Dimensjonering og fagportefølje ved HSL- fakultetet

Transkript

1 FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LÆRERUTDANNING NOTAT TIL DISKUSJON I FAKULTETSSTYRET Deres ref.: Vår ref.:2010/509 JFO001/333 Dato: Dimensjonering og fagportefølje ved HSL- fakultetet Bakgrunn Fakultetsstyret er tidligere orientert om at Universitetet i Tromsø har satt i gang en prosess for gjennomgang av studieprogrammer og emner. Formålet med gjennomgangen er en reduksjon i tilbudet, og inntil dette arbeidet er gjennomført vil universitetet være tilbakeholden med å etablere nye studier. Bakgrunnen for prosessen er at flere studietilbud ved universitetet rekrutterer dårlig, og at det ikke har skjedd noen bedring etter at Kvalitetsreformen ble gjennomført. For Universitetet i Tromsø er det derfor et mål å få en sammensetning av studietilbud som er bedre i samsvar med etterspørsel og tilfang av studenter (jf. Utdanningsmeldinga) Det er etablert en arbeidsgruppe ledet av prorektor Britt-Vigdis Ekeli som skal komme med forslag til endringer. Gruppen er sammensatt med representanter for samtlige fakultet gjennom representasjon av enten dekan eller fakultetsdirektør. Fakultetsdirektør Jørgen Fossland representerer HSL-fakultetet i arbeidsgruppen. Universitetsstyret skal etter planen vedta en ny programsammensetning medio 2011 med sikte på utlysning for studieåret 2012/2013. Gruppen har så langt arbeidet med å avklare hvordan den skal jobbe, hvordan fakultetene skal involveres, og hvilken type informasjon som skal anvendes. Det vil relativt raskt komme en avklaring på disse spørsmålene, slik at fakultetet blir involvert gjennom å levere informasjon til det sentrale arbeidet. Etter dekanens oppfatning er det grunn til å ta arbeidet med gjennomgang av studieporteføljen på alvor gjennom et internt arbeid ved fakultetet. Et slikt arbeid vil være krevende, og både for å forankre prosessen internt og for å unngå hastverk er det grunn til å starte snarest mulig. I tillegg er det flere grunner som taler for at fakultetet selv trenger en gjennomgang av aktiviteten. En gjennomgang er nødvendig for å kunne utvikle gode etablerte og nye fagtilbud, innenfor og på tvers av de faglige enhetene. For det andre er det viktig med sikte på å oppnå faglig konsentrasjon og samarbeid, herunder en vurdering av forholdet mellom faglig bredde og spissing av den faglige virksomheten. For det tredje er det grunn til å peke på behovet for en vurdering av ressursbruken med sikte på å skaffe seg faglig og økonomisk handlingsrom. Fakultetet er i en vanskelig økonomisk situasjon, og det er nødvendig å klarlegge hvilke handlingsalternativ som finnes. I dette notatet presenteres noen momenter knyttet til en slik gjennomgang, hvor det argumenteres for å ta utgangspunkt i en analyse av situasjonen til de enkelte fagene og å se forskning og utdanning i sammenheng. Dekanen ønsker å engasjere fakultetsstyret i disse prosessene for å få synspunkter på hvordan den kan gjennomføres og hvilke premisser som skal ligge til grunn for fakultetets arbeid. I denne omgang er det ikke lagt opp til å fatte konkrete vedtak om iverksettingen, men basert på tilbakemeldingene vil det bli arbeidet for at spørsmålet diskuteres også på styrets møte i juni. Da er det grunn til å forvente at fakultetet har fått nærmere informasjon om organisering av prosessen ved institusjonen, og hvilke krav og forventninger fakultetene kan få. NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks: fakultetsdirektør Jørgen Fossland Tlf.: Faks: jorgen.fossland@uit.no

2 Fag og fagporteføljen Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning har om lag 2500 studenter knyttet til en omfattende portefølje av emner og programmer. For noen av programmene er rekrutteringen relativt god, andre utdanningstilbud har liten eller marginal rekruttering. Den generelle utfordringen for fakultetet er å ha en portefølje av programmer som rekrutterer godt, og hvor det ikke oppstår store svingninger i studentgrunnlaget. Svak og svingende rekruttering er utfordrende fordi det resultatbaserte finansieringssystemet skaper skiftninger i økonomien. Samtidig er de faglige utfordringene vel så viktige. Det er vanskelig å planlegge faglig aktivitet og fordele oppgaver når undervisningstilbud blir avlyst fordi det ikke er studenter på et emne. Dessuten vil et lavt og varierende antall studenter føre til et sårbart studentmiljø der det er utfordrende å holde god studiekvalitet. Fakultetet vil helt klart kunne leve med noen tilbud som er av en slik karakter at rekrutteringen er svak, men målet må være at vi har flere tilbud med god og stabil rekruttering. En utfordring for fakultetet er hva man skal gjøre med studier hvor studenttilstrømmingen har vært svak over lengre tid, og hvor utsiktene til bedre rekruttering er dårlige. For noen fag kan det argumenteres for at Universitetet i Tromsø har et særskilt ansvar gjennom sin beliggenhet, for andre er det vanskelig å bruke en slik begrunnelse. Et spørsmål som vil tvinge seg fram er om fag/fagområder skal legges ned, opprettholdes som i dag fordi de er viktige for å oppnå faglig bredde, eller om det skal vurderes å organisere dem på andre måter. Det er også en grense for hvor mye ressurser som kan hentes fra større fag/fagområder uten at dette skaper unødig belastning for dette fagmiljøet og for disse studietilbudene. Når det er behov for en gjennomgang på dette området er det også fordi det er lansert og arbeides med nye studietilbud ved fakultetet. Slike prosesser er uansett nødvendige for et fakultet som HSL, men spesielt viktig fordi den nye organiseringen gir muligheter til å utvikle og endre studietilbud. Noen av disse kan muligens realiseres innenfor dagens rammer og parallelt med de etablerte tilbudene, men for å vurdere realismen i forslagene er det viktig å ha dokumentasjon som viser om og hvor det finnes ressurser som kan flyttes til nye studier. En gjennomgang og analyse kan ikke begrenses til en gjennomgang av emner og programmer i ulike fag. Etter dekanens mening må studiene ses i sammenheng med forskningsaktiviteten. Disse er knyttet sammen på ulike måter. Faglig ved at undervisningen skal være forskningsbasert, og ved et universitet gjør stillingsstrukturen at de samme personene har en plikt til å både forske og undervise. Å holde forskning og undervisning adskilt er derfor kunstig, og uten at disse ses i sammenheng er det vanskelig å få et godt bilde av aktiviteten ved HSL og hvordan ulike utfordringer kan håndteres. Vi vet også at det er variasjon i forskningsaktiviteten mellom ulike fagmiljø I sammenheng med dette er det grunn til å trekke fram at NOKUTs kriterier som ved akkreditering forutsetter en sammenheng mellom utdanning og fagmiljø som baserer seg på forskningsaktiviteten. Det er forsknings- og utviklingsarbeid som kvalifiserer ansatte til det nødvendige kompetansenivået, og som også bidrar til at det blir et fagmiljø i tråd med retningslinjene. En gjennomgang av fagmiljøenes kompetanse er viktig for å få vurdert hvor godt ulike fagmiljø tilfredsstiller kravene som NOKUT har fastsatt for ulike typer utdanningsprogrammer. På lang sikt kan fakultetet vanskelig leve med en situasjon der flere fag, kanskje sentrale områder, ikke tilfredsstiller kravene for akkreditering til bachelorgrad, mastergrad eller phd-studier. I slike tilfeller må det vurderes hvordan fagmiljøet kan løftes faglig, og om det eventuelt er aktuelt å legge ned eller slå sammen programmer og studieretninger. En mulighet kan være samarbeid med andre institusjoner om å gi undervisning på områder hvor HSL ikke har tilstrekkelig faglig kompetanse eller studentgrunnlag for å gi tilbud. I dag er 2

3 det slik at de fleste fag kan studeres på tre nivå bachelor, master og phd. Et alternativ er å bryte med dette og lag en struktur hvor ikke alle fag kan studeres på eksempelvis doktorgradsnivå, og at fakultetet har phd-studier i fag uten lavere grads studier. En ytterligere mulighet kan være å etablere en graduate school innenfor fakultetet med ansvar for doktorgradsutdanningen. Dekanen ser for seg at det gjennomføres en kartlegging hvor oppnådde resultater innenfor både utdanning og forskning ses i sammenheng. Det har vært vanlig å bryte ned forskningsproduksjon (FRIDA-poeng) til gjennomsnitt pr ansatt, og å vurdere hvordan fagmiljøene utvikler seg totalt og pr ansatt. Lignende oversikter for studiepoeng pr. undervisningsårsverk finnes, og for å danne seg et totalbilde av aktiviteten over flere år vil også en slik gjennomgang være nyttig. Noen viktige avveininger: o Hvordan kan fakultetet balansere mellom faglig bredde og faglig spissing av virksomheten? o Er det fag som det ut fra faglige vurderinger er nødvendig å legge ned, og vil det bidra til å styrke andre fag? o Skal fakultetet differensiere mellom fag/studier slik at ikke alle tilbys på tre nivåer? Økonomi og ressursbruk Økonomien ved fakultetet er stram. Basisbevilgningen til fakultetene har vært kuttet over flere år, og reduksjonen i studiepoengsproduksjonen er svært merkbar i Ved HSL-fakultetet sliter flere enheter med å holde seg innenfor de økonomiske rammene i år, og utsiktene framover er ikke spesielt gunstige. Det generelle problemet for instituttene er at en svært stor andel av budsjettet går til lønn. Dette skaper et svært lite handlingsrom, der fagmiljøene har minimale muligheter til å arbeide strategisk. Mulighetene for å reise midler til egenandel i søknader om ekstern støtte er små, og det er små muligheter til å omprioritere ressurser for å dekke nye behov på undervisningssida. Situasjonen er lite utfordrende for instituttlederne som får en rolle som forvaltere, ikke strateger, men det er frustrerende for fagtilsatte som har små muligheter til å drive faglig nybrottsarbeid og engasjere seg i søknadsprosesser for nye prosjekter. På sikt vil dette være faglig utarmende, og en situasjon det ikke er mulig å leve med. Det er få utsikter til at den økonomiske situasjonen blir radikalt annerledes de kommende årene. Det er ingen politiske signaler om økte bevilgninger, og den ansvarlige statsråd for forskning og høyere utdanning har lagt vekt på at institusjonene må ta ansvar for prioritere innenfor de rammene som er gitt. Paradoksalt nok ligger endringer i det økonomiske handlingsrommet først og fremst i at noen i personalet slutter. For faglige stillinger skjer dette oftest gjennom pensjonsavgang, nært eller ved fylte 70 år, og ved instituttene er det først og fremst her det åpnes muligheter for å innsparinger eller for å gjennomføre strategiske grep. For fakultetet og de enkelte fagmiljø er det derfor viktig å skaffe seg en oversikt over sammensetningen av personalet, og hvordan eventuelle aldersavganger fordeler seg i årene framover. Økt tildeling av resultatmidler vil også skape handlingsrom. Dette gjelder på de store instituttene hvor omfanget er så stort at svingninger og eventuelle forbedringer kan ha betydning for finansiering av en eller flere stillinger. Men også på mindre institutter kan bedring i resultattildeling gi gode effekter i form av et handlingsrom som kan brukes på nye tiltak. Fakultetsstyret har tidligere vedtatt at det skal foretas en gjennomgang av den vedtatte budsjettmodellen, spesielt med tanke på vurdering av basisfinansieringen. Modellen innebærer i stor grad en videreføring av budsjettmodellen som sentrale myndigheter har vedtatt og som videreføres ved Universitetet i Tromsø, men instituttenes finansieringsgrunnlag er ulik med hensyn til fordelingen mellom basistiltildeling og resultatbasert tideling. Dette skaper ulikhet, men medfører også at kutt i basis eller resultater vil ha ulike konsekvenser for de ulike fagmiljøene. Gitt at instituttene har ulike 3

4 muligheter til å rekruttere studenter er det vanskelig å skape fullstendig likhet i finansieringen, men det bør være et mål å redusere noe av ulikheten. Dette kan skje gjennom overføringer mellom fagmiljøene, men også ved at kutt i administrasjon overføres som basis til instituttene. Eventuelle ekstra tildelinger fra universitetsstyret kan settes av på samme måte. I sammenheng med dette er det grunn til å peke på at det vil oppstå debatt om anvendelsen av innsparte midler og hvem som skal gis anledning til å disponere over dem. Skal innsparinger ved et institutt i sin helhet tilfalle vedkommende enhet, eller skal deler eller hele beløpet fordeles av fakultetsstyret? Det siste kan gi mulighet til å vri aktivitet, men kan også gjøre det vanskelig å få fagmiljøene med i prosesser for å gjennomføre, antakelig omstridte, innsparinger. Slike spørsmål gjelder ikke bare internt ved HSL-fakultetet, men er i like stor grad noe som må avklares mellom institusjons- og fakultetsnivå. Uten at universitetsstyret avklarer dette er det vanskelig å se at fagmiljø vil engasjere seg i diskusjoner om endringer i fagporteføljen ved Universitetet i Tromsø. Noen avveininger: o Hvilke mål skal settes med hensyn til andelen lønn i instituttenes budsjetter? o Hvem skal fatte beslutninger om bruk av eventuelle innsparinger ved fakultetet? o Hvilke prinsipper skal ligge til grunn for budsjettmodellen og dermed for fordelingen mellom fagmiljøene? Eksempler på lignende prosesser Den vanskelige økonomiske situasjonen er ikke særegen for Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Diskusjonen om bevilgningene til universiteter og høgskoler, og arbeidet til det såkalte Handlingsromutvalget er en indikasjon på at situasjonen generelt sett er utfordrende. På ulik måte blir også institusjonene utfordret til å foreta strategiske valg og finne egne løsninger på de utfordringer man har med økonomien. Ved andre universiteter er det også ulike eksempler på at de humanistiske fagene sliter. Nasjonalt har det lenge vært bekymring til situasjonen for små og utsatte fag. Ved Universitetet i Stavanger har det vært pågått en lang prosess om framtida til språkfag, som tysk og fransk. Et underskudd på millioner kroner gjør at HF-fakultetet ved Universitetet i Bergen må redusere aktiviteten. Forut for dette underskuddet satte fakultetet ned et utvalg for å gå gjennom den faglige aktiviteten. Utvalgets rapport er nylig levert og gir en grundig gjennomgang av forsknings- og utdanningsaktivitet som viser interessante forskjeller på ulike parametre de siste årene. Utredningen består dels av tabeller og gjennomgang av disse på ulike fag. Dette gjelder studiepoeng, antall eksamener, forskningsaktivitet i form av publikasjonspoeng, og en oversikt over personalsammensetningen. I tillegg gir utvalget en samlet vurdering av situasjonen. På basis av dette er det formulert forslag til fakultetet om fagenes utvikling, både knyttet til reduksjon og for noen fags vedkommende også forslag om avvikling. Innstillingen er dels basert på materiale som finnes i databaser (DBH), men også på opplysninger som er gitt av instituttene. Utvalgets innstilling er nå på høring ved fakultetet. Etter dekanens oppfatning kan denne utredningen være et utgangspunkt for en tilsvarende gjennomgang ved HSL-fakultetet. Arbeidet her bør imidlertid også inkludere informasjon som utvalget ved UiB hadde vansker med å framskaffe som en oversikt over omfanget på den eksterne virksomheten. 4

5 Gjennomføring og forankring i organisasjonen For å oppsummere mener dekanen at det bør gjennomføres en utredning av faglig aktivitet ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og humaniora hvor det fokuseres på: - En gjennomgang av sentrale kvalitets- og resultatparametre knyttet til forskning og undervisning, som studiepoeng, publisering, gjennomførte doktorgrader, og eksternt finansierte prosjekter. - En vurdering av fagpersonalets sammensetning i forhold til nåværende og framtidige faglige oppgaver (undervisning og forskning), og sett i forhold til krav som stilles av NOKUT til fagmiljø. - En samlet identifisering av fagområder med sterke, henholdsvis svake, sider innenfor utdanning og forskning, og råd om hvordan disse kan følges opp. En tilnærming til problemområdene er å gjennomføre analysen med utgangspunkt i instituttene. I noen sammenhenger kan instituttene være en naturlig avgrensing, men gitt at det er fag som skal analyseres er det naturlig at gjennomgangen har sitt utgangspunkt i fagene. Disse er utgangspunkt for studiene som gis, og er byggesteiner i fakultetets faglige aktivitet og eventuelle endringer vil ha sitt utgangspunkt i de ulike fagene. I en gjennomgang kan det imidlertid være naturlig å peke på hvordan situasjonen for ulike fag summerer seg opp innenfor instituttene, og hvordan kobling mellom ulike fag kan bidra til å styrke dem. Mye av det materialet som er nødvendig for en kartlegging finnes tilgjengelig i ulike databaser, spesielt Database for høgere utdanning (DBH). Andre opplysninger må hentes i arkivssystemet og økonomisystemet ved Universitetet i Tromsø, og selv om det vil kreve en god del innsats er det mulig å få fram relevant dokumentasjon. Dette kan tale for at en gjennomgang av denne typen kan utføres av administrasjonen. Dekanen vil likevel tilrå at det velges en annen løsning med nedsetting av et utvalg som får i oppgave å utarbeide en rapport. Gjennom et utvalg er det mulig å forankre arbeidet utenfor fakultetsledelsen og å bringe inn synspunkter fra andre deler av organisasjonen. Før det arbeides videre med organiseringen av prosessen vil dekanen imidlertid gjerne få synspunkter fra fakultetsstyret. I notatet er det flere ganger henvist til behovet for å vurdere det økonomiske handlingsrommet og arbeidet med å justere budsjettmodellen. Enkelte spørsmål henger klart sammen med gjennomgangen av den faglige aktiviteten, og bør inngå i dette arbeidet. Samtidig er det andre spørsmål, som gjennomgang av budsjettmodellen og av utgiftene hos instituttene, som kan vurderes separat. Dekan vil derfor foreslå en slik oppdeling, og at denne siste vurderingen gjennomføres slik at informasjonen kan anvendes ved behandlingen av budsjettet for Noen avveininger: o Hvordan skal en vurdering av fagene gjennomføres og forankres godt i organisasjonen? o På hvilken måte skal fakultetsstyret involveres i gjennomgang av faglig aktivitet og budsjettfordeling? Tromsø, Hans- Kristian Hernes fungernende dekan 5

6 6