FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I NORDISK (IS OG IKL)

Transkript

1 FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I NORDISK (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1942 Professor 1940 Førstelektor 1945 Professor 1954 Professor 1943 Førsteamanuensis 1952 Instituttleder 1955 Førsteamanuensis 1949 Universitetslektor 1959 Professor 1963 Professor b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger Født Stilling 1975 Stipendiat 1978 Stipendiat 1976 Stipendiat* 1961 Universitetslektor 1974 Stipendiat 1970 Post doktor* 1978 Stipendiat 1951 Professor II 2. OVERSIKT OVER STUDIETILBUD MED OPPTAKSTALL 2 a.ordinære program Studieretning i nordisk, Bachelorprogram i språk og litteratur (B-SPRLITT) Studieretning i nordisk, Mastergradsprogram i litteratur (M-LITT) Studieretning i nordisk, Mastergradsprogram i språk (M- SPR) Studieretning i nordisk, Integrert lektorutdanning i språk og samfunnsfag (M- LEKTOR) Årsstudium i nordisk 1 Oversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA 2 Alle opptakstall er hentet fra Database for høgere utdanning. Følgende definisjon av opptak er lagt til grunn i DBH: Dette er personer som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogram på alle studienivå. Studenten har godtatt tilbudet, møtt opp, registrert seg som student og betalt semesteravgift. Når en student har en utdanningsplan, skal denne være bekreftet før studenten er å betrakte som tatt opp ved institusjonen.

2 Årsstudium i kjønnsstudier I tillegg kommer enkeltemner i norsk for utenlandske studenter (se under). Nordisk Program/studieretning B-SPRLITT M-lektor M-LITT M-SPR Årsstudium Kjønnsstudier (start høst 2009) Program Årsstudium (start 09) (start 09) 5 8 b. Enkeltemner lavere og høgere grad Oversikt over alle enkeltemner med antall kandidater og avlagte poeng per emne i perioden følger vedlagt. Undervisningsmengde i et normalår: BA-nivå: 60 stp 1000-emner, 40 stp 2000-emner x 2 semester MA-nivå: 10 stp i språk og 10 stp i litteratur hvert semester pluss mastergradsoppgaver i språk, litteratur og lektorutdanning No. for utl.: Trinn 1 og 2 føreløpig uten stp flere kurs pr år, NOR-0030 (trinn 3) 15 stp 1-2 kurs pr. år og NOR stp 1 gang pr. år Studentene kan begynne på 1000-nivå både høst og vår ved å ta emnene i ulik rekkefølge, og det gis derfor 2000-tilbud både høst og vår. Det tilbys 20 stp språk og 20 stp litteratur på 2000-nivå hvert semester, og studentene velger 30 stp. Alle emner på og 2000-nivå gis med to koder, men med felles undervisning, for henholdsvis morsmålsstudenter og utenlandske enkeltemnestudenter. c. Dr. gradsutdanning Program/grad Ph.d Dr.art/dr.polit Antall kandidater

3 Dr.philos SAMFUNNSMESSIG, STRATEGISK OG POLITISK RELEVANS Det finnes fagmiljø og studietilbud i nordisk ved alle breddeuniversitetene. I landsdelen er UiT eneste institusjon med fullt utbygde studietilbud i faget. Faget er ikke spesifikt omtalt i strategidokumentene til UiT og HSL, men både forskning og utdanning kommer klart inn under nordområdeprofilen. UiT kan ikke sies å ha spesifikke nasjonale eller juridiske forpliktelser i tilknytning til faget. Det foreligger ikke egne kandidatundersøkelser for studietilbud i nordisk. 4. STUDENTREKRUTTERING OG STUDIEPOENGPRODUKSJON a. Rekruttering/opptak Rekrutteringa i nordisk varierer sterkt, fra relativt store kull på innføringsemner (og tilbud til fremmedspråklige) til svært små kull på enkelte studieretninger på lavere og høgere grad. ene i 2010 er svært bekymringsfulle. Nedenfor følger sammenligninger med studietilbud ved UiB og NTNU. stall Master nordisk Tromsø Bergen NTNU Tallene fra de andre institusjonene indikerer at nordisk (i humanistisk sammenheng) er et middels stort fag med tanke på rekruttering til høgere grads nivå. UiT har generelt et svakere grunnlag for rekruttering enn de andre breddeuniversitetene. c. Studiepoengproduksjon Emnekode NOR 66, ,5 SUM 66, ,5 Antall emner NOR All studiepoengproduksjon er angitt i såkalte 60 studiepoengsekvivalenter, d.v.s. 1 = 60 stp. Den øverste tabellen viser studiepoengproduksjonen knyttet til de emnekodene som begynner med de

4 oppgitte bokstavene. Den andre tabellen viser antall emner hvor det har vært studiepoengsproduksjon for emnekodene som begynner med de oppgitte bokstavene (se eget vedlegg) Alle tall er hentet fra DBH, og gjelder egenfinansiert ny produksjon. Studiepoengproduksjonen er primært på lavere grads nivå. I søylediagrammet og tabellen under er poengproduksjonen i nordisk oppgitt per fast vitenskapelig ansatt og sammenlignet med tilsvarende tall for IKL, IS og HSL. 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0 HSL IS IKL Nordisk 60-poengsenheter Ansatte Studiepoengproduksjon Studiepoeng totalt Vitenskapelige stillinger per fast ansatt 2009 Fast HSL 1675,9 200,1 502,5 IS 136,9 27,4 299,8 IKL 150,8 31,2 290,0 Nordisk 59,5 10,0 357,0 5. STUDIEKVALITET OG INFRASTRUKTUR FOR STUDENTER Arbeidsgruppa legger til grunn at et rimelig minstekrav for å ha et studiemiljø er ti studenter (per kull) på bachelornivå og fem studenter (per kull) på mastergradsnivå. På BA- nivå er det kun et godt grunnlag om man tar med enkeltemnestudenter og studenter på årsstudium. På MA- nivå er det grunnlag for et studiemiljø om man legger sammen tallene for de ulike studieretningene. 6. GRADSSTRUKTUR OG INTERN KONKURRANSE Utdanninger i nordisk er ikke i direkte konkurranse med andre studietilbud ved HSL, men har tematisk overlapp med norsk i de nye grunnskolelærerutdanningene.

5 Ansatte i nordisk har også gitt undervisning på allmenn litteratur. 7. VURDERINGER AV FAGMILJØET a)nokuts kompetansekrav Det foreligger ikke evalueringer fra NOKUT av studietilbud i faget. Det totale antallet stillinger i kategoriene førsteamanuensis og professor og bruken av de ansatte i undervisning på bachelor, master og ph.d. nivå gjør det rimelig å anta at fagmiljøet knyttet til hvert program/studieretning tilfredsstiller NOKUTs krav. b. Forskningsdisiplinens styrke Det foreligger ikke ferske evalueringer fra forskningsrådet Publikasjonsraten for fast ansatte i perioden er 1,459 Publikasjonsraten for midlertidig ansatte i perioden er 0,403. Utover fast og midlertidig ansatte er det én person som ikke er tilsatt p.t., men som har registrert publikasjonspoeng i perioden Publiseringsraten er 1,2 100 % av de fast ansatte har publikasjonspoeng i perioden % av de fast ansatte har mer enn 0,5 publikasjonspoeng i snitt. Det har ikke vært uteksaminert doktorgradskandidater i perioden Det er tatt opp fire doktorgradsstudenter (én hvert år) i perioden c. Ekstern finansiering Eksternt finansierte stillinger er angitt i oversikten over ansatte under pkt 1. Eksternt finansierte prosjekter: Prosjektnavn Type utløp Prosjektleder Finansiør Bevilgning Nordkurs Nordisk språk- og litteraturkurs Språkkontakt og språkval i Nord-Norge F 2012 Tove Bull U kurs annet hvert år Nils Magne Knutsen Nordisk Råd ca per kurs Norges forskningsråd KONKLUSJONER/ANBEFALINGER Studieretning i nordisk, bachelorprogram i språk og litteratur Årsstudium i nordisk

6 - Studieretningen har synkende og svak rekruttering, men det er et relativt stort innslag av studenter på emnene som inngår i årsstudium. - Det kan ikke sies å være grunnlag for et stabilt studiemiljø på studieretninga. - Studiepoengproduksjonen er relativt god (takket være innslag av enkeltemnestudenter/årsstudium) - Studieretninga er viktig for rekruttering til høgere grads nivå - Faget har ei klar orientering mot nordområdene Studietilbudene anbefales videreført Studieretning i nordisk, mastergradsprogram i litteratur Studieretning i nordisk, mastergradsprogram i språk Studieretning i nordisk, integrert master i lærerutdanning - Studieretningene har hver for seg relativ svak rekruttering og det er ikke innslag av enkeltemnestudenter. - På den enkelte studieretningen er det ikke stabilt grunnlag for et studiemiljø. Ser man studieretningene samlet er kullene jevnt over minstekravet. - Studiepoengproduksjonen på høgere grad er lav. - På grunn av den svake rekrutteringen til nordisk på lavere grads nivå er det ikke et stabilt rekrutteringsgrunnlag til studieretningene på høgere grad. - Vurdert ut fra publikasjoner, doktorgradskandidater og innslag av ekstern finansiering fremstår nordisk som en disiplin med aktive forskningsmiljø. - Det har vært rekruttering til ph.d.- nivå. - Faget har ei klar orientering mot nordområdene Studieretningene anbefales videreført IS og IKL må intensivere arbeidet for å rekruttere flere studenter. Undervisningsressurser i nordisk bør i økende grad benyttes til tilbud i norsk som fremmedspråk og til norsk i de nye grunnskolelærerutdanningene. I forbindelse med naturlig avgang i fagmiljøet de kommende årene bør det kritisk vurderes om antall stillinger i faget skal reduseres. Årstudium i kjønnstudier - Det er svak rekruttering - Det er så langt ikke stabilt grunnlag for et studiemiljø. - Studiepoengproduksjonen er svært lav - Flere institutter må benytte ekstra undervisningsressurser for å opprettholde tilbudet - Programmet er nylig etablert Programmet anbefales videreført Ny vurdering bør gjøres etter de tre neste opptakene

7 Ressursbruken bør gjennomgås kritisk. Et årsstudium bør primært basere seg på gjenbruk av emner som inngår i BA- program.