FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LÆRERUTDANNING RAPPORT. Gjennomgang av studieprogramporteføljen ved HSL- fakultetet.

Transkript

1 FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LÆRERUTDANNING RAPPORT Gjennomgang av studieprogramporteføljen ved HSL- fakultetet Foto: Ola Røe

2

3 Rapport Gjennomgang av studieprogramporteføljen ved HSL- fakultetet Bakgrunn Universitetet i Tromsø har satt i gang en prosess for gjennomgang av emner og programmer ved alle fakultetene. Målet er å avklare hvilke studietilbud UiT skal ha i årene som kommer. Fakultetene er pålagt å komme med sine forslag innen 15. februar 2011, og det er lagt opp til at universitetsstyret i juni skal vedta ny programportefølje som skal lyses ut for studieåret 2012/2013. Det er to hovedgrunner til at prosjektet er satt i gang. For det første ønsker universitetsstyret at antall emner og program ved UiT skal reduseres og avstemmes bedre i forhold til antall studenter og ansatte. Styret har vedtatt et sett av kriterier som alle fakultetene skal benytte for å vurdere det samlede tilbudet av emner og studieprogram (se vedlegg 1). For det andre har HSL- fakultetet (i likhet med enkelte andre enheter) økonomiske utfordringer. Dette skyldes flere forhold. Ett av de viktigste er at mange fag og programmer har få studenter. Dette gir lave inntekter fra studiepoengproduksjon og små studiemiljø. Samtidig har fakultetet enkelte studietilbud med muligheter for større opptak og økt studentrekruttering. Det foreligger også forslag om opprettelse av nye studier. I en slik situasjon er det viktig å vurdere hvordan personalressursene skal benyttes internt. Vedlagt følger to vedlegg med tallmateriale som viser opptak og studiepoengproduksjon og de økonomiske utfordringene (vedlegg 2 og 3). Arbeidet på HSL- fakultetet har vært ledet av ei arbeidsgruppe oppnevnt av fakultetsstyret. Arbeidsgruppa har hatt følgende sammensetning: - Dekan Petter Nafstad - Prodekan Hans-Kristian Hernes - Prodekan Tove Leming - Professor Tove Bull, medlem av fakultetsstyret - Masterstudent Margrete H. Nygaard Fakultetsdirektør Jørgen Fossland har vært sekretær for arbeidsgruppa. Materialet for gruppas arbeid er utarbeidet av Avdeling for utdanning (universitetsdirektøren) og administrasjonen ved HSL-fakultetet. HSL-fakultetets portefølje av studieprogram Ved HSL- fakultetet er følgende studieprogram (og studieretninger) omfattet av gjennomgangen.: Bachelorprogram i arkeologi Bachelorprogram i dokumentasjonsvitenskap Bachelorprogram i filosofi 1

4 Bachelorprogram i historie Bachelorprogram i kunstvitenskap Bachelorprogram i pedagogikk Studieretning pedagogikk Studieretning spesialpedagogikk Bachelorprogram i religionsvitenskap Bachelorprogram i russlandsstudier Bachelorprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse Bachelorprogram i sosialantropologi Bachelorprogram i sosiologi Bachelorprogram i språk og litteratur Studieretning engelsk Studieretning finsk Studieretning fransk Studieretning lingvistikk Studieretning nordisk Studieretning allmenn litteraturvitenskap Studieretning russisk Studieretning samisk morsmål Studieretning samisk fremmedspråk Studieretning spansk Studieretning tysk Bachelorprogram i språk og økonomi Studieretning engelsk Studieretning finsk Studieretning fransk Studieretning russisk Studieretning spansk Studieretning tysk Bachelorprogram i statsvitenskap Erfaringsbasert mastergradsprogram i stedsutvikling Førskolelærerutdanning Integrert lektorutdanning i språk og samfunnsfag Integrert mastergradsprogram i lærerutdanning trinn Integrert mastergradsprogram i lærerutdanning trinn Examen philosophicum Master in Human Rights Practice Master of Philosophy in Indigenous Studies Master of Philosophy in Peace and Conflict Transformation Master of Philosophy in Visual Cultural Studies Mastergradsprogram i arkeologi Mastergradsprogram i dokumentasjonsvitenskap Studieretning ABM Studieretning dokumentteori Mastergradsprogram i filosofi Mastergradsprogram i historie Mastergradsprogram i kunstvitenskap Mastergradsprogram i litteratur Studieretning engelsk Studieretning finsk Studieretning fransk Studieretning nordisk Studieretning allmenn litteraturvitenskap Studieretning russisk Studieretning samisk morsmål 2

5 Studieretning spansk Studieretning tysk Mastergradsprogram i organisasjon og ledelse Mastergradsprogram i pedagogikk Mastergradsprogram i religionsvitenskap Studieretning religionsvitenskap Studieretning teologi Mastergradsprogram i russlandsstudier Mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse Mastergradsprogram i sosialantropologi Mastergradsprogram i sosiologi Mastergradsprogram i spesialpedagogikk Mastergradsprogram i språk Studieretning engelsk Studieretning finsk Studieretning fransk Studieretning nordisk Studieretning allmenn litteraturvitenskap Studieretning russisk Studieretning samisk morsmål Studieretning spansk Studieretning tysk Mastergradsprogram i statsvitenskap Praktisk-pedagogisk utdanning deltid Praktisk-pedagogisk utdanning heltid Årsstudium i antikkens kultur Årsstudium i kjønnsstudier Vurdering av enkeltemner er gjort i den grad det er av betydning for vurdering av programmene og studieretningene. Oversikt over alle enkeltemner ved fakultetet følger som eget vedlegg. EVU-tilbud er i utgangspunktet ikke omfattet av gjennomgangen fordi slike programmer og emner er fullfinansiert. Det gis derfor ingen anbefalinger om denne delen av programporteføljen 1. Det gjøres ingen vurderinger av studietilbud som er vedtatt lagt ned Det gis heller ingen anbefalinger om program som eies av andre enheter, og der enheter ved HSL kun eier enkeltemner. Arbeidsgruppas arbeid Arbeidsgruppa hadde i november og desember 2010 møter med ledelsen ved alle instituttene/cps. På disse møtene ble kriteriene for programgjennomgangen diskutert (se under) sammen med relevant statistikk og annet bakgrunnsmateriale om enhetenes fagtilbud. Formålet var dels å få tilbakemelding på det utarbeidede materialet for å kunne utdype og korrigere faktisk informasjon. I tillegg åpnet møtene 1 Erfaringsbaserte mastergradsprogram er likevel tatt med i oversikten over hvert fag for å vise omfanget av det samlede studietilbudet. Alle ordinære EVU-emner fremgår også av emnelistene. 3

6 for muligheter til å drøfte utviklingstrekk og hvilke planer som eventuelt er lagt lokalt for fagene og for utvikling av utdanningsprogrammene.. Alle instituttene har også hatt tilbud om åpne møter for sine ansatte. Dekan og fakultetsdirektør har i løpet av prosessen deltatt på møter med kollegiet på IS, IKL, IFF, ISS, IAS og ILP. Arbeidsgruppa har siden oktober 2010 hatt ei egen nettside med informasjon om prosjektet og de aktivitetene som foregår på fakultetet i forbindelse med gjennomgangen. Alle ansatte har mottatt informasjon per e-post med lenke til nettsida. Vurderingskriteriene og rapportene om fag/studietilbud Arbeidsgruppa har i sitt arbeid tatt utgangpunkt i vurderingskriteriene som er fastsatt av universitetsstyret (se vedlegg). Denne lista av kriterier er svært omfattende, og det har ikke vært hensiktsmessig å drøfte uttømmende ett og ett studietilbud med basis i alle kriteriene. Arbeidsgruppa har derfor konkretisert hvilke forhold som skal prioriteres i vurderingen av studietilbudet ved HSL-fakultetet. Gruppa har valgt å sortere gjennomgangen av studietilbud ut fra fag. Det vil si at program med studieretninger innenfor flere fag er stykket opp og behandlet fagvis. Fag med ansatte på flere institutt er også behandlet under ett (ikke instituttvis). Dette har sammenheng med at programmene ved HSL-fakultetet har ulik struktur og at det er nødvendig å gjøre vurderinger av fagmiljøene. Det har i enkelte tilfeller vært nødvendig å gjøre skjønnsmessige avveielser for å vurdere hva som skal regnes som fag. Noen fag er også, av praktiske hensyn, slått sammen i rapportene. Gruppa har laget én kortfattet rapport for studietilbudene i hvert fag. Følgende punkter gjennomgås i hver rapport. 1) Oversikt over fagmiljø Her gis en oversikt over antall faste og midlertidige stillinger. Navn på fagpersoner er ikke oppgitt, men fødselsår fremgår for å gi oversikt over naturlig avgang i fagmiljøet i årene som kommer. Alle opplysninger er hentet fra UiTs personalsystem PAGA. Eksternt finansierte stillinger er markert. Det er også markert dersom stillinger ikke er besatt ved langvarige permisjoner. 2) Oversikt over studietilbud med opptakstall I denne delen gis en oversikt over hvilke studieprogram fagmiljøet er involvert i og antall studenter som er tatt opp på disse i perioden Dette gjelder ordinære programmer på lavere og høgere grads nivå 4

7 Alle opptakstall er hentet fra Database for høgere utdanning (DBH). Følgende definisjon av opptak er lagt til grunn i DBH: Dette er personer som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogram på alle studienivå. Studenten har godtatt tilbudet, møtt opp, registrert seg som student og betalt semesteravgift. Når en student har en utdanningsplan, skal denne være bekreftet før studenten er å betrakte som tatt opp ved institusjonen. Det reelle tallet på studenter per program/studieretning vil nesten uten unntak være lavere enn opptakstallene. Dette skyldes at det er frafall på nesten samtlige program. Frafallet på BA-nivå er som regel betydelig (over 20 %). Det gis også oversikt over opptak til ph.d.- program i perioden , og antall uteksaminerte doktorgradskandidater fra Det gis oversikt over EVU-tilbud som har et omfang på nivå med et ordinært studiepropgram (eks: Erfaringsbaserte mastergradsprogram.). Studenttall, studiepoengproduksjon m.m. er ikke tatt med for disse programmene. Det siste skyldes at EVU-virksomheten i utgangspunktet er fullfinansiert, og ikke omfattes av gjennomgangen. Oversikt over studenttallet på enkeltemner (alle nivå) følger i eget vedlegg (se vedlegg 4) 3) Samfunnsmessig, strategisk og politisk relevans Formålet med dette punktet er å få fram om det er særskilte samfunnsmessige, eller strategiske forhold som bør tillegges vekt i vurderingen av et studieprogram. Det redegjøres kort for om det eksisterer fagmiljø og studietilbud i det aktuelle faget andre steder i Norge og/eller i landsdelen Det redegjøres for om faget er spesifikt omtalt i strategidokumentene til UiT og HSL, eller kommer inn under andre områder som er omtalt. Eventuell nasjonal arbeidsdeling, juridiske forhold (eller andre momenter) som forplikter UiT/HSL til å gi det aktuelle studietilbudet omtales. UiT er og skal være et breddeuniversitet. I dette ligger det klare forpliktelser i forhold til hva slags sammensetning av fag HSL og UiT samlet sett skal ha. Arbeidsgruppa mener at det ikke er rimelig å tolke dette som en forpliktelse til å konservere alle nåværende studietilbud. UiT har opprettet mange nye fag og studietilbud gjennom de siste årene, og er i ferd med å etablere nye. Det må derfor være fullt forenelig med breddeambisjonen å legge enkelte studietilbud ned. Kvalitetssikringsrapportene fra programstyrene for de tre siste årene er gjennomgått. Eventuelle indikasjoner på kvalitetssvikt omtales. 5

8 Studentenes tilgang på nødvendig Infrastruktur kommenteres kort,(tilgang på bibliotek, lesesaler, pc-er med relevant programvare, printere o.s.v. Det foreligger ikke spesifikke kandidatundersøkelser for hvert enkelt studietilbud ved HSL. Av felles undersøkelser for hele UiT vet man at kandidater etter endt studietid kommer raskt i arbeid og at en relativt stor andel av kandidatene går inn i arbeidslivet i den nordlige landsdelen. I denne forstand ser alle utdanninger ut til å ha samfunnsrelevans. Gruppa har ikke hatt mulighet til å vurdere tilbudenes spesifikke samfunnsrelevans utover dette. 4) Studentrekruttering og studiepoengproduksjon I denne delen kommenteres opptakstallene fra pkt. 2. kort. Tallene sammenlignes deretter med tilsvarende tall fra tilbud på andre institusjoner (i den grad det er mulig). UiB og NTNU benyttes primært som sammenligningsgrunnlag. Rekrutteringsgrunnlaget kommenteres kort (demografi, geografisk nedslagsfelt) m.m. Tabeller viser studiepoengproduksjonen i perioden Fordi programmene har ulik organisering (med eller uten studieretninger) er det ikke mulig å hente ut like omfattende og detaljert informasjon om alle tilbud. Statistikken som er tatt ut er tilpasset de ulike programtypene. Poengproduksjonen kommenteres kort og sammenlignes med studiepoengproduksjonen på instituttet/instituttene der faget hører hjemme og på HSL- fakultetet. Poengproduksjon per fast ansatt benyttes som parameter for å kunne gjøre sammenligninger mellom fag og enheter. 5) Studiekvalitet og infrastruktur for studenter Arbeidsgruppa har ikke hatt mulighet til å vurdere om et program faktisk har god studiekvalitet, men har valgt å fokusere på om det finnes klare indikasjoner på det motsatte. Det mest sentrale elementet på dette punktet er at arbeidsgruppa har definert minstekrav for å ha et studiemiljø på et fag eller studieprogram. Arbeidsgruppa har definert minstekravet slik at man på BA- nivå må ta opp minimum 10 studenter pr. kull. Det tilsvarende minstekravet til mastergradsstudier er satt til opptak av 5 studenter for hvert kull. Kravene er formulert ut fra en oppfatning om at dette antallet er nødvendig for at studentene skal ha et selvstendig studiemiljø, (kunne danne kollokviegrupper, ha faglig samarbeid og faglig- sosiale sammenkomster) og at det skal være mulig å ha undervisning med blant annet gruppearbeid. Kravene er også satt ut fra et premiss om at det er betydelig frafall, spesielt på bachelorprogrammer, og at lavere krav kan føre til at man kommer under en viss minstestandard. 6

9 Dersom et fag har tilbud i flere til dels overlappende studieretninger, er studenttallene på studieretningene også lagt sammen. Det er ikke alltid dette gir god mening i forhold til hvordan studenthverdagen arter seg (hvor mange felles aktiviteter som faktisk er på tvers av studieretningene). Igjen må det tas høyde for at opptakstall ikke viser det reelle studenttallet (p.g.a. frafall). Opptakstallene er likevel benyttet konsekvent fordi de gir det beste statistiske sammenligningsgrunnlaget. 6) Gradsstruktur og intern konkurranse Familielikhet mellom fag og studietilbud internt på HSL omtales kort. Eventuell intern konkurranse/overlapp på fakultetet omtale. Der det er stor grad av overlapp redegjøres det for om det er gjort forsøk på samarbeid/koordinering mellom de aktuelle fagmiljøene. Der det er aktuelt omtales eventuell kompetanse i fagmiljøet til å undervise på andre fag 7) Vurderinger av fagmiljøet Under dette punktet vurderes fagmiljøet først opp mot de kompetansekravene som er fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT). Arbeidsgruppa har ikke kunnet foreta uttømmende vurderinger av om fagmiljø tilfredsstiller NOKUT s krav. Med mindre det foreligger ferske evalueringer fra NOKUT har arbeidsgruppa utelukkende vurdert om det er rimelig å anta at fagmiljøene tilfredsstiller minstekravene for de ulike nivåene (bachelor, master og ph.d.). Eventuelle evalueringer av faget/fagmiljøet fra Norges forskningsråd omtales kort. Gjennomsnittlig publikasjonsrate for fast og midlertidig ansatte i perioden oppgis. Det oppgis (i prosent) hvor stor andel av de fast ansatte som har publikasjonspoeng i perioden Det oppgis (i prosent) hvor stor andel av de fast ansatte som har publisert mer enn 0,5 publikasjonspoeng i snitt i perioden Opptak av studenter til forskerutdanning og uteksaminering av doktorgradskandidater omtales kort (henvisning til tabeller under pkt. 2 ). Eksternt finansierte prosjekter knyttet til fagmiljøet listes opp. Prosjekter inngått i siste halvdel av 2010 er ikke kommet med på listene. 8) Konklusjoner og anbefalinger 7

10 I denne delen oppsummeres de mest sentrale og utslagsgivende opplysningene om hvert studietilbud, og det gis en konkret anbefaling om tilbudet bør videreføres eller ikke. Arbeidsgruppa benytter i hovedsak fire sett av anbefalinger: a) Studieprogrammet/studieretningen anbefales videreført i sin nåværende form b) Studieprogrammet/studieretningen anbefales videreført, men med visse endringer c) Studieprogrammet/studieretningen anbefales videreført, men ny vurdering bør gjøres innen et angitt tidspunkt (eks: etter de tre neste opptakene). d) Studieprogrammet/studieretningen anbefales lagt ned I tilknytning til de fleste anbefalingene kommer gruppa også med forslag og kommentarer til forhold som enhetene og fakultetet bør arbeide videre med. Det brukes i hovedsak mer tid og plass på omtale av tilbud som er vurdert nedlagt enn på tilbud som ut fra studenttall og studiepoengproduksjon helt opplagt bør videreføres. I hvilke tilfeller anbefaler gruppa studietilbud lagt ned? Arbeidsgruppa har lagt til grunn at terskelen for å anbefale nedleggelse av studietilbud bør være høy. Program og studieretninger på høgere grads nivå er foreslått nedlagt hvis situasjonen samlet sett er tilnærmet denne: - Programmet/studieretningene har svært svak rekruttering (gjentatte opptak under fem studenter per kull). - Studenttallet gjør at det ikke kan sies å være grunnlag for et studiemiljø. - Studiepoengproduksjonen er svært lav - Rekrutteringen til faget på lavere grads nivå er så svak at det ikke er et stabilt internt rekrutteringsgrunnlag til programmet/studieretningene på mastergradsnivå. - Basert på evalueringer og publikasjoner framstår ikke faget som en utpreget sterk forskningsdisiplin ved UiT (svært få/ingen publikasjoner, svært få/ingen doktorgradsstudenter/kandidater, svært få/ingen eksternt finansierte prosjekter). - Det rekrutteres ikke/kun i svært liten grad studenter fra master- til ph.d.-nivå - Faget kan ikke sies å ha stor strategisk betydning - UiT/HSL har ikke klare nasjonale eller juridiske forpliktelser til å opprettholde studietilbudet. - Faget er ikke nyetablert og under oppbygging. 8

11 Program /studieretninger på lavere grads nivå er foreslått nedlagt hvis situasjonen samlet sett er tilnærmet denne: - Programmet/studieretningene har svært svak rekruttering (gjentatte opptak godt under ti studenter per kull), og et lite innslag av enkeltemnestudenter. - Studenttallet gjør at det ikke kan sies å være stabilt grunnlag for et studiemiljø. - Studiepoengproduksjonen er svært lav - Programmet/studieretningen er i praksis ikke viktig for rekruttering til høgere grads nivå. - Programmet/studieretningen kan ikke sies å ha stor strategisk betydning - UiT/HSL har ikke klare nasjonale eller juridiske forpliktelser til å opprettholde tilbudet. - Det virker urealistisk å forvente en vesentlig forbedring i rekrutteringen - Faget er ikke nyetablert og under oppbygging. 9

12

13 FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ALLMENN LITTERATUR 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Førsteamanuensis 1959 Førsteamanuensis 1961 Professor 1963 Førsteamanuensis b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger Født Stilling 1968 Ph.d Post doktor 1969 Forsker 2. OVERSIKT OVER STUDIETILBUD MED OPPTAKSTALL 2 a.ordinære program Studieretning i allmenn litteraturvitenskap, Bachelorprogram i språk og litteratur (B- SPRLITT) Studieretning i allmenn litteraturvitenskap, Mastergradsprogram i litteratur (M-LITT) Årsstudium i allmen litteraturvitenskap Program Opptak /Studieretning B-SPRLITT M-LITT Årsstudium b. Enkeltemner lavere og høgere grad Oversikt over alle enkeltemner med antall kandidater og avlagte poeng per emne i perioden følger vedlagt. 1 Oversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA 2 Alle opptakstall er hentet fra Database for høgere utdanning. Følgende definisjon av opptak er lagt til grunn i DBH: Dette er personer som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogram på alle studienivå. Studenten har godtatt tilbudet, møtt opp, registrert seg som student og betalt semesteravgift. Når en student har en utdanningsplan, skal denne være bekreftet før studenten er å betrakte som tatt opp ved institusjonen.

14 c. Dr. gradsutdanning Program/grad Opptak 2007 Opptak 2008 Opptak 2009 Opptak 2010 Antall kandidater Ph.d Dr.art/dr.polit Dr.philos SAMFUNNSMESSIG, STRATEGISK OG POLITISK RELEVANS Det er fagmiljø og studietilbud i litteraturvitenskap ved alle breddeuniversitetene i Norge. I Nord- Norge er UiT eneste institusjon med studietilbud i faget. Litteraturvitenskap er ikke spesielt omtalt i strategidokumentene til HSL og UiT. Deler av forskningen har en orientering mot det nordlige og nordnorsk litteratur. UiT kan ikke sies å ha spesifikke nasjonale eller juridiske forpliktelser i tilknytning til faget. Det foreligger ikke egne kandidatundersøkelser for studietilbud i faget. 4. STUDENTREKRUTTERING OG STUDIEPOENGPRODUKSJON a. Rekruttering/opptak Opptaket er lavt. På BA- nivå har opptaket vært synkende i den siste treårsperioden. Nedenfor følger sammenligninger med studietilbud ved UiB og NTNU: Opptakstall Master allmenn litteratur Tromsø Bergen NTNU Tallene fra de andre institusjonene indikerer at allmenn litteraturvitenskap er et relativt lite fag der det neppe er realistisk å forvente store studentkull. UiT har et svakere grunnlag for rekruttering enn de andre breddeuniversitetene. c. Studiepoengproduksjon Emnekode ALI 11 14,6 8,8 SUM 11 14,6 8,8

15 Antall emner ALI All studiepoengproduksjon er angitt i såkalte 60 studiepoengsekvivalenter, d.v.s. 1 = 60 stp. Den første tabellen viser studiepoengproduksjonen knyttet til de emnekodene som begynner med de oppgitte bokstavene. Den andre tabellen viser antall emner hvor det har vært studiepoengsproduksjon for emnekodene som begynner med de oppgitte bokstavene (se eget vedlegg) Alle tall er hentet fra DBH, og gjelder egenfinansiert ny produksjon. Studiepoengproduksjonen er svært lav, uansett hva man benytter som sammenligningsgrunnlag. I søylediagrammet og tabellen under er poengproduksjonen i allmenn litteraturvitenskap oppgitt per fast vitenskapelig ansatt og sammenlignet med tilsvarende tall for IKL og HSL. 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0 HSL IKL Allmen litt. 60 poengsenheter Ansatte Studiepoengproduksjon Studiepoeng totalt Vitenskapelige stillinger per fast ansatt 2009 Fast HSL 1675,9 200,1 502,5 IKL 150,8 31,2 290,0 Allmen litt. 8,8 4,0 132,0 5. STUDIEKVALITET OG INFRASTRUKTUR FOR STUDENTER Arbeidsgruppa legger til grunn at et rimelig minstekrav for å ha et studiemiljø er ti studenter (per kull) på bachelornivå og fem studenter (per kull) på mastergradsnivå. Ut fra slike mål har det verken vært grunnlag for et studiemiljø på bachelor eller masternivå i allmenn litteratur de siste årene, men tallene for lavere grad som helhet (inkludert årsstudium) ligger rundt minstekravet.

16 Kvalitetssikringsrapportene for de siste tre årene gir ikke indikasjoner på dårlig studiekvalitet. Det er heller ikke indikasjoner på at studentene mangler tilgang til nødvendig infrastruktur (bibliotek, lesesaler, pc-er med relevant programvare, printere o.s.v.). 6. GRADSSTRUKTUR OG INTERN KONKURRANSE Det tilbys litteraturstudier i alle språkfagene (til dels med en annen teoretisk og metodisk tilnærming). Ansatte på allmenn litteraturvitenskap har undervist på andre språkfag (nordisk og engelsk) og på forfatterstudiet ved Det kunstfaglige fakultet. Ansatte på nordisk gir undervisning til mastergradsstudenter i allmenn litteratur. 7. VURDERINGER AV FAGMILJØET a. NOKUT s kompetansekrav Det foreligger ikke evalueringer fra NOKUT av studietilbud i faget. Det totale antallet stillinger i kategoriene førsteamanuensis og professor og bruken av de ansatte i undervisning gjør at det rimelig å anta at fagmiljøet knyttet til bachelorprogrammet tilfredsstiller NOKUT s krav. Det er ei utfordring for tilbud på masterog ph.d.- nivå at kun én av de ansatte har professorkompetanse. Personlige opprykk er sannsynlig de kommende årene. b. Forskningsdisiplinens styrke Det foreligger ikke ferske evalueringer fra forskningsrådet Publikasjonsraten for fast ansatte i perioden er 0,867. Publikasjonsraten for midlertidig ansatte i perioden er 0,866. Utover fast og midlertidig ansatte er det to personer som ikke er tilsatt p.t., men som har registrert publikasjonspoeng i perioden Publiseringsraten for disse er 0,3. 75 % av de fast ansatte har publikasjonspoeng i perioden % av de fast ansatte har mer enn 0,5 publikasjonspoeng i snitt. Det er uteksaminert to doktorgradskandidater i perioden , Det er tatt opp tre doktorgradsstudenter i perioden

17 c. Ekstern finansiering Det er ikke eksternt finansierte stillinger i faget. Eksternt finansierte prosjekter: Prosjektnavn Type utløp Prosjektleder Finansiør Bevilgning Posisjonering mot EUS 7. rammeprogram (UITØ I FP7) - Premieringsmidler F 2008 Johan Schimanski Border culture - Eus 7. rammeprogram (PES-midler) F 2009 Johan Schimanski Border Aesthetics F 2012 Johan Henrik Schimanski Forsknings-og studieavd. UiT (NFR) Norges forskningsråd Norges forskningsråd KONKLUSJONER/ANBEFALINGER Studieretning i allmenn litteratur, bachelorprogram i språk og litteratur - Studieretninga har svak rekruttering. Siste opptak er svært bekymringsfullt. - Studenter på årsstudium tar enkeltemner sammen med programstudentene. - På programmet har det ikke vært grunnlag for et stabilt studiemiljø - Studieretninga er formelt sett viktig for videre rekruttering til master/ph.d., men reelt sett skjer det i liten grad slik rekruttering (jfr. opptakstall for master). - Studiepoengproduksjonen er svært lav. Studieretninga anbefales videreført Ny vurdering bør gjøres etter de tre neste opptakene Årsstudium i allmenn litteratur Så lenge det er ei studieretning i allmenn litteratur på bachelornivå er det ikke særskilte kostnader knyttet til å opprettholde et årsstudium. Studieprogrammet anbefales videreført inntil videre. Ny vurdering gjøres samtidig med vurdering av studieretninga på BA- nivå (se ovenfor). Studieretning i allmenn litteratur, Mastergradsprogram i språk og litteratur - Studieretninga har svært svak rekruttering og rekrutterer ikke enkeltemnestudenter - Det kan ikke sies å være grunnlag for et stabilt studiemiljø. - Studiepoengproduksjonen er svært lav.

18 - Det er i liten grad et internt rekrutteringsgrunnlag til mastergradsstudier på grunn av den svake rekrutteringen til lavere grads nivå. - Basert på publikasjonspoeng, ekstern finansiering og doktorgradskandidater fremstår fagmiljøet som aktivt på forskningssida. - Det finnes andre, beslektede tilbud i litteratur på høgere grads nivå ved HSL - Faget kan ikke sies å ha stor strategisk betydning Studieretninga anbefales lagt ned IS og IKL må sammen med fakultetet kartlegge de ansattes kompetanse og vurdere hvor frigjorte undervisningsressurser kan benyttes. Andre språkfag, norsk i grunnskolelærerutdanningene og forfatterstudiet fremstår som de mest nærliggende alternativene.

19 FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ANTIKKENS SPRÅK OG KULTUR (IS OG IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1944 Professor 1958 Professor 2. OVERSIKT OVER STUDIETILBUD MED OPPTAKSTALL 2 a. Ordinære program Antikkens kultur Program Opptak Årsstudium 2-5 b. Enkeltemner lavere og høgere grad Oversikt over alle enkeltemner med antall kandidater og avlagte poeng per emne i perioden følger vedlagt. c. Dr. gradsutdanning Program/grad Opptak 2007 Opptak 2008 Opptak 2009 Opptak 2010 Ph.d. Antall kandidater Ph.d SAMFUNNSMESSIG, STRATEGISK OG POLITISK RELEVANS Studietilbud i gresk og/eller latin/klassiske fag tilbys ved alle breddeuniversitetene. UiT er eneste institusjon i landsdelen med tilbud i faget. Faget er ikke spesifikt omtalt i strategidokumentene til UiT eller HSL 1 Oversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA per Eventuelle endringer i tilsettingsforhold etter vil (av praktiske grunner) ikke bli korrigert. I den endelige rapporten er det kun gjennomsnittlig publiseringsrate for fagmiljøet som helhet som vil komme frem av tabellene. Av personhensyn vil også alle navn utgå. 2 Alle opptakstall er hentet fra Database for høgere utdanning. Følgende definisjon av opptak er lagt til grunn i DBH: Dette er personer som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogram på alle studienivå. Studenten har godtatt tilbudet, møtt opp, registrert seg som student og betalt semesteravgift. Når en student har en utdanningsplan, skal denne være bekreftet før studenten er å betrakte som tatt opp ved institusjonen.

20 Det foreligger ikke egne kandidatundersøkelser for studietilbud i faget. 4. STUDENTREKRUTTERING OG STUDIEPOENGPRODUKSJON a. Rekruttering/opptak Rekrutteringen til årstudium i antikkens kultur er svært lav. Noen enkeltemner har litt bedre rekruttering. Fordi UiT kun tilbyr et årsstudium samt enkeltemner, er det ikke relevant å sammenligne direkte med programtilbud ved andre institusjoner. b. Studiepoengproduksjon Emnekode ANK 0,4 1,3 2,4 LAT 1,9 1,4 0,8 SUM 2,3 2,7 3,2 Antall emner ANK LAT All studiepoengproduksjon er angitt i såkalte 60 studiepoengsekvivalenter, d.v.s. 1 = 60 stp. Den første tabellen viser studiepoengproduksjonen knyttet til de emnekodene som begynner med de oppgitte bokstavene. Den andre tabellen viser antall emner hvor det har vært studiepoengsproduksjon for emnekodene som begynner med de oppgitte bokstavene (se eget vedlegg) Alle tall er hentet fra DBH, og gjelder egenfinansiert ny produksjon. Det er svært lav studiepoengproduksjon, uansett hva man benytter som sammenligningsgrunnlag. I søylediagrammet og tabellen under er poengproduksjonen oppgitt per fast vitenskapelig ansatt og sammenlignet med tilsvarende tall for IKL, IS og HSL.

21 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0 HSL IS IKL Antikken 60 poengsenheter Ansatte Studiepoengproduksjon Studiepoeng totalt Vitenskapelige stillinger per fast ansatt 2009 Fast HSL 1675,9 200,1 502,5 IS 136,9 27,4 299,8 IKL 150,8 31,2 290,0 Antikken 3,2 2,0 96,0 5. STUDIEKVALITET OG INFRASTRUKTUR FOR STUDENTER Arbeidsgruppa legger til grunn at et rimelig minstekrav for å ha et studiemiljø er ti studenter (per kull) på BA- nivå. På årsstudium i antikkens kultur er kullene stabilt under minstekravet. Kvalitetssikringsrapportene for de siste tre årene gir ikke indikasjoner på dårlig studiekvalitet. Det er heller ikke indikasjoner på at studentene mangler tilgang til nødvendig infrastruktur (bibliotek, lesesaler, pc-er med relevant programvare, printere o.s.v.). 6. GRADSSTRUKTUR OG INTERN KONKURRANSE Tilbud i gresk og latin er ikke i direkte konkurranse med andre tilbud på HSL. 7. VURDERINGER AV FAGMILJØET a. NOKUT s kompetansekrav Det foreligger ikke evalueringer fra NOKUT av studietilbud i faget.

22 Det totale antallet stillinger og bruken av de ansatte i undervisning gjør det rimelig å anta at fagmiljøet tilfredsstiller NOKUT s krav. b. Forskningsdisiplinens styrke Det foreligger ikke evalueringer fra forskningsrådet Publikasjonsraten for de fast ansatte i fagmiljøet er 1,985 i perioden % av de ansatte har publikasjonspoeng i perioden % av de fast ansatte har mer enn 0,5 publikasjonspoeng i snitt i perioden Det er uteksaminert én doktorgradskandidat i perioden Ingen doktorgradsstudenter er tatt opp i perioden c. Ekstern finansiering Det er ikke eksternt finansierte stillinger i faget. Eksternt finansierte prosjekter: Prosjektnavn Type utløp Prosjektleder Finansiør Bevilgning In memorian: Commemoration, communal memory..... Eksplorativ workshop F 2008 Helene W. von Hofsten NOS-HS, København KONKLUSJONER/ANBEFALINGER Årstudium i antikkens kultur - Det er svært svak rekruttering - Det er ikke stabilt grunnlag for et studiemiljø. - Studiepoengproduksjonen er svært lav - Faget kan ikke sies å ha stor strategisk betydning - UiT har ikke spesifikke forpliktelser til å opprettholde fagtilbudet - Flere institutter må benytte ekstra undervisningsressurser for å opprettholde tilbudet Årstudium i antikkens kultur anbefales lagt ned Enkeltemner i gresk, latin og opprettholdes som ordinære enkeltemner og nettbaserte tilbud. I forbindelse med naturlig avgang bør fagmiljøet bygges ned med én stilling.

23 FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I ARKEOLOGI (IAS) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1946 Professor 1952 Professor 1960 Professor/Instituttleder 1947 Professor 1955 Professor 1970 Førsteamanuensis 1958 Professor 1962 Førsteamanuensis b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger Født Stilling 1971 Stipendiat* 1980 Stipendiat 1970 Forsker* * Eksternt finansiert. 2. OVERSIKT OVER STUDIETILBUD MED OPPTAKSTALL 2 a.ordinære program Bachelorprogram i arkeologi Mastergradsprogram i arkeologi Program Opptak Bachelor Master b. Enkeltemner lavere og høgere grad Oversikt over alle enkeltemner med antall kandidater og avlagte poeng per emne i perioden følger vedlagt. Arkeologi har mange obligatoriske emner og få valgemner. Valgemnene er utformet for å tiltrekke studenter fra andre program (museologi, klimahistorie m.m) 1 Oversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA 2 Alle opptakstall er hentet fra Database for høgere utdanning. Følgende definisjon av opptak er lagt til grunn i DBH: Dette er personer som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogram på alle studienivå. Studenten har godtatt tilbudet, møtt opp, registrert seg som student og betalt semesteravgift. Når en student har en utdanningsplan, skal denne være bekreftet før studenten er å betrakte som tatt opp ved institusjonen.

24 c. Dr. gradsutdanning Program Opptak 2007 Opptak 2008 Opptak 2009 Opptak 2010 Antall kandidater Ph.d Dr.art/dr.polit Dr.philos SAMFUNNSMESSIG, STRATEGISK OG POLITISK RELEVANS Det er fagmiljø og studietilbud i arkeologi ved alle breddeuniversitetene i Norge. UiT er den eneste institusjonen i Nord-Norge som tilbyr arkeologi. Faget er ikke spesifikt omtalt i strategidokumentene til UiT og HSL, men både forskning og utdanning i arkeologi har en klar orientering mot det nordlige og mot urfolkstematikk/samisk. UiT kan ikke sies å ha spesifikke nasjonale eller juridiske forpliktelser i tilknytning til faget. Det foreligger ikke egne kandidatundersøkelser for arkeologi. 4. STUDENTREKRUTTERING OG STUDIEPOENGPRODUKSJON a. Rekruttering/opptak Rekrutteringen av programstudenter til arkeologi har i all hovedsak vært god. Programmene trekker i liten grad til seg enkeltemnestudenter. Nedenfor følger sammenligninger med master i arkeologi ved NTNU og UiB. Opptakstall - Master arkeologi Tromsø Bergen NTNU Opptakstallene viser at arkeologi ikke er et fag der man kan forvente veldig store studentgrupper på høgere grads nivå. Tatt i betraktning at UiT har et dårligere geografisk og demografisk utgangspunkt enn de andre breddeuniversitetene er rekrutteringen til arkeologi på mastergradsnivå (med unntak av ett år) solid.

25 c. Studiepoengproduksjon Arkeologi, bachelor 41,3 33,5 33,5 Arkeologi, master 13,7 11 8,8 SUM 55 44,5 42, Bachelorprogram i arkeologi 28,5 23,8 25,5 Mastergradsprogram i arkeologi 29,5 11,3 7,8 SUM 58 35,1 33,3 Emnekode ARK 58 35,2 33,5 SUM 58 35,2 33,5 Enkeltemner Se vedlagte liste All studiepoengproduksjon er angitt i såkalte 60 studiepoengsekvivalenter, d.v.s. 1 = 60 stp. Den øverste tabellen viser antall plasser på programmet, samt studiepoengproduksjonen av studenter som er registrert på programmet, uavhengig av hvor (hvilket emne) de har tatt studiepoengene. Den neste tabellen viser den totale studiepoengproduksjonen knyttet til emner som tilhører de enkelte programmene, uavhengig av hvilket program studentene er registrert på. Dette er grunnlagsdata for tildeling i budsjettmodellen til UiT/HSL Den tredje tabellen viser studiepoengproduksjonen knyttet til de emnekodene som begynner med de oppgitte bokstavene. Den fjerde tabellen viser antall emner hvor det har vært studiepoengsproduksjon for emnekodene som begynner med de oppgitte bokstavene (se eget vedlegg) Alle tall er hentet fra DBH, og gjelder egenfinansiert ny produksjon. Det har vært et betydelig fall i den samlede poengproduksjonen fra Poengproduksjonen er relativt lav. Dette skyldes dels frafall og dels at det i liten grad er innslag av enkeltemnestudenter. I søylediagrammet og tabellen under er poengproduksjonen i arkeologi oppgitt per fast vitenskapelig ansatt og sammenlignet med tilsvarende tall for IAS og HSL.

26 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0,0 HSL IAS Arkeologi 60-poengsenheter Ansatte Studiepoengproduksjon Studiepoeng totalt Vitenskapelige stillinger per fast ansatt 2009 Fast HSL 1675,9 200,1 502,5 IAS 102,3 16,0 383,6 Arkeologi 33,5 8,0 251,3 5. STUDIEKVALITET OG INFRASTRUKTUR FOR STUDENTER Arbeidsgruppa legger til grunn at et rimelig minstekrav for å ha et studiemiljø er ti studenter (per kull) på bachelornivå og fem studenter (per kull) på mastergradsnivå. Ut fra slike mål har det vært godt grunnlag for et studiemiljø på bachelorprogrammet i arkeologi. På mastergradsprogrammet er tre av de siste fire kullene over minstekravet. Kvalitetssikringsrapportene for de siste tre årene gir ikke indikasjoner på dårlig studiekvalitet. Det er heller ikke indikasjoner på at studentene mangler tilgang til nødvendig infrastruktur (bibliotek, lesesaler, pc-er med relevant programvare, printere o.s.v.). Det er ei utfordring for fakultetet og IAS å sikre finansiering av utstyr til lab og feltarbeid i arkeologi. 6. GRADSSTRUKTUR OG INTERN KONKURRANSE Arkeologi er ikke i direkte konkurranse med andre studietilbud på HSL. Det er familielikhet med greiner av eldre historie. UiT har et stort arkeologisk fagmiljø ved Tromsø museum. Det er i liten grad systematisk samarbeid mellom TMU og IAS.

27 I et normalår har instituttet/fagmiljøet ledig undervisningskapasitet som i teorien kan leies ut til andre enheter/studieprogram. 7. VURDERINGER AV FAGMILJØET a. NOKUTs kompetansekrav Det foreligger ikke evalueringer fra NOKUT. Det totale antallet stillinger i kategoriene førsteamanuensis og professor og bruken av de ansatte i undervisning på bachelor, master og ph.d. nivå gjør det rimelig å anta at fagmiljøet knyttet til hvert program tilfredsstiller NOKUTs krav. Kvalitetssikringsrapportene for de siste tre årene gir ikke indikasjoner på dårlig studiekvalitet. Det er heller ikke indikasjoner på at studentene mangler tilgang til nødvendig infrastruktur (bibliotek, lesesaler, pc-er med relevant programvare, printere o.s.v.). b. Forskningsdisiplinens styrke Det foreligger ikke ferske evalueringer av arkeologi fra forskningsrådet. Publikasjonsraten for fast ansatte i perioden er 1,233. Publikasjonsraten for midlertidig ansatte i perioden er 1, % av de fast ansatte har publikasjonspoeng i perioden % av de fast ansatte har mer enn 0,5 publikasjonspoeng i snitt. Det er ikke uteksaminert doktorgradskandidater i perioden Det er tatt opp fem doktorgradsstudenter i perioden c. Ekstern finansiering Eksternt finansierte stillinger er angitt i oversikten over ansatte under pkt 1. Eksternt finansierte prosjekter: Prosjektnavn Type Utløp Prosjektleder Finansiør/oppdragsgiver Ekstern bevilgning LARM F 2014 Marianne Skandfer Tromsø forskningsstiftelse LARM F 2014 Marianne Skandfer Norges forskningsråd Landskap og ressursforsvaltning i Indre Troms og Finnmark F 2011 Marianne Skandfer Sparebankens gavefond After the Ice F 2010 Hans Peter Blankholm Norges forskningsråd The Management of Cultural Heritage in Marginalised Coastal F 2010 Reidar Bertelsen Norges forskningsråd

28 Ruin Memories: F 2014 Bjørnar Olsen Norges forskningsråd Networks, Interaction and Emerging Identities F 2010 Charlotte Damm Norges forskningsråd m.fl Små driftsmidler 2009 Damm F 2010 Charlotte Damm Norges forskningsråd Små driftsmidler 2009 Bertelsen F 2010 Reidar Bertelsen Norges forskningsråd Små driftsmidler 2010 Nilsen F 2010 Gøril Nilsen Norges forskningsråd Små driftsmidler 2010 Olsen F 2010 Bjørnar Olsen Norges forskningsråd Små driftsmidler Bertelsen F 2010 Reidar Bertelsen Norges forskningsråd KONKLUSJONER/ANBEFALINGER Bacherlorprogam i arkeologi - Programmet har stabil og god rekruttering. Det er få enkeltemnestudenter. - Det har vært godt grunnlag for et studiemiljø. - Studiepoengproduksjonen er samlet sett relativt lav - Programmet er viktig for rekruttering til høgere grads nivå. - Faget har ei klar orientering mot nordområdene Studieprogrammet anbefales videreført i sin nåværende form Mastergradsprogram i arkeologi - Programmet har stort sett hatt god rekruttering - Tre av de siste fire årene har det vært opptak som gir godt grunnlag for et studiemiljø. - På grunn av den stabile rekrutteringa til bachelorprogrammet er det et internt rekrutteringsgrunnlag til mastergradsprogrammet i arkeologi - Vurdert ut fra publikasjoner og innslag av ekstern finansiering fremstår arkeologi som en aktiv forskningsdisiplin. - Det har vært rekruttering fra master til ph.d.- nivå - Faget har ei klar orientering mot nordområdene Studieprogrammet anbefales videreført i sin nåværende form IAS må fortsatt arbeide aktivt for å rekruttere studenter fra bachelor- til masternivå IAS må sammen med fakultetet kartlegge mulighetene for utleie/frikjøp av ledig undervisningskapasitet IAS må sammen med fakultetet arbeide for økt samarbeid med TMU IAS må sammen med fakultetet arbeide for å øke den eksterne finansieringen ytterligere. I forbindelse med naturlig avgang i fagmiljøet de kommende årene bør antall faste stillinger i faget reduseres.

29 FAGMILJØ OG STUDIETILBUD, FREDSSENTERET (CPS) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a.fast ansatte Født Stilling Professor/Akademisk 1957 direktør 1966 Førsteamanuensis b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger Født Stilling 1968 Stipendiat 1975 Førsteamanuensis II 2. OVERSIKT OVER STUDIETILBUD MED OPPTAKSTALL 2 a.ordinære program Master of Philosophy in Peace and Conflict Transformation Program Opptak Master b. Enkeltemner lavere og høgere grad Oversikt over alle enkeltemner med antall kandidater og avlagte poeng per emne i perioden følger vedlagt. 3. SAMFUNNSMESSIG, STRATEGISK OG POLITISK RELEVANS Det finnes to andre mer eller mindre sammenlignbare studietilbud i Norge. Disse gis av UiO (statsvitenskap) og av Bjørknes College (i samarbeid med PRIO og Stellenbosch University, Sør Afrika og Australian National University). I landsdelen er UiT eneste institusjon med fagmiljø og studietilbud på fredsutdanningsfeltet. 1 Oversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA. 2 Alle opptakstall er hentet fra Database for høgere utdanning. Følgende definisjon av opptak er lagt til grunn i DBH: Dette er personer som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogram på alle studienivå. Studenten har godtatt tilbudet, møtt opp, registrert seg som student og betalt semesteravgift. Når en student har en utdanningsplan, skal denne være bekreftet før studenten er å betrakte som tatt opp ved institusjonen.

30 MPCT/CPS er ikke spesifikt omtalt i strategidokumentene til UiT/HSL. Det sterke fokuset på internasjonalisering, og internasjonalt freds- og solidaritetsarbeid i UiTs strategi, peker i stor grad på og gis resonans i strategien til CPS og i MPCT-programmet UiT kan ikke sies å ha spesifikke nasjonale eller juridiske forpliktelser i tilknytning til faget. Det foreligger en egen kandidatundersøkelse for MPCT. Undersøkelsen tar for seg kandidater fra perioden Undersøkelsen viser bl.a. at et stort flertall av kandidatene fikk seg arbeid og at utdanninga var relevant for å få innpass på arbeidsmarkedet og at. Et stort flertall av studentene vil også anbefale MPCT som studieprogram til bekjente med interesse for fredsutdanning. 4. STUDENTREKRUTTERING OG STUDIEPOENGPRODUKSJON a. Rekruttering/opptak Rekrutteringen er meget god. Opptaket er adgangsbegrenset og regulert ut fra antall studieplasser. Det er langt flere kvalifiserte søkere enn antall plasser. Fra og med 2011 er CPS/HSL tildelt midler til fem nye studieplasser. Dette vil øke opptaket tilsvarende. Det er rekrutteringsgrunnlag for ytterligere økninger i studieplasser/opptak c. Studiepoengproduksjon Program Peace and Conflict Transformation, master 36,7 34,2 42,3 SUM 36,7 34,2 42,3 Program Master of Philosophy in Peace and Conflict Transformation 31,8 42,7 Masters Degree Programme in Peace and Conflict Transformation 33,8 SUM 33,8 31,8 42,7 Enkeltemner Se vedlagte tabell Den øverste tabellen viser antall plasser på programmet, samt studiepoengsproduksjonen av studenter som er registrert på programmet, uavhengig av hvor (hvilket emne) de har tatt studiepoengene. Den neste tabellen viser den totale studiepoengproduksjonen knyttet til emner som tilhører de enkelte programmene, uavhengig av hvilket program studentene er registrert på. Dette er grunnlagsdata for tildeling i budsjettmodellen.

31 Alle tall er hentet fra DBH, og gjelder egenfinansiert ny produksjon. Studiepoengproduksjonen er relativt høy. Dette skyldes både stabile studenttall og svært stor gjennomføringsgrad. I og med at en svært stor del av undervisningen gis av fagpersoner tilsatt på andre enheter blir det misvisende å oppgi studiepoengproduksjon per fast ansatt. 5. STUDIEKVALITET OG INFRASTRUKTUR FOR STUDENTER Arbeidsgruppa legger til grunn at et rimelig minstekrav for å ha et studiemiljø er fem studenter (per kull) på mastergradsnivå. Ut fra et slikt mål har det vært godt grunnlag for et studiemiljø på MPCT. Kvalitetssikringsrapportene for de siste tre årene gir ikke indikasjoner på dårlig studiekvalitet. Det er heller ikke indikasjoner på at studentene mangler tilgang til nødvendig infrastruktur (bibliotek, lesesaler, pc-er med relevant programvare, printere o.s.v.). 6. GRADSSTRUKTUR OG INTERN KONKURRANSE MPCT er ikke i direkte konkurranse med andre studietilbud på HSL. Programmet har emner som er beslektet med en rekke tema fra andre samfunnsvitenskapelige og humanistiske disipliner. CPS oppgir at senteret ønsker større grad av samarbeid med filosofi og sosiologi, og en ytterligere styrking av samarbeidet med statsvitenskap. 7. VURDERINGER AV FAGMILJØET NOKUTs kompetansekrav Det foreligger ikke evalueringer fra NOKUT av MPCT Fredssenteret har kun to fast ansatte. En stor del av undervisningen på programmet utføres av fagpersoner som er tilsatt på andre enheter (de fleste internt på HSL). Det benyttes i all hovedsak fagpersoner med kompetanse som professor eller førsteamanuensis. Med tanke på NOKUTs krav er det ei utfordring at faget/senteret har så få hovedstillinger. b. Forskningsdisiplinens styrke Det foreligger ikke evalueringer fra forskningsrådet Publikasjonsraten for fast og midlertidig ansatte i perioden er 0.

32 Utover fast og midlertidig ansatte er det to personer som ikke er tilsatt p.t., men som har registrert publikasjonspoeng i perioden Publiseringsraten for disse er 0,366. Det er ikke studietilbud på ph.d.- nivå. d. Ekstern finansiering Eksternt finansierte stillinger er angitt i oversikten over ansatte under pkt 1. Eksternt finansierte prosjekter CPS: Prosjektnavn Type Utløp Prosjektleder Finansiør/oppdragsgiver Ekstern bevilgning The Cultural Dimension of... F 2009 Ida Hydle Pilot/reise Tibet F 2009 Tone Bleie Nordisk Samarbeidsråd for Kriminologi Nettverk for univ.samarbeid Tibet-Norge Opplysningsarbeid for fred F 2011 Elisabeth Sandersen Fredsseminar 2010 A 2010 Tone Bleie Sparebankens gavefond KONKLUSJONER/ANBEFALINGER Master of Philosophy in Peace and Conflict Transformation - Programmet har stabil og god rekruttering - Det er godt grunnlag for et studiemiljø - Programmet rekrutterer internasjonalt og fra en rekke interne bachelorgradsprogram v/uit/hsl - Programmet kan sies å være strategisk viktig Programmet anbefales videreført i sin nåværende form CPS må høste erfaringer av det økte opptaket f.o.m 2011 med tanke på en evt. ytterligere oppbygging av studieplasser. CPS og HSL bør vurdere muligheten for å styrke fagmiljøet med ytterligere én fast stilling gjennom intern omdisponering. CPS bør søke å få til et nærmere samarbeid om emnetilbud med IFF og ISS.

33 FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I DOKUMENTASJONSVITENSKAP (IKL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1965 Førstelektor 1959 Førsteamanuensis 1955 Førsteamanuensis 1949 Professor 1967 Førsteamanuensis 1958 Førsteamanuensis b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger Født Stilling 1971 Stipendiat 1975 Universitetslektor 2. OVERSIKT OVER STUDIETILBUD MED OPPTAKSTALL 2 a.ordinære program Bachelorprogram i dokumentasjonsvitenskap Mastergradsprogram i dokumentasjonsvitenskap, studieretning ABM (arkiv, bibliotek, museum) Mastergrads program i dokumentasjonsvitenskap, studieretning dokumentteori Program/studieretning Opptak Bachelor Master, ABM Master, dok.teori b. Enkeltemner lavere og høgere grad Oversikt over alle enkeltemner med antall kandidater og avlagte poeng per emne i perioden følger vedlagt. 1 Oversikt over alle grupper av ansatte er hentet fra rapporter i PAGA og FRIDA 2 Alle opptakstall er hentet fra Database for høgere utdanning. Følgende definisjon av opptak er lagt til grunn i DBH: Dette er personer som har søkt og fått bekreftet opptak på studieprogram på alle studienivå. Studenten har godtatt tilbudet, møtt opp, registrert seg som student og betalt semesteravgift. Når en student har en utdanningsplan, skal denne være bekreftet før studenten er å betrakte som tatt opp ved institusjonen.

34 c. Dr. gradsutdanning Program/grad Opptak 2007 Opptak 2008 Opptak 2009 Opptak 2010 Antall kandidater Ph.d. 1 1 Dr.art. 1 Dr-philos. 3. SAMFUNNSMESSIG, STRATEGISK OG POLITISK RELEVANS Universitetet i Tromsø er det eneste i landet med studietilbud i dokumentasjonsvitenskap. Tilbudet er beslektet og til dels overlappende med utdanninger i medievitenskap og ulike bibliotekarutdanninger som gis ved flere andre læresteder. Fagområdet er ikke spesielt nevnt i strategidokumentene til UiT og HSL, UiT kan ikke sies å ha spesifikke nasjonale eller juridiske forpliktelser i tilknytning til faget Det foreligger ikke egne kandidatundersøkelser for studietilbud i faget. 4. STUDENTREKRUTTERING OG STUDIEPOENGPRODUKSJON a. Rekruttering/opptak Opptaket til bachelorprogrammet er stabilt og godt. Opptaket til master er gjennomgående lavt. Det finnes ikke direkte relevant sammenligningsgrunnlag med andre institusjoner, fordi UiT er eneste institusjon med studietilbud i dokumentasjonsvitenskap. c. Studiepoengproduksjon Program Dokumentasjonsvitenskap, bachelor 30,8 24,4 25,4 Dokumentasjonsvitenskap, master 5,2 6,3 6 SUM 36 30,7 31,4 Program Bachelorprogram i dokumentasjonsvitenskap 38,3 31,7 26,2 Dokumentasjonsvitenskap hovedfag 4 Mastergradsprogram i dokumentasjonsvitenskap 5,2 6,8 6,7 SUM 47,5 38,5 33