Bakgrunn for møtet: Temaer:

Transkript

1 Referat fra samarbeidsmøter mellom Fagutvalget ved Hedda Greni og Grethe Aase og ISP ved instituttleder Berit Rognhaug og faglig studieleder Heidi Mjelve, februar - april 2016 Bakgrunn for møtet: Studentrepresentantene henvendte seg med bekymring fra studentene på bachelorutdanningen knyttet til eksamen og sensurering vår og høst Spesielt ble erfaringer knyttet til sensur av emnene SPED1010, SPED1001, SPED1002 og SPED2010 benyttet som grunnlag for møtet. Ulike temaer ble diskutert, blant annet ulikhet (nedgang) i karakterfastsettelse fra 2014 til 2015, at en og samme oppgave kan vurderes til for eksempel både en C og til F (ved 1. og 2.gangs sensur), utarbeidelse av sensorveiledninger, formuleringer i begrunnelser som gis, om begrunnelser bør gis automatisk, formelle sider ved blind sensur, opplevelse av manglende respons på henvender til ansatte. Temaer: 1. Kvalitetssikring av sensurarbeid Studentene etterspurte flere tiltak for å kvalitetssikre sensurarbeidet på instituttet. De ønsker at det foretas stikkprøver i etterkant av sensureringsarbeidet, for eksempel ved at en andel (for eksempel 10 %) av alle besvarelsene (noen fra hver sensor) leses av en annen sensor. Hensikten skal være å forsikre seg om at de ulike sensorene jevnt over vurderer oppgaver etter samme kriterier og dermed kvalitetssikre sensurarbeidet. Det fremsettes også ønske om obligatorisk kursing av og pålagt veiledningssensur for nye/uerfarne sensorer. Sist men ikke minst ønsker studentene 2 sensorer på alle oppgaver. Det må utformes formalkrav til sensorer som er synlig for studentene slik at de vet hvilke krav som stilles til sensorene. Dette kan for eksempel legges inn som en del av emnebeskrivelsen. Hva ISP gjør i dag: Fra våren 2014 er det gjennomført sensorkurs. Kurset er obligatorisk for uerfarne/nye sensorer, men er åpent for alle sensorer. Deltagere leser ulike oppgaver og diskuterer vurdering/sensurering av de samme oppgavene. Alle nye sensorer får i dag tilbud om skyggesensor, det vil si at en erfaren sensor leser ca. 10 % av besvarelsene i den hensikt å kvalitetssikre sensurarbeidet. Hva ISP planlegger å gjøre Det er sterkt press på studiekvalitet, også i sensorarbeidet, og ISP vil vurdere ulike tiltak innenfor dette området - I stedet for stikkprøver vil det arbeides for å etablere et sensormøte mellom sensorer underveis i vurderingsprosessen og før endelig karakter fastsettes der hensikten er å forsikre seg om at ulike sensorer vurderer samme oppgave etter samme

2 kriterier - Det er ønskelig at emneansvarlige deltar på sensorkursene - Emneansvarlige skal delta på sensormøtene - Instituttet skal samarbeide om vurdering av reliabilitet (pålitelighet) av sensur og tilbakemeldinger sammen CEMO (Center of Educational Measurement, Universitetet i Oslo) og Medisinsk fakultet. 2. Sensorveiledninger Studentene ønsker at sensorveiledningene som utarbeides av emneansvarlige skal formuleres slik at det ikke er rom for uhensiktsmessige tolkninger, og at disse publiseres på Fronter-rommet til emnet etter eksamen. Hvilke krav som stilles til en sensorveiledning og hva hensikten med en slik er må tydeliggjøres for studentene. Dette kan for eksempel legges inn i emnebeskrivelsen, men burde også presiseres på eventuelle eksamensforberedende forelesninger. Til informasjon kan det nevnes at det ikke er et krav om at det skal utarbeides sensorveiledninger, men at sensor skal vurdere eksamensbesvarelser med utgangspunkt i emnebeskrivelse og pensumlitteratur. En eventuell sensorveiledning er nettopp en veiledning, og ikke en fasit. ISP skal arbeide systematisk med både formulering av eksamensoppgaver og sensorveiledninger/oppgaveveiledninger for å kvalitetssikre disse. - Det skal arbeides for at eksamensoppgaver kvalitetssikres ved at flere undervisere samarbeider om oppgaveformuleringer og sensorveiledninger/oppgaveveiledninger - Programråd spesialpedagogikk arbeider med utvikling av kriterier for sensorveiledninger Instituttet vil vurdere om det er hensiktsmessig å utarbeide en mer generell veiledning til skriving av ulike oppgaver (mappeoppgaver, skoleeksamen, arbeidskrav etc.) Studentene ønsker at dette skal være i tillegg til, ikke i stedet for sensorveiledninger. 3. Begrunnelser Studentene ønsker automatisk begrunnelse på eksamen. Uavhengig av dette må begrunnelsene for karakterene være formulert slik at de gir et læringsutbytte for studentene. Det må utarbeides krav til hva en begrunnelse skal inneholde. Dette kan for eksempel legges inn i emnebeskrivelsen. Hvis begrunnelsen som gis ikke tilfredsstiller disse må det være mulig for studentene å be om ny begrunnelse.

3 Hva ISP gjør i dag: - Det kan informeres om at både ISP og UV-fakultetet arbeider systematisk med begrunnelser for karakter til studenter og at dette er et tiltak som er definert i årsplanen for perioden Det skal arbeides med automatiske begrunnelser - Ansatte ved ISP arbeider med kriterier for kvalitetssikring av begrunnelser. Saken tas til Programråd spesialpedagogikk. Arbeidet utføres i forbindelse med revisjon av studier Svar på henvendelser Studentene har erfart at henvendelser til instituttet ikke alltid blir besvart på en slik måte at det fremkommer hvordan henvendelsen forsøkes løst eller hva konklusjonen på et meldt problem er. Dette er et problem og må endres. Studentene ønsker at man skal få oppfølgingssvar når en sak er løst eller tatt videre, eventuelt at slikt publiseres på fronter hvis det er aktuelt for flere studenter. Henvendelser fra studentene skal besvares på en måte som gir relevant informasjon utover det at henvendelsen er mottatt. Informasjon og endringer som angår studentene skal legges ut ISPs hjemmeside, Fronter eller emnesidene. 5. Klageprosessen Studentene ønsker at det skal være mulig å ta ny eksamen ved stryk og stryk etter 2. gangs sensur. Klageprosessen: Bestemmelsene om klage på sensur er nedfelt i Universitets- og høgskoloven: om universiteter og høgskoler 5-3.Klage over karakterfastsetting - rett til begrunnelse (sammendrag) - Kandidaten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. - Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. - Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelige for kandidatene etter at karakterer er fastsatt.

4 - En kandidat kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Ny sensurering skal da foretas. Ved ny sensurering skal sensorene ikke få opprinnelig karakter, sensors begrunnelse for denne eller studentens begrunnelse for klagen (blind sensur). - Det er mulig å klage over formelle feil ved oppgavegivning, eksamensavvikling eller gjennomføring av vurderingen. Denne klagen går fra fakultetet til sentral klagenemnd. - Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan ikke påklages. - Studenten står selv ansvarlig for valget om å klage, og ny sensur kan gi 3 utfall: - karakteren forblir uendret - karakteren settes opp - karakteren settes ned Mulighet for kontinuasjonseksamen innføres fra høsten 2016 på de emner og studier der det er mulig. - De som har strøket på SPED1001 og SPED1002 høsten 2015 kan ta ny eksamen våren De som ønsker å forbedre karakteren må gå opp til første ordinære eksamen (ikke konteeksamen) - ISP vil, i tillegg til å beskrive eksamensform på de enkelte emner, legge eksamensreglementet inn i emnebeskrivelsene (jfr. UH-loven) i forbindelse med de studieendringene som nå gjennomføres gjeldende fra studieåret

5 VEDLEGG: Universitets- og høgskoleloven; 5-3. Klage over karakterfastsetting - rett til begrunnelse 5-3. Klage over karakterfastsetting - rett til begrunnelse (1) Kandidaten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse, dersom kandidaten får meddelt karakteren elektronisk og kan fremsette krav om begrunnelse på tilsvarende måte, fremsettes innen én uke fra karakteren ble kunngjort. Ved annen type kunngjøring må krav om begrunnelse fremsettes innen én uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, likevel ikke mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort. (2) Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. (3) Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelige for kandidatene etter at karakterer er fastsatt. (4) En kandidat kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultat er kunngjort. Ny sensurering skal da foretas. Ved ny sensurering skal sensorene ikke få opprinnelig karakter, sensors begrunnelse for denne eller studentens begrunnelse for klagen. Er krav om begrunnelse for karakterfastsetting eller klage over formelle feil ved oppgavegivning, eksamensavvikling eller gjennomføring av vurderingen fremsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra kandidaten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. Ved bruk av løpende vurdering kan institusjonen bestemme om kandidaten skal fremsette klage etter vurdering av separat prøve, oppgave eller annen vurdering, eller om klage skal fremsettes når resultatet fra fag, emne eller emnegruppe er kunngjort. (5) Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisstudier eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Forprøver kan bare påklages når prøven ikke er bestått. (6) Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan ikke påklages. Endret ved lover 12 des 2008 nr. 105 (ikr. 1 jan 2009 iflg. res. 12 des 2008 nr. 1340), 19 juni 2009 nr. 96 (ikr. 1 aug 2009 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 676), 20 juni 2014 nr. 55 (ikr. 1 aug 2014 iflg. res. 20 juni 2014 nr. 817).