økonomi og administrasjon er jevnt synkende, og det er nedgang i antall fullførte studenter. Også bachelorstudiet i idrett, bachelorstudiet i organisasjon og ledelse og studiene ved avdeling for TV-fag har hatt synkende søkertall over tid. Tallene er foreløpig ikke kritiske, men gir grunnlag for noe ekstra oppmerksomhet. Nøkkeltall sier noe om tendenser og avvik, og om noe bør vies ekstra oppmerksomhet. For å trekke slutninger om god eller dårlig kvalitet må imidlertid tallene sammenstilles med andre data. Se kapittel 4 for sammenstilling av nøkkeltall med resultater fra andre undersøkelser og evalueringer. 3 Evalueringsordninger HiL har flere evalueringsordninger som skal bidra til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av emner, studieprogram og læringsmiljø. Høgskolen gjennomfører studentevalueringer på emne- og studieprogramnivå, og har i tillegg eksterne evalueringer av studieprogram. Utdanningsmeldingen 2013 har også vært sentral i kvalitetsarbeidet ved høgskolen i Resultatene fra de ulike evalueringene blir fulgt opp i etterkant, og vurderinger og forslag til endringer i studier baserer seg på resultater fra de ulike evalueringsordningene, samt relevante nøkkeltall. Høgskolen har følgende evalueringsordninger: Emneevaluering Ekstern evaluering Studieprogramundersøkelse Studiebarometer (NOKUT) Rekrutterings- og studiestartundersøkelse Kandidatundersøkelse I tillegg hadde høgskolen programsensorordning frem til og egen læringsmiljøundersøkelse frem til 2010/ Det er vedtatt at programsensorordningen ikke lenger skal være en del av HiLs evalueringsordninger. Ordningen er kostnadskrevende og omfattende. I tillegg er det vurdert at eksterne evalueringer og studienes utstrakte bruk av ekstern sensor er tilstrekkelig for å kvalitetssikre vurderingsopplegget. Ingen av HiLs studieprogram hadde programsensurering i Læringsmiljøet ved HiL ble kartlagt våren 2008 og våren 2011 (hhv. Studiekvalitetsundersøkelse og Læringsmiljøundersøkelse). Det vil ikke bli gjennomført en egen Læringsmiljøundersøkelse ved HiL fremover, da undersøkelsen vil erstattes med NOKUTs studiebarometer. Det er vurdert at denne undersøkelsene vil danne et godt grunnlag for kartlegging og evaluering av læringsmiljøet ved høgskolen. V. 1.0 Side 12 av 36 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

13 3.1 Emneevaluering Dekan beslutter fra studieår til studieår rutiner for evaluering av emner etter innstilling fra studieledere og studieutvalg. Emneansvarlig har ansvar for å gjennomføre evaluering i tråd med dekans beslutning, og å rapportere skriftlig til studieleder om resultatene av både egen og studentenes evaluering. Emneansvarlig skal vurdere resultatene og formidle disse til studentene. Dette kan gjøres muntlig, men skal uansett synliggjøres i studiets eller emnets elektroniske klasserom. Resultatene skal også følges opp gjennom diskusjon i studieutvalgene for eventuelt å identifisere relevante og hensiktsmessige forbedringstiltak. Dette skal formidles til dekan for vedtak om tiltak for å forbedre studiekvaliteten Emneevalueringer 2014 Avdelingenes kvalitetsrapporter viser at alle avdelinger har gjennomført emneevalueringer i rapporteringsperioden og at evalueringene brukes aktivt i avdelingenes arbeid med å videreutvikle studiene. Flere av avdelingene rapporterer imidlertid at det er noe lav deltakelse fra studentene på de standardiserte nettbaserte emneevalueringene. Tiltak for å øke deltakelsen er vurdert på flere avdelinger. Enkelte fagmiljø diskuterer også tiltak for å unngå evalueringstrøtthet, og stiller spørsmål ved om emneevalueringene er for omfattende, noe som igjen fører til utfordringer med å nyttiggjøre seg informasjon. Noen avdelinger kommenterer, som i fjor, at evalueringen kommer tidlig i semesteret slik at sluttevalueringene ikke fanges opp. Totalt sett rapporterer alle avdelinger at evalueringspraksisen avdekker emner som har utfordringer. 3.2 Ekstern evaluering Eksterne evalueringer er en metode for å bidra til kvalitetsutvikling av studier: der dekans kvalitetsrapport eller årsrapport for kvalitetsarbeid avdekker et behov for kvalitetsforbedring på et bestemt studium, eller ved at avdelingsstyret eller høgskolestyret vurderer det som et hensiktsmessig kvalitetsutviklende tiltak, for eksempel når det gjelder å styrke studieplanens bransje- eller yrkesmessige relevans. Dekanene skal i sine årlige kvalitetsrapporter vurdere om noen av studiene skal gjøres til gjenstand for ekstern evaluering. Ingen studier har i rapporteringen for 2014 meldt inn behov for evaluering. Studienemnda kan også etter egen vurdering, uavhengig av vurderingene i dekans kvalitetsrapport, vedta ekstern evaluering av studieprogrammer. Høgskolen ønsker å videreutvikle og systematisere gjennomføringen av eksterne evalueringer og gjøres det til en form for syklisk evaluering der alle studieprogram regelmessig evalueres på samme måte Ekstern evaluering 2014 Ingen studier ved høgskolen var gjenstand for ekstern evaluering i V. 1.0 Side 13 av 36 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

14 De siste studiene som ble evaluert var bachelorstudiet i internasjonale studier med historie og bachelorstudiene i reiseliv. Studiene ble evaluert høsten Fokuset var på læringsutbytte og relevans og svarer på viktige forventninger både fra KD, arbeidsliv og studenter. Begge berørte avdelinger viser i sine kvalitetsrapporter for 2014 at de har brukt resultatene fra den eksterne evalueringen i sitt arbeid med å videreutvikle studiekvaliteten i Bachelorstudiene i reiseliv har gjennomgått omfattende studieplanendringer som svar på utfordringene skissert i den eksterne evalueringen. Nye studieplaner innføres fra høsten 2015, med blant annet større fokus på studienes arbeidslivsrelevans. Bachelorstudiet i internasjonale studier med historie har i 2014 hatt fokus på å tydeliggjøre studiets relevans og arbeider kontinuerlig med markedsføring og kommunikasjon, jf. tilbakemeldinger i den eksterne evalueringen. 3.3 Studieprogramundersøkelsen 2015 Studieprogramundersøkelsen ved HiL undersøker studentenes oppfatninger av studiekvalitet, gjennom tema som forventinger til studiet, lærings,- undervisningsog vurderingsformer, ambisjoner, medvirkning, motivasjon og læringsmiljø. Spørreskjemaet som benyttes er i stor grad fast fra år til år, i tillegg har studiemiljøene fått mulighet til å legge til spørsmål ved behov. Studieprogramundersøkelsen utgjorde sammen med NOKUTs studiebarometer grunnlaget for kartlegging og evaluering av studentenes læringsmiljø ved HiL i Det er forventet at resultatene fra undersøkelsen følges opp i studiemiljø, studieutvalg og avdelingsstyre, og at resultatene inngår som bakgrunn for studienes kvalitetsrapportering. Avdelingenes kvalitetsrapporter viser at fagmiljøene bare i varierende grad har brukt resultater fra undersøkelsen i 2014 i sitt kvalitetsarbeid og som bakgrunn for å vurdere og sette inn eventuelle tiltak. Undersøkelsen har i henhold til kvalitetssystemet blitt gjennomført hvert år, der en tredjedel av studieprogrammene har blitt evaluert hver gang. Undersøkelsen vil heretter tas ut av kvalitetssystemets evalueringsordninger og erstattes helt av Studiebarometeret Resultater studieprogramundersøkelsen studieprogram var med i studieprogramundersøkelsen studieåret 2014/15. I årets undersøkelse ble utvalget begrenset til 1. og 3.-årsstudenter, siden HiL også deltar i NOKUTs studiebarometer der alle 2. - årsstudenter på bachelor og masterstudier er invitert til å delta. Tidligere har alle studentene på års-, bachelorog masterstudiene blitt oppfordret til å delta i undersøkelsen. Studieadministrasjonen har stått for den praktiske gjennomføringen av undersøkelsen, som ble gjennomført fra 9. februar til 1. mars Følgende studier var med i studieprogramundersøkelsen 2015: Bachelor i barnevern V. 1.0 Side 14 av 36 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

15 Bachelor i sosialt arbeid Bachelor i vernepleie, heltid Bachelor i vernepleie, desentralisert deltid Årsstudium reiseliv og turisme Bachelor i reiselivsledelse Bachelor i markedsføring og ledelse av turismeopplevelser Bachelor i organisasjon og ledelse Årsstudium i internasjonale studier med historie Årsstudium i film- og fjernsynsvitenskap Bachelor i film- og fjernsynsvitenskap Årsstudium i idrett Bachelor i idrett Bachelor i juss Master i pedagogikk Master i spesialpedagogikk (begge spesialiseringer) 382 studenter svarte på undersøkelsen. Det utgjør en svarprosent på 26 %. Dette er lavere enn HiL normalt har hatt på slike undersøkelser. Til sammenligning var svarprosenten i fjorårets undersøkelse på 49 %. På grunn av den lave svarprosenten må resultatene brukes med forbehold, men de gir allikevel en indikasjon på hvor tilfreds studentene er. Hovedtrekkene fra undersøkelsen viser at de aller fleste studentene mener at studiet har innfridd i forhold til de forventingene de hadde. De fleste studentene er fornøyd med det faglige miljøet og innholdet på studiet, og mener at både gjestelærerne og de faste lærere virker engasjerte og godt forberedte til undervisningen. Studentene er i stor grad ambisiøse på egne vegne. De fleste mener egen faglig innsats har vært god eller meget god, og at de i stor grad har blitt fortrolig med faglige begreper og teorier i løpet av studieåret. En god del studenter mener at arbeidsbelastningen på studiet er for lav, mens bachelorstudiet i juss mener arbeidsbelastning er noe høy. Studentene er generelt relativt godt fornøyd med eget læringsutbytte og av studiets yrkesrelevans så langt. Studentene er i stor grad tilfreds med læringsmiljøet ved HiL, og de aller fleste studentene vil anbefale studiet og HiL til andre, selv om det er relativt store forskjeller mellom studiene Studentene er i mindre grad fornøyd med kvaliteten på organisert gruppearbeid og seminarer. Mange synes det er for mye arbeidskrav og gruppearbeid, og for lite forelesninger og veiledning. Masterstudentene synes i større grad de får tilstrekkelig veiledning enn studentene på års- og bachelorstudiene. Majoriteten av studentene mener at eksamensformene som brukes på studiet er greie, og at emnene bygger logisk på hverandre. Resultatene fra undersøkelsen viser videre at studentene på enkelte studier ikke er helt fornøyd med hvordan fagmiljøet lytter til studentenes synspunkter, og er usikre på den reelle innflytelsen studentene har på utviklingen av studiet. Tidligere studieprogramundersøkelser har vist samme tendens. Prosentandelen som er tilfreds med dette er noe høyere enn i fjorårets undersøkelse, men det det kan se ut til at flere studier fortsatt har utfordringer knyttet til dette. Involvering, medvirkning og innflytelse fra studentene bør derfor være et fokusområde for høgskolen hva gjelder studiekvalitet det neste studieåret. V. 1.0 Side 15 av 36 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

16 Undersøkelsen viser også at ikke alle studenter er fortrolig med begrepet akademisk skriving og en del vet ikke hva som forventes for å skrive oppgaver. Ikke alle studenter mener høgskolen har gitt god informasjon og veiledning om kildehenvisninger og referanseteknikk. Studentenes svargivning på dette i undersøkelsen for 2015 er relativt sett mye bedre sammenliknet med undersøkelsen for 2014 (annen studentgruppe kan forklare noe av det). Svarene synliggjør allikevel behov for fortsatt aktivt arbeid med opplæring i kildebruk, akademisk skriving og referanseteknikk. Undersøkelsen viser at flertallet av studentene kjenner til de muligheter for utenlandsopphold som finnes, og flere har blitt oppfordret til å studere utenlands enn tidligere undersøkelser viser. Det er imidlertid stor differanse mellom de studentene som oppgir at de kunne ønske seg et utenlandsopphold og de som faktisk reiser. 3.4 Studiebarometeret Studiebarometeret er en nasjonal undersøkelse som undersøker hvor fornøyd studentene er med kvaliteten i eget studieprogram. Undersøkelsen, som er initiert av Kunnskapsdepartementet og utføres årlig av NOKUT, danner sammen med høgskolens studieprogramundersøkelse grunnlag for kartlegging og evaluering av HiL-studentenes læringsmiljø 4. Det forventes at høgskolens fagmiljø følger opp resultater fra Studiebarometeret og bruker dette i sitt kvalitetsarbeid. Avdelingenes årsrapporter viser at avdelingene er oppmerksom på undersøkelsens resultater, og kommenterer på det i sitt kvalitetsarbeid Resultater for HiL sine studieprogram bachelor- og masterstudier ved HiL var invitert til studiebarometerundersøkelsen 2014 (2.- årsstudenter) 5. HiL hadde en svarprosent på 45 %, med variasjon mellom 16 og 100 % på ulike studier. Følgende studieprogram ved HiL hadde tellende resultat fra undersøkelsen 6 : Bachelor i barnevern Bachelor i dokumentarfilmproduksjon 4 Undersøkelsen omfatter blant annet følgende områder: bakgrunn for valg av studieprogram, studie- og læringsmiljø, gjennomføring av studieprogrammet, arbeidslivsrelevans, undervisning og veiledning, vurderingsformer, eget læringsutbytte, studieinnsats, forventninger, tilfredshet, motivasjon og medvirkning. 5 Undersøkelsen går årlig ut til 2. års bachelorstudenter, 2. års masterstudenter og til 5. års studenter på mastergradsutdanninger som er 5 år eller lengre. Også studenter på 4-årige lærerutdanninger omfattes av undersøkelsen. Unntakene er innreisende utvekslingsstudenter og de som er i permisjon. 6 Resultatene for et studieprogram vises dersom antall svarende er 6-9 og andel svarende er 50 % eller mer, eller dersom antall svarende er over 9 og andelen svarende er10 % eller mer. Studieprogrammer med lavere svarinngang er fortsatt synlige og søkbare i Studiebarometeret. For disse vises bare faktaopplysninger om studieprogrammene og ikke resultater fra undersøkelsen. På resultatsiden i Studiebarometeret vises antall og andel svarende for hvert studieprogram. Jo høyere andel svarende, jo mer representative er svarene for studenter på det aktuelle studieprogrammet. V. 1.0 Side 16 av 36 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

17 Bachelor i film- og fjernsynsvitenskap* Bachelor i flerkameraproduksjon Bachelor i idrett Bachelor i internasjonale studier med historie Bachelor i juss Bachelor i kulturprosjektledelse* Bachelor i markedsføring og ledelse av turismeopplevelser* Bachelor i organisasjon og ledelse Bachelor i psykologi Bachelor i pedagogikk Bachelor i reiselivsledelse Bachelor i sosialt arbeid Bachelor i vernepleie, heltid og deltid Bachelor i økonomi og administrasjon Bachelorlinjer Den norske filmskole Master i sosialfaglig arbeid med barn og unge* Master i spesialpedagogikk Master i innovasjon og næringsutvikling* Master i pedagogikk Master i sosial og velferdsfag* *Sammenslåtte resultater fra 2013 og Andel respondenter og svarandel er basert på begge årene Nedenfor følger en kort oppsummering av hovedtrekkene i undersøkelsen for høgskolens studier. Alt i alt viser undersøkelsen at flere studier ligger jevnt over HiL- og fagområdets gjennomsnitt på flere spørsmål. Foruten filmskolens studier kan en trekke frem bachelorstudiene i internasjonale studier med historie, juss, sosialt arbeid og barnevern som mest tilfreds på de fleste områder. Undersøkelsen viser også at det er enkelte studier som ligger under både HiL- og fagområdets gjennomsnitt på flere spørsmål. Det gjelder spesielt bachelorstudiene i reiselivsledelse og kulturprosjektledelse, masterstudiet i sosialfaglig arbeid med barn og unge, samt bachelorstudiene i organisasjon og ledelse og økonomi og administrasjon. HiL-studentene søker seg til HiL først og fremst av faglig interesse. Alle HiLs studieprogram skårer høyt på dette spørsmålet, og spesielt er det filmskolen som utmerker seg. Videre viser undersøkelsen at HiL-studentene i større grad enn snittet for landet er tilfreds med faglæreres tilbakemeldinger og den individuelle oppfølgingen. Studentene ved Den norske filmskolen er mest tilfreds av HiL sine studenter her, mens studentene på internasjonale studier med historie følger tett på. Minst tilfreds er bachelor i reiselivsledelse. HiL-studentene er langt mer tilfreds enn snittet nasjonalt med hvordan deres synspunkter og kritikk blir fulgt opp. Samtidig har flere av høgskolens studieprogram lavere skåre på dette spørsmålet sammenlignet med andre spørsmål i undersøkelsen. Mest tilfreds er studentene ved filmskolen, mens V. 1.0 Side 17 av 36 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

18 bachelor i reiselivsledelse og master i spesialpedagogikk er minst tilfreds. Snittet på dette spørsmålet er høyere enn undersøkelsen for Videre skårer HiL også noe bedre enn snittet nasjonalt på spørsmål om det faglige miljøet blant studentene og i hvilken grad studieprogrammet oppfattes å være faglig utfordrende. Flere av HiLs studieprogram skårer høyt her, men igjen er det Filmskolen som utmerker seg her, sammen med bachelorstudiet i juss. Bachelor i idrettsvitenskap og bachelor i internasjonale studier med historie skårer også bra på dette spørsmålet. Bachelor i kulturprosjektledelse skårer lavest, men allikevel ser det ut til at studentene synes studiet er faglig utfordrende. De fleste studentene ser alt i alt ut til å være fornøyd med studieprogrammet de går på. Studentene ved Den norske filmskolen, bachelorstudentene i internasjonale studier, juss, barnevern og sosialt arbeid ser ut til å være de mest tilfredse. Det vises til vedlegg for mer detaljert beskrivelse av undersøkelsens resultater med skåre for alle studieprogram. 3.5 Rekrutterings og studiestartundersøkelsen HiL gjennomfører rekrutterings- og studiestartundersøkelse ved semesterstart, sist høst Undersøkelsen sendes ut til alle nye års-, bachelor- og masterstudenter. Med undersøkelsen ønsker HiL å innhente informasjon om: hvor de nye studentene kommer fra, deres kjønn og alder deres valg og prioriteringer i forhold til å bli HiL-student hvordan de opplever HiLs synlighet på diverse medier hvordan de opplever den informasjon og service HiL gir både før og under studiestart hvordan de opplever den første tiden ved HiL (herunder studiestartsarrangement og fadderuke) Undersøkelsen har hittil blitt gjennomført annethvert år, men vil fremover bli gjennomført hvert år i forbindelse med studiestart i høstsemesteret. I undersøkelsen høsten 2014 var svarprosenten på 31 %. På grunn av den lave svarprosenten er ikke resultatene fra undersøkelsen representative, og resultatene kan derfor ikke generaliseres til alle de nye studentene uten forbehold. Resultatene er likevel valide, idet spørsmålene måler det som HiL har ønsket å måle på og resultatene kan brukes som indikator på hvor noe er bra og hvor noe er mindre bra. De fleste svarene er så entydige at en ikke fant grunnlag for oppfølging av undersøkelsen. Dersom besvarelsene hadde vist en negativ tendens, vill det vært rimelig med en mer inngående undersøkelse for å avklare dette. Høsten 2015 vil undersøkelsen sendes ut noe tidligere etter studiestart enn i 2014, i håp om at dette vil øke svarprosenten noe. V. 1.0 Side 18 av 36 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

19 3.5.1 Resultater fra rekrutterings- og studiestartundersøkelsen 2014 Undersøkelsen spør blant annet om hvilke faktorer som påvirker valg av studiested. Det fremgår at HiL sitt omdømme, familie/foreldre og nåværende studenter ved HiL er svært viktige påvirkningsfaktorer for studentene. Undersøkelsen fra 2012 viser den samme tendensen. Det er avgjørende for høgskolen sin rekruttering å opprettholde det gode omdømmet, samt at nåværende studenter trives i et godt faglig og sosial studiemiljø. Over 75% av respondentene hadde HiL på førsteprioritet når de søkte opptak. Når respondentene skulle sammenligne HiL med andre studiesteder de hadde vurdert var følgende avgjørende for valget deres: Riktig fagtilbud (63,6%) Studiet har høy arbeidslivsrelevans (41,4%) Høyt faglig nivå (36,4%) Har et godt omdømme (28,5%) I undersøkelsen fra 2012 hadde studentene ikke mulighet for å angi om studiets yrkesrelevans var viktig i forbindelse med valg av studiested, men av undersøkelsen i 2014 er det tydelig at dette har stor betydning. HiL vil fortsatt ha fokus på å synliggjøre studienes samfunnsrelevans, blant annet ved at studieplaner reflekterer samfunnets behov og at studienes innhold er relevant. Undersøkelsen viser en økning fra 2012 i tilfredsheten blant studentene som deltok i den offisielle velkomstseremoni, det faglige orienteringsmøte under studiestart og fadderuke. Det er positivt at studentene opplever en bra studiestart som kan danne grunnlag for et godt studiemiljø. Tilfredsheten kan fortsatt bli bedre og det vil høgskolen arbeide for fremover. Over 70% vurderer at de tror de lett vil finne seg til rette i studiemiljøet ved HiL og over 80% angir at de trolig vil fullføre utdanningen sin ved HiL. Det var høy score på disse faktorene også i undersøkelsen fra 2012 og er svært viktig for høgskolen å opprettholde. 3.6 Kandidatundersøkelse HiL vil fra 2015 innføre kandidatundersøkelse som del av kvalitetssystemets evalueringsordninger. Det er ikke gjennomført noen større kartlegging av tidligere HiL-studenter i løpet av de siste ti årene. Den første kandidatundersøkelsen gjennomføres i løpet av vårsemesteret 2015 og er rettet mot avgangsstudenter ett til to år tilbake i tid. Undersøkelsen vil kartlegge studiets relevans for arbeidslivet: hvor arbeider kandidatene i dag, hvor relevant har utdanningen fra HiL vært for tidligere og nåværende jobb, samt kartlegge kandidatenes forhold til HiL som studiested; hvor tilfreds var de med studietiden og hvorfor valgte de HiL. Målsetningen med undersøkelsen er at resultatene skal gi grunnlag for kvalitetsutvikling og eventuelle endringer i studieplaner, bedre arbeidslivsrelevansen av studiene og brukes i rekruttering- og markedsføringsarbeid. Undersøkelsen var ikke gjennomført på tidspunkt for ferdigstillelse av denne rapporten. V. 1.0 Side 19 av 36 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

20 4 Sammenstilling av nøkkeltall med evalueringer og andre data Det er flere forhold som må ses i sammenheng når kvaliteten i utdanningen og læringsmiljø skal vurderes. Nøkkeltall kan si noe om tendenser og avvik, og om noe bør vies ekstra oppmerksomhet, men det er først når nøkkeltallene er sammenstilt med data om ressursmessige og økonomiske forhold, resultater fra høgskolens evalueringsordninger og avdelingens rapporter og handlingsplaner, at man får et helhetlig bilde av situasjonen. Nedenfor følger en mer utfyllende vurdering av nøkkeltallene sett opp mot andre undersøkelser og evalueringer, samt årsrapporter og handlingsplaner). Hensikten er å gi et mer helhetlig og nyansert bilde av studienes kvaliteter og utfordringer. 4.1 Gode resultat Enkelte av HiLs studier utmerker seg med en kombinasjon av svært gode nøkkeltall og gode evalueringer. Spesielt er det bachelorstudiene i juss, psykologi og helse- og sosialfag (vernepleie, barnevern og sosialt arbeid), samt studiene ved Den norske filmskolen, som utmerker seg. Bachelorstudiene i juss og psykologi utmerker seg med svært gode og stigende søkertall over tid, god inntakskvalitet og god gjennomføring. Studiene skårer i tillegg svært godt på de fleste områder i studiebarometeret 2014 og i studieprogramundersøkelsen Aller mest tilfreds er studentene med at studiene er faglig utfordrende og at det er et godt faglig miljø blant studentene. Bachelorstudiene barnevern, vernepleie og sosialt arbeid har gjennomgående gode nøkkeltall og gjør det samtidig godt i undersøkelser. Studieprogramundersøkelsen 2015 viser at majoriteten av studentene har fått innfridd sine forventninger til studiet, de er tilfreds med læringsmiljøet og vil anbefale studiet til andre. Studiebarometeret 2014 bekrefter at studentene er tilfreds, spesielt skårer barnevernsstudentene høyt på de fleste områder. Sammen med tilbakemeldinger i avdelingens årsrapport gir dette klare indikasjoner på at disse studiene holder god kvalitet. Studiene ved Den norske filmskolen fremstår som attraktive. Studiet skårer gjennomgående svært høyt på flere områder i Studiebarometeret Fra avdelingens årsrapport ser vi også at studentenes skriftlige evalueringer av studiet gjennomgående viser høy tilfredshet med studiene. Studiebarometeret 2014 viser også studentene ved filmskolen er de studentene ved HiL som totalt sett bruker mest tid på studiene per uke. Også studiene i juss, psykologi, barnevern og vernepleie bruker også mye tid på studiene. 4.2 Studieprogram med de største utfordringene Enkelte av høgskolens studier har hatt negative nøkkeltall over tid, noe som gir grunnlag for ekstra oppmerksomhet og oppfølging. For å gi et mer nyansert og helhetlig bilde av disse studiene, sammenstiller vi nedenfor nøkkeltall med data fra evalueringer og undersøkelser. V. 1.0 Side 20 av 36 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport