FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I KUNSTVITENSKAP (IKL)

Transkript

1 FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I KUNSTVITENSKAP (IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1945 Førsteamanuensis 1971 Førsteamanuensis 1961 Universitetslektor 1957 Professor b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger Født Stilling 1977 Stipendiat* 1957 Stipendiat 1966 Stipendiat 1971 Stipendiat* 2. OVERSIKT OVER STUDIETILBUD MED OPPTAKSTALL 2 a.ordinære program Bachelorprogram i kunstvitenskap Mastergradsprogram i kunstvitenskap Studieretning i kunstvitenskap, integrert lektorutdanning i språk og samfunnsfag Program Bachelor Master M-lektor b. Enkeltemner lavere og høgere grad Oversikt over alle enkeltemner med antall kandidater og avlagte poeng per emne i perioden følger vedlagt. 1 Oversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA 2 Alle opptakstall er hentet fra Database for høgere utdanning. Følgende definisjon av opptak er lagt til grunn i DBH: Dette er personer som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogram på alle studienivå. Studenten har godtatt tilbudet, møtt opp, registrert seg som student og betalt semesteravgift. Når en student har en utdanningsplan, skal denne være bekreftet før studenten er å betrakte som tatt opp ved institusjonen.

2 c. Dr. gradsutdanning Program/grad Antall kandidater Ph.d Dr.art/dr.polit Dr.philos SAMFUNNSMESSIG, STRATEGISK OG POLITISK RELEVANS Kunstvitenskap/kunsthistorie tilbys ved alle breddeuniversitetene i Norge. I Nord- Norge er UiT eneste institusjon med studietilbud i faget. Faget er ikke spesielt omtalt i strategidokumentene til HSL og UiT, men mye av forskningen har en klar orientering mot nordområdene (eks. samisk kunst, nord-norsk arkitektur). UiT kan ikke sies å ha spesifikke nasjonale eller juridiske forpliktelser i tilknytning til faget. Det foreligger ikke egne kandidatundersøkelser for studietilbud i kunstvitenskap. 4. STUDENTREKRUTTERING OG STUDIEPOENGPRODUKSJON a. Rekruttering/opptak Rekrutteringen til studietilbud i kunstvitenskap har vært stabil og relativt god på lavere grads nivå. På MA- nivå er rekrutteringen synkende. Nedenfor følger sammenligninger med studietilbud i kunsthistorie ved UiB og NTNU. stall - Master kunstvitenskap Tromsø Bergen (kunsthistorie) Trondheim (kunsthistorie) Tallene fra NTNU og UiB indikerer at kunsthistorie er et lite fag der det neppe er realistisk å forvente store kull på høgere grads nivå. Geografisk og demografisk har UiT et dårligere utgangspunkt for rekruttering enn de andre breddeuniversitetene.

3 c. Studiepoengproduksjon Program Kunstvitenskap, bachelor 26,5 17,8 13,2 Kunstvitenskap, master 7,5 10 6,9 SUM 34 27,8 20,1 Program Bachelorprogram i kunstvitenskap 24,8 14,2 11,7 Mastegradsprogram i kunstvitenskap 7,5 10 6,7 SUM 32,3 24,2 18 Emnekode KVI 32,3 24,2 18,4 SUM 32,3 24,2 18,4 Antall emner KVI All studiepoengproduksjon er angitt i såkalte 60 studiepoengsekvivalenter, d.v.s. 1 = 60 stp. Den øverste tabellen viser studiepoengproduksjonen av studenter som er registrert på programmet, uavhengig av hvor (hvilket emne) de har tatt studiepoengene. Den neste tabellen viser den totale studiepoengproduksjonen knyttet til emner som tilhører de enkelte programmene, uavhengig av hvilket program studentene er registrert på. Dette er grunnlagsdata for tildeling i budsjettmodellen til UiT/HSL Den tredje tabellen viser studiepoengproduksjonen knyttet til de emnekodene som begynner med de oppgitte bokstavene. Den fjerde tabellen viser antall emner hvor det har vært studiepoengsproduksjon for emnekodene som begynner med de oppgitte bokstavene (se eget vedlegg) Alle tall er hentet fra DBH, og gjelder egenfinansiert ny produksjon. Studiepoengproduksjonen er relativt lav. Det er en bekymringsfull utvikling i studiepoengproduksjonen. På bachelorprogrammet er poengproduksjonen halvert i perioden I søylediagrammet og tabellen under er poengproduksjonen i kunstvitenskap oppgitt per fast vitenskapelig ansatt og sammenlignet med tilsvarende tall for IKL, IS og HSL.

4 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0 HSL IKL Kunstvit. 60-poengsenheter Ansatte Studiepoengproduksjon Studiepoeng totalt Vitenskapelige stillinger per fast ansatt 2009 Fast HSL 1675,9 200,1 502,5 IKL 150,8 31,2 290,0 Kunstvit. 18,4 4,0 276,0 5. STUDIEKVALITET OG INFRASTRUKTUR FOR STUDENTER Arbeidsgruppa legger til grunn at et rimelig minstekrav for å ha et studiemiljø er ti studenter (per kull) på bachelornivå og fem studenter (per kull) på mastergradsnivå. Ut fra slike mål har det vært grunnlag for et studiemiljø på bachelor i kunstvitenskap de tre siste årene, mens det på master har vært et fall i studenttallet fra 2007 til 2010, slik at man de to siste årene har tatt opp kull under minstekravet. Kvalitetssikringsrapportene for de siste tre årene gir ikke indikasjoner på dårlig studiekvalitet. Det er heller ikke indikasjoner på at studentene mangler tilgang til nødvendig infrastruktur (bibliotek, billedarkiv, lesesaler, pc-er med relevant programvare, printere o.s.v.). 6. GRADSSTRUKTUR OG INTERN KONKURRANSE Kunstvitenskap kan ikke sies å være i direkte konkurranse med andre fag/studietilbud på HSL/UiT, men det er innslag av kunstvitenskapelige og kunsthistoriske tema i de praktisk- estetiske fagene i lærerutdanningene og i tilbud som gis ved Det kunstfaglige fakultet. Det er ikke etablert noen former for fast samarbeid eller koordinering mellom disse tilbudene. Fagmiljøet har trolig kompetanse til å gi undervisning i praktisk- estetiske fag i lærerutdanningene og på studietilbud ved Det kunstfaglige fakultet. Reell kompetanse og muligheter for samarbeid må undersøkes nærmere.

5 7. VURDERINGER AV FAGMILJØET a. NOKUTs kompetansekrav Det foreligger ikke evalueringer fra NOKUT av studietilbud i faget. Det totale antallet stillinger i kategoriene førsteamanuensis og professor og bruken av de ansatte i undervisning gjør det rimelig å anta at fagmiljøet knyttet til bachelorprogrammet tilfredsstiller NOKUTs krav. For programmene på master- og ph.d.- nivå er det ei utfordring at kun én av de ansatte har professorkompetanse. b. Forskningsdisiplinens styrke Det foreligger ikke ferske evalueringer fra forskningsrådet Publikasjonsraten for fast ansatte i perioden er 1,0. Publikasjonsraten for midlertidig ansatte i perioden er 0,025. Utover fast og midlertidig ansatte er det fem personer som ikke er tilsatt p.t., men som har registrert publikasjonspoeng i perioden Publiseringsraten for disse er 0,3. 100% av de fast ansatte har publikasjonspoeng i perioden % av de fast ansatte har mer enn 0,5 publikasjonspoeng i snitt. Det er uteksaminert tre doktorgradskandidater i perioden Det er tatt opp fire doktorgradsstudenter i perioden c. Ekstern finansiering Eksternt finansierte stillinger fremgår av oversikten under pkt 1. Eksternt finansierte forsknings- (F) og utdanningsprosjekt (U) knyttet til fagmiljøet: Prosjektnavn Type utløp Prosjektleder Finansiør Bevilgning Arkitekturguide for Nord-Norge og Svalbard 2009 F 2009 Ingebjørg Hage Norske Arkitekters Landsforbund Samisk kunst F 2013 Svein Aamold Norges forskningsråd KONKLUSJONER/ANBEFALINGER Bachelorprogram i kunstvitenskap

6 - Programmet har stabil rekruttering. - Det er grunnlag for et studiemiljø. - Studiepoengproduksjonen har vært synkende de siste årene. - Det foregår rekruttering til høgere grads nivå. - Programmet kan ikke sies å ha stor strategisk betydning, men har en klar nordområdeprofil Programmet anbefales videreført i sin nåværende form. IKL og fakultetet må kartlegge mulighetene for forpliktende samarbeid mellom kunstvitenskap og lærerutdanningene samt studietilbud ved Det kunstfaglige fakultet. Mastergradsprogram i kunstvitenskap - Programmet har relativt svak rekruttering og det er ikke innslag av enkeltemnestudenter. - Studenttallet har sunket til et nivå der det er i ferd med å bli ei utfordring å få til et studentmiljø. - Studiepoengproduksjonen er lav. - På grunn av den stabile rekrutteringen til kunstvitenskap på lavere grads nivå er det et visst internt rekrutteringsgrunnlag til mastergradsprogrammet. - Vurdert ut fra publikasjoner, doktorgradskandidater og innslag av ekstern finansiering fremstår kunstvitenskap som en aktiv forskningsdisiplin. - Det er rekruttering fra master til ph.d.- nivå. - Faget kan ikke sies å ha stor strategisk betydning, men har en klar nordområdeprofil. Programmet anbefales videreført inntil videre. Ny vurdering bør gjøres etter de neste tre opptakene. IKL og fakultetet må kartlegge mulighetene for bruk/leie av ressurser fra kunstvitenskap til kunst- og håndverk i lærerutdanningene og til studietilbud ved Det kunstfaglige fakultet. Studieretning i kunstvitenskap, integrert lektorutdanning i språk og samfunnsfag Kunnskapsdepartementet har satt ned ei gruppe som skal utforme en nasjonal rammeplan for integrerte lektorutdanninger. Større revisjoner av programmet i språk og samfunnsfag må tilpasses den nye rammeplanen. Arbeidsgruppa er av den oppfatninga at programmet har for mange studieretninger i forhold til studenttallet, og for liten tilpasning til skolefagene. Studieretninga i kunstvitenskap er en av studieretningene som bør vurderes lagt ned på grunn av dette.