Avdeling for Samfunnsvitenskap (ASV) Rapport vedrørende. Kvalitetssystem. Høsten 2007
|
|
- Halvor Økland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Avdeling for Samfunnsvitenskap (ASV) Rapport vedrørende Kvalitetssystem Høsten 2007 Versjon
2 1.0 Undervisningskvalitet og studieprogramkvalitet 1.1 Studiekvalitet Avdelingsledelsen, på et overordnet nivå, vil vurdere studiekvaliteten ved ASV generelt sett som god. Dette vil vi begrunne ut fra studieledernes tilbakemeldinger og vurderinger innenfor sine studiemiljø, samt fra resultatene fra årets studiekvalitetsundersøkelse. Studieledernes rapporter viser en variasjon på tilbakemeldinger på emner hvor de vurderer studiekvaliteten fra nokså god til meget god. 1.2 Evalueringspraksis ved ASV For høsten 2007 ble 36 emner av totalt 45 evaluert tilfredsstillende, det vil si at evalueringen er dokumentert skriftlig og hvor resultatene er diskutert sammen med studentene og/eller tillitsvalgte studenter og fagansatte. For de 9 emnene som ikke er evaluert tilfredsstillende ønsker vi å kommentere følgende; 3 emner ble evaluert muntlig av emneansvarlig sammen med studentene i plenum, men det foreligger ikke skriftlig dokumentasjon. 1 emne går ut av studieplanen, samt 1 emne hadde veldig få studenter, og er derfor ikke blitt evaluert. For de øvrige 4 emnene er disse ikke blitt evaluert og vil derfor bli evaluert til neste år. Det vises for øvrig til vedlegg 1. Ved avdelingen har vi som målsetning at alle emner skal evalueres hvert år, samt at disse skal dokumenteres skriftlig (hp-08, punkt 2.1.1). For å nå denne målsetningen er det viktig å motivere de fagansatte til å se nytten av å gjennomføre emneevalueringer. Evalueringene danner noe av grunnlaget for en kontinuerlig videreutvikling av et emne, og dernest et studie. Videre er det en viktig oppgave å informere og implementere de fagansatte om at det praktiske ansvaret for gjennomføringen ligger hos det enkelte studiemiljø. Alle fagansatte har ansvar for å gjennomføre emneevaluering av de emner som de har ansvaret for. Unntaksvis for studiemiljøet BØA praktiseres det slik at det er fagutvalget som beslutter hvilke emner som skal evalueres skriftlig, samt hyppighet i undersøkelsene og da etter et rotasjonsprinsipp som skal sikre at alle emner blir evaluert over tid. Men her er det viktig å merke seg at alle emner på BØA evalueres løpende i fagutvalget. På avdelingen gjennomføres emneevalueringer (midtveis- og sluttevaluering) noe forskjellig fra studiemiljø til studiemiljø, og nedenfor har vi satt opp en oversikt over de ulike metodene som benyttes; Skriftlig evaluering ved bruk av spørreskjema som kan besvares individuelt eller i grupper. (Elektronisk i Fronter lang eller kort versjon, Frontertilpasset spørreskjema, eget spørreskjema.) Skriftlig evaluering ved bruk av minute paper. Muntlig evaluering i plenum. Fagutvalg/studieutvalg. Uformelle tilbakemeldinger fra studenter. Avdelingsledelsen ser det som positivt at studiemiljøene benytter ulike metoder ved emneevalueringene. ASV er studiemessig en kompleks avdeling med en stor spredning i studier, fra pedagogikk til økonomi og administrasjon, og det er naturlig at miljøene har ulike behov. De fagansatte har best kjennskap til sine miljøer, og har derfor størst kunnskap i valg 2
3 av metode. Miljøene har også ulike erfaringer og innfallsvinkler i hva de ønsker å evaluere. Derimot ser avdelingsledelsen det som veldig viktig at når innholdet i evalueringene skal utformes, at en har en del grunnspørsmål hvor data kan sammenlignes over flere år. Dersom man et år har avdekket et problem/en utfordring, og iverksatt tiltak for å bedre forholdene, er det viktig at man det påfølgende året har tilleggsspørsmål for å avdekke om resultatene av tiltakene er tilfredsstillende. Når det gjelder uformelle tilbakemeldinger fra studenter er det ønskelig at disse bringes videre inn i formelle fora til diskusjon og hvor kravet til dokumentasjon blir innfridd. Felles for alle studiemiljøene er at de i størst mulig grad forsøker å involvere studentene og/eller de tillitsvalgte studentene i arbeidet med studiekvalitet. Resultatene av gjennomførte emneevalueringer blir tatt opp til diskusjon enten med studentene i plenum eller med de tillitsvalgte studentene i fagutvalgene/studieutvalgene. Graden av involvering varierer i de forskjellige studiemiljøene, og flere studiemiljø sliter med at disse kontaktpunktene ikke er satt i et system. De ønsker en jevn møtesyklus gjennom semestrene og hvor dagsorden er fastsatt. Enkelte studiemiljø rapporterer også om et svært varierende oppmøte fra de tillitsvalgte studentene. Avdelingsledelsen vil motivere studiemiljøene ved å vise til gode eksempler på avdelingen på hvordan det praktiske arbeidet med studiekvalitet kan gjennomføres. Det å involvere studentene i studiekvalitetsarbeidet er en utfordring som vi alle må ta på alvor. For å skape større engasjement hos studentene er det en forutsetning at de får presentert resultatene etter en evaluering, at de blir tatt med i diskusjoner, samt at de får informasjon om det videre arbeidet. Videre er det en forutsetning at de tillitsvalgte studentene får opplæring og informasjon om hva som kreves av de. Avdelingsledelsen ønsker også å legge til rette for å opprette knutepunkt for studenter og fagansatte, for eksempel klassens time (hp-08, punkt 2.4.1). De emneansvarlige skal ved avslutningen av et emne rapportere skriftlig til studieleder. På dette punktet kan vi klart bli bedre på avdelingen. Rapportene har et veldig ulikt innhold, noen rapporterer i henhold til foreslått mal, mens andre leverer en oversikt over innkomne svar uten å bearbeide dataene. I noen studiemiljø er det kun muntlig overlevering i for eksempel fagutvalget. Her må studielederne klarere informere overfor de fagansatte hvilke krav vi har til dokumentasjon, samt hva rapporten skal inneholde. I tillegg til evalueringene som er nevnt ovenfor har avdelingen deltatt på studiekvalitetsundersøkelsen (åpen for alle årsstudium- og bachelorstudenter ved HiL), samt masterundersøkelsen. Disse undersøkelsene er generert av studieadministrasjonen. Dette vil bli kommentert ytterligere under punkt 1.4. Alle studielederne ved ASV har rapportert skriftlig til dekan. Rapportene tar utgangspunkt i de gjennomførte emneevalueringene for høsten 2007 og resultatene fra studiekvalitetsundersøkelsen. Her har studielederne i størst mulig grad rapportert i henhold til retningslinjene. Noen vil dog få rapportene i retur for at de kan komme med ytterligere informasjon, og dette gjelder spesielt i tilknytning til de studievise tiltaksplanene. 3
4 1.3 Studievise tiltaksplaner De studievise tiltaksplanen som går på å forbedre studiekvaliteten er mangelfulle. Dette begrunnes ut fra at studiemiljøene har skissert problemene og utfordringene, men de har i varierende grad kommet med tiltak, samt gitt en oversikt over ansvar og frister. Men dette betyr ikke at vi mener at det arbeidet studiemiljøene gjør ikke er med på å forbedre undervisningskvaliteten og studieprogramkvaliteten. På bakgrunn av informasjonen som er hentet fra studieledernes rapporter har vi forsøkt å sette opp en tiltaksplan. Viser til vedlegg Studiekvalitetsundersøkelsen I forbindelse med studiekvalitetsdagene april ble det gjennomført studievise diskusjoner for fagansatte og tillitsvalgte studenter. På disse møtene skulle en i utgangspunktet diskutere resultatene fra studiekvalitetsundersøkelsen (SKU). Flere av studiemiljøene har gitt tilbakemelding om at rapporten slik den forelå, umuliggjorde de store diskusjonene. Det var vanskelig og tidkrevende å bruke undersøkelsen som utgangspunkt for en konstruktiv kritikk av studiene. Rapporten manglet sammenligningsgrunnlag så det ble vanskelig å vurdere om resultatene var gode eller dårlige. Flere studiemiljø kjente seg heller ikke igjen i svarene fra SKU når en sammenligner svarene/tilbakemeldingene fra emneevalueringene. På bakgrunn av dette benyttet studiemiljøene i hovedsak møtet til å diskutere andre konkrete problemstillinger innen temaet studiekvalitet. Det ble også gjennomført et møte hvor avdelingsledelsen, studielederne og tillitsvalgte studenter deltok. Her deltok 3 representanter fra ledelsen, studielederne fra BOL, Sosiologi, Ped, Idrett, BØA og Historie, og tillitsvalgte studenter fra BOL, Ped, Idrett og BØA. Her vil vi nevne at Reiseliv var på et 2-dagers fagseminar, hvor de blant annet drøftet temaer innen studiekvalitet. Også her ble resultatene fra SKU presentert, men da på avdelingsnivå. For ASV var gjennomsnittlig scor på de fleste spørsmålene + - 3, det vil si verken eller. Når vi så på scoren for de ulike studiemiljøene måtte vi tolke resultatene med stor forsiktighet, da svarprosenten var veldig lav for noen. Konklusjonen på møtet ble at den gjennomsnittlige ASV-studenten ikke i noe vesentlig grad skiller seg ut fra de andre studentene ved HiL. Møtet ble i hovedsak benyttet til en diskusjon rundt hvordan vi skal organisere studiekvalitetsarbeidet ved avdelingen. Avdelingen ønsker å komme med følgende tilbakemeldinger på SKU: SKU var for stor og omfattende. Det er et ønske om at undersøkelsen blir mer konkret og målrettet. Det kunne være en ide for eksempel at alle spørsmål vedrørende emneevalueringer blir behandlet på avdelingsnivå. Mange stiller seg spørrende til nytten av undersøkelsen. Hva var målet og hvordan bruker vi denne videre? Spørreskjemaet burde vært testet ut til et større utvalg av studenter for å kunne avdekke svakheter. Svarprosenten for en del studiemiljø var altfor lav, og her må vi finne løsninger som gjør at en kan bruke innkomne svar på en fornuftig måte. I tillegg bør vi se på tiltak som gjør at vi får en høyere svarprosent. 4
5 Avdelingen ser det som positivt at det blir gjennomført mindre undersøkelser hvor man konsentrerer seg om kun et tema, for eksempel Hvorfor er det så få som møter på forelesningene? Andre utfordringer som vi står ovenfor: Inntakskvalitet. Hvordan kan vi øke inntakskvaliteten? Skal vi sette opptaksgrenser? Hvordan tar vi i mot studentene ved HiL? Ved studiestart på høsten må vi ha større fokus på å informere studentene blant annet på deres ansvar for egen læring, lære studieteknikker, avklare forventninger mellom fagansatte og studenter. (Er det for mye fokus på fest og moro den første uka? Studieplanene Hvordan er studieplanene ved HiL utformet, er de tydelige på kunnskapsmål, ferdighetsmål og kompetansemål? Ved å være tydelig er det også lettere å måle studiekvalitet. Tendens til en moderat oppslutning om forelesninger. I undersøkelsene vurderer studentene forelesningene som svært nyttige i læringa, og det blir derfor et paradoks at de ikke møter opp. For enkeltfag som baserer seg på eller forutsetter tilstedeværelse, vil ikke-tilstedeværelse bli svært problematisk for læring. Studentenes arbeidsinnsats, eller mangel på sådan. Her må ethvert studiemiljø sammen med avdelingsledelsen og ledelsen ved HiL drøfte tiltak for å gjenreise den godt arbeidende heltidsstudenten. 1.5 Rammevilkår Økonomi ASV har som kjent en kjempestor utfordring i å få økonomien i balanse på avdelingen, og er nå inne i en prosess hvor en ser på alle muligheter for å finne kostnadsreduksjoner. Dette rammer også studiekvaliteten på avdelingen ved at man tildeler totaltimer til et emne ut i fra en modell som kun baserer seg på økonomiske tall. Konsekvensen av dette er at de emneansvarlige står ovenfor en problemstilling hvor de må redusere timer til blant annet undervisning, veiledning, arbeidskrav og ikke tilby ekstern sensur av eksamensoppgaver. Disse tiltakene vil ramme studentene, og som vil oppleve at studiekvaliteten blir dårligere ved avdelingen. I lys av dette vil vi vise til resultatene fra SKU hvor nettopp studentene ved ASV sier at å arbeide med arbeidskrav, lese pensumlitteratur og følge forelesninger er mest betydningsfullt i forhold til sitt eget læringsutbytte. Rammebetingelser Ved planlegging av et emne er det mange fagansatte som opplever uklarheter i rammevilkår basert på tid som bør/må avsettes til undervisning, arbeidskrav m.m. I fra avdelingen etterspørres det en åpen diskusjon hvor en i fellesskap kan forsøke å sette opp rammene for emner basert på studiepoeng. Hvor mange timer skal en dimensjonere til blant annet undervisning og arbeidskrav? Praksisen i dag på dette feltet er meget varierende både innenfor studiemiljøene og på tvers av avdelingene. Her er det viktig å se ut fra hvilke behov studentene har, og sette fokus på disse. Dette punktet har en klar sammenheng med det tidligere punktet økonomi. 5
6 Bemanning Vi har tidligere nevnt at ASV er studiemessig en kompleks avdeling med mange små studiemiljøer og som har en stor spredning i studietilbudet. Dette medfører at vi er meget sårbare med hensyn til bemanningssituasjonen. Dersom vi opplever langvarige sykemeldinger mangler studiemiljøet/avdelingen reserveløsninger, og dette vil medføre en studiekvalitetsmessig trussel. Øvrige forhold Ovenfor har vi kommentert rammevilkår som vi anser er utenfor avdelingens kontroll og som oppleves som hinder for undervisningskvaliteten og studieprogramkvaliteten. Et annet forhold som vi mener er vel så viktig for studiekvalitet og læringsmiljø går på interne forhold ved avdelingen. Vi opplever at de ansattes arbeidsmiljø får konsekvenser for studenters læringsmiljø, og dernest studiekvalitet. Vi ser at vi har utfordringer blant annet knyttet til organisering, kommunikasjon, samarbeid, struktur, samt rolle- og ansvarsavklaringer. For å skape et godt læringsmiljø, må vi også erkjenne at avdelingens arbeidsmiljø er en sentral premissleverandør overfor studentene. 1.6 Samarbeid I arbeidet med studiekvalitet vil vi på avdelingen si at det er et meget godt samarbeid med studieadministrasjonen ved kvalitetsrådgiver. Vi har hatt en gjensidig og god dialog. Men vi etterlyser klarere retningslinjer på ansvarsroller og tidsfrister. Arbeidet med studiekvalitet må også inn i HiL s årshjul. 1.7 Ekstern evaluering Det er ikke blitt gjennomført ekstern evaluering på noen av studiene ved avdelingen for høsten Det er planlagt ekstern evaluering av to studier ved avdelingen i 2008 (hp-08, punkt 2.5.1). 2.0 Rammekvaliteten/læringsmiljøet 2.1 Læringsmiljø Avdelingsledelsen, på et overordnet nivå, vil konkludere med at studentene ved ASV opplever læringsmiljøet som meget godt ved HiL. Studentene ved ASV skiller seg ikke ut i noe vesentlig grad sammenlignet med de andre studentene ved HiL. Avdelingsledelsen ønsker å kommentere følgende; Fronter Ved ASV er Fronter mye brukt til å legge ut praktisk informasjon (83 %) og forelesningsnotater (87 %), og i mindre grad brukt til faglige diskusjoner og veiledning. Her har vi et utviklingspotensialet dersom dette er ønskelig sett i fra studentenes side. Men hvis vi skal sammenligne ASV med HiL totalt, vil vi si at vi i større grad benytter Fronter til faglige diskusjoner og veiledning. 6
7 Tilrettelegging av undervisning Ved ASV har ca 14 % av studentene behov for spesiell tilrettelegging for å kunne gjennomføre studiene. Av disse er det ¼ som ikke har tatt kontakt med noen ved HiL for å få den nødvendige tilretteleggingen. Her kunne vi tenke oss å få kartlagt videre hvorfor de ikke har tatt kontakt, og eventuelt hvilken type tilrettelegging dette dreier seg om? Biblioteket Studentene ved ASV er generelt sett flinkere til å bruke biblioteket sammenlignet med andre studenter ved HiL. Ca 48 % av studentene ved ASV bruker biblioteket daglig og 2-3 dager i uken, sammenlignet med ca 39 % for HiL totalt. I spørsmålet om bibliotekundervisningen har vært til hjelp i arbeidet med oppgaver sier studentene ved ASV at de er mellomfornøyd (2,98). Datamaskiner I spørsmålet om hvor fornøyd studentene er med tilgangen til datamaskiner ved HiL svarer de at de er mellomfornøyd (2,99). 43 % av studentene ved ASV bruker både egen bærbar datamaskin og HiL s datamaskiner når de er på HiL, mens det er 17 % som bruker utelukkende eller mest HiL s datamaskiner når de er på HiL. Ca 34 % av studentene ved ASV bruker utelukkende eller mest egen bærbar datamaskin når de er på HiL. Studentene ved HiL er meget godt fornøyd med at forholdene er tilrettelagt på en slik måte at de med enkelthet kan benytte egen datamaskin til studiearbeidet. 2.2 Saksgangen i håndtering av klager Det er ved avdelingen ikke utarbeidet skriftlig rutinebeskrivelse for håndtering av klager vedrørende læringsmiljøet. Klager vedrørende dette er fremmet både muntlig og skriftlig fra studentene. Ved håndtering av klager på avdelingen har saksbehandlingen fulgt linjeorganisasjonen. Lillehammer, 9. mai Ellen-Birgitte Strømø Dekan Trude Israelsen Hågensen Undervisningsleder 7
8 8
Kvalitetsrapport 2009
Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle
DetaljerRapport fra dekan TVF til Studieutvalget og Læringsmiljøutvalget
Rapport fra dekan TVF til Studieutvalget og Læringsmiljøutvalget Undervisningskvalitet, studieprogramkvalitet og læringsmiljø ved avdelingen våren 2008 Rapporten er skrevet på basis av mottatte rapporter
DetaljerStudiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10
Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport
DetaljerAvdeling for Helse og sosialfag. Rapport vedrørende. Studiekvalitet og læringsmiljø
Avdeling for Helse og sosialfag Rapport vedrørende Studiekvalitet og læringsmiljø Våren 2008 Versjon 30.06.2008 1.0 Innledning Denne rapporten bygger på Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL og tilsvarende
DetaljerÅrsrapport for kvalitetsarbeid 2007 2008
Årsrapport for kvalitetsarbeid 2007 2008 Vedtatt i styremøte 10. juni 2008 1 Innledning 1.1 Ekstern evaluering og vedtak i NOKUT om å ikke godkjenne HiLs kvalitetssystem Siden forrige årsrapport for kvalitetsarbeid
DetaljerStudiekvalitetsundersøkelsen ved HiL 2006 - SKU. C. Thrane 1
Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL 2006 - SKU C. Thrane 1 Hvem har svart på SKU? Noen forbehold Denne rapporten presenterer de første resultatene fra SKU-06. Analysene/presentasjonen er utført/skrevet
DetaljerStudiekvalitetsundersøkelsen kopiversjon
Studiekvalitetsundersøkelsen 008 - kopiversjon Dette er en kopiversjon av studiekvalitetsundersøkelsen for HiL i 008. Denne versjonen inneholder ikke de såkalte routingene fra spørsmål som ligger i originalversjonen.
DetaljerStudiekvalitetsundersøkelsen ved HiL SKU. C. Thrane 1
Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL 2005 - SKU C. Thrane 1 Hvem har svart på SKU? Noen forbehold Denne rapporten presenterer de første resultatene fra SKU-05. Analysene/presentasjonen er utført/skrevet
DetaljerOppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015
1 Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. HiL har gjennomført denne type undersøkelse
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerRapport fra «Evaluering av SPED4100D Fordypning i audiopedagogikk, deltid (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet?
Rapport fra «Evaluering av SPED4100D Fordypning i audiopedagikk, deltid (vår 2013)» Av 14 invitasjoner til evaluering, fikk vi inn 7 svar i perioden 6-24. juni 2013. Studentene fikk invitasjon til nettskjema
DetaljerStudieprogramundersøkelsen 2014
1 Studieprogramundersøkelsen 2014 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. Alle studentene på studiene blir oppfordret til å
Detaljer1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår
4.5.5 Studiekvalitet og læringsmiljø/rapportering Instituttets årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø Type: Formular til resultatdok ID: D00066 Versjon: 3.09 Gyldig: 07.12.2010-07.12.2012 Ansvarlig:
DetaljerEVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2014
Om emnet EVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2014 SAMPOL106 Politiske institusjoner i etablerte demokrati ble holdt for første gang våren 2014. Sammen med SAMPOL105
DetaljerFelles spørsmål er tenkt for alle emner på begge nivå. Emnespesifikke spørsmål kan legges til på slutten av evalueringen.
Sluttevaluering Felles spørsmål Felles spørsmål er tenkt for alle emner på begge nivå. Emnespesifikke spørsmål kan legges til på slutten av evalueringen. 1.Hvordan vurderer du tilgjengeligheten på studieinformasjon
DetaljerReferat fra møte i Læringsmiljøutvalget Tirsdag 27. mai 2008 kl. 13.00 16.00 i Ø-201 Drotten
Referat fra møte i Læringsmiljøutvalget Tirsdag 27. mai 2008 kl. 13.00 16.00 i Ø-201 Drotten Til stede på møtet: Utvalgsmedlemmer Marte Myre Linberg Hege Kristin Haaland Stephen Dobson Ingrid Grimsmo Jørgensen
DetaljerRapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgiving og innovasjon (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet?
Rapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgiving innovasjon (vår 2013)» Av 59 invitasjoner til evaluering, fikk vi inn 19 svar i perioden 7-24. juni 2013. Studentene fikk invitasjon til nettskjema vi e-post,
DetaljerEVALUERING SAMPOL105 STATS- OG NASJONSBYGGING VÅRSEMESTERET 2015
EVALUERING SAMPOL105 STATS- OG NASJONSBYGGING VÅRSEMESTERET 2015 Om emnet SAMPOL105 «Stat -og Nasjonsbygging» ble holdt for første gang våren 2014. Emnet erstatter SAMPOL110 Stat -og nasjonsbygging sammen
DetaljerRapport fra «Evaluering av SPED4300 Fordypning i psykososiale vansker (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet?
Rapport fra «Evaluering av SPED4300 Fordypning i psykososiale vansker (vår 2013)» Av 34 invitasjoner til evaluering, fikk vi inn 14 svar i perioden 7-24. juni 2013. Studentene fikk invitasjon til nettskjema
DetaljerEVALUERING SAMPOL324 POLITISK ENGASJEMENT: ENDRINGER OG UTFORDRINGER VÅRSEMESTERET 2015
EVALUERING SAMPOL324 POLITISK ENGASJEMENT: ENDRINGER OG UTFORDRINGER VÅRSEMESTERET 2015 Om emnet SAMPOL324 Politisk engasjement: Endringer og utfordringer ble holdt for første gang våren 2015. Våren 2015
DetaljerRETNINGSLINJER FOR EVALUERING
RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert
DetaljerKommentarer Studienemnda ønsker å bli holdt informert om den pågående utredningen.
Referat fra studienemndsmøte 26. april 2013 Tilstede: Jens Uwe Korten (Leder), Tore Helseth (ASV), Camille Thisell (TVF), Sveinung Berild (ØKORG), Sigbjørn Hernes (ADM), Anette Velure (Studentrepresentant),
DetaljerSKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER ved IPED
SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER ved IPED Sendes til studieadministrasjon når evalueringen er gjennomført. Inngår i underveisevaluering av studieprogram. Emne PED4440 Del II Arbeidslivspedagogikk
DetaljerEmneevaluering består i all hovedsak av to evalueringsmåter, underveisevaluering og periodisk/grundig evaluering.
Emneevaluering Emneevaluering består i all hovedsak av to evalueringsmåter, underveisevaluering og periodisk/grundig evaluering. Underveisevaluering Evalueringen skal gjøres hver gang emnet gjennomføres
DetaljerPROSJEKT «HELTIDSSTUDENTEN» - HiB-AL, TILTAK
PROSJEKT «HELTIDSSTUDENTEN» - HiB-AL, TILTAK 2015-2016 Prosjekt «Heltidsstudenten AL» starter høsten 2015-2016 og evalueres våren 2016 med tanke på eventuell justering og videreføring. Målet for dette
DetaljerStudiekvalitetsundersøkelsen Den norske filmskolen
Studiekvalitetsundersøkelsen 2008 - Den norske filmskolen Her er studiekvalitetsundersøkelsen for Den norske filmskolen og for HiL for 2008. Det tar ca 10 minutter å besvare undersøkelsen. Spørsmål merket
DetaljerVelkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.
Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet
DetaljerOverordnete prinsipper for sikring og utvikling av kvalitet i utdanningsvirksomheten
Overordnete prinsipper for sikring og utvikling av kvalitet i utdanningsvirksomheten Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Høgskolen i Lillehammer 1 Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 1.0 Micheline
DetaljerNye rutiner for underveisevaluering av undervisning
Nye rutiner for underveisevaluering av undervisning 1. Dagens praksis for evaluering av undervisning Med formål å sikre undervisningskvalitet, gjennomføres evaluering av undervisning per i dag gjennom
DetaljerTil fakultetsstyret VEDTAKSSAK
Til fakultetsstyret Dato: 11. oktober 2013 VEDTAKSSAK Saksnr.: 29/13 Journalnr.: 2013/4540 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen og Ann Sofie Winther Orientering om system for kvalitet og kvalitetsutvikling
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1576 Pedagogisk utviklingsarbeid Studiestart 17.08.2011 Opptakskrav Årsstudium eller tilsvarende innenfor samfunnsvitenskaplige eller sosiale fag. Kontaktinformasjon Ingrid Tvete Studiekostnader
DetaljerKvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene
1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ
DetaljerSpørreskjema Bokmål
Spørreskjema 2015 Bokmål Velkommen til Studiebarometeret! Choose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten.
DetaljerEVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING
EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS
DetaljerHøgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning
Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Oversikt over kvalitetssikring av utdanningene i Høgskolen i Innlandet gjennom det første driftsåret 2017. 1.12.2016 Innhold
DetaljerORIENTERING OM UNDERVEISEVALUERING (sist oppdatert høst 2014)
ORIENTERING OM UNDERVEISEVALUERING (sist oppdatert høst 2014) Målsetting med underveisevaluering Den enkelte lærer skal gjennomføre underveisevaluering av sin undervisning hver gang denne holdes. Formålet
DetaljerVeileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.
Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie
DetaljerEVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014
EVALUERING AV MASTERPROGRAMMET I SAMFUNNSGEOGRAFI 2013/2014 Rapporten er basert på 19 innleverte skjemaer. Dataene i denne undersøkelsen må leses mot svarprosenten på 43. Besvarelsene er anonymisert og
DetaljerSKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED
1 SKJEMA FOR PERIODISK SLUTTEVALUERING AV EMNER VED IPED Emne PED2201 Semester Høst 2018 Foreleser(e) Tidspunkt for underveisevalueringen Hvordan ble evalueringen gjennomført (skjema/annet) Kirsten Sivesind
DetaljerPeriodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik
Periodisk emnerapport for IBER1501 Høsten 2014 Tor Opsvik Innledning og oppsummering Kurset IBER1501 er et introduksjonskurs til iberiske verdens historie. Kurset er på 10 studiepoeng og undervises fra
DetaljerEvalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?»
Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?» Av Synnøve Fluge, studiekonsulent SVT Innledning: Denne rapporten tar sikte på å dokumentere og formidle hvordan
DetaljerRapportering fra Det humanistiske fakultet fakultet 2016
Rapportering fra Det humanistiske fakultet fakultet 2016 Antall læringsmiljøsaker (varsel, klager, avvik og positive tilbakemeldinger fra studenter) Varsling Rød Klager Gul Ros Grønn innkommet i si fra-nettskjema
DetaljerEVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2015
EVALUERING SAMPOL106 POLITISKE INSTITUSJONER I ETABLERTE DEMOKRATI VÅRSEMESTERET 2015 Om emnet og undervisningsopplegget SAMPOL106 Politiske institusjoner i etablerte demokrati ble holdt for første gang
DetaljerÅrsrapport for Studienemnda 2008.
Årsrapport for Studienemnda 2008. Saksbehandler: Arve Thorsberg, sekr. for studienemnda Innledning Årsrapporten er strukturert slik: Kapittel 1. Mandat/oppgaver, sammensetning og representanter Kapittel
DetaljerRapport fra «Evaluering av SPED4600 Fordypning i utviklingshemning (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet?
Rapport fra «Evaluering av SPED4600 Fordypning i utviklingshemning (vår 2013)» Av 30 invitasjoner til evaluering, fikk vi inn 6 svar i perioden 12-24. juni 2013. Studentene fikk invitasjon til nettskjema
DetaljerVåren 2014 var 138 studenter oppmeldt til eksamen i emnet. Av disse bestod 117 de obligatoriske arbeidskravene og 109 leverte skoleeksamen.
Om emnet SAMPOL107 «Politisk mobilisering» ble holdt for første gang våren 2014. Emnet erstatter SAMPOL110 «Stat -og nasjonsbygging» sammen med SAMPOL106 Politiske institusjoner i etablerte demokrati og
DetaljerEVALUERING SAMPOL107 POLITISK MOBILISERING VÅRSEMESTERET 2015
EVALUERING SAMPOL107 POLITISK MOBILISERING VÅRSEMESTERET 2015 Om emnet SAMPOL107 «Politisk mobilisering» ble holdt for første gang våren 2014. Emnet erstatter SAMPOL110 «Stat -og nasjonsbygging» sammen
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerPeriodisk emneevaluering EST3010 Tverrestetisk prosjektarbeid vår 2018
Periodisk emneevaluering EST3010 Tverrestetisk prosjektarbeid vår 2018 av Kim Johansen Østby Emneansvarlig/faglærer 2018 k.j.ostby@media.uio.no Emnebeskrivelsen Emnebeskrivelsen fungerer godt. Den tydeliggjør
DetaljerOppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører
Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerWorkshop etter medarbeider-/arbeidsmiljøundersøkelsen
Workshop etter medarbeider-/arbeidsmiljøundersøkelsen Program workshop - 4 timer 09.00 Innledning Resultater - Oppsummering av viktigste funn ved leder/intern-/eksternkonsulent Sterke og svake sider 10.00
DetaljerStudentevaluering av undervisning
Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,
DetaljerRapport fra «Evaluering av SPED4200 Fordypning i logopedi (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet?
Rapport fra «Evaluering av SPED4200 Fordypning i lopedi (vår 2013)» Av 34 invitasjoner til evaluering, fikk vi inn 14 svar i perioden 12-24. juni 2013. Studentene fikk invitasjon til nettskjema via e-post,
DetaljerEvaluering av emnet PED2202 Barn og Ungdom: Oppvekst og opplæring våren 2019
Evaluering av emnet PED2202 Barn og Ungdom: Oppvekst og opplæring våren 2019 Kristinn Hegna, Victoria de Leon Born og Kenneth Silseth Oppsummering Alt i alt er studentene forholdsvis fornøyde med både
DetaljerAndre spørsmål fra Studiebarometeret. Overordnet tilfredshet. Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,1 4,6 4,1 4,4
Andre spørsmål fra Studiebarometeret Overordnet tilfredshet Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,1 4,6 4,1 4,4 1 Jeg er, alt i alt, fornøyd med studieprogrammet jeg går på 3,7 3,8 4,1
DetaljerMU Eksempelrapport. Antall besvarelser: 17. Eksempelrapport. Svarprosent: 100%
Antall besvarelser: 17 MU 2015 Svarprosent: 10 RESULTATER PER HOVEDOMRÅDE 01 Figuren nedenfor viser gjennomsnittsresultatet på de ulike hovedområdene i medarbeiderundersøkelsen. Gjennomsnittet er beregnet
DetaljerAndre spørsmål fra Studiebarometeret
1 Andre spørsmål fra Studiebarometeret Overordnet tilfredshet Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,2 4,0 4,7 3,8 3,8 3,8 4,3 3,9 Jeg er, alt i alt, fornøyd med studieprogrammet jeg går
DetaljerFagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling
Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,
DetaljerBakgrunn for møtet: Temaer:
Referat fra samarbeidsmøter mellom Fagutvalget ved Hedda Greni og Grethe Aase og ISP ved instituttleder Berit Rognhaug og faglig studieleder Heidi Mjelve, februar - april 2016 Bakgrunn for møtet: Studentrepresentantene
DetaljerRapport fra «Evaluering av SPED4200D Fordypning i logopedi, deltid (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet?
Rapport fra «Evaluering av SPED4200D Fordypning i logopedi, deltid (vår 2013)» Av 19 invitasjoner til evaluering, fikk vi inn 4 svar i perioden 12-24. juni 2013. Studentene fikk invitasjon til nettskjema
DetaljerLæringsmiljø og pedagogisk ledelse
Studentsider Studieplan Læringsmiljø og pedagogisk ledelse Studiepoeng 30 Type studium Kortere studier/kurs Språk Fakultet Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag Studiested Nesna Oppbygging/emner
DetaljerTabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling
Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,
DetaljerStudieprogram en kompleks aktivitet
Utdanningsledelse: utfordringer og muligheter Bjørn Stensaker Studieprogram en kompleks aktivitet Svært mange og ulike aktører involvert; studenter, administrasjon, vitenskapelig ansatte, eksterne sensorer,
DetaljerINSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG LÆRINGSMILJØ
INSTITUTTETS ÅRSRAPPORT OM STUDIEKVALITET OG Studieår: H-08+ 2009 Institutt: Institutt for økonomi- og samfunnsfag På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende
DetaljerDu kan ta pause i undersøkelsen når du vil, for å fortsette senere; svarene dine vil bli lagret. Undersøkelsen er frivillig og tar ca. 10 minutter.
Easyresearch Vis alle spørsmål Skru av vilkå Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet Velkommen til Studiebarometeret! Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt. Meningen din kan være
DetaljerÅrsrapport for Studienemnda 2013
Årsrapport for Studienemnda 2013 Årsrapport - Innhold: Kapittel 1. Vurdering av virksomheten/tiltak/tilrådinger for videre arbeid Kapittel 2. Mandat/oppgaver, sammensetning og representanter Kapittel 3.
DetaljerINFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING
INFORMASJON OM EKSTERN PRAKSIS OG TILRETTELEGGING AV VEILEDNING FOR BACHELOR I BARNEVERN, SOSIALT ARBEID OG VERNEPLEIE Fra Høgskolen i Lillehammer 1 INNLEDNING Hensikten med dette heftet er å gi informasjon
DetaljerForskning om digitalisering - en innledning
Forskning om digitalisering - en innledning I FIKS har vi foretatt en gjennomgang (review) av internasjonal forskning på skoler og klasser der alle elevene har hver sin digitale maskin, ofte kalt en-til-en-klasserom.
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2015
Antall besvarelser: 7 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 37% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,
DetaljerService-erklæringen gir retningslinjer for hvordan Høgskolen i Ålesund ønsker å følge opp disse formuleringene. Den gir informasjon om:
Service-erklæring Service-erklæringen er utviklet som et ledd i Høgskolen sitt arbeid med studiekvaliteten. Den konkretiserer de mål Høgskolen har sett seg for hva den skal strebe etter overfor studentene
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2015
Antall besvarelser: 10 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 45% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,
DetaljerKvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen
Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen 15. mars 2013 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Formål (fra NOKUTs hjemmeside): NOKUT er tilsynsorgan for utdanning ved
DetaljerAVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA
AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2015
Antall besvarelser: 11 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 48% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,
DetaljerRapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgivning og innovasjon (høst 2013-vår 2014)»
Rapport fra «Evaluering av SPED4000 Rådgivning innovasjon (høst 2013-vår 2014)» Av 88 invitasjoner til evaluering, fikk vi inn 41 svar i perioden 26. mars - 04. april 2014. Studentene fikk invitasjon til
DetaljerReferat fra møte i Læringsmiljøutvalget Tirsdag 4. desember kl , N-501
Referat fra møte i Læringsmiljøutvalget Tirsdag 4. desember kl. 13.00 15.40, N-501 Til stede på møtet: Utvalgsmedlemmer Hans-Johan Karlsen Ida Mattsson Andreas Halvorsen (til og med sak 34/2007) Ingrid
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer ved fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid over to semestre
DetaljerTil studieutvalget, fakultet for samfunnsfag
Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Dato: 9. september 2013 DISKUSJONSSAK Saksnr.: 41/13 Journalnr.: 2013/4196 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen og Ann Sofie Winther Nytt kvalitetssikringssystem
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 45%
Fakultetsrapport Antall besvarelser: 541 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 45% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes opplevde
DetaljerRutinebeskrivelse for kvalitetssikring av studier ved det matematisknaturvitenskapelige
Rutinebeskrivelse for kvalitetssikring av studier ved det matematisknaturvitenskapelige fakultetet 07.07.2013 (Revidert 08.01.2015) BAKGRUNN MN-fakultetets utdanningsstrategi Utdanningsstrategien ved MN-fakultetet
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Dugnad og arrangementsledelse Studiepoeng: 5 Studiets nivå og organisering Studiet går på deltid over 4 måneder og har et omfang på 5 studiepoeng på grunnleggende nivå. Bakgrunn for
DetaljerEmneplan Småbarnspedagogikk
Emneplan Småbarnspedagogikk * Emnenavn (norsk) Småbarnspedagogikk * Emnenavn (engelsk) Toddlers pedagogy * Emnekode KB-SBP8101 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Videreutdanning; bachelor, barnehagelærer
DetaljerStudieplan 2013/ Fotososiologi (våren 2014)
Studieplan 2013/2014 1024 Fotososiologi (våren 2014) Fotososiologi gir en innføring i kritiske perspektiver på fotografi. Det anvendes klassiske tekster og utvalgte samfunnsvitenskapelige teorier. Problemstillingene
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 38%
Fakultetsrapport Antall besvarelser: 26 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 38% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes opplevde
DetaljerDigital tilstand i høyere utdanning 2011
Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov
DetaljerSamlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.
Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 30%
Universitetet i Oslo Antall besvarelser: 8 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 3 NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes opplevde
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2015
Antall besvarelser: 26 199 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 43% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,
DetaljerEmnerapport 2013 vår, KJEM202 Miljøkjemi
Emnerapport 2013 vår, KJEM202 Miljøkjemi Faglærers vurdering av gjennomføring Praktisk gjennomføring KJEM202 er et kurs som har studenter fra en rekke institutter ved MNF. Det er totalt 24 dobbelttimer
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 53%
Universitetet i Oslo Antall besvarelser: 55 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 53% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 49%
Universitetet i Oslo Antall besvarelser: 219 STUDIEBAROMETERET 2018 Svarprosent: 49% NOKUT) OM UNDERSØKELSEN 01 DEL 1 Studiebarometeret NOKUT gjennomfører den nasjonale spørreundersøkelsen om studentenes
DetaljerEvaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge
Evaluering av emnet HEL 6315: Forebyggende psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge Fagansvarlig: Professor Monica Martinussen Praktisk tilrettelegging: Rådgiver Line S. Forssman Viktig faglig vinkling
DetaljerDel 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer
Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag
DetaljerRUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:
RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Som et ledd i universitetets kvalitetssystem er Finnmarksfakultetet pålagt å ha rutiner
DetaljerHvordan er arbeidsmengden i forhold til omfanget i studiepoeng?
INF143 Hvor fornøyd er du med kurset? Hvor mye har du lært på kurset? Hvordan er arbeidsmengden i forhold til omfanget i studiepoeng? Har du savnet forkunnskap? Hvis ja, hva har du savnet forkunnskaper
DetaljerSTUDIEBAROMETERET 2015
Antall besvarelser: 7 STUDIEBAROMETERET 2015 Svarprosent: 29% OM UNDERSØKELSEN 01 Studiebarometeret Studiebarometeret er et prosjekt som består av en spørreundersøkelse og en nettside, studiebarometeret.no,
Detaljer