FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING

Transkript

1 FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I SAMFUNNSPLANLEGGING 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1957 Professor* 1969 Førsteamanuensis Professor* 1948 Førstelektor Førsteamanuensis (50%) Professor 1950 Professor 1947 Professor * Langvarige permisjoner b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger Født Stilling 1975 Stipendiat 1976 Stipendiat* 1981 Stipendiat 1977 Stipendiat 1958 Førsteamanuensis 1982 Stipendiat * Eksternt finansiert 2. OVERSIKT OVER STUDIETILBUD MED OPPTAKSTALL 2 a.ordinære program Bachelorprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse Mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse Erfaringsbasert mastergradsprogram i stedsutvikling Årsstudium i kjønnsstudier Samfunnsplanlegging og kulturforståelse Program Opptak Bachelor Oversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA 2 Alle opptakstall er hentet fra Database for høgere utdanning. Følgende definisjon av opptak er lagt til grunn i DBH: Dette er personer som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogram på alle studienivå. Studenten har godtatt tilbudet, møtt opp, registrert seg som student og betalt semesteravgift. Når en student har en utdanningsplan, skal denne være bekreftet før studenten er å betrakte som tatt opp ved institusjonen.

2 Master Stedsutvikling Program Opptak (ikke 21 opptak) Master 20 (ikke opptak) Kjønnsstudier (start høst 2009) Program Opptak Årsstudium (start 09) (start 09) 5 8 b. Enkeltemner lavere og høgere grad Oversikt over alle enkeltemner med antall kandidater og avlagte poeng per emne i perioden følger vedlagt. c. Dr. gradsutdanning Program/grad Opptak 2007 Opptak 2008 Opptak 2009 Opptak 2010 Antall kandidater Ph.d Dr.art./dr.polit Dr.philos SAMFUNNSMESSIG, STRATEGISK OG POLITISK RELEVANS Samfunnsplanlegging tilbys ved Universitetet i Bergen og er ellers nært beslektet med utdanninger i (samfunns-) geografi v/ntnu. Faget er ikke spesifikt omtalt i strategidokumentene til UiT og HSL, men deler av fagmiljøet har en klar orientering mot det nordlige. UiT kan ikke sies å ha spesifikke nasjonale eller juridiske forpliktelser i tilknytning til faget. Det foreligger ikke egne kandidatundersøkelser for studietilbud i faget. 4. STUDENTREKRUTTERING OG STUDIEPOENGPRODUKSJON a. Rekruttering/opptak

3 Rekrutteringen til bachelorgradsprogrammet er synkende. Det er i liten grad enkeltemnestudenter. På mastergradsnivå er rekrutteringen relativt sett bedre, men også der er den synkende. Det erfaringsbaserte mastergradsprogrammet i stedsutvikling har så langt hatt god rekruttering. Nedenfor følger sammenligninger med studietilbud i samfunnsplanlegging ved UiB. Opptakstall - Master samfunnsplanlegging Tromsø Bergen UiT har et dårligere rekrutteringsgrunnlag enn de andre breddeuniversitetene både geografisk og demografisk. Tendensen i opptaket på mastergradsprogrammet er likevel bekymringsfull. c. Studiepoengproduksjon Program Samfunnsplanlegging og kulturforståelse, bachelor 11,3 13,2 15,3 Samfunnsplanlegging og kulturforståelse, master 15,2 13,8 12,4 Kjønnsstudier, årsstudium 0,5 Stedsutvikling, erfaringsbasert master 0 0 0,7 SUM 26, ,9 Program Bachelorprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse 8, ,3 Mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse 17,2 13,7 11,3 Planlegging/lokalsamfunnsforskning hovedfag 14,4 0 Annet 7,6 5,5 5,5 SUM 47,4 30,2 27,1 Emnekode SPL 32,3 30,2 26,9 NAB 0,8 0 0,3 PLA 14,4 0 0 SUM 47,5 30,2 27,2

4 Antall emner SPL NAB PLA All studiepoengproduksjon er angitt i såkalte 60 studiepoengsekvivalenter, d.v.s. 1 = 60 stp. Den øverste tabellen viser studiepoengproduksjonen av studenter som er registrert på programmet, uavhengig av hvor (hvilket emne) de har tatt studiepoengene. Den neste tabellen viser den totale studiepoengproduksjonen knyttet til emner som tilhører de enkelte programmene, uavhengig av hvilket program studentene er registrert på. Dette er grunnlagsdata for tildeling i budsjettmodellen til UiT/HSL Den tredje tabellen viser studiepoengproduksjonen knyttet til de emnekodene som begynner med de oppgitte bokstavene. Den fjerde tabellen viser antall emner hvor det har vært studiepoengsproduksjon for emnekodene som begynner med de oppgitte bokstavene (se eget vedlegg) Alle tall er hentet fra DBH, og gjelder egenfinansiert ny produksjon. Studiepoengproduksjonen er samlet sett relativt lav, ikke minst om man tar i betraktning størrelsen på fagmiljøet. Det har vært et sterkt fall i poengproduksjonen fra I søylediagrammet og tabellen under er poengproduksjonen i samfunnsplanlegging oppgitt per fast vitenskapelig ansatt og sammenlignet med tilsvarende tall for ISS og HSL. 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0 HSL ISS Samfunnsplanlegging 60-poengsenheter Ansatte Studiepoengproduksjon Studiepoeng totalt Vitenskapelige stillinger per fast ansatt 2009 Fast

5 HSL 1675,9 200,1 502,5 ISS 200,5 23,7 507,6 Samfunnsplanlegging 26,9 8,0 201,8 5. STUDIEKVALITET OG INFRASTRUKTUR FOR STUDENTER Arbeidsgruppa legger til grunn at et rimelig minstekrav for å ha et studiemiljø er ti studenter (per kull) på bachelornivå og fem studenter (per kull) på mastergradsnivå. Ut fra slike mål har det de siste årene ikke vært stabilt grunnlag for et studiemiljø på BA- nivå. På mastergradsnivå ligger kullene over minstekravene. Årsstudium i kjønnsstudier har så langt hatt lavt opptak. Kvalitetssikringsrapportene for de siste tre årene gir ikke indikasjoner på dårlig studiekvalitet. Studentene har tilgang til det meste av nødvendig infrastruktur (bibliotek, pc-er med relevant programvare, printere o.s.v.). 6. GRADSSTRUKTUR OG INTERN KONKURRANSE Programmene i samfunnsplanlegging er tverrfaglige og nært beslektet med samfunnsvitenskapelige emner innenfor bl.a. sosiologi, statsvitenskap, sosialantropologi. Instituttet arbeider med å koordinere og samordne den samfunnsvitenskapelige emneporteføljen internt på ISS. Spesielle omstendigheter gjør at undervisningskapasiteten p.t. ikke er stor (flere permisjoner). I et normalår vil instituttet/fagmiljøet ha ledig undervisningskapasitet som i teorien kan leies ut til andre enheter/studieprogram. Mulighetene for utleie av ansatte til ILP og samfunnsfag i grunnskolelærerutdanningene bør spesielt undersøkes nærmere. 7. VURDERINGER AV FAGMILJØET a. NOKUTs kompetansekrav Det foreligger ikke evalueringer fra NOKUT av studietilbud i faget. Det totale antallet stillinger i kategoriene førsteamanuensis og professor og bruken av de ansatte i undervisning på bachelor, master og ph.d.- nivå gjør det rimelig å anta at fagmiljøet knyttet til hvert program tilfredsstiller NOKUTs krav.

6 b. Forskningsdisiplinens styrke Det foreligger ikke evalueringer fra forskningsrådet av samfunnsplanlegging, men deler av miljøet er omfattet av NFR s evaluering av geografi. Rapport fra evalueringen vil foreligge våren Publikasjonsraten for fast ansatte i perioden er 0,899. Publikasjonsraten for midlertidig ansatte i perioden er 0,133 Utover fast og midlertidig ansatte er det seks personer som ikke er tilsatt p.t., men som har registrert publikasjonspoeng i perioden Publiseringsraten for disse er 0, % av de fast ansatte har publikasjonspoeng i perioden % av de fast ansatte har mer enn 0,5 publikasjonspoeng i snitt. Det er uteksaminert syv doktorgradskandidater i perioden Det er tatt opp seks doktorgradsstudenter i perioden c. Ekstern finansiering Eksternt finansierte stillinger er angitt i oversikten over ansatte under pkt 1. Eksternt finansierte prosjekter: Prosjektnavn Type Utløp Prosjektleder Finansiør/oppdragsgiver Ekstern bevilgning Public and policy (174599/S20 F 2008 Nils Aarsæther Høgskolen i BodøNFR Bærekraftig kystkultur (152404/S30) F 2007 Siri Gerrard Norges Forskningsråd Globalisering nedenfra? (158461/V10) F 2007 Nils Aarsæther Norges Forskningsråd Globalisering.. (158461/V10) F 2007 N. Aarsæther/ Marianne Brekke NFR/UiT KONKLUSJONER/ANBEFALINGER Bachelor i samfunnsplanlegging og kulturforståelse - Programmet har hatt variabel og synkende rekruttering de siste fire årene. - De to siste opptakene har ikke gitt grunnlag for et studiemiljø - Studiepoengproduksjonen er relativt lav - Programmet har betydning for rekruttering til høgere grads nivå, men rekruttering til mastergradsprogrammet skjer også fra andre samfunnsvitenskapelige bachelorprogram. - Faget har ei orientering mot nordområdene

7 - Det finnes flere nært beslektede samfunnsvitenskapelige studietilbud på BAnivå Programmet anbefales videreført ISS arbeider med en gjennomgang av emner og program. Antallet valgfrie emner bør reduseres av hensyn til ressursbruken. ISS, ILP og fakultetet må kartlegge mulighetene for forpliktende samarbeid mellom samfunnsfagene og de nye grunnskolelærerutdanningene. Mulighetene for utleie av ansatte til ILP og samfunnsfag i grunnskolelærerutdanningene bør også undersøkes nærmere. I forbindelse med naturlig avgang i fagmiljøet de kommende årene bør det vurderes om antall stillinger i faget skal reduseres. Dersom rekrutteringen til programmet ikke bedres i løpet av de tre neste opptakene anbefaler arbeidsgruppa at programmet legges ned/slås sammen med andre samfunnsvitenskapelige studietilbud. Master i samfunnsplanlegging og kulturforståelse - Programmet/studieretningen har hatt variabel, men i hovedsak akseptabel rekruttering - Det er grunnlag for et studiemiljø - Studiepoengproduksjonen er relativt lav - Rekrutteringen til faget på lavere grads nivå gjør at det til en viss grad er et internt rekrutteringsgrunnlag til programmet på høgere grad. - Basert på publikasjonspoeng, doktorgradskandidater og innslag av ekstern finansiering fremstår fagmiljøet som et aktivt forskningsmiljø. - Det rekrutteres studenter fra master til ph.d.- nivå - Faget har ei orientering mot nordområdene. Programmet anbefales videreført ISS foretar en gjennomgang av alle sine programmer med tanke på bedre koordinering og ressursutnyttelse. Erfaringsbasert master i stedsutvikling - Programmet har stabil og god rekruttering - Studiepoengproduksjonen er så langt lav - Programmet er nylig etablert og har kun hatt to opptak Programmet anbefales videreført Årstudium i kjønnstudier - Det er svak rekruttering - Det er så langt ikke stabilt grunnlag for et studiemiljø.

8 - Flere institutter må benytte ekstra undervisningsressurser for å opprettholde tilbudet - Programmet er nylig etablert Programmet anbefales videreført Ny vurdering bør gjøres etter de tre neste opptakene Ressursbruken bør gjennomgås kritisk. Et årsstudium bør primært basere seg på gjenbruk av emner som inngår i BA- program.