Studieprogram en kompleks aktivitet

Transkript

1 Utdanningsledelse: utfordringer og muligheter Bjørn Stensaker Studieprogram en kompleks aktivitet Svært mange og ulike aktører involvert; studenter, administrasjon, vitenskapelig ansatte, eksterne sensorer, ledelse, etc Et studieprogram er en møteplass for håndtering av ulike lover og reglement, personalspm., samarbeid adm vitenskapelig ansatte, økonomi, etc Hva vet vi om rammebetingelsene rundt, og organiseringen av studieprogrammer? 1

2 En kort rekapitulering om hvor vi er Bologna: skape et Europeisk utdanningsområde, mer ensartede utdanningsstrukturer, mer ensartet kvalitetsnivå (akkreditering), mobilitet Kvalitetsreformen: universitetene sliter med lav gjennomføring, for mye fokus på eksamen i forhold til læring (OECD), behov for at man institusjonelt tar et større ansvar for undervisning og læring To reformagendaer: en løsning Bologna: Innføring av bachelor/master struktur (3+2), kvalitetssikring av studier, ECTS, ny karakterskala Kvalitetsreform: Universitetene kan fritt organisere seg som de vil, ny finansieringsstruktur (belønning for studiepoeng, beståtte eksamener), større vekt på ledelse, ambisjoner om tettere student - lærerkontakt 2

3 Kvalitetsreformen hva skjedde i forhold til studietilbud og -organisering? Mange nye studieprogrammer spesielt på universitetene Modulisering av studieprogram mer fragmentering og mindre helhet? Flere tverr/flerfaglige studieprogrammer Flere eksamener Større undervisningsbyrde mer veiledning, mer oppgaveretting, etc. Laber studieintensitet: Landssnitt rundt 43 studiepoeng per år Kvalitetsreformen hva skjedde i forhold til studentene? Studentene bruker i dag i snitt 30/34 timer i uka på studier (store fagvariasjoner) Jo mer undervisning, jo mer studieinnsats (unntaket her er Jus) Studenter kan jobbe opp mot timer i uka uten at dette går utover studieinnsatsen De nye mastergradene synes å ha bidratt til noe raskere gjennomføring av studiene (spesielt hum/sam) 3

4 Kvalitetsreformen hva skjedde i forhold til studentene? Studentene blir eldre (rundt over 24 år) og har en veldig forskjellig livssituasjon og ambisjonsnivå (snittalder 28 år) Studentene studerer mer fleksibelt, begrepene heltid/deltid kanskje ikke lenger like relevante når de holdes opp mot studentenes opplevde virkelighet? Kvalitetsreformen hva skjedde i forhold til tidsbruk på studier? I snitt bruker studentene rundt 19 timer i uken på selvstudier, og 15 timer på organiserte studier Jus, realfag, ingeniørutd., helse- og sosialfag (inkl. sykepleie) har tidsbruk over gj.snitt, Hum.har lavest tidsbruk, og pedagogikk, samf.fag og øk./adm fag har tidsbruk nær gj.snitt Type studie stor betydning: enkeltemner (24 timer studietid, bachelor 29, master 34 timer) 4

5 Hva mener studentene generelt om eget studie, lærested og egne lærere? Generelt er tre av fire studenter tilfreds med sitt lærested og med studiekvaliteten (få er misfornøyde) Norske studenter tilfreds med arbeidsrelevans På universitetene er studentene mer fornøyd med det faglige innholdet enn med den pedagogiske tilretteleggingen Kun et mindretall av studentene er fornøyd med veiledning og tilbakemelding fra fagpersonalet Hva mener de vitenskaplig ansatte om studiekvalitet og studentenes innsats? Økt studiekvalitet er avhengig av: bedre studenter, større arbeidsinnsats hos studentene, og utvidet undervisning Arbeidsinnsats fremheves som spesielt viktig Programdesign, vurderingsformer og pedagogisk tilrettelegging av studiet vurderes ikke som spesielt viktig 5

6 Hvorfor utdanningsledelse trengs Ambisjonene med K-reformen var færre eksamener og mer læring, fasit er mer eksamener og liten studieintensitet Studentene lar seg styre av struktur, men lærerne mener programdesign og pedagogisk tilrettelegging ikke er viktig Utfordringene er både knyttet t til det strategiske studietilbudet (jfr endringer i studentdemografien), og designet på og organisering av det enkelte studieprogram Mulighetsrommet: Noen påstander Godt organiserte studieprogram kan bidra til å øke læringsutbyttet til studentene Godt organiserte studieprogram kan bidra til økt administrativ effektivitet ved lærestedene Godt organiserte studieprogram kan bidra til å gjenskape kollegialitet og en tettere kopling mellom forskning og utdanning Godt organiserte studieprogram kan bidra til å øke inntjeningen til lærestedene 6

7 Godt organiserte studieprogram kan bidra til å øke læringsutbyttet til studentene Hvor gode er vi til å beskrive våre studieprogrammer i forhold til studentene? Hvor godt samsvar er det mellom læringsmål, aktiviteter og eksaminering (jfr Kvalifikasjonsrammeverket)? Hvor gode er vi til å skape læringsmiljøer der studentene selv er aktive i læringssituasjonen hvordan utnytte den uorganiserte tiden til læring? Godt organiserte studieprogram kan bidra til økt administrativ effektivitet ved lærestedene Godt organiserte studieprogrammer innpasser administrative rutiner i driften og i forbedringene av programmet (studentevaluering/k-systemer) Godt organiserte studieprogrammer har en har tenkt gjennom hvordan administrativ i ti belastning kan reduseres (eksamen, innleveringer, klager, fusk) 7

8 Godt organiserte studieprogram kan bidra til å gjenskape kollegialitet og en tettere kopling mellom forskning og utdanning Studieprogrammer er en arena hvor vitenskaplig ansatte kan diskutere fag og faglig utvikling men gjør vi det i dag? Forskningsbasert utdanning eller utdanningsbasert forskning? Godt organiserte studieprogram er en betingelse for å få nok tid til forskning Og hvor skal vi begynne.? Er ledelse alltid svaret? Er ledelse et forsøk på å reparere en struktur som noen ganger er dysfunksjonell? Er vi beredt til å gi ledelsen de virkemidler som eventuelt skal til for å skape endring? Er vi sikre på at rammebetingelser for endring alltid betinges av ledelse? 8