Høgskolen i Telemark. Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid

Transkript

1 Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdannings rapport om studiekvalitet og kvalitetsarbeid Studieåret 2012/2013

2 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET Inntakskvalitet (rekruttering) Søkertall Antall registrerte studenter Inntakstall Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til inntakskvalitet Programkvalitet Studentenes evaluering av undervisning Intern evaluering av studieprogram Eksterne evalueringer (NOKUT) Studie- fagplanarbeid Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse Internasjonalt og nasjonalt samarbeid Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til programkvalitet Undervisningskvalitet FoU arbeider av betydning for studieprogram og undervisning Fagmiljøene/Kompetanseutvikling Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til undervisningskvalitet Resultatkvalitet Karakterfordeling og strykprosent Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad Studiepoengproduksjon Sensurgjennomføring/bruk av ekstern sensor Klage på sensur Fusk Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til resultatkvalitet... 7 II. VURDERING AV DET TOTALE KVALITETSARBEIDET VED FAKULTETET Bruken av kvalitetssikringssystemet Kvalitetsforbedringsarbeid innen fakultetet og samarbeid mellom fakultetene Særskilte oppfølgingsområder og spesielle utviklingsprosjekter Vedlegg

3 I RAPPORT OM STUDIEKVALITET FOR STUDIEÅRET 1. Inntakskvalitet (rekruttering) 1.1 Søkertall Vi registrerer at den totale økning av søkere til HiT (+222) i liten grad har kommet EFL til gode. Antall søkere er som i fjor, men vi må jobbe for å øke vår markedsandel av den totale søkermassen til høgskolen. Snittalderen på våre søkere er over 30 år så et tiltak er å målrette søkerkampanjen mot eldre søkere enn dagens målgruppe (18-25 år). 1.2 Antall registrerte studenter Fakultetet har en økning på 252 studenter fra 2011 til Den største økning står institutt for lærerutdanningsfag for (+ 153) og skyldes at vi i 2011 etablerte grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 både på nett og via campus Notodden/studiesenter. I tillegg etablerte vi en deltidsklasse i Drammen innenfor førskolelærerutdanningen. Institutt for pedagogikk etablerte mastergradsstudium i pedagogikk i 2011 og grunnutdanning i spesialpedagogikk i Dette slo positivt ut for instituttet i Inntakstall Det er marginale endringer på karakterpoengene fra tidligere år. PÅ ILF er det en stor andel søkere til førskolelærerutdanning på realkompetanse og dette kan trekke karaktergrunnlaget noe ned. På vårt stasjonære masterstudium i kunst og håndverk har vi hatt en liten tilbakegang, mens nettstudiet er stabilt. Masterstudiet i pedagogikk med vekt på didaktikk og ledelse hadde igjen et lite opptak, men prognosen ser bedre ut for 2013/ Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til inntakskvalitet Fakultetet mister fremdeles en god del søkere fordi de ikke innfrir karakterkravene. Dette gjelder særlig kravet i matematikk. Det ser heller ikke ut til at veiledningen på videregående er helt på plass. Vi lever ellers i presset mellom det å utdanne så mange nye førskolelærere og grunnskolelærere som vi kan og som trengs og det å sørge for at de holder nødvendig kvalitet. En del av studentene våre på begge utdanningene (GLU/FLU) sliter med å komme gjennom selv om de så vidt har kommet seg over kanten når det gjelder karakterkravet. Dermed er vi i en situasjon hvor vi av rekrutteringshensyn nok kunne tenkt oss å senke kravene, men i praksis i læringsprosessen og til eksamen ser at det så vidt holder for en del. Vi følger med i spenning på innskjerping av krav for opptak til faglærerutdanningene. På sikt vil dette kunne gi færre søkere, men trolig vil karakterpoengene øke. 2. Programkvalitet 2.1 Studentenes evaluering av undervisning Evaluering i questback har ført til en stor forbedring av svarprosenten. I tillegg til denne evalueringen har emneansvarlige og studieledere underveisvurdering i de ulike emnene. 3

4 Evalueringer følges opp av studieleder og instituttleder. Fakultetet arbeider med å finne en tjenlig arbeidsdeling (intern rutine) på dette. 2.2 Intern evaluering av studieprogram Ingen kommentar. 2.3 Eksterne evalueringer (NOKUT) NOKUT har tilsyn med masterstudiet i tradisjonskunst. Dette er bare påbegynt. 2.4 Studie- fagplanarbeid Kvalifikasjonsrammeverket er innarbeidet i hele fakultetets studie- og fagplanarbeid. Som følge av ny rammeplan for BLU utdanningen og faglærerutdanningene har vi utarbeidet nye studie- og fagplan for disse studiene. Vi arbeider også med studie- og fagplanen til PPU studiet. EVU-virksomheten er omfattende og fører til rask utvikling av studie- og kursplaner. I tillegg står fakultetet fremdeles oppe i innføring av ny GLU, som startet Vi har fremdeles utfordringer med å tilpasse de nye GLU løpene 1-7 og 5-10 til hverandre, samtidig som de håndteres som to separate enheter med progresjon og klar praksistilknytting. Arbeid med master i utdanningsvitenskap er i gang og fakultetet ønsker å tilby dette studiet høsten Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse Fakultetet har ingen standardisert vurdering av kandidaters kompetanse fra arbeidslivet. Men gjennom mange av våre studiers egenart får vi likevel tilbakemeldinger fra arbeidslivet. Møter og vurderinger i forbindelse med praksis er en av disse arenaene der vi får vurdert studentenes kompetanse. Det er årlige evalueringsmøter med skoleeiere/rektorer, styrere/barnehageeiere. Det blir arrangert fagdager og planleggingsmøter mellom faglærere og praksislærere. Dette er for å evaluere partnerskapsavtaler og forbedre utdanningspraksisen. Det har også blitt avholdt årlige konferanser. På etter og videreutdanningssiden gjennomføres evaluering etter alle gjennomførte kursog studietilbud og vi får også tilbakemeldinger fra oppdragsgivere. 2.6 Internasjonalt og nasjonalt samarbeid Det er positivt for EFL at antallet lærerutvekslinger både inn og ut øker for første gang etter at det nå bare telles lengre opphold en 4 uker. Vi har fortsatt mange innreisende lærere, men bare av en ukes varighet, og disse synes ikke i statistikken. For EFL kan det virke som om tallet med studenter som kommer fra partnere i Europa til Norge stagnerer og kanskje går litt tilbake. Om denne trenden vil fortsette og om det har noen sammenheng med finanskrisen i Europa er usikkert. EFL har fortsatt få studenter som reiser ut i 2012/2013. En grunn til det kan være at studentene er eldre og at de ikke alltid er like mobil fordi mange er etablert med familie. Men det er også utfordringer med å sende studenter ut innenfor programmene og den nye grunnskolelærerutdanningen (GLU) har gjort det vanskeligere å innpasse studier ute. 4

5 Noen studenter velger å reise som «free movere» til steder der vi ikke har avtale, som f.eks. Australia. Mange studenter velger nok å følge studiene i profesjonsutdanningen, for så å reise etter at grad er avsluttet. De kan da ta et opphold ved organisert av noen av de mange som tilbyr studier på norsk i utlandet. Det kan virke som om norske studenter er fornøyd med slike opphold som ikke er å anse som utveksling (eks. Gateway College, Kilroy etc.). At studenter ikke benytter seg av tilbud hos våre partnere kan være som følge av manglende informasjon eller at arbeidet med innpassing i profesjonsutdanninger er krevende. Praksisopphold i f.eks. India er populært men kommer ikke fram i statistikken fra DBH fordi oppholdet er under 3 måneder. Fakultetet satser videre på dette og sender også til Kina, Kenya men vurderer også praksisopphold hos partnere i Europa. Det er først og fremst førskolelærerstudenter som benytter seg av dette tilbudet. Fakultetet har forsøkt å legge til rette for et internasjonalt semester for 3.år GLU for å øke antallet utreisende studenter, men forsøket med et semester i India strandet våren Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til programkvalitet Se under hvert enkelt punkt. 3. Undervisningskvalitet 3.1 FoU arbeider av betydning for studieprogram og undervisning Studentene involveres i FoU-arbeid gjennom flerårig kontakt med vitenskapsmetoder, vitenskapsetikk og akademisk skriving i pedagogikk og elevkunnskap og andre fag. I tillegg får mange studenter kontakt med FoU gjennom BA-oppgava i 3.året, som 12/13 er gjennomført for første gang etter nye retningslinjer i GLU. Bacheloroppgave er også blitt innarbeidet i BLU utdanningen og faglærerutdanningene. Fakultetet prioriterer blant annet forskning som understøtter master og bachelorprogrammene når vi deler ut FoU-tid til ansatte. Vi har følgeforsking om praksis i nettbaserte lærerutdanninger som fremdeles pågår. Pensum og undervisning baseres på det nyeste i forsking i faget. Vår egen eller andres. Våre ulike (master-) studier samarbeider om metode- og vitenskapsteoriemner for å gi studentene best mulig undervisningskvalitet. 3.2 Fagmiljøene/Kompetanseutvikling Fakultetet har fremdeles for få ansatte med topp- og førstekompetanse. For å bedre dette jobber vi med følgende: Ansatte uten formell kompetanse i pedagogikk følger kurs i høgskolepedagogikk Det legges til rette for at høgskolelektorer skolerer seg opp til førstekompetanse Nyansatte deltar i mentorprogram Ansatte tildeles FoU-tid etter søknad Førsteamanuenser og førstelektorer får som oftest forskningstid Det oppfordres til forskningssamarbeid med samarbeidsinstitusjoner i utlandet innen flere fagområder 5

6 Å rekruttere førstekompetente til alle fakultetets fagområder. Vi har en utfordring knyttet til det dilemmaet at fakultetet trenger ansatte med bakgrunn fra grunnskole og førskole, altså didaktisk kompetanse og erfaring. Det er vanskelig å rekruttere folk som både har dette, og samtidig er førstekompetente. Vi har også en utfordring som dreier seg om at høgskolen ikke tilbyr lønn som er konkurransedyktig med lønnen fra grunnskole og videregående skole. 3.3 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til undervisningskvalitet Det vil fortsatt knytte seg utfordringer for fakultet angående nettundervisningen og at fakultetet har undervisning på flere studiesteder. Dette fokuseres det kontinuerlig på for å forbedre undervisningskvaliteten. Det ser ut til at siste opptak i Drammen på BLU blir høsten Fra høsten 2014 har departementet sagt at Høgskolen i Buskerud og Vestfold tar over studiet i Drammen. 4. Resultatkvalitet 4.1 Karakterfordeling og strykprosent Når vi sammenligner tallene fra 2012/2013 med tallene fra i fjor er strykprosenten en del lavere. I fjoråret var den noe høyere enn den har vært tidligere år. Variasjonene er likevel ikke så store at det har blitt undersøkt nærmere. Fakultetet har ikke mulighet til å fylle inn tallene i tabell 12 da de ikke er klare ennå. 4.2 Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad Det er en nedgang i antall kandidater fra 2011, men sammenlignet med tidligere år er tallene konstante. IF - IFF - ILF - IP - varierer en del fra år til år. Variasjonen skyldes i hovedsak mastergradskandidater Her har det vært en nedgang fra de to siste årene. Nedgangen skyldes i hovedsak nedgang på master og nedgang på visuelle kunstfag og design Noe nedgang. Dette skyldes nedgang på antall kandidater på allmenn Notodden (nesten halvering fra 2009/2010), nett og Porsgrunn stabilt Førskole har også gradvis gått noe tilbake de siste årene, med unntak av Porsgrunn som har gått fram sammenlignet med de to siste årene. har hatt en framgang. Dette skyldes økt inntak på PPU Når det gjelder denne nedgangen må vi også se dette i forhold til inntakstallene fra 2008 og 2009 som var lavere enn de har vært de siste årene. Uspesifiserte enheter er selvkomponerte bachelorløp. Det er en tydelig klar nedgang i antall uteksaminerte kandidater på, både på IFF og ILF. For IP sin del er tallet stigende grunnet økt opptak til PPU. Uspesifisert enhet er selvkomponerte bachelorløp. Tabell 16. er korrigert. 6

7 4.3 Studiepoengproduksjon Studiepoengproduksjonen har hatt en gledelig stigning, både på ILF og IP. Økningen i studiepoengproduksjonen har en klar sammenheng med økningen i studenttall på disse instituttene. På ILF gikk søkningen til GLU-utdanningene opp, samtidig som det ble tatt opp studenter på begge GLU-løpene på Notodden og nettstudiet. IP har satt i gang nye studieprogram, master i pedagogikk og grunnstudiet i spesial pedagogikk, noe som gir økt studenttall. Tallene viser også en liten stigning i antall studiepoeng pr student, noe som også er en positiv trend. 4.4 Sensurgjennomføring/bruk av ekstern sensor Det har blitt brukt ekstern sensor på oppgaveutforming i enkelte emner. Det har også blitt foretatt ekstern stikkprøvekontroll i noen tilfeller. 4.5 Klage på sensur Det er 2 klager som ikke er ferdig behandlet. Klagesakene er svært arbeidskrevende. Siden en må ha både en intern og ekstern sensor i forhold til klagene, og det ikke er noen faste avtaler kan dette ofte ta lang tid. Krav om begrunnelser øker fremdeles, men det er en liten nedgang i antall klagesaker sammenlignet med fjoråret. 4.6 Fusk Under dette punktet har fakultetet ingen kommentar siden eksamensansvarlig har vært syk. Vi kan eventuelt komme tilbake til dette og kommentere det ved en senere anledning. 4.8 Fakultetets spesielle utfordringer og forbedringstiltak knyttet til resultatkvalitet Se under hvert enkelt punkt. II. VURDERING AV DET TOTALE KVALITETSARBEIDET VED FAKULTETET 5. Bruken av kvalitetssikringssystemet Fakultetet legger kvalitetshåndboken til grunn i arbeidet med de saker som omfattes av bestemmelsene i håndboken. Avviksmeldinger følges opp og nødvendige korreksjoner utført i den grad ressurser tillater. 6. Kvalitetsforbedringsarbeid innen fakultetet og samarbeid mellom fakultetene I studieåret har ny dekan vist økt oppmerksomhet på kvalitetssikring i alle ledd av virksomheten. Dette vil etter hvert nedfelle seg i justerte arbeidsrutiner og organisering av driften. EFL samarbeider med andre fakultet på flere områder, og det er trolig rom for kvalitetsforbedringer også på dette området. 7

8 7. Særskilte oppfølgingsområder og spesielle utviklingsprosjekter Vi noterer oss en gledelig økning i svarprosent etter omlegging av elektronisk emneevaluering. Utfordringen ligger i å motivere studenter til like stor (eller større) oppslutning i fremtiden. Vi har også en utfordring i å få til et evalueringssystem som kan gi oss svar på de spørsmål vi trenger å ha svar på for å kunne utvikle studiene. Vi har fremdeles en utfordring i å forbedre dokumenteringen av det kvalitetsarbeid som blir utført. 8

9 8. Vedlegg 8.1 Inntakskvalitet (rekruttering) Søkertall Årstall Søkere EFL Totalt antall søkere til HiT i SO EFLs andel av søkerne (%) 33,3 34,2 32,8 35,4 32,6 Tabell 1 Registrerte 1.prioritetssøkere i Samordna opptak (SO) Antall registrerte studenter IF IFF ILF ,5 1290, IP ,2 325 Uspesifisert enhet 1839,5 22,5 40, Totalt fakultetet 1839,5 1772,5 1870,1 1909, Tabell 2 Registrerte studenter, egenfinansierte per 1. oktober.. IF ,5 102 IFF ,6 238,3 ILF ,6 1160,6 1278,7 IP ,1 233 Uspesifisert enhet 1586,7 0,5 6,8 - - Totalt fakultetet 1586,7 1705,5 1577,4 1661,8 1852,0 Tabell 3. Antall heltidsekvivalenter, egenfinansierte per 1. oktober Inntakstall Karakter poeng Poeng totalt Karakter poeng Poeng totalt Karakter poeng Poeng totalt IF 42,6 53,6 42,3 50,1 43,5 - IFF 40,7 53,3 40,0 47,5 39,8 - ILF 37,8 49,4 38,4 45,4 38,1 - IP ,3 - Uspesifisert enhet Totalt fakultetet 38,0 50,5 39,0 46,1 38,6 - Tabell 4. Karaktersnitt for 1. prioritetssøkere (SO) 9

10 . 8.2 Programkvalitet Studentenes evaluering av undervisning Elektronisk emneevaluering Vår 2009 Høst 2009 Vår 2010 Høst 2010 Vår 2011 Høst 2011 Vår 2012 Høst 2012 Vår 2013 Ikke instituttfordelt IF ,5 73,68 IFF ,8 50,0 ILF ,1 45,3 IP ,6 49,9 Totalt fakultetet ,5 47,5 Tabell 5. Emneevaluering, svarprosent totalt for fakultetet og institutter. Figur 1. Svarprosent emneevaluering Arbeidslivets vurdering av kandidatenes kompetanse Tabell 6 viser samarbeid med næringslivet som bidrar til utvikling av relevante studier ved HiT. Samarbeidsarenaer/ rutiner for tilbakemelding* Formål Mål/delmål Deltakere Aktiviteter/ planer Status Tabell 6. Samarbeid med næringslivet som bidrar til utvikling av relevante studier ved HiT *eks alumniordninger/kandidatundersøkelser, studieevaluering med eksterne representanter Internasjonalt og nasjonalt samarbeid Tabellene 7, 8 og 9 viser lærer- og studentmobilitet. Tabell 10 viser fremmedspråklige utdanningstilbud målt i studiepoeng. Lærermobilitet 2008 Lærermobilitet 2009 Lærermobilitet 2010 Lærermobilitet 2011 Lærermobilitet 2012 Ut Inn Ut Inn Ut Inn Ut Inn Ut Inn Totalt fakultetet 17* Tabell 7. Lærermobilitet * Av 1 ukes varighet. Fra 2009 av 4 ukers varighet. 10

11 IF IFF ILF IP Uspesifisert enhet Totalt fakultetet Tabell 8. Studentmobilitet, innreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram IF IFF ILF IP Uspesifisert enhet Totalt fakultetet Tabell 9. Studentmobilitet, utreisende utvekslingsstdenter og studenter under kvoteprogram Fremmedspråklige utdanningstilbud ved HiT Tabell 10 Fremmedspråklige utdanningstilbud målt i studiepoeng Tallene er hentet fra Rapport og planer Tilbudene er målt i antall studiepoeng Resultatkvalitet Karakterfordeling og strykprosent Karakterfordeling Tabell 11 og 12 viser fordelingen av bokstavkarakterene høsten 2012 og våren A B C D E F IF 19,6 39,3 16,1 14,3 10,7 - IFF 12,5 39,5 35,1 8,5 1,5 3,0 ILF 9,9 28,9 34,3 16,0 5,6 5,3 IP 9,0 26,6 35,7 18,9 7,3 2,6 Totalt fakultet Tabell 11. Bruk av bokstavkarakterene høsten 2012 (egenfinansierte studenter, alle studienivå).. *Rekker der verdier er mindre enn 5 vises med * i DBH. 10,6 30,7 34,1 15,3 5,5 3,8 11

12 Prosent totalt A B C D E F IF IFF ILF IP Uspesifisert underenhet Totalt fakultet Tabell 12. Bruk av bokstavkarakterene våren 2013 (egenfinansierte studenter, alle studienivå) Tallene foreligger i DBH fra 1. oktober på følgende side i DBH og studenter, karakterer fordeling Strykprosent Tabell 13 viser strykprosent fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet (egenfinansierte), våren IF - 0,0 0,0 6,8 0,0 IFF - 1,3 1,3 5,7 4,4 ILF - 6,4 5,9 4,7 4,4 IP - 6,0 6,4 7,7 8,3 Uspesifiert enhet 6,0 1,9 1,7 0,6 - Totalt fakultetet 6,0 5,5 5,2 5,4 5,3 Tabell 13. Strykprosent (egenfinansierte), vår Tabell 14 viser strykprosent fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet (egenfinansierte), høsten IF - 0,0 4,8 2,6 0,0 IFF - 2,4 2,1 3,7 2,6 ILF - 9,7 7,3 8,8 8,4 IP - 4,2 4,1 4,8 6,7 Uspesifisert enhet 7,1 0,0 0,0 0,0 - Totalt fakultet 7,1 6,2 4,9 6,1 6,4 Tabell 14. Strykprosent (egenfinansierte), høst Tallene hentes fra DBH Ferdige kandidater og gjennomføringsgrad Ferdige kandidater IF IFF ILF IP Uspesifisert enhet Totalt fakultetet Tabell 15. Ferdige kandidater (egenfinansierte) 12

13 Tallet på uteksaminerte bachelorgradskandidater IF IFF ILF IP Uspesifisert Totalt fakultetet 281 Tabell 16. Uteksaminerte bachelorgradskandidater Tallet på uteksaminerte mastergradskandidater 2012 IF 10 IFF 10 ILF - IP - Totalt fakultetet 20 Tabell 17. Uteksaminerte mastergradskandidater Antallet PhD-avtaler Nye avtaler på programmet Totalt antall avtaler ved fakultetet Tabell 18. Antall PhD-avtaler Avlagte PhD-grader 2012 År År År PhD-program 0 PhD-program 0 Totalt fakultetet 0 Tabell 19. Avlagte PhD-grader Her kan fakultetet legge til oversikt over avlagte PhD-avhandlinger ved andre institusjoner Antall uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte områder Studium Opptatt Fullført Opptatt Fullført Opptatt Fullført Opptatt Fullført Allmennlærerutdanning Førskolelærerutdanning Tabell 20. Uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte områder 13

14 Gjennomføringsgrad i forhold til avtalt utdanningsplan IF - 68,1 85,9 92,6 98,0 IFF - 87,5 94,0 92,9 91,3 ILF - 90,1 88,5 91,3 91,6 IP - 85,1 71,0 110,5 95,1 Uspesifisert enhet 91,1-100,0 90,0 73,2 Totalt fakultetet 91,1 88,1 88,0 93,1 92,2 Tabell 21. Gjennomføringsgrad i forhold til utdanningsplan (egenfinansierte) Studiepoengproduksjon Studiepoengproduksjon Tabell 22 viser studiepoengproduksjonen (60 studiepoengsenheter) for hele året, fordelt på studieprogram der studenten er aktiv på eksamenstidspunktet, ny produksjon, egenfinansiert. IF - 66,2 74,3 71,4 81,8 IFF - 236,7 236,9 223,9 227,4 ILF - 897,3 919,1 927,0 1050,5 IP - 158,8 122,5 134,6 186,5 Uspesifisert enhet 1333,5 19,4 26,3 9,2 11,6 Totalt fakultetet 1333,5 1378,5 1379,0 1366,1 1557,8 Tabell 22. Studiepoengproduksjon, snitt for året, ny produksjon, egenfinansiert Tabell 23 viser en oversikt over hvor mange studiepoeng som er avlagt for hver registrerte student (heltidsekvivalenter) og som snitt for året IF - 79,5 51,8 51,5 52,2 IFF - 113,2 59,1 54,8 56,0 ILF - 97,4 51,0 50,7 53,8 IP - 76,5 37,8 53,5 55,7 Uspesifisert enhet 52,2 1,5 228,5 1110,0 - Totalt fakultetet 52,2 50,5 51,4 52,0 54,6 Tabell 23. Studiepoeng - registrerte heltidsekvivalenter, snitt for året 4.5 Klage på sensur 14

15 Opprinnelig avgjørelse blir stående (Antall) Klage på sensur ved fakultetet etter avgjørelse av klagesaken Opprinnelig avgjørelse blir stående (%) Ny avgjørelse til fordel for klager (Antall) Ny avgjørelse til fordel for klager (%) Ny avgjørelse til ulempe for klager (Antall) Ny avgjørelse til ulempefor klager (%) Antall behandlede klager Antall innmeldte klager Høst Vår Tabell 24. Klager på sensur 4.6 Fusk År Antall saker Annullering Annullering og ett semesters utestenging Annullering og to semesters utestenging Høst Vår Tabell 25. Oversikt over fuskesaker i klagenemnda (for hele HiT) Påklaget til felles klagenemnd 15