FS-20/2009. Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: 28 oktober 2009

Transkript

1 FS-20/2009 Til: Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: 28 oktober 2009 Arkivref: 2009/174 JFO001/330 STYRING OG LEDELSE AV UTDANNINGSPROGRAM Bakgrunn I forbindelse med fusjon mellom Høgskolen i Tromsø og Universitetet i Tromsø har det vært gjennomført en omfattende prosess for å fastsette modeller for styring og ledelse av utdannings- /studieprogram. Høsten 2008 opprettet universitetsdirektøren ei tverrfakultær arbeidsgruppe som utredet saken. Rapport fra arbeidsgruppa ble sendt ut på høring Høringssvar der fakultetene responderte på rapporten ble tatt opp i universitetsstyresak S (se vedlegg (e- Ph.2009/174)). I overensstemmelse med arbeidsgruppas anbefalinger fastslo Universitetsstyret at den faglige programledelsen (uavhengig av organisatorisk modell) skal ha ansvar for å ivareta helheten i studieprogrammene og at de sentrale ansvarsområdene er:.1 Koordinerende og funksjon. Skal se til at har en faglig helhet og en faglig fordypning, samt ivareta programkvaliteten. Påse at lover, forskrifter, reglement og andre bestemmelser for utdanningene blir fulgt. I dette inngår ansvar for å påse at kvalitetssystemets bestemmelser blir fulgt Fremme forslag til fakultetet om endringer i Organisere undervisningsvirksomheten og det pedagogiske arbeidet i Følge opp evalueringsresultater og studentenes tilbakemeldinger, samt gi tilbakemelding til studentene på dette Ansvar for at de budsjettmidler som særskilt avsettes til blir anvendt ut fra faglige prioriteringer og innenfor de rammer som er satt Faglige vurderinger ved opptak av studenter Se til at det eksisterer relevante tilbud om utvekslingsopphold ved utenlands lærested Fremme forslag om eksterne sensorer overfor instituttet Se til at det finnes ordninger som styrker det faglige og sosiale læringsmiljøet blant studentene innenfor Gjennomføre årlig evaluering av studie/ene Utarbeide årlig rapport om kvaliteten i Disse oppgavene ble senere også formelt nedfelt i kvalitetssikringssystemet for utdanninger ved Universitetet i Tromsø. Arbeidsgruppa anbefalte tre ulike modeller for hvordan de samme oppgavene skal ivaretas rent organisatorisk. To av modellene var basert på at oppgavene forvaltes av programstyrer (slik ordningen har vært ved det gamle UiT). Den siste var basert på at oppgavene ivaretas av studieledere (slik ordningen var ved den tidligere Høgskolen i Tromsø) Skjematisk sett fremstilte gruppa modellene slik: HSL-FAKULTETET Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

2 Modell Fullmakter Sammensetning Faglig ivaretagelse 1. Instituttleder leder selv programstyret Instituttleder med sine fullmakter er leder av programstyret Programstyret settes sammen av faglærere og studenter i tillegg til instituttleder Styret har koordinerende og 2. Instituttleder oppnevner programstyreleder Programstyreleder delegeres myndighet og gis økonomiske fullmakter innen gitte rammer Settes sammen av faglærere og studenter Koordinerende og 3. Fakultetet tilsetter studieleder etter innstilling fra instituttleder Økonomi og personalansvar innenfor nærmere angitt fullmakt Studieleder gjennomfører møter med studenter og faglig ansatte Koordinerende og I sin behandling av modellene la universitetsstyret til grunn at ulike studieprogram har ulike behov og at det, innenfor visse rammer, skal være opp til fakultetene selv å fastsette hvilken modell for faglig programledelse som passer best lokalt. Det er dermed i prinsippet mulig å velge ulike løsninger, også innenfor en og samme enhet. I styrevedtaket i sak S ble det lagt opp til at de nye fakultetene (ved interimsstyrene) skulle ta stilling til dette i vårsemesteret Interimsstyret ved HSL- fakultetet valgte imidlertid i sak 23/2009 å utsette behandlingen, bla. for å gjøre det mulig å innhente synspunkter fra de nye instituttene (se vedlegg (e.ph. 2009/174) Samlet fattet interimsstyret følgende vedtak: a) Dagens programstyrer ved Det humanistiske fakultet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet beholdes i sin nåværende form ut Der programperiodene går ut prolongeres programstyrene med ett semester (frem til ). b) Sekretæransvaret for programstyrene fordeles på de nye instituttene så snart det er praktisk mulig c) I løpet av høstsemesteret 2009 skal dekanen legge frem forslag til felles retningslinjer for HSL-fakultetet til behandling i fakultetsstyret d) Spørsmålet om programstyrene skal tildeles økonomiske midler tas opp i forbindelse med fastsetting av intern budsjettfordelingsmodell. Midler som allerede er fordelt i budsjettene for 2009 videreføres ut budsjettåret. e) Styringsordning for de nye lærerutdanningsprogrammene tas opp til egen vurdering våren

3 I tråd med punkt c) fremmes det med dette forslag til fakultetsstyret om styring og ledelse av studieprogram. Saken har vært drøftet med de nye institutt- og senterlederne på et ledermøte Vurderinger De viktigste spørsmålene fakultetsstyret må ta stilling til i denne saken er: a) Skal det være én felles styringsmodell for alle studieprogrammene på HSL- fakultetet? b) Dersom enhetene skal få velge mellom ulike styringsmodeller,, hvordan skal disse modellene avgrenses organisatorisk og ressursmessig? a) Studieprogrammene som i dag inngår i porteføljen til HSL-fakultetet har ulike styringsmodeller. Programmene som kom inn i fusjonen fra Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Tromsø har tilsatte studieledere, mens programmene fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det humanistiske fakultet har ulike typer programstyrer (se under). Både høringsrunden våren 2009 og innspillene fra instituttene under drøftingen viste at enhetene ønsker å videreføre ordningene de, etter egne utsagn, har gode erfaringer med. I forhold til studielederordningen må det også tas hensyn til at sittende studieledere er inne i åremålskontrakter av kortere og lengre varighet. Av disse grunnene ønsker ikke dekanen å foreslå en enhetlig styringsordning for alle programmene ved fakultetet. Innenfor visse rammer bør det, etter dekanens vurdering, være opp til fagmiljøene selv å bestemme om de fortsatt ønsker å ha studieledere eller programstyrer. b) For å avgrense valgmulighetene er det naturlig å se litt nærmere på hvordan dagens ordninger med programstyrer og studieledere praktiseres. Programstyrer Modellene som arbeidsgruppa skisserte trakk et skille mellom programstyrer som ledes av instituttleder og programstyrer som ledes på delegasjon fra instituttleder. I tillegg til denne distinksjonen er det flere andre relevante forskjeller mellom programstyrene på UiT. De mest brukte variantene er: a) Programstyrer for enkeltprogram Hvert program har sitt eget programstyre Eks; Programstyret for Master in peace and conflict transformation, HSL b) Fagdisiplinære programstyrer Bachelor og mastergradsprogram innenfor samme disiplin har felles programstyre Eks: De fleste programstyrene fra det tidligere Sv-fak c) Instituttvise fellesstyrer Noen eller alle program som sorterer inn under ett institutt har felles styre (gjerne identisk med instituttstyret). Eks: De fleste programstyrene ved NT-fakultetet d) Felles programstyrer på tvers av instituttgrensene Flere disiplinært uensartede program har ett felles styre Eks: Programstyret for språk og litteratur fra det tidligere Hum- fak. 3

4 Valg mellom disse modellene handler både om hva som gir den kvalitativt beste faglige styringen av programmene, hva som blir mest ryddig i forhold til fakultetet og instituttenes styringsstruktur og hvor mye ressurser som totalt sett skal brukes til programstyrearbeid. De ulike variantene av programstyrer har vokst frem som følge av ulike faglige og organisatoriske tradisjoner. Det er eksempelvis den nære forbindelsen mellom fagmiljøene i språk og litteratur og den administrative sammenfletningen av Institutt for språkvitenskap og Institutt for kultur og litteratur som har gjort det mulig å opprette et felles styre for språk og litteratur. Dekanen oppfatter ikke variasjonen i seg selv som et problem så lenge programstyrenes funksjoner ivaretas på en god måte. Ikke minst er det viktig at programstyrene fungerer som mer enn bare et administrativt forvaltningsorgan og at det er en reell faglig ledelse av programmene. Dersom alt av arbeid mellom programstyremøtene overlates til administrasjonen vil ikke programmene kunne fungere etter sin hensikt. Dette er et faremoment ved programstyreordningen, som har vært påpekt en rekke ganger i kvalitetssikringsarbeidet ved UiT. Faglig sett mener dekanen det er en fordel om displinært identiske program på bachelor- og mastergradsnivå har felles programstyrer. Med tanke på mulig sambruk av emner og koordinering av felles undervisning er det heller ingen ulempe om beslektede program på samme nivå har felles styrer. Ordninger med felles programstyrer er definitivt også fordelaktig ut fra ressursmessige hensyn. Programstyrer krever ressurser til programstyreleder, møtedeltagelse for andre medlemmer og til administrasjon. I forhold til alle disse oppgavene er det besparende om man unngår at hvert program har hvert sitt programstyre. Der instituttleder har mulighet til å fungere som programstyreleder innenfor egen stiling vil også dette være ressursbesparende. Tillater man variasjoner mellom ulike typer programstyrer bør man også tillate rimelige variasjoner i hvor stor tidsressurs som beregnes for vervet som programstyreleder. Fakultetet bør sørge for at det et rimelig forhold mellom tidsressursene som settes av for hvert enkelt lederverv. I henhold til universitetsstyrets vedtak i sak S er det imidlertid universitetsdirektøren som skal godkjenne denne tidsnormeringen.. Studieledere Studielederordningen er godt innarbeidet i høgskolesektoren og dekanen mener det er gode grunner til å tillate ordningen som et alternativ til programstyrer dersom den fortsatt vurderes som hensiktsmessig av ledelsen ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk. Med tanke på fagansvar og oppfølging av s faglige målsetninger har en studieleder trolig vel så gode forutsetninger for å drive god programledelse som et programstyre, Som ansatt i en egen fagstilling med lederansvar for et bestemt utdanningsløp er det liten risiko for at studieleder vil unndra seg det faglige lederansvaret. Sammen med instituttleder vil studielederne også kunne utgjøre en naturlig ledergruppe ved et stort institutt som ILP. Ulempen med ordningen er først og fremst at den er kostbar, spesielt hvis studieleder tilsettes i full stilling. Skal ILP innføre studielederordningen på program som frem til i dag har hatt programstyrer vil merkostnadene bli betydelige. Det er også uheldig om fagpersoner gjennom studielederordningen i for stor grad benyttes til oppgaver som med fordel kunne vært lagt til administrasjonen. Forslag til vedtak 1. Studieprogrammene ved HSL-fakultetet skal i hovedsak ledes av programstyrer 2. Studielederordningen forbeholdes program som ligger under Institutt for lærerutdanning og pedagogikk. 4

5 3. Instituttene og CPS skal senest innen 1. desember 2009 anbefale styringsordning for programmene de eier emner i. Forslagene godkjennes av fakultetsstyret. a. Ved valg av programstyrer kan enhetene velge mellom de ulike hovedmodellene som er redegjort for i saksfremlegget med følgende begrensninger/føringer: Program innenfor samme disiplin skal ha felles programstyre Instituttene oppfordres til å opprette felles programstyrer for disiplinært beslektede program Kostnader forbundet med programledelse må dekkes innenfor enhetens eget budsjett Tidsressurs for programledelse foreslås av instituttene og behandles av fakultetet før oversendelse til universitetsdirektøren for endelig godkjenning b. Ved valg av ordning med studieleder gjelder følgende begrensninger: Studieleder skal ikke være et supplement til programstyrer, men et alternativ Kostnader til tilsetting av studieledere må dekkes innenfor rammen av enhetens eget budsjett Tromsø, Petter Nafstad dekan Jørgen Fossland Fakultetsdirektør Vedlegg: 1. Sak S 15/09: Styring og ledelse av studieprogram (universitetsstyret) 2. Sak 23/2009: Ordninger for styring og ledelse av studieprogram (interimsstyret, HSL) 5